T emaplan barn og unge

Like dokumenter
Temaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Oppvekstplan

Hvordan skape meir folkehelse?

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Regional og kommunal planstrategi

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Regionalplan for folkehelse

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Folkehelsedagane

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen :00

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Plan for barn og unge Forslag til planprogram

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GANGS BEHANDLING

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Helse i alt vi gjør!

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Organisering av kommunalog stabsområder

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Ny lov nye muligheter!

Handlingsprogram

Gausdal kommunes styringssystem.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Meld.St. 15 ( ) en kvalitetsreform for eldre

Oppsummering Den fysiske skolesekken 26.januar 2012 Trondheim spektrum

Regler om barn og unges interesser i planlegging en oversikt. Pbl

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Planprogram Oppvekstplan

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Saksframlegg. Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/ Dato:

Regional plan og samarbeidsavtalene

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Handlingsprogram

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes

Helsekonsekvensvurdering

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Transkript:

T emaplan barn og unge 20 18 20 2 2 U tkast 1 Til tjenestekomiteen 21. august 201 8 1

1. Bakgrunn og f ormål Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 i G ausdal kommune har 4 satsingsområder : o Barn og unge oppvekstmiljøet, kunnskap og kompetanse. o Lokal - og regional utvikling, til beste for Gausdal kommune og Lillehammer - regionen. o Strategisk og aktiv satsing på folkehelse. o Utvikling av Segalstad Bru. Formål med temaplan barn og unge vil blant annet være å sikre at målene i kommuneplanen samf unnsdel 2014-2026 blir oppfylt: o K ommune s rolle som samfunnsbygger : P lanen skal vise retning for det helhetlige arbeid et og samarbeid et, for å bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge. o K ommunens rolle som tjenesteleverandør : P lanen skal vise retning for en helhetlig utvikling av tjenestek valitet overfor barn og unge og familiene. Temaplan barn og unge skal være et styringsdokument i Gausdal kommune, - som grunnlag for daglig arbeid, som forankring av satsinger, og for saker til politisk behandling som påvirker barn og unge. Temaplanen tar utgangspunkt i styrkebasert tenkning, - det vil si å fokusere på ressursene og mulighetene. Planen skal angi retning for prioriterin ge r, også økonomisk. Dette følges opp i forbindelse med den årlige behandlingen av strategiplan, med økonomiplan og årsbudsjett. Temaplanen rulleres ikke, men legges til grunn for arbeidet med ny kommuneplan. E tter vedtatt tidsplan skal det skje i neste ko mmunestyreperiode. Tjenestekomiteen i Gausdal kommune (7 folkevalgte fra kommunestyret) har hatt ansvaret for prosessen. Tjenestekomiteen legger saken fram for sluttbehandling i kommunestyret, etter høringsrunden. Viktige bakgrunnsdokument i prosessen e r «Planprogram for temaplan barn og unge» og samlenotat med innspill fra medvirkningsrunden tjenestekomiteen hadde. Til grunn for arbeidet er ellers lover og forskrifter som regulerer tjenestene, og kommunale og regionale planer. 2

2. Målgruppe for planen M ålgruppe n for temaplanen er barn og unge fra før de er født til og med de er 23 år. Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Det er avgjørende for utviklingen til barnet at foreldrene om de har behov for det får god h jelp og støtte. 3. Rammebetingelser og forutsetninger Gausdal kommune har barn og unges oppvekst og helse som særskilt satsingsområde i sitt planarbeid. Det kommer til uttrykk i kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026, og kommuneplanens handlingsdel 2017-2020 (strategiplanen). Fra kommuneplanen samfunnsdel: Mål barn og unge: Barn og unge i Gausdal har en god og trygg start på livet, og kjenner seg inkludert og som en del av fellesskapet. Barn og unge i Gausdal ønsker, v il og har mulighet til utdanning. Gausdal kommune leverer tjenester som fremmer læring, mestring og inkludering. Og som medvirker til å utjevne levekårsforskjeller. Noen relevante innsatsområder i kommuneplanen knyttet til barn og unge: Barnehage - og skoletilbud skal fremme læring, mestring, sosial utvikling, god helse, inkludering og trivsel. Vi utvikler kvalitet gjennom barn - og foreldremedvirkning. Vi jobber målrettet for å styrke tidlig innsats overfor barn og unge, med et langsiktig systematisk ar beid på tvers av fag og sektorer, og i nært samarbeid med kommunens innbyggere. Vi jobber offensivt med helsefremmende tiltak som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller blant barn og unge. FNs barnekonvensjon ligger som et fundament. Barns rettigheter som fremgår av barnekonvensjonen er også nedfelt i grunnloven 104. Barnekonvensjonen er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som gir barn en spesiell juridisk status. Den sørger for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter. Noen eksempler på barns rettigheter er skole, fritid og lek, hvile og rett til å si sin mening i alt som angår dem selv. Barnekonvensjonens artikke l 3 sier dette : «Ved alle anledninger som angår barn og unge som foreta s av myn digheter og organisasjoner skal barnets beste være grunnleggende hensyn» 3

Plan - og bygningsloven er sentral. Lovens formål er formulert slik i 1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. P lanlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enk elte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Pr insippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» Lov om folkehelsearbeid, kap. 2 4-7 er sentral e. Her er 4. om k ommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforsk jeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tje nesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. ---- 4. Gausdal kommunes visjon for barn og unge Vi har glade, trygge, robuste barn og unge, med tro og h å p for framtida, som mestrer et liv med opp - og nedturer. 4

5. Satsingsområder i planen Bærende prinsipp: Vi skal møte barn og unge der de er: Både fysisk og i overført betydning. Hensynet til barnets beste skal alltid ligge til grunn i arbeidet med barn og deres foreldre. Et styrkebasert folkehelseperspektiv hvor opplevelsen av mening, tilhørighet, muligheten for de ltakelse og mestring er viktige faktorer. Folkehelsesatsingen i Gausdal bygger på universelle tilbud for alle, med tiltak for de få. Med barn og unge i sentrum er disse 7 innsats område ne trukket fram : Godt nærmiljø Digitalisering Fritidstilbud Ung styrke Barn og unge Tjeneste - kvalitet Foreldrene Inkluderende lokalsamfunn 5.1 Godt nærmiljø Gausdal kommune: vil bruke barn og unges ekspertise i planprosesser. Barn og unge skal derfor også medvirke i arealplanlegging. vil legge til rette for boområder med trygge og gode oppvekstsvilkår, med gode leke områder og møteplasser vil legge til rette for fysisk utfoldelse i barnehage og skole vil sikre at barnehager og skoler ha r gode utearealer, god luftkvalitet og lite støy 5

arbei de aktivt med trafikksikkerhet. Vi ønsker at mange barn og unge velger å gå eller sykle til skolen og fritidsaktiviteter. 5.2 Fritidstilbud Gausdal kommune : vil tilrettelegge for at alle barn og unge har mulighet til å delta på fritidsaktivitete r vil være en aktiv samarbeidspart for frivillige organisasjoner som arbeider inn mot barn og unge har en lett tilgjengelig og samlet oversikt over d e ulike tilbudene og tiltakene en har i samarbeid med ulike frivillige organisasjoner 5.3 Tjenestekvalitet Gausdal kommune skal: legge til rette for åpenhet og deltakelse. Blant annet ved å e tablere gode rutiner for å innhente, inkludere og gi tilbakemelding på barn og unges synspun kter på gruppe - og individnivå handle raskt og samordnet når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon En kommune har et stort mangfold av oppgaver og tjenester. De fleste av tjenestene er rammet inn av lov og forskrift. Tjenester og tiltak Gausdal kommune har inn mot barn og unge og familier er i hovedsak: Svangerskapskontroll Helsestasjon - og skolehelsetjeneste 0-20 år Barnehage 0-6 år Grunnskole 6-15 år Barne vern Familieteam Familieråd Ungdomsklubb Bibliotek Kulturskole SLT i Gausdal kommune. SLT står for samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. N AV, bl.a. for ungdom der målet er å komme inn i eller fortsette å stå i et utdanningsløp. NAV Lillehammer - Gausdal e r med på satsingen «enhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier». Tiltak og tjenester til barn og unge med spesielle behov, herunder - koordinerende enhet ( samordning og koordineringa v tjenester på individnivå for voksne og barn ved å finne ut hva som skal gj øres og hvordan det skal gjøres) - psykisk helse 6

- habilitering og rehabilitering - avlastning Elevtjenesten ved Gausdal videregående skole. Dette er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt (et lavterskeltilbud til ungdom) mellom Gausdal kommune, Oppland fylkeskommune og kirken. Kommunens ambisjoner i kommuneplanen samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel og temaplan er angi r retning for utvikling en av tjenestene. Dette følges mer konkret opp med strategier og tiltak i forbindelse med den årlige behandlingen av strategiplan (kommuneplanens handlingsdel), med økonomiplan og årsbudsjett. 5.4 Inkluderende lokalsamfunn Gausdal kommune: legger aktivt til rette for at barn og unge delta r i utviklingen av lokalsamfunnet vil samarbeide tett med en mangfoldig frivillig sektor om å skape engasjement, gode lokalsamfunn, tjenester og tilbud til befolkningen skal gjennom utdanning sløpet i barne hage og skole gi barn og unge solid kompetanse og en bred forståelse av samfunnet, - for å mestre livet og delta i samfunnet. 5.5 Foreldrene Gausdal kommune: vil bidra til barns oppvekstsvilkår gjennom gode og lett tilgjengelige tjenester for foreldre vil at det er i alle tjenester inn mot barn og unge er kompetanse i foreldreveiledning 5.6 Ung styrke Mål for folkehelse er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel: Gausdal er et lokalsamfunn som gir gode oppvekst - og levekår, preget av sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltagelse. Prosjektet Ung styrke - f olkehelseprogrammet Gausdal kommune har vedtatt å prioritere folkehelsearbeid, med barn og unges livskvalitet og psykisk helse som særskilte satsingsområder. Kommunen har ambisjoner om å styrke det systematiske og universelle helsefremmende arbeidet for å styrke barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Med det som utgangspunkt er det femårige prosjektet «Ung styrke» igangsatt, som er Gausdal kommunes utviklingsarbeid for å svare opp det nasjonale programmet for folkehelse. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak, og skape arenaer og miljøer for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet. 7

5.7 Di gi talisering Gausdal kommune vil: arbeide for å utvikle digitale tjenester og løsninger i barnehage og skole gjennom u tdanning sløpet i barnehage og skole gi barn og unge solid digital kompetans e, inkludert evne til «kritisk tenkning» 6. Oppfølging av planen i Gausdal kommune Temaplan barn og unge skal være et styringsdokument, - som grunnlag for daglig arbeid i tjenestene, som forankring av satsinger og samarbeid, og for saker til politisk behandling som påvirker barn og unge. Planen skal angi retning for prioriteringer, også økonomisk. Dette følges opp i forbindelse med den årlige behandlingen av strategiplan, med økonomiplan og årsbudsjett. Strategiplan, med økonomiplan og årsbudsjett, har mål og rammer for: - samfunnsperspektivet - tjenesteperspektivet - medarbeiderperspektivet - økonomiperspektivet Temaplanen rulleres ikke, men legges til grunn for arbeid et med ny kommuneplan. E tter vedtatt tidsplan skal det skje i neste kommunestyreperiode. 7. Temapla nen skal sees i sammenheng med Nasjonale rammer og føringer, som Plan - og bygningsloven L ov er og forskrift knyttet til tjenestene. Som opplæringsloven, barnehageloven, barnevernloven, helse og omsorgstjenesteloven mfl. Regionale planer og dokument i Oppland fylkeskommune, som Plan for kompetanse P lan for folkehelse Ung i Oppland Kommunale plan er og dokument, som Kommuneplanensamfunnsdel 2014-2026 Strategiplan, med økonomiplan og årsbudsjett Områdeplanleggingen Segalstad bru Ungdata i Gausdal kommune Kvalitetsmelding for Gausdalsskolen Prosjektet Ung styrke f o lkehelseprogrammet. 8