Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Like dokumenter
KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Cancer in Norway 2015

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Ulike typer screening

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

Sannsynlighet (Kap 3)

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hvordan kvalitetsvurderer vi

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk

Tallene forteller hva som virker

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Screening kva er forskingsbasert?

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde,

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

nye PPT-mal barselkvinner

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4]

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

Partus-test ved overtidig svangerskap

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

Virksomhetsrapport januar 2018

FOSTEROVERVÅKNING. Einar Lande, Sandnessjøens utmerkede sykehus

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Cancer in Norway 2014

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?

Sammendrag. Innledning

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu,

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Screening i lavprevalent befolkning

Kreft i Norges fylker

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Innføring HPV primærscreening i

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Lungekreftkostnader nå og i fremtiden

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

Transkript:

Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen av de tre. Mål på forekomst Teller Nevner Antall kvinner som fikk brystkreft i Norge i 2004 (Insidens, Insidensrate, Prevalens, Ingen av de tre) (Insidens, Insidensrate, Prevalens, Ingen av de tre) (Insidens, Insidensrate, Prevalens, Ingen av de tre) (Insidens, Insidensrate, Prevalens, Ingen av de tre) (Insidens, Insidensrate, Prevalens, Ingen av de tre) Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i 2004 Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i 2004 Andelen kvinner som fikk brystkreft i 2004 som senere døde av brystkreft Antall kvinner som fikk brystkreft i Oslo i 2004 Antall kvinner som levde i Norge i 2004 Antall kvinner i Oslo i 2004 Antall kvinner i Norge som fikk brystkreft i 2004 Andelen kvinner som deltok i mammografiprogrammet i 2004 Summen av tiden hver kvinne i Oslo kunne fått brystkreft i 2004 Maks poeng: 5

Oppgave 2 Figuren under viser rater fra NORDCAN for insidens og mortalitet av prostatakreft i Norge. A. Sett opp brøken for å regne ut omtrentlig overlevelse i 1980 og 2010. B. Forklar kort hvorfor overlevelsen kan stige selv om mortaliteten er konstant. 2 poeng for hver, max 4 poeng. A: 1 minus mortalitet/insidens gir 1980: 1 (20/40) = 50% 2010: 1 (20/100) = 80% B: Stikkord: Hvis flere blir diagnostisert dvs insidensen stiger, øker overlevelsen siden en mindre andel av de diagnostiserte dør.

Oppgave 3 Du har hørt om en test for prostatakreft, nemlig prostata spesifikt antigen (PSA). Denne kan måles med en enkel blodprøve og kan være aktuell for å bruke i screening. Den endelige diagnosen prostatakreft stilles med en vevsprøve fra prostata («gullstandard»). Angi hvilken størrelse som plasseres i cellen A til D i tabellen. Syk (kreft) Frisk (ikke kreft) PSA test positiv A B PSA test negativ C D Celle A Celle B Celle C Celle D (Sann positiv, Falsk positic, Sann negativ, Falsk negativ) (Sann positiv, Falsk positiv, Sann negativ, Falsk negativ) (Sann positiv, Falsk positiv, Sann negativ, Falsk negativ) (Sann positiv, Falsk positiv, Sann negativ, Falsk negativ) Maks poeng: 4

Oppgave 4 Du har hørt om en test for prostatakreft, nemlig prostata spesifikt antigen (PSA). Denne kan måles med en enkel blodprøve og kan være aktuell for å brukes i screening. Den endelige diagnosen prostatakreft stilles med en vevsprøve fra prostata («gullstandard»). Med en grense for positivitet på 4 µg/l har PSA testen en sensitivitet for kreft på 70 %, og en spesifisitet på 50%. Av 1010 menn har 1000 ikke prostatakreft (friske), mens 10 har prostatakreft (syke). Bruk informasjonen om forekomst av prostatakreft i denne gruppen og PSA test karakteristika til å fylle inn verdiene for cellene A til D. Syk Frisk Sum PSA test positiv A B PSA test negativ C D Sum E F G Celle A (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle B (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle C (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle D (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle E (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle F (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Celle G (1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 50, 70, 100, 120, 400, 500, 700, 800, 1000, 1010) Maks poeng: 7

Oppgave 5 Du har hørt om en test for prostatakreft, nemlig prostata spesifikt antigen (PSA). Denne kan måles med en enkel blodprøve og kan være aktuell for å brukes i screening. Den endelige diagnosen prostatakreft stilles med en vevsprøve fra prostata («gullstandard»). Med en grense for positivitet på 4 µg/l har PSA testen en sensitivitet for kreft på 70 %, og en spesifisitet på 50%. Av 1010 menn har 1000 ikke prostatakreft (friske), mens 10 har prostatakreft (syke). Syk (kreft) Frisk (ikke kreft) PSA test positiv A B PSA test negativ C D A. Sett opp det matematiske utrykket for å beregne positiv prediktiv verdi ved å bruke bokstavene i cellene. B. Sett opp det matematiske utrykket for å beregne negativ prediktiv verdi ved å bruke bokstavene i cellene 2 poeng for hver, max 4 poeng. PPV: A/(A+B) og NPV: D/(C+D)

Oppgave 6 Det finnes familier med økt risiko for prostatakreft. I en gruppe av 105 menn har 100 ikke prostatakreft (friske), mens 5 har prostatakreft (syke). Hvordan påvirkes sensitiviteten til PSA-testen, hvis den anvendes på menn med økt risiko for prostatakreft, sammenlignet med hele befolkningen av menn? Velg ett alternativ Uendret Redusert Økt Maks poeng: 1

Oppgave 7 Det finnes familier med økt risiko for prostatakreft. I en gruppe av 105 menn har 100 ikke prostatakreft (friske), mens 5 har prostatakreft (syke). Hvordan påvirkes positiv prediktiv verdi for PSA-testen, hvis den anvendes på menn med økt risiko for prostatakreft, sammenlignet med hele befolkningen av menn? Velg ett alternativ Økt Redusert Uendret Maks poeng: 1

Oppgave 8 Hvilke tre hovedformer for kunnskap inngår i begrepet kunnskapsbasert praksis? Forklar kort hvorfor alle tre former er nødvendig, og nevn ett eksempel på hver. Stikkord: Forskning, erfaring, brukerkunnskap 1 poeng for hvert punkt med forklaring og eksempel. Maks poeng: 3

Oppgave 9 Oppgave 9 Du ønsker å definere et PICO-spørsmål for å finne fram til artikler som støtter at den nye medisinen «Behandling A» er bedre enn dagens standard «Behandling B» for å behandle kroniske sår. Ved vellykket behandling er såret helt grodd innen fire uker etter behandlingen. Angi hvilket av elementene under som representerer henholdsvis P (Patient, pasient), I (Intervention, intervensjon), C (Comparator, sammenligningsgruppe), O (Outcome, utfall) i studien skissert over. Årsaken til såret (P-Patient, I-Intervention, C- Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO spørsmålet) Pasienter med kroniske sår (P-Patient, I-Intervention, C-Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO-spørsmålet) Pasientens preferanse (P-Patient, I-Intervention, C- Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO-spørsmålet) Medisin A (P-Patient, I-Intervention, C-Comparator, O-Outcome) Medisin B (P-Patient, I-Intervention, C-Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO-spørsmålet) Andel pasienter med tilhelet sår fire uker etter behandling (P-Patient, I-Intervention, C-Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO-spørsmålet) Endring i sårets omkrets fra start av behandling til fire uker etter behandling (P-Patient, I-Intervention, C-Comparator, O-Outcome, Ikke en del av PICO-spørsmålet) Maks poeng: 7

Oppgave 10 Ranger eksemplene på kilder etter hierarkiet i kunnskapspyramiden, hvor 1 er øverst i pyramiden og 4 er nederst i pyramiden. Retningslinjer fra Helsebiblioteket (1, 2, 3, 4) Et kapittel i oppslagsverket UpToDate (1, 2, 3, 4) Enkeltstudie fra PubMed (1, 2, 3, 4) Cochrane systematisk oversiktsartikkel (1, 2, 3, 4) Maks poeng: 4

Oppgave 11 Figuren under viser resultat fra en meta-analyse av fem randomiserte, kontrollerte studier av kortikosteroider (betennelsesdempende) som behandling for pasienter med sår hals. Pasientene ble randomisert til en intervensjonsgruppe som fikk kortikosteroider, eller en kontrollgruppe som fikk placebo. Det primære endepunktet (utfallet) var smertefrihet i halsen målt etter 24 timer. Figuren viser et såkalt «forest plot», med resultater fra de fem studiene inkludert i metaanalysen, samt resultatet av meta-analysen. Studiene er angitt med forfatter og år. Forkortelser: RR=Relativ risiko. CI=Konfidensintervall. Bruk figuren: A. Totalt sett, hvor stor andel av pasientene oppnådde utfallet (smertefrihet) i henholdsvis behandlingsgruppen og kontrollgruppen? B. I hvilken studie viste punktestimatet minst effekt av kortikosteroider, sammenlignet med placebo? C. I hvilken studie viste punktestimatet størst effekt av kortikosteroider, sammenlignet med placebo? D. Sett opp regnestykket for total («overall») relativ risiko (RR). E. Sett opp regnestykket for total («overall») risiko differanse. F. Hva viser resultatet av meta-analysen? Har kortikosteroider bedre effekt på smerter enn placebo? Er forskjellen mellom effekten av kortikosteroider og placebo statistisk signifikant? Begrunn svaret ditt. 1 poeng for hver, max 6 poeng. A: Behandlingsgruppen: 119/439 og kontrollgruppen: 67/424 B: Niland 2006 C: Tasar 2008 D: (119/439) / (67/424) E: 119/439 minus 67/424 F: Oversette RR til "vanlig" språk, kommentere på signifikans (såvidt signifikant siden 95KI ikke inkluderer 1).

Oppgave 12 Hvilket studiedesign er vanligvis best egnet til å gi et troverdig svar på følgende spørsmål: Hvor mange av pasienter diagnostisert med tykktarmskreft har blod i avføringen som symptom ved diagnosetidspunktet? Velg ett alternativ Tverrsnittstudie Kohort Randomisert, kontrollert studie Kasus-kontroll Maks poeng: 1

Oppgave 13 Hvilket studiedesign er vanligvis best egnet til å gi et troverdig svar på følgende spørsmål: Hvilken screeningmetode har størst effekt på å redusere dødeligheten av tykktarmskreft? Velg ett alternativ Kasus-kontroll Randomisert, kontrollert studie Tverrsnittstudie Kohort Maks poeng: 1

Oppgave 14 Angi om hvert av utsagnene under er sant eller usant. Fordelen med en randomisert, kontrollert studie er at gruppene som sammenlignes er like. Velg et alternativ Sant Usant Hvis man justerer for alle målbare forskjeller mellom gruppene i en studie kan man med stor grad av sikkerhet si at man har justert bort alle relevante forskjeller mellom dem. Velg et alternativ Sant Usant Kasus-kontroll studier er ofte egnet ved studier av sjeldne sykdommer. Velg et alternativ Sant Usant Maks poeng: 3

Oppgave 15 Hvilke to kreftsykdommer inngår i screeningprogrammer i Norge i dag? Velg ett eller flere alternativer Brystkreft Livmorhalskreft Lungekreft Hudkreft Prostatakreft Maks poeng: 2

Oppgave 16 Angi om hvert av utsagnene under er sant eller usant. Indikativ forebygging retter seg mot hele befolkningen. Velg ett alternativ Sant Usant Primærforebygging foregår alltid i primærhelsetjenesten. Velg et alternativ Sant Usant Sekundærforebygging retter seg mot personer med kjente risikofaktorer for å utvikle sykdom. Velg et alternativ Sant Usant Alle bedrifter er pliktet til å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste. Velg et alternativ Sant Usant Bedriftshelsetjenestens primære oppgave er å behandle bedriftens ansatte. Velg et alternativ Sant Usant Bedriftshelsetjenestens arbeid inkluderer forebygging av skader, oppfølging av sykemeldte, opplæring i HMS og risikovurderinger. Velg et alternativ

Sant Usant Maks poeng: 6

Oppgave 17 Hvordan velges temaområdene i folkehelseprofiler? Velg ett alternativ Temaområdene er valgt ut i fra det som har forbedret seg mest siden forrige undersøkelse Temaområdene er valgt ut i fra det som blir de viktigste utfordringene i fremtiden Temaområdene er valgt ut i fra det som har størst forebyggingspotensial Maks poeng: 1

Oppgave 18 Angi om hvert av utsagnene er sant eller usant. Folkehelseprofiler brukes som et øyeblikksbilde for kommunen. Velg ett alternativ Sant Usant Folkehelseprofiler sammenligner den aktuelle kommunen med landsgjennomsnittet, som alltid reflekterer ønsket nivå. Velg et alternativ Sant Usant Folkehelseprofiler vurderer ikke forskjeller fordelt på ulike aldersgrupper eller kjønn. Velg et alternativ Sant Usant Maks poeng: 3

Oppgave 19 I dag er alvorlige smittsomme sykdommer mindre vanlig i Norge sammenlignet med mange andre land, men dette kan endre seg raskt. Hvilke faktorer kan bidra til et økt smittepress i Norge? Stikkord: Smittepress gjennom handel (matvarer, dyr), migrasjon, reising, økt antibiotikaresistens, dårlig vaksinedekning. Maks poeng: 3

Oppgave 20 Figuren under viser antallet nye tilfeller av human immunodeficiency virus (hiv) smittede per år i perioden 1984 til 2013 fordelt på fire befolkningsgrupper. A. Beskriv kort utviklingen i nye tilfeller av hivsmittede i denne perioden totalt sett og for de ulike befolkningsgruppene. B. Hvordan kan slike data brukes i arbeidet for å forebygge human immunodeficiency virus (hiv) infeksjoner i en kommune? Max 5 poeng for å: - Beskrive figuren på en dekkende og konsis måte - Beskrive målrettet forebygging mot risikogrupper. Bonus hvis de også tar med at de kan trenge tall fra feks SSB for å kartlegge antall innvandrere i kommunen.

Oppgave 21 Hva er de tre mest brukte målene på sosioøkonomisk status? Velg ett eller flere alternativer Kjønn Røykestatus Yrke Inntekt Kosthold Høyest fullførte utdanning Maks poeng: 3

Oppgave 22 Følgende hovedkriterier brukes for prioritering av helsetjenester i Norge: Nytte Ressurser Alvorlighet Velg deg ett kriterium, forklar hva som menes med dette og hvordan det måles. Stikkord: Nytte: økt prioritet ved økt forventet nytte (QALY); Ressurs: økt prioritet ved mindre krav på ressurser (penger); Alvorlighet: økt prioritering med økt alvorlighet av tilstanden (QALY). Maks poeng: 3

Oppgave 23 Hvilke variabler brukes som komponenter for befolkningsframskrivinger? Velg ett eller flere alternativer Samferdselsprosjekter Levealder Fruktbarhet Netto innvandring Risiko for krig og konflikt Boligbygging Forsyningssikkerhet av mat og næringsmidler Maks poeng: 3