Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01



Like dokumenter
Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA

Reisevaner i Region sør

E18 Elvestad Vinterbro

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse.

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

Omfang av gåing til holdeplass

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

Kollektivtiltak i Moss

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN MOBILITETSPLAN 6.

Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Rådmannens innstilling:

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Jernbaneverket - informasjonsmøter februar 2016

KVU IC Intercityutredningen

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Ringeriksbanen - Jernbanedirektoratets vurdering av stasjon ved Avtjerna

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Byutvikling i knutepunkt

Thor Albertsen Sendt: 20. september :59

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Reisevaneundersøkelser -en

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vossebanen og E16 Arna - Voss. Regionalt planforum 15. september 2016 Cecilie Bjørlykke og Kjell Kvåle

Ueland anbefaler Skoppum vest

Konseptskisser. Referansegruppemøte 2 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo. Askim, 18. juni 2019 Lars Kr. Dahl. Tegninger fra KVUverkstedet.

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

Utdrag og sitater fra tidligere behandling/dokumenter:

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

Det skal gjennomføres en parkeringsbehovsvurdering knyttet til skolen.

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

KVU Trondheim - Steinkjer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest

Eiendomsdagen i Drammen

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14.00

E134 Dagslett E18

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Byreiser. Sammendrag:

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

ST-03 Stangeland, næringsområde

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal kl

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Transkript:

Rambøll Norge AS Vurderi ng av jernbanestasjon ved Bakkenteigen (Rev. 0) 2005-12-01

Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Innledning Prinsipielle betraktninger...,. HIVE's notat og Asplan Viaks rapport...'...'...3...'...'.3...'...3 Knutepunkts- og arealutvikling i Horten kommune.....5 Trafikk og koflektivtilbud til/fra ny stasjon..."...'...7 Oppsummering...,...,.".'..."...8 2 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr. : 2052068 Arkiv ref: G:\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

1. Innledning Valg av fremtidig jernbanetras6 gjennom Horten kommune har lenge vært uavklart. Tre aktuelle tras6erir aktuelle og har i mange år vært båndlagt i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen er nå undeirevisjon og man tar i den forbindelse sikte på å velge en av de tre tras6ene. Tras6alternativ H5 som går via Bakkenteigen og forutsetter en stasjon, naer høyskolen, anses av mange som del beste alternativet, nettopp fordi høgskolen får direkte tilknytning til jernbanen, En rapport utarbeidet av Asplan Viak As og Bjørn Jakobsen underbygger dette synspunktet. I foreliggende notat har vi sett nærmere på argumentasjonen for valg av alternativ H5 og lokaliseringen av en jernbanestasjon ved Bakkenteigen. Vi har også vurdert spørsmålet om plassering av fremtidig jernbanestasjon i Horten kommune i et videre perspekiv der tilgjengelighet til/fra alle tettstedene i kommunen er vurdert. Vi understreker at dette notatet ikke er ment som en fullstendig konsekvensvurdering av aktuelle jernbanetrastier, men kun er vurdering av tema som vedrører trafikkgrunnlag, tilgjengelighet og areal- og tettstedsutvikling i kommunen. En rekke andre tema med betydning for valg av jernbanetrasd er ikke berørt, for eksempel kostnader og miljø, Dette notatet er utarbeidet av Rambøll Norge AS, ved siviling. Øystein Ludvigsen. 2. Prinsipielle betraktninger I Jernbaneverkets (den gang NSB Banes) konsekvensutredning fra 1996 ble det påpekt at alternativ H5 vil gi størst trafikkgrunnlag fordi stasjonsplasseringen er mer sentral enn i de to andre alternativene. Det påpekes imidlertid at også kommunens arealforvaltning, utbyggingsmønster etc vil ha betydning for valg av alternativ. En jernbanestasjon er et viktig knutepunkt som tradisjonelt danner utgangspunkt for ^ lokalisering av viktige funksjoner, næringsvirksomhet og boliger i kommunen. Spørsmålet om hvilken stasjonsplassering som gagner kommunen best bør derfor være et vesentlig moment ved valg av alternativ. I fremtiden vil det som i dag være kun en jernbanestasjon i Horten kommune. Lokalisering av fremtidig jernbanestasjon må derfor vurderes ut fra hvilken betydning den vil ha for tettsteds- og arealutvikling i kommunen som helhet, og ikke bare basert på nytten for 6n virksomhet (HIVE), selv om denne alene har stor lokal og regional betydning. 3. HIVE's notat og Asplan Viaks rapport Reduserte reisetider til/fra høvskolen : I rapporten er vist en oversikt over innspart reisetid med ny stasjon ved Bakkenteigen i forhold til dagens reisetid med kollektive transportmidler. En del av tidsgevinsten kommer av modernisert og raskere jernbanetras6. Det er med andre ord ikke tidsgevinsten av stasjonsplasseringen alene som fremkommer i tabellen og det er heller ikke gevinsten i forhold til en n14 stasjonsplassering ved Skoppum. 3 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr.: 2052068 Arkiv ref : G:\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

Antall kollekivreiser til/fra Bakkenteioen Vi har ikke hatt anledning til å gå detaljert inn i beregningene som er utført vedr endringer i reisemiddelvalg og økt bruk av kollektive reisemidler til/fra høyskolen. Vi finner imidlertid ikke grunn til å så tvit om beregningsgrunnlaget og metodikken som er benyttet da dette er standard datagrunnlag og prosedyre som benyttes ved denne typen utredninger. Vi finner det heller ikke urimelig at enn jernbanestasjon naer Bakkenteigen og Rv 19 gir økt antall reisende til/fra høyskolen med tog i forhold til i dag. Stasjonen får en mer sentral plassering i forhold til daqens noe "bortgjemte" lokalisering ved Skoppum og med vesentlig bedre tilgjengelighet med buss og bil enn denne. Det er derfor sannsynlig at kollektivandelen for reiser til/fra høyskolen isolert sett vil øke fra dagens 12o/o. Hvor vidt denne øker til for eksempel 15 eller 18 o/o ril n r vi ikke er av avgjørende betydning i denne sammenhengen da det som nevnt ikke er effekten for høyskolen alene som bør ha betydning for valg av jernbanetras6. Vi vil dessuten understreke det Statens vegvesen også har påpekt om at en vesentlig Økning av kollektivbruken vanskelig kan oppnås med kun å satse på et bedre kottet<tivtitbud, så lenge tilgjengeligheten med bil er ubegrenset i form av kapasitet på veinettet og tilstrekkelig antall P-plasser ved høyskolen. Nylig utførte utredninger i forbindelse med konsekvensutredningen for Tønsbergpakken har tydeliggjoft dette. Som beslutningsgrunnlag for valg av jernbanetrasti er denne beregningen ikke fullstendig. Det bør gjøres beregninger som viser reisemiddelbruken til/fra begge stasjonsalternativer i kommunen, dvs som ikke bare dreier seg om nytten for høyskolen. Bakkenteigen som knutepunkt for kollekivsystemet Rapporten omtaler Bakkenteigen som knutepunkt i forhold til daqens stasion ved Skoppum. Igjen vil vi påpeke at det er Bakkenteigen stasjon sammenlignet med en nv stasion ved Skoppum som er relevant for valg av tras6alternativ. En ny Skoppum stasjon plassert i tilknytning til ny Rv 306 forbi Skoppum vil ha helt andre kvaliteter enn dagens jernbanestasjon, se for øvrig nedenfor. Kommentarer til høvskolens aroumenter basert på Asplan Viaks rapport: Høyskolen selv har påpekt en del argumenter for stasjonsplassering ved Bakkenteigen, dels på grunnlag av rapporten fra Asplan Viak. Flere av argumentene dreier seg om nytten av satsing på jernbaneutbygging generelt og er like relevante uansett valg av jernbanetras6 og stasjonsplassering. For øvrig påpekes bl.a, at; - "H5-alternativet er det eneste alternativet som på sikt kan sikre Horten en jernbanestasjon". - "HS-alternativet trenger ingen ekstra matebusser - jernbanen møter rutegående busser i nordgående og sørgående retning". Disse påstandene er etter vår oppfatning ikke riktige. For å vurdere det fremtidige jernbanetilbudet i kommunen som helhet må man betrakte de aktuelle alternativene på samme grunnlag, Se kap 4 nedenfor vedr ny jernbanestasjon som knutepunkt i kommunen, 4 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr.: 2052068 Arkiv ref: G :\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

4. Knutepunkts- og arealutvikling i Horten kommune Nv iernbanestasjon som knutepunkt i kommunen Som nevnt i kap 2 er fremtidig jernbanestasjonen et viktig knutepunkt i kommunen og lokaliseringen må vurderes ut fra hvilken betydning den vil ha for tettsteds- og arealutviklingen i kommunen som helhet. På kartet på neste side er tegnet inn de tre alternative jernbanetras6ene (H1, H2 og H5) med ny stasjon ved hhv Skoppum og Bakkenteigen (alternativ Hl og H2 anses i denne sammenhengen å vaere prinsipielt li[e). Det er o-q:å tegnet inn ny tras6 for E18 (åpnes i 2007) og for Rv 306 Kirkebakken - E18 som forhåpentligvis åpnes kort tid etter nye E18. Det er sædig viktig å bemerke at nye Rv 306 vil medføre en vesentlig standardheving fra dagens Rv 306 med ny og kortere veitras6 og trolig fartsgrense 80 km/t. Tilgjengeligheten til Skoppum fra E18 blir også betydelig forbedret med den nye E18- tras6en 09 nytt kryss med Rv 306. For tilgjengeligheten fra kommunen som helhet vil det ikke være svært stor forskjell om stasjonen blir liggende ved Bakkenteigen eller ved Skoppum. Med ny Rv 306 vil reisetiden fra Horten by være omtrent den samme uansett stasjonsplassering. For Skoppum og Nykirke vil en stasjon ved Skoppum være lettest tilgjengelig, mens Kirkebakken og ÅsgårOstrand vil ha kortest vei til en stasjon ved Bakkenteigen. Påstanden om at "H5-alternativet er det eneste alternativet som på sikt kan sikre Horten en jernbanestasjon" er derfor feil etter vår oppfatning. Begge alternativer vil kunne betjene Horten by og kommunen totalt på en bedre måte enn dagens Skoppum stasjon. Fordelen med Bakkenteigen stasjon er som det påpekes i HIVE's notat, at det er et bedre kollektivtilbud generelt langs Rv 19. Det vil derfor være lettere å oppnå god bussbetjening av denne stasjonen enn av en ny Skoppum stasjon. Det er imidlertid ikke rikig at "H5-alternativet trenger ingen ekstra matebusser...". Skoppum som et betydelig tettsted med viktige funksjoner og stort utviklingspotensiale, må også skaffes god bussforbindelse til en Bakkenteigen stasjon. Et slikt busstilbud finnes ikke i dag, men må være en forutsetning dersom HS-alternativet blir valgt. Fremtidiq areal- oq tettstedsutvikling i Horten kommune Kommunen er i gang med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel som ble vedtatt ifebruar 2004 omfatter perioden 2004-2010. Ut overfortetting i Horten by og utbygging på Skavli nord for Horten, er det i følge gjeldende arealdel særlig på Skoppum at utbyggingen av boliger og næring skal skje i årene fremover. Det er tatt høyde for utbygging av ca 310 boliger og ca 260 daa næringsarealer på Stoppum. Utbyggingspotensialet på Kirkebakken utgjør kun ca 80 boliger. Også på Nykirke og i Åsgårdstrand er utbyggingspotensialet vesentlig mindre enn på Skoppum. Ut over utbyggingen av selve høyskolen er det derfor lite rom for bolig- og næringsetablering i nær tilknytning til Bakkenteigen som for øvrig dels er omgitt av vernede/fredede naturområder. Ifølge kommuneplanen er Skoppum det desiderte utbyggingsområdet i kommunen utenom Horten by. Dette bør tillegges betydelig vekt når valg av fremtidig jernbanetrasd og stasjon skal treffes. Hvis kommunen satser på SXoppum som utbyggingsområde bør det bygges opp under denne satsingen veo å tituy god infrastruktur, dvs god vei- og banetilknytning. s (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr.: 2052068 Arkiv ref: G :\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

6 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon oppdragsnr. : 2052068 Arkiv ref : G :\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

5. Trafikk og kollektivtilbud ttl/fra ny stasjon Konsekvensutredningen fra 1996 hevder at en stasjon ved Bakkenteigen vil medføre mer trafikk på iernbanen enn en ny Skoppum stasjon. Vi har som nevnt ikke hatt anledning til å gå Oetatjert inn på trafikkberegningene som er utført i denne sammenhengen, verken de fra 1995/1996 eller Asplan Viaks siste beregninger' Det burde imidlertid vært utført nye trafikkberegninger som legger til grunn oppdaterte data om dagens og fremtidig arealbruk og veinett i kommunen. Slike beregninger bør også omhandle trafikken til/fra de to stasjonsalternativene, dvs bruk av bil, buss og evt sykkel til/fra jernbanestasjonen. Det foreligger ikke ferske data om bruk av transportmiddel til/fra jernbanestasjoner i Vestfold, men en undersøkelse fra Tønsberg stasjon i 1996 angirfølgende fordeling: - gange: 30 o/o - sykkel: 11 o/o - buss: t9 o/o - bil: 37 o/o (kjører selv eller blir kjørt) - drosje: 3 o/o Nedenfor har vi gjort noen betraktninger om tilsvarende fordeling til/fra en ny stasjon i Horten kommune. Med en ny stasjon ved Bakkenteigen eller Skoppum vil vesentlig færre av de reisende gå til stasjonen enn i Tønsberg (fra hhv Kirkebakken og Skoppum), sannsynligvis under 5 o/o. Med fortsatt arealutvikling på SXoppum kan antall gående forventes å bli noe større til/fra Skoppum stasjon enn Bakkenteigen stasjon. Noen flere vil sykle, i hvert fall i sommerhalvåret, men sannsynligvis færre enn i Tønsberg. Noen flere kan ventes å sykle til/fra Bakkenteigen enn Skoppum stasjon, men dette kan utjevnes noe etter hvert som Skoppum bygges ut. Også etter at ny Rv 306 er tatt i bruk vil Rv 19 mellom Horten og Tønsberg være en viktig ferdselsåre med et godt kollektivtilbud, sannsynligvis bedre enn på relasjonen Horten-Skoppum-Tønsberg fordi trafi kkgrun nlaget er større på di rekteruten Horten* Tønsberg. Det er derfor i utgangspunktet grunn til å forvente mer bruk av buss til/fra Bakkenteigen enn til,/fra nye Skoppum stasjon. I så fatt vil det være sannsynlig at flere, relativt sett, vil bruke bil til/fra Skoppum enn til/fra Bakkenteigen stasjon. på den annen side vil mange bosatte på Skoppum bruke bil til/fra en stasjon ved Bakkenteigen, avhengig av hvordan kollektivtilbudet blir mellom Bakkenteigen og Skoppum. Dette vil kunne "kompensere" for øk kollekivbruk til/fra Bakkenteigen stasjon. Det er derfor usikkert hvordan man kommer ut totalt sett mht transportmiddelbruken tillfra de to stasjonsalternativene. Det er ellers viktig å påpeke at parkeringstilbudet i tilknytning til stasjonene har vel så stor betydning for bilbruken som kollektivtilbudet. Godt P-tilbud innbyr til høy bilbruk og omvendt. Man kan således i en viss grad styre reisemiddelbruken til/fra stasjonen gjennom utforming av P-tilbudet. Det er dermed ikke gitt at et godt kollektivtilbud langs Rv 19 "automatisk" vil føre til høyere kollektivbruk til/fra Bakkenteigen stasjon. 7 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr. : 2052068 Arkiv ref : G :\TBG\z025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc

6. Oppsummering. Lokalisering av fremtidig jernbanestasjon i Horten kommune må vurderes ut fra hvilken betydning den vil ha for tettsteds- og arealutvikling i kommunen som helhet, og ikke bare basert på nytten for 6n virksomhet (HIVE).. Det er sannsynlig at kollekivandelen for reiser til/fra høvskolen isolert sett vil øke fra dagens L2 o/o. Hvor stor denne økningen blir har ikke avgjørende betydning i denne sammenhengen da det ikke er effekten for høyskolen alene som bør ha betydning for valg av jernbanetras6.. Det er kun en sammenligning mellom en ny Bakkenteigen stasjon og en nv stasion ved Skoppum, ikke dagens Skoppum stasjon, som er relevant for valg av trasdalternativ. En ny Skoppum stasjon plassert i tilknytning til ny Rv 306 forbi Skoppum vil ha helt andre kvaliteter enn dagens jernbanestasjon.. HIVE's påstander om at: - "H5-alternativet er det eneste alternativet som på sikt kan sikre Horten en jernbanestasjon" - "HS-alternativet trenger ingen ekstra matebusser - jernbanen møter rutegående busser i nordgående og sørgående retning" er etter vår oppfatning ikke riktige.. For tilgjengeligheten fra kommunen som helhet vil det ikke være stor forskjell om stasjonen blir liggende ved Bakkenteigen eller ved Skoppum. Med ny Rv 306 vil reisetiden fra Hoften by være omtrent den samme uansett stasjonsplassering. Når valg av fremtidig jernbanetrasd og stasjon skal treffes bør det tillegges betydelig vekt at Skoppum er det desiderte utbyggingsområdet i kommunen utenom Horten by. En satsing på Skoppum som utbyggingsområde bør underbygges ved å tilby god infrastruktur, dvs god vei- og banetilknytning.. Parkeringstilbudet i tilknytning til stasjonene har vel så stor betydning for bilbruken som kollektivtilbudet, Godt P-tilbud innbyr til høy bilbruk og omvendt. Et godt kollektivtilbud langs Rv 19 vil ikke "automatisk" føre til høyere kollektivbruk til/fra Bakkenteigen stasjon. 8 (8) Bakkenteigen jernbanestasjon Oppdragsnr.: 2052068 Arkiv ref : G :\TBG\2025\2052068\dok\rapport\Rapport.doc