Bakgrunn for, og avgrensning av prosjektet

Rapport «Fylkesmannen på Nødnett» - Et samarbeidprosjekt mellom Fylkesmannen i Østfold, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og regionale og lokale beredskapsmyndigheter Sluttrapport for prosjektet 30.06.2015

2 Innhold Bakgrunn for, og avgrensning av prosjektet... 3 Mål for prosjektet... 3 Deltakere i prosjektet... 3 Økonomiske forutsetninger... 4 Faser i arbeidet... 5 Konkrete aktiviteter... 5 Evaluering av beredskapsøvelsen 18. mars... 7 Deltakernes evaluering av prosjektet... 8 Vurdering av måloppnåelsen i prosjektet... 14 Anbefalinger... 16 Vedlegg 1. Prosjektbeskrivelse, datert 30.06.2014 2. Reglement for bruk av Nødnett Fylkesmannen i Østfold versjon 1.3, 19.01.2015 3. Øvingsdokumentasjon for beredskapsøvelsen 18. mars 2015, 10.04.2015 4. Spørreskjema for evaluering av prosjektet, 06.05.2015

3 Bakgrunn for, og avgrensning av prosjektet Fylkesmannen i Østfold fikk i embetsoppdraget for 2014 følgende oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet: Fylkesmannen skal i samarbeid med DNK og DSB undersøke mulig bruk av Nødnett som ledelsesverktøy og sambandsløsning i egen organisasjon, og for kommunikasjon med aktuelle samvirkeaktører som fylkesberedskapsrådet og kommunenes kriseledelse. Fylkesmannen i Østfold fikk oppdraget parallelt med Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oppdraget ble videreført i embetsoppdraget for 2015. For å gjennomføre oppdraget etablerte Fylkesmannen i Østfold et prosjekt. Prosjektet innebærer en konkretisering og avgrensning av arbeidet med oppdraget i Østfold. Prosjektet ble avgrenset til å prøve ut Nødnett som krisesamband og reservesamband for kommunikasjonen mellom Fylkesmannen og utvalgte kommuner og regionale aktører. Nødnett er i prosjektet ikke prøvd ut som ledelsesverktøy og sambandsløsning internt i egen organisasjon. Dette er nærmere kommentert under vurdering av måloppnåelse og konklusjoner avslutningsvis i rapporten. Fylkesmannens kommunikasjon med kommunene og andre regionale aktører før prosjektet, er basert på ordinær telefon, mobiltelefon, e-post, deling av informasjon i krisestøtteverktøyet DSB-CIM, samt 1 satellittelefon. Sårbarheten ved svikt i strømforsyning eller nettløsninger er relativt stor. Mål for prosjektet Overordnet mål har vært er å finne ut om Nødnett under regionale hendelser kan brukes som krisesamband/reservesamband for kommunikasjonen mellom Fylkesmannen og andre myndigheter som i dag ikke er brukere av Nødnett. Prosjektet skal avklare og dokumentere hvilke avklaringer som må gjøres lokalt, regionalt og sentralt for at Nødnett skal kunne fylle en slik rolle. Som grunnlag for å nå målet har følgende problemstillinger vært vurdert i prosjektet: Formelle, organisatoriske og ansvarsmessige forhold Økonomiske konsekvenser Sambandstekniske muligheter og begrensinger Utstyr Opplæring Informasjonssikkerhet Drift Deltakere i prosjektet Sentrale deltakere har vært de fire kommunene i Mosseregionen og Statens vegvesens avdeling i Østfold. Med unntak av kommunenes erfaring med Nødnett i helsesektoren og det interkommunale brannvesenet, har disse aktørene ikke benyttet Nødnett i kriseledelsen tidligere.

4 Kraftforsyningens distriktssjef (KDS/Hafslund Nett) og Østfold sivilforsvarsdistrikt har også deltatt i prosjektet med utgangspunkt egne terminaler som organisasjonene hadde anskaffet uavhengig av dette prosjektet. I tillegg til DNK har sentrale støttespillere og rådgivere i prosjektet vært Mosseregionen interkommunale brann- og feiervesen, Alarmsentral brann øst (ABØ), Østfold politidistrikt og Follo politidistrikt. Representanter fra DNK, Fylkesmannen, Moss kommune, ABØ og MIB har utgjort en arbeidsgruppe, og stått for planlegging og praktisk tilrettelegging av aktiviteter. Følgende har deltatt i prosjektet. Fylkesmannen i Østfold Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Mosseregionen interkommunale brann- og feiervesen (MIB) Alarmsentral brann øst (ABØ) Moss kommune Råde kommune Rygge kommune Våler kommune Østfold politidistrikt Follo politidistrikt Statens vegvesen region Øst (SVV) Kraftforsyningens distriktssjef (Hafslund Nett) Østfold sivilforsvarsdistrikt Øvrige kommuner og regionale beredskapsaktører i Østfold er informert om prosjektet gjennom orientering i fylkesberedskapsrådet og fagforum beredskap i februar/mars 2015. Økonomiske forutsetninger Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har avsatt særskilte økonomiske ressurser til prosjektet. Den enkelte virksomhet har dekket kostnader til egen tidsbruk, samt kostnader for opplæring i terminalbruk. DNK har dekket kostnader knyttet til terminaler og abonnement i prosjektperioden, samt opplæring. Kostnadene (eks. mva.) for deltakere som ikke allerede har Nødnett er: Anskaffelse av sambandsutstyr: 1 terminal pr. kommune/organisasjon (inkl. klargjøring og drift), kr. 4.000,-. Dette dekkes av DNK i prosjektperioden ved utlån av terminaler. Abonnementskostnader Nødnett: Kr. 399,- pr. kvartal, dvs. kr. 1.197,- for prosjektperioden. Dette dekkes av DNK i prosjektperioden.

5 Kurs/opplæring: Kr. 1.000,- for at den enkelte deltakers terminalbrukere deltar på 1 dags brukerkurs i regi av DNK og Alarmsentral brann øst. Dette dekkes av den enkelte deltaker. Deltakernes tidsbruk for bruk av Nødnett i prosjektperioden vil være knyttet til ordinære beredskapsaktiviteter i egen beredskapsorganisasjon (varsling, øvelser, m.m.) som deltakerne ordinært gjennomfører. Det er viktig at dette arbeidet involverer flere personer med relevante beredskapsoppgaver enn kun beredskapskoordinatoren. Deltakerne har selv dekket dette. Medlemmer i arbeidsgruppen vil i tillegg benytte et begrenset antall dagsverk til planlegging, opplæring og drift. Deltakerne har selv dekket dette. Faser i arbeidet Prosjektet er gjennomført i følgende fire faser: 1. Planlegging og forankring i egen virksomhet. Fylkesmannen har forutsatt at deltakelse i prosjektet forankres i administrativ og politisk ledelse, jfr. krav etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fasen er fullført innen 1. oktober 2014. 2. Opplæring og anskaffelse av utstyr. Fasen er fullført innen 31. januar 2015. 3. Testfase med utprøving av utstyr, prosedyrer, øvelser. Fasen er fullført innen 1. mai 2015. 4. Dokumentasjon og rapport. Dokumentere erfaringer og fastlegge premisser som må avklares nasjonalt, regional og lokalt før Nødnett eventuelt gjøres tilgjengelig for nye beredskapsmyndigheter i en permanent ordning. Fasen fullført innen 1. juli 2015. Konkrete aktiviteter Fase Aktivitet Dato 1 Orienteringsmøte for deltakerne Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse Møte i arbeidsgruppa - prosjektbeskrivelse Invitasjonsbrev til deltakerne Møte i arbeidsgruppa Møte med deltakerne Møte i arbeidsgruppa reglement og kursplan Møte i arbeidsgruppa reglement og øvelsesplanlegging 15. mai 2014 26. juni 2014 2. september 2014 2. september 2014 9. oktober 2014

6 2 Brukerkurs Nødnett og utlevering av terminaler Instruktørkurs for Fylkesmannens operatører Fagforum beredskap informasjon om prosjektet 3 Radioprøve Radioprøve Radioprøve Radioprøve Beredskapsøvelse for kommunene i Mosseregionen Grenserådet informasjon om prosjektet Radioprøve Fylkesberedskapsrådet informasjon om prosjektet Evalueringsmøte for øvelsen 18. mars Radioprøve test av samvirkekanalen via politiet i Østfold 4 Utsending av spørreundersøkelse for evaluering av prosjektet Utkast til sluttrapport Sluttmøte i prosjektet og innlevering av terminaler Utsendelse av sluttrapport 14. januar 2015 20. januar 2015 11. februar 2015 13. februar 3. mars 10. mars 17. mars 18. mars 19. mars 24. mars 25. mars 10. april 21. april 29. april 16. juni 19. juni 30. juni I fase 1 utarbeidet DNK med bistand fra Fylkesmannen reglement for Nødnett hos Fylkesmannen. Reglementet ble drøftet i arbeidsgruppa og presentert for brukerne under opplæringen. Opplegg for kurs ble planlagt sammen med ABØ og DNK. Det ble opprettet 3 talegrupper for prosjektet: FM-RIKS Brukes av Fylkesmannen og statlige samvirkeaktører Dekningsområde nasjonalt FMOS-1 Brukes av Fylkesmannen og samvirkepartnere regionalt Dekningsområde Østfold FMOS-2 Brukes av Fylkesmannen og samvirkepartnere regionalt Dekningsområde Østfold I fase 2 fikk relevante brukere hos prosjektdeltakerne grunnleggende opplæring i bruk av Nødnett. DNK var ansvarlig for opplæringen som fant sted i MIBs lokaler med bistand fra ABØ. Fylkesmannens 3 brukere gjennomgikk instruktørkurs. DNK stilte radioterminaler til disposisjon for prosjektet og disse ble delt ut til brukerne en til hver institusjon og 4 til Fylkesmannen. I fase 3 ble radioprøvene gjennomført ukentlig fra 13. februar til 24. mars. Disse besto i trening på oppkalling og respons, skifte av talegrupper og generelle sambandsprosedyrer. Radioprøvene testet ut bruk av talegruppene som var opprettet for Fylkesmannen. Radioprøven 21. april innebar utprøving av talegruppen samvirke, hvor politiet i Østfold kalte opp brukerne etter tur. Beredskapsøvelsen 18. mars var en større diskusjons- og sambandsøvelse for kommunene i Mosseregionen, Moss, Råde, Rygge, Våler og Vestby, samt Fylkesmannen. Politiet deltok og planleggingen ble ledet av brannsjef i MIB, i samarbeid med arbeidsgruppen i nødnettprosjektet og kommunenes beredskapskoordinatorer. Øvelsen tok utgangspunkt i kravene i kommunal beredskapsplikt om at kommunene skal øve hvert annet år og fokuserte på «terror» som tema. Hensikten var å bevisstgjøre kommunal kriseledelse om utfordringer som knyttes til hendelser hvor terror er årsak, samtidig som Fylkesmannen fikk øvd sin samordningsfunksjon i hendelser som berører en region. Til enkelte oppgaver var det forutsatt at Nødnett skulle benyttes for å kunne vurdere egnethet fremfor annet samband, også i situasjoner hvor

7 det kan være viktig at informasjon ikke når frem til andre som kan benytte dette til å øke eventuelle skadevirkninger av en uønsket hendelse. Formålet med øvelsen var å avdekke forbedringspunkter innen samordning, samvirke og planverk for deltakerne, både enkeltvis og som samordnet enhet. Øvelsen ble evaluert på et felles møte med deltakerne 10. april, se neste kapittel. I fase 4 ble det utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse. Svarene ble sammenstilt og er en del av denne sluttrapporten. Det ble avholdt sluttmøte med gjennomgang av rapport og innsamling av terminaler 19. juni. Evaluering av beredskapsøvelsen 18. mars Kommunene som deltok i øvelsen har utarbeidet egne evalueringer/oppsummeringer som belyser helheten i øvelsen. På evalueringsmøtet 10. april fremkom følgende punkter med fokus på bruken av Nødnett under øvelsen. Et viktig formål med øvelsen var å trekke erfaringer knyttet til prosjektet «Fylkesmannen på Nødnett». Moss kommune Nødnett var meget nyttig. Oppdrag som FM gir kommunene over radio bør også sendes skriftlig for å unngå tvil/misforståelser. Tema for øvelsen var nyttig, godt forberedt og gjennomført øvelse Svært nyttig å få kriseledelsen samtidig med de andre kommunene og Fylkesmannen Rygge kommune Nødnett var meget nyttig God øvelse for kriseledelsen Fungerte godt sammen med bruken av CIM og beredskapsplanene og synliggjorde hva vi må jobbe videre med Råde kommune Svært nyttig å få varsel og meldinger via SMS, CIM og Nødnett Opplegget for øvelsen og eskaleringen fungerte godt Belyste og aktualiserte roller og ansvarsforhold i krisehåndteringen, spesielt for kommunen og forholdet til LRS Våler kommune Bra valg av scenario for øvelsen som ga godt grunnlag for diskusjoner om roller, ansvar og tiltak Radiosambandet var nyttig og fungerte bra Alt i alt ga øvelsen gode erfaringer og belyste også sårbarheten ved det er bare er to personer som kjenner bruken av radioterminalen Vestby kommune Viktig øvelse for oss Nødnett en stor styrke med direkte og trygt radiosamband mellom aktørene. Viktig at oppdragsmeldinger følges opp med skriftlige så langt det lar seg gjøre.

8 Øvelsen avdekket en del hull som vi skal jobbe med, bl.a. krisestabens arbeid/organisering og beredskapsplanen DNK og Fylkesmannen Nyttig øvelse for alle deltakerne, og øvingsstaben styrte spillet på en god måte slik at det ble tilstrekkelig tid til å drøfte og jobbe med problemstillingene underveis Scenariet passet godt for å teste ut nytten av radiosambandet, og viktig at øvelser kan ses i et regionperspektiv med samvirke over etats- og fylkesgrenser Et nytt kommunikasjonsmiddel skaper også noen nye utfordringer som for eksempel loggføring og avveininger om hvilke meldinger som bør/må følges opp skriftlig Hovedmomenter fra evalueringsmøtet den 10. april Behov for å trene mer på å håndtere informasjons- og kommunikasjonsutfordringer både i forhold til media og publikum Viktig å tenke over en del praktiske forhold rundt bruken av nødnettradioen. Hvis den står i kriseledelsens rom, vil tale via sambandet kunne forstyrre. De som skal være loggførere må ha tilstrekkelig kompetanse og være øvd For å ha størst mulig utbytte, bør hver kommune ha flere apparater (-og talegrupper, også talegrupper som kommunene kan bruke for samordning seg i mellom) Viktig å ha enkle tiltakskort. Disse kan lages i CIM Kriseledelsen vil ikke nødvendigvis være samlet hele tiden. Tenke over apparatet rundt, ansvar og roller. Her kan også CIM brukes for å definere roller Viktig å avklare ansvar og roller under utarbeidelse og revidering av beredskapsplaner og tiltakskort Nødvendig å ha papirversjon av beredskapsplanen Øvelsen viste at det tar noe tid før sambandsprosedyrene sitter godt. Samtidig trengs det ikke så omfattende opplæring for å håndtere sambandet på en akseptabel måte. Men det fordres noe ekstra ressurser. Dette har også en kostnadsside som må tas i betraktning Alt i alt uttrykte kriseledelsen i kommunene at de var gjennomgående godt fornøyd med øvelsen, den ga relevant utbytte. Fylkesmannen og DNK deler denne oppfatningen Deltakernes evaluering av prosjektet Som et ledd i evalueringen av prosjektet besvarte følgende deltakere en elektronisk spørreundersøkelse: Råde kommune Moss kommune Våler kommune Rygge kommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Østfold Østfold sivilforsvarsdistrikt (allerede Nødnettbruker) Hafslund nett (allerede Nødnettbruker) Svarene i undersøkelsen gjengis på de påfølgende sider.

Prosent Prosent Prosent 9 1. I hvilken grad har kommunen/etaten gjort seg kjent med reglementet for bruk av Nødnett i prosjektet? 10 87.5% 3 1 0. 0. 0. 0. 2. I hvilken grad var regelverket lett og forstå? 10 87.5% 3 1 0. 0. 0. 0. 3. I hvilken grad opplevde kommunen/etaten at Nødnett hadde høy «brukerterskel» under kurset? 10 50. 3 25. 1 0. 0.

Prosent Prosent Prosent 10 4. I hvilken grad var kommunen/etaten fornøyd med opplæringen som ble gitt i bruk av Nødnett? 10 75. 3 1 0. 0. 0. 5. I hvilken grad opplevde kommunen/etaten at Nødnett hadde høy «brukerterskel» under radioprøvene? 10 75. 3 25. 1 0. 0. 0. 0. 6. I hvilken grad opplevde kommunen/etaten radioprøvene som nyttige? 10 75. 3 1 0. 0. 0.

11 7. Hvilke egenskaper/funksjoner opplevd dere som mest nyttige for kommunen/etaten? Samtale med de andre aktørene gav først og fremst en ny dimensjon under beredskapsøvelsen - direkte kommunikasjon og dialog med andre aktører. Komme i kontakt med Fylkesmannen når mobilnett er nede. Rask og sikker kommunikasjon med flere samtidig Praktisk øving med alle brukere er meget bra Stabilitet og tilgjengelighet mot andre i talegruppen Samhandling med andre aktører (gruppesamtaler). God teknisk lydkvalitet. Via terminalen kan viktig informasjon mottas/gis alle kommuner/etater samtidig. Funksjon med samtalegrupper er svært relevant og viktig. Mulighet for direkte oppringing kan være nyttig i spesielle situasjoner for fortrolige samtaler med viktige rådgivere i fylkesberedskapsrådet. Det gir mulighet for direkte kommunikasjon - lettere å oppklare misforståelser mv. der og da. Sammen med CIM understøtter Nødnett krisehåndteringen på en god måte. Det støtter Fylkesmannens samordningsfunksjon. Fordel at Nødnett et er lukket nett. 8. Hvilke mangler/svakheter opplevde kommunen/etaten ved Nødnett? Den tar mye fokus på høytalende, og det må være dedikerte personer som følger opp terminalen i beredskapsrommet med øreplugger Samvirke Østfold A fungert ikke i Oslo (er kjent) Må bruke ISSI nummer Ingen i forhold til øvelsen Støy i det rommet kriseledelsen befant seg. Terminalen krever opplæring og kunnskap, og tid. Hyppige øvelser krever tilgjengelige ressurser. Et radiosambandssystem krever jevnlig bruk for å fungere godt. Det krever tilstrekkelig opplæring. Det må være et tilstrekkelig antall operatører og apparater. 9. Andre innspill/merknader til bruken og radioprøvene? Det må avsettes tilstrekkelige ressurser personell- og utstyrsmessig og klar administrativ styring før systemet tas i bruk.

Prosent Prosent 12 10. I Hvilken grad opplevde kommunen/etaten Nødnett som nyttig under øvelsen 18. mars? 10 62.5% 3 1 0. 0. 11. Beskriv fordeler/ulemper med Nødnett i kommunens/etatens krisehåndtering under øvelsen Direkte kommunikasjon med de andre aktørene, slik at alle får informasjon samtidig, og man kan sjekke ut informasjonen som blir gitt. Ingen spesielle ulemper. Fordelen er at felles informasjon kan gis til flere samtidig over hele fylket, med god opplev talekvalitet Statens vegvesen var lite involvert i denne øvelsen Samhandling med andre aktører (gruppesamtale). Ingen spes ulemper uten at terminalen støyer en del og må flyttes litt unna selve kriseledelsen Fordeler: mange nås samtidig. Alle får relevant og lik informasjon. Rask informasjonsdeling framfor mobil. Krever bevissthet mht organiseringen av kriserommet, delvis pga "støy" fra terminalen - krever fokus og oppmerksomhet. Litt uklart i forhold til loggføring mot DSB-CIM Det kreves at loggførere har tilstrekkelig kompetanse. Det må avklares hvordan muntlige samtaler/beslutninger loggføres. Man må avklare hvordan sambandet brukes i rommet hvor kriseledelsen er. 12. I hvilken grad mener kommunen/etaten at Nødnett vil være nyttig i kommunikasjonen med Fylkesmannen? 10 87.5% 3 1 0. 0. 0. 0.

Prosent Prosent 13 13. I hvilken grad mener kommunen/etaten at Nødnett vil være nyttig i kommunikasjon med andre kommuner/etater? 10 50. 3 1 25. 0. 0. 14. I hvilken grad vurderer kommunen/etaten nytten av Nødnett i egen interne beredskapsorganisasjon? 10 62.5% 3 25. 1 0. 0. 0. 15. 10 av respondenter er enige i at en eventuell fremtidig bruk av denne kommunikasjonskanalen vil forsterke kommunens beredskap. 16. På spørsmålet om det er ønskelig å benytte Nødnett som driftssamband innenfor noen områder i kommunen, svares det slik: Ikke vurdert som aktuelt Kan ikke svare på dette spørsmål Internt i Svv og spesielt mot VTS. Dette spesielt i krisesituasjoner. Ja. ved de mest sentrale virksomhetene i kommunene Nei, ikke på nåværende tidspunkt. Ikke behov internt hos Fylkesmannen.

14 17. Avslutningsvis i undersøkelsen ble deltakerne spurt om det er administrative/økonomiske/ driftsmessige avklaringer som man mener må gjøres før kommunen/etaten kan ta i bruk Nødnett. Her ble følgende forhold trukket fram av respondentene: Det må utarbeides eget reglement Det er dedikerte ansvarlige for reglement og utstyr. Utgiften må tas inn i budsjettet for 2016, for å dekkes. Bør se på et regionalt kommunalt samarbeid for en talegruppe Ikke som vi kan se, men dette må avklares på regions-/direktoratnivå Et spørsmål vil være om kommunen har tid og ressurser til å gjennomføre jevnlige øvelser. Dersom kommunen skulle ønske å supplere med Nødnetterminal vil opplæring, tid og vedlikehold måtte veies opp mot potensiell nytte av terminalen. Administrative og økonomiske konsekvenser må avklares på sentralt nivå og veies opp mot forventet nytte. I utgangspunktet bør det være hensiktsmessig å utnytte Nødnett for å styrke Fylkesmannens samordningsfunksjon. Vi forutsetter at en videreutvikling av bruken baseres på et det gjennomføres nasjonalt for samtlige fylkesmenn og kommuner og DSB. Dette vil veie opp for mangelen på trygge sambandssystemer mellom disse nivåene. Vurdering av måloppnåelsen i prosjektet Overordnet mål har vært å finne ut om Nødnett under regionale hendelser kan brukes som krisesamband/reservesamband for kommunikasjonen mellom Fylkesmannen og andre myndigheter som i dag ikke er brukere av Nødnett. Prosjektet skal avklare og dokumentere hvilke avklaringer som må gjøres lokalt, regionalt og sentralt for at Nødnett skal kunne fylle en slik rolle. Ut fra praktiske erfaringer og vurderinger, og tilbakemeldinger fra prosjektdeltakerne, kan vi slå fast at Nødnett kan brukes som krisesamband/reservesamband for kommunikasjonen mellom Fylkesmannen og andre myndigheter som i dag ikke er brukere av Nødnett under regionale hendelser. Kommunene som har deltatt i prosjektet uttrykker ønske om å ta i bruk Nødnett til dette formålet. Vi har også grunnlag for å si at Nødnett på visse vilkår kan benyttes som sambandsløsning mellom kommuner uavhengig av Fylkesmannen, og at Nødnett kan benyttes som sambandsløsning også i situasjoner hvor annet ordinært samband kan benyttes, men hvor Nødnetts egenskaper gjør dette mer egnet. Vi kan også slå fast at Nødnett kan være aktuelt som reservesamband internt hos Fylkesmannen, men at dette ikke er prøvd ut, og at det i større grad betinger avklaringer av rammebetingelser. De forhold som er vurdert, og som danner grunnlaget for konklusjonene, er kort omtalt i tabellen på neste side.

15 Forhold Formelle, organisatoriske og ansvarsmessige forhold Økonomiske konsekvenser Sambandstekniske muligheter og begrensinger Utstyr Opplæring Informasjonssikkerhet Drift Vurdering Fylkesmannens rolle i beredskapen er ikke isolert. Samhandling med lokale og regionale aktører er avgjørende for Fylkesmannens rolle. Det samme gjelder kommunikasjon med overordnede myndigheter (flere direktorater og til en viss grad departementer). Reduksjon av risiko og etablering av redundans i Fylkesmannens kommunikasjon kan derfor ikke ses isolert. Alle fylkesmenn har like oppdrag og roller. Hvis Nødnett skal benyttes av fylkesmennene er det derfor viktig at det på nasjonalt nivå etableres et system som omfatter direktorater, fylkesmenn og kommuner. Dette systemet må sikre følgende forhold, som også omtales nærmere nedenfor: Etablering, vedlikehold og opplæringssystem for et sambandsreglement for disse brukerne. Fulldekkende finansiering av etablering, drift og opplæring i kommunikasjonsutstyret. Som reservesystem har Nødnett en svært begrenset nytte hvis kun noen fylkesmenn tar det i bruk. Det gjøres store investeringer i Nødnett. Med utgangspunkt i de egenskapene som Nødnett har, er dette investeringer som bør utnyttes også til det formål som her er prøvd ut. Forutsetningen er at dette ses på som et nasjonalt grep, og at ordningen er fullt ut finansiert. Det er også viktig at en innføring som involverer landets kommuner, ikke ses på som en ren teknisk eller økonomisk investering, men at det gjennomføres opplæring som ses i sammenheng med den utviklingen av organisasjonskultur som fylkesmenn og kommuner må bygge for godt beredskapsarbeid. Nødnett har gode egenskaper som gjør det aktuelt å benytte til dette formålet: Større driftsrobusthet enn andre ordinære sambandsløsninger Lukket nett Mulighet for både gruppesamtaler og individuelle samtaler Walkie-talkie-funksjon Viktige beredskapsaktører er allerede avanserte brukere på Nødnett Håndterminaler er greie å benytte og har begrenset kostnad En noe høyere brukerterskel enn ordinære mobiltelefoner og viktige sambandsregler, gjør opplæring og trening viktig. En noe høyere brukerterskel og viktige sambandsregler gjør opplæring og trening viktig. Opplæringsopplegg må utarbeides sentralt og implementeres som et ledd i økt rolleforståelse og kulturutvikling i beredskapsarbeidet i linjen kommunalt regionalt- direktorat. Lukket nett gir økt informasjonssikkerhet enn alle andre aktuelle løsninger unntatt gradert samband. Et opplegg for drift må utarbeides sentralt. Med tilstrekkelig ressurstilførsel, kan den enkelte brukerorganisasjon da drifte sine egne terminaler selv.

16 Forholdene som her er omtalt er avgjørende for en permanent innføring av Nødnett til det formål som er prøvd ut i prosjektet (kommunikasjon mellom fylkesmannen, kommuner og regionale aktører). Anbefalinger På bakgrunn av dagens svake redundans i sambandsløsninger og de positive erfaringene i prosjektet, anbefaler Fylkesmannen i Østfold at DSB og DNK ser på mulighetene for at fylkesmennene, kommunene og regionale beredskapsaktører kan ta i bruk Nødnett. Forutsetningen er at dette ses på som et nasjonalt grep for å bedre beredskapen. Det må på sentralt nivå etableres opplæringssystem og sambandsreglement for de nye brukerne. Innføringen må være fullt ut finansiert. Det er også viktig at en innføring som involverer landets kommuner, ikke ses på som en ren teknisk eller økonomisk investering, men at det ses i sammenheng med utvikling av en beredskapskultur for å styrke fylkesmennenes og kommunes beredskapsarbeid.