Personalet. Barnehageåret 2015/2016. Samarbeidsutvalget (SU) Foreldrearbeidsutvalget (FAU)



Like dokumenter
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse og helse

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Får æ holde dæ i handa, holde fast ei lita stund Slippe taket i alt anna og bare holde uten grunn.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Progresjonsplan 2016/17

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Progresjonsplan fagområder

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

PING VINN BARNEHAGE ÅRSHJUL FOR RØDKLØVER 2015/2016

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Plan for Sønnavind

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

August Tilvenning

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Furumohaugen Familie Barnehage.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Vetlandsveien barnehage

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

GALGENES BARNEHAGE 2010/ 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Periodeplan for Januar til Juni 2013.

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

GALGENES BARNEHAGE 2011/ 2012

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Plan for Vestavind høsten/vår

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årshjul Breivika studentbarnehage :

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

ÅRSKALENDER 2017/18 SLÅGSTEMMEN BARNEHAGE

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Meg selv og de andre

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

-den beste starten i livet-

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Transkript:

JOSEFINE

2 JOSEFINE Kapellveien 25, 0487 Oslo 40146221 (styrer) 40146218 (Solslottet) 40146210 (Månepalasset) 40146226 (Småsolene) Personalet Barnehageåret 2015/2016 Samarbeidsutvalget (SU) Stian Hundhammer (Ada -Månepalasset, stian@hundhammer.no Rasmus Solslottet Jørgen Småsolene) Hanne Eline Kvale (Philip Andreas Solslottet) Hanneeline@vikenfiber.no Hjemmeside: Karin Bjerketvedt (Ped.leder Solslottet) www.barnehagenvaar.no E-post styrer: styrer.josefine@barnehagenvaar.no E-post Månepalasset: maanepalasset@outlook.com E-post Solslottet: solslottetjosefine@gmail.com E post Småsolene: smaasolene@gmail.com Ann Kristin, Lily Katinka, Line, Thomas, Karin, Knut Vegard, Synnøve, Sylwia, Lorena og Amalie I permisjon: Anne og Linda. Thomas Sandviken (Ped.leder Småsolene) Hanne Klamerholm (Eier) hanne@barnehagenvaar.no Vara: Knut V. Lorentzen (Assistent Månepalasset) Foreldrearbeidsutvalget (FAU) Vibeke Ingebrigtsen (Ella Solslottet) Hilde Janssen (Oliver Månepalasset) Katrine Liland (Jenny Månep./Finn Småsolene) Heidi Solberg (Jasper Småsolene) 2

3 Velkommen til et nytt barnehageår! Vi i Josefine gleder oss nok en gang til et nytt barnehageår! Nye barn å bli kjent med, hverdager fylt av aktiviteter, turer, samlingsstunder, hygge rundt måltider, lek, læring, omsorg, oppdragelse og ikke minst nye spennende utfordringer å ta fatt på! Personalet ønsker at barnas barnehagehverdag skal være preget av gode og trygge stunder i samspill med de voksne og med hverandre. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet, hvor hovedlinjene skal stå. Den er også et redskap for foreldrene, slik at de kan få et innblikk i vårt pedagogiske arbeid. Årsplanen godkjennes av samarbeidsutvalget i barnehagen. INNHOLD Personalet side 2 Velkommen til nytt barnehageår side 3 Vår visjon side 4 Satsningsområde side 5 Barns medvirkning side 6 Fagområdene side 7 Overgang fra barnehage til skole side 9 Vi leker, lærer, undrer oss og skaper side 10 Skolestarterne side 11 Sikkerhet i barnehagen side 12 Barnehagens dagsrytme side 14 Småsolene side 15 Solslottet side 16 Månepalasset side 17 Kalender side 18 3

4 De voksnes holdninger og syn på barn er avgjørende for hvordan barna utvikler seg og "vokser" i barnehagen. Vi er inspirert av Berit Bae som snakker om å se barnet som et subjekt, et selvstendig individ med rettigheter til sine egne opplevelser, følelser og intensjoner. "Barn og voksne hånd i hånd" er en visjon vi vil skal beskrive vårt barnesyn. Vi ser på barn og voksne som likeverdige! Vi mener at "barn ikke skal fylles - men følges!" Hånd i hånd med barna skal vi være trygge, gode, tilgjengelige, støttende og medforskende veiledere i hverdagen. Vi skal møte barna med anerkjennende kommunikasjon, holdninger og væremåter. Reggio Emilias lyttende pedagogikk har også vært til stor inspirasjon for arbeidet vårt i barnehagen. Deres filosofi handler blant annet om å lytte til barna, fange opp ønsker og interesser og være en medforsker. Det handler om å være en voksen som ikke alltid gir ferdige svar, men en aktivt tilstedeværende voksen som kan legge til rette, støtte, oppmuntre og observere. En voksen med vilje og lyst til å oppleve og oppdage noe nytt sammen med barna og se på dem som noen som kan lære oss like mye som vi kan lære dem! 4

5 SATSNINGSOMRÅDE: Voksenrollen Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning. (Kunnskapsdepartementet, 2011:15) Rammeplanene stiller store krav til oss ansatte i barnehagen og for at vi skal innfri på alle områder må vi jobbe med vår kompetanse. I år har vi valgt å fokusere ekstra mye på voksenrollen, altså samspillet mellom voksne og barn og hvordan vi opptrer ovenfor barna og hverandre. Vi vil se på hvilken innvirkning de små tingene vi sier og gjør i hverdagen har på det barna lærer om seg selv og omgivelsene sine. Voksenes væremåte er svært viktig for barns opplevelse av seg selv, derfor vil vi jobbe med å ha en anerkjennende væremåte overfor alle barn. Det vil si at vi skal prøve å forstå hva barna er opptatt av eller hva de opplever her og nå. Dette innebærer ikke nødvendigvis en positiv respons, vi kan anerkjenne barns opp - levelser samtidig som de får vite hva vi voksne opplever eller tenker. På den måten får barnet samspillserfaringer som kan påvirke selvutviklingen deres i positiv retning. Vi vil også snakke om de etiske utfordringene som arbeidet vårt innebærer. I 2012 fikk lærerprofesjonen en etisk plattform som skal hjelpe alle lærere, barnehagelærere og ledere med å videreutvikle profesjonens etiske bevissthet. Vi vil bruke denne plattformen i arbeidet med voksenrollen for å øke vår bevissthet rundt etiske dilemmaer som oppstår i barnehagen. I arbeidet med temaet voksenrollen vil vi bruke personalmøter og avdelingsmøter til blant annet å reflektere rundt vårt pedagogiske grunnsyn, vårt syn på barn og hvordan vi bruker vår definisjonsmakt. Blant metodene vi skal bruke er observasjon, arbeid med praksisfortellinger, gruppeveiledning og diverse kurs gjennom året. 5

6 BARNS MEDVIRKNING Medvirkning er en av barns grunnleggende rettigheter ifølge FN s barnekonvensjon. Barnehagen skal være et demokratisk fellesskap, noe som handler om at verdier som likeverd, likestilling og toleranse for andres meninger bør gjenspeiles i barnehagens praksis. I en barnehage bygget på demokrati er det rom for at alle kan tenke fritt og respektere hverandres meninger. Vi voksne må være medmennekser, medforskere og medkonstruktører som gir barna mulighet til å utforske omgivelsene og reflektere over erfaringer sine. I BarnehagenVår Josefine ser vi på medvirkning som en naturlig del av barns hverdag og jobber for at vi skal være oppmerksomme voksne som klarer å følge barns initiativ samtidig som vi setter klare og trygge grenser. Vi mener at barndommen har en verdi i seg selv, og at barnehagen skal være til på barnas premisser. Alle barnas meninger skal bli sett, hørt og tatt på alvor. De gangene det ikke er mulig at barnas meninger blir gjort gjeldene skal de voksne forklare hvorfor på en forståelig og vennlig måte. Vi setter av tid i barnehagehverdagen til undring og refleksjon. Vi skal ikke være voksne som gir ferdige svar, men voksne som er aktivt tilstedeværende og legger til rette, støtter, oppmuntrer og utfordrer barna. Aktiv deltagelse i et fellesskap med andre barn er avgjørende for barnets utvikling. Leken er en livs og læringsform. Vi lar oss inspirere av Berit Bae som sier at noe av det viktigste for barn er å ha venner og få delta i et lekefellesskap. I tillegg er trygg tilknytning til voksne også utenfor den nærmeste familie av stor betydning for barnas utvikling. Derfor jobber vi med å knytte oss til alle barna og hjelpe dem til å være aktivt deltagende og å ha noen å leke med. Vi skal ha et våkent blikk for samspillprosessene i barnegruppa, slik at vi kan fange opp de som faller utenfor. Både barn og voksne i barnehagen vår skal føle at de betyr noe og at de har en virkning i fellesskapet. 6

7 FAGOMRÅDENE - sett i lys av voksenrollen Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Det er viktig at vi bidrar til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Personalet må være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Vi må fremme tillit mellom barna, og mellom barna og de voksne, slik at barna føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen. Det er viktig å skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. 2. Kropp, bevegelse og helse: I løpet av småbarnsalderen tilegner barn seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Vi vil organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Vi må forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere dem til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter. Det er av betydning at vi følger opp barnas lekeinitiativ og tilbyr lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Vi må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplev elser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Barnehagen skal blant annet bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede, og utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Personalet må skape tilstrekkelig rom for både voksenledet og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer. Vi må sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet, og vi må motivere dem til å uttrykke seg og gi barna mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. 4. Natur, miljø og teknikk: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi i barnehagen skal blant annet bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet, og at de lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Personalet vil ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien. Vi skal inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv. 7

8 5. Etikk, religion og filosofi: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religi on og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Vi skal blant annet bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger, og at de tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Barnehagen skal medvirke til at barna får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Vi ønsker å skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler, og skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på. Personalet må være seg bevisst den betydning vi har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre. 6. Nærmiljø og samfunn: Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi i barnehagen skal blant annet bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet, og at de blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Vi skal arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Vi vil også at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Personalet må bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet. 7. Antall, rom og form: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Vi har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Personalet må være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Vi må styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger, og støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Dere kan lese mer inngående om rammeplanens fagområder her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/ddd/pdfv/282023-rammeplanen.pdf 8

9 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Barnehage og skole skal samarbeide for at alle barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skole. Å oppleve sammenheng og kontinuitet, og å være trygg i denne overgangsfasen gir et godt grunnlag i dette opplæringsløpet. Det handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen. God sammenheng skal videre ivareta barnets behov for trygghet i overgangsprosessen og bidra til at opplæringen tilpasses enkeltbarnet allerede fra første skoledag. Foreldrene, barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet møter skolen med entusiasme og lærelyst. Grunnlaget som legges i barnehagen vil ha stor betydning for barns trivsel og læringsutbytte i skolen. God overgang må først og fremst dreie seg om positive opplevelser. For å bygge et fellesskap rundt det å være størst i barnehagen arrangerer barnehagen flere aktiviteter og opplegg som kun er for skolestarterne (les mer om dette under Skolestarterne ). Når barnehagetiden er over er det er også viktig med en markering og avslutning. Dette gjøres både ved at skolestarterne har et eget underholdningsnummer ved sommeravslutningen, og det arrangeres en egen avslutningsfest som kun er for barna på den aktuelle avdelingen. I løpet av året gjennomfører barnehagen to foreldresamtaler. Disse har til hensikt å sikre god og tett oppfølging av barnet det siste året i barnehagen. Foreldresamtalen på våren skal ha fokus på dette med skolestart, og barnets tanker om det å begynne på skolen, og barnets ståsted før skolestart. Her blir det også aktuelt å snakke om eventuell informasjon som skal overføres fra barnehage til skole. Dersom det er igangsatt særskilte tiltak i barnehagen vil dette skje som skriftlig dokumentasjon, og med foreldrenes samtykke i god tid før skolestart. Besøksdager og innskriving på skolen er viktige og spennende dager som gjennomføres på våren, og noen måneder før skolestart. Disse er med på å skape forventning i tillegg til at det å bli kjent med skolen på forhånd er viktig for trygghetsfølelsen til barnet i møte med den nye tiden. Ved å følge disse rutinene ønsker vi å bidra til at barnet, ved endt barnehagetid, skal oppleve motivasjon for videre læring i skolen. Å oppleve sammenheng mellom barnehage og skole bidrar til trygghet i en ny hverdag og tro på egne evner i møte med andre barn, et nytt læringsmiljø, og lærerne i skolen. 9

10 VI LEKER, LÆRER, UNDRER OSS OG SKAPER... Samtaler i samlingsstund Å presentere et nytt tema i samlingsstund er en fin måte å bringe frem barnas assosiasjoner på. Barna inviteres til å dele sine tanker og refleksjoner med hverandre, i tillegg til at de får trening i å lytte til hverandre. Vi fokuserer på at hvert enkelt barn skal føle at det blir hørt og tatt på alvor. Dette tror vi vil motivere barnet til videre deltakelse og styrke barnets selvfølelse. Disse situasjonene er også fine muligheter for personalet til å fange opp barnas interesser, og dermed bruke dette i det videre arbeidet. Språk og fortellinger Språk og kommunikasjon er viktig i alle aspekter ved livet. Gjennom lek med ord, spontane fortellinger og sang utforsker vi ulike sider ved språket og utvikler barnas evne til å kommunisere. Vi finner spontant på historier sammen med barna og oppfordrer dem til å komme med innspill som utvikler historiene. Fortellingene blir også brukt som en del av det å lære barna om gode og mindre gode måter å håndtere ulike situasjoner på. Sang, musikk og bevegelse Vi kommer til å synge mye i løpet av året, akkompagnert av både trommer og gitar. Vi ser at så fort vi setter på musikk eller spiller trommer så kommer bevegelsene naturlig. Vi ønsker å bruke sang, musikk og bevegelse til å skape glede og samhold, og til å slippe oss løs. Gjennom sang, musikk og bevegelse kan vi også uttrykke ulike typer følelser, og vi har alle ulike måter å uttrykke oss på. Vi ønsker også å bruke musikk i fortelling og drama som virkemiddel for å skape stemning, og erfare hvordan musikk kan røre oss på ulike måter. I tillegg vil vi legge vekt på at barna skal bli kjent med tradisjonelle sanger tilknyttet ulike høytider, samtidig som vi også skal lære helt nye sanger. Sangene tilhørende trafikkopplæringen med Tarkus og Forut -aksjonen er alle sanger som både voksne og barn har blitt svært glad i, og som vi kommer til å fortsette å synge, danse og leke til. Natur og formingsaktiviteter Vi ønsker å stimulere skapergleden hos barna gjennom å legge til rette for formingsaktiviteter av ulik karakter. Tegning, fargebehandling, maling, klipping og liming er blant aktivitetene vi vil legge vekt på. I tillegg ønsker vi å oppmuntre og stimulere barna til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med naturen og det fysiske miljøet. Vi håper på den måten å inspirere barna til å ta vare på naturen, og å bruke den som inspirasjon til å skape. I tillegg spiller tur og uteaktiviteter en viktig rolle i barnehagen. Vi går på turer i nærområdet, og tar bussen både til byen og til skogen. Turer i skog og mark har lange tradisjoner i Norge og ett av barnehagens mandater er å være kulturformidler. I naturen får barna utfordret balanse, kreativitet og undring. Vi vektlegger at det ikke er selve stedet vi skal til som er det viktigste, men snarere helheten og det vi finner på veien. Fellessamling Hver siste fredag i måneden skal vi ha fellessamling, hvor alle avdelingen samles og har samlingsstund sammen. Hvilke avdeling som har ansvar for samlingen går på rundgang. Hensikten med dette er at alle avdelingen skal få et lite innblikk i hva de to andre avdelingen på huset er opptatt av og interessert i. Vi ønsker å skape fellesfølelse og blir inspirert av hverandre! På fellessamlingene kommer det til å bli sang med instrumenter, lek, konkurranser, dramatiseringer både med voksne og barn og masse mer. 10

11 Skolestarterne SKISKOLE Hver onsdag fra 9.30-10.30 er det Skolegruppe for skolestarterne. Her kommer vi til å holde på med litt skoleforberedende aktiviteter, leke, synge, bake, dra på tur og andre morsomme aktiviteter. Hensikten med gruppen er ikke at barna skal lære å lese og regne, men vi skal leke litt med tall og bokstaver, og forhåpentligvis skape nysgjerrighet og undring rundt disse temaene. I tillegg ønsker vi at gruppen skal bidra til å bygge et fellesskap rundt det å være størst i barnehagen, og at barna her kan dele tanker og spørsmål knyttet til det å begynne på skolen. 5 uker i januar/februar vil førskolebarna få tilbud om skiskole en gang i uka. Hvilken dag dette blir får dere nærmere informasjon om. Vi anbefaler alle å være med på skiskole, da vi har veldig gode erfaringer med dette fra tidligere år. Det er foreldrene selv som betaler for skiskolen som vil koste ca. 1295 kr. Man kan også søke om økonomisk støtte dersom man har en lav inntekt. VANGEN Også i år skal skolegruppen dra sammen på leirskole. Turen går til Vangen som ligger i Østmarka i Enebakk kommune. Det vil komme buss å hente oss og vi skal ha to overnattinger der. På Vangen kommer vi til å oppleve mye! Vi lærer å ta hensyn til dyrene, naturene og de andre rundt oss. Vi kommer også til å bli kjent med hestene, få mulighet til å bli med på stallstell, ri, bli kjent med bæsjetrollet, gå på beversafari, kanskje være med på kanopadling og få hilse på kaniner, sauer og marsvin. I år er det ni skolestartere på Månepalasset: Jacob E, Ingeborg, Selma, Jacob B, Nadia, Liam, Bruno, Jacob R og Hanna. Denne turen kommer vi til å snakke mye om i året som kommer. Vi kommer til å skape forventninger hos barna, og turen vil være noe de kan glede seg til i lang tid. Vangenturen kommer på ca. 1000 kroner og vil være fra 22 24 april. Lorena vil ha ansvar for Skolegruppa, Knut Vegard vil ha ansvar for skiskolen, og Line og Knut Vegard kommer til å reise på Vangen leirskole sammen med barna. 11

12 SIKKERHET I BARNEHAGEN TARKUS ELDAR OG VANJA Tarkus barnas trafikkvenn, er et trafikkpedagogisk opplegg for barnehager laget av Trygg Trafikk. Eldar og Vanja, er hovedpersonene i undervisningsopplegget for barn i barnehagen som er utviklet av Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen. Her skal barna lære om trafikk, hvem og hva ferdes i trafikken, og hvordan vi kan være forsiktig når vi er i trafikken. Opplegget består av en perm med illustrerte plansjer, rollespill, samtaleemner, historier og fargeleggingsoppgaver. Innholdet er utformet slik at den enkelte barnehagen kan tilpasse brannvernopplæringen etter eget behov. Sammen med permen har også barnehagen fått hånddukkene Eldar og Vanja, som brukes til rollespill. Trafikkopplæringen for barn må foregå på mange plan hvor det handler om å utvikle både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barn trenger å øve seg på å bli oppmerksomme i trafikken gjennom å se seg for, høre etter lyder, for å kunne takle trafikkens utfordringer og farer. Kunnskapen må bygges opp gradvis og starter med det nære og kjente i nærområdet. Temaene som blir tatt opp er knyttet til trafikksituasjoner som er aktuelle for barn å lære. I BarnehagenVår Josefine har vi brann som tema både høst og vår. Vi snakker om hva vi skal gjøre hvis det begynner å brenne. Vi hører på brannalarmen og vi øver oss på å gå ut når brannalarmen går. Vi har minst to brannøvelser i året. En del ansatte hos oss har vært på kurs og fått opplæring i dette temaet. 12

13 13

14 Barnehagens dagsrytme 07.30 Barnehagen åpner. 07.30-08.15 Alle barna er sammen nede i 1. etg, og de som har med frokost kan spise det. 08.30-10.00: Frilek ute eller inne, og/eller aktivitet. 10.00-10.45: Samling, aktivitet, bleieskift, dogåing og håndvask. 10.30-11.30: Lunsj Småsolene. 111.00-12..00 Lunsj Solslottet/Månepalasset. Ca.11.00-12.00: Legging/Sovestund. (Småsolene og Solslottet) Ca.12.00-14.00: Utetid. 14.00:/14.30 Medbrakt matpakke og felles frukt 14.30-16.45: Frilek, ute eller inne. 16.45: Barna hentes på avdelingen 17.00: Barnehagen stenger. Dagsrytmen kan variere litt, men er ment som et rettledende verktøy i planleggingen av dagen. 14

15 SMÅSOLENE - 1-2 år På avdeling Småsolene går de aller minste barna i barnehagen vår. I starten av barnehageåret vil vi på Småsolene i hovedsak fokusere på barnas tilknytningsprosess. Etter hvert vil det lages månedsplaner med mer konkret innhold. Barnet trenger å knytte seg til en eller flere voksne for å etablere en trygghet i sin nye tilværelse. Omsorg og kjærlighet, lydhørhet og tilstedeværelse, og kommunikasjon og anerkjennelse, er alle veldig viktige begreper sett i sammenheng med barns tilknytning og videre læring og utvikling. De små barna kommuniserer mest av alt med kroppsspråk, ansiktsmimikk og lyder. For at vi i personalet skal kommunisere godt med barna er det viktig at vi hele tiden anerkjenner deres måter å kommunisere opplevelser på. Vi må hele tiden være tilstede og oppfatte barnas ønsker og opplevelsesuttrykk. De må bli sett og hørt! Småbarn er veldig kroppslige; det samme må vi i personalet være. Barn lærer i relasjonene til voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og de andre legger premisser for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Omsorg handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Barn må i mange sammenhenger lære å handle omsorgsfullt og hensiktsmessig. Da er det viktig med gode rollemodeller. Torsdager må alle ha med seg to matpakker. Er det tur, blir en matpakke, en flaske og et sitteunderlag liggende i sekken. Halv 3 maten legges i egen boks på avdelingen. Småsolene har avdelings - møte 1 time hver mandag. Da hjelper Solslottet og Månepalasset til med å passe barna. Hver dag skal barna ha med seg en drikkeflaske. Fyll den, og sett den i egen boks på avdelingen. 15 Det er viktig å følge med på Småsolene sin oppslagstavle som henger på døren. Her henges det opp viktige beskjeder En uke om gangen er det deres fruktuke. Da tar dere med frukt til hele avdelingen som vi fordeler utover i uken. Dette går da på rundgang med alle barna.

16 SOLSLOTTET 2-3 år Solslottet er barnehagens «mellomavdeling», her går de barna som er 2 og 3 år. Årets fokus på Solslottet vil være: Refleksjon og samtaler i hverdagen: Barna lærer av refleksjon. For å huske, forstå og lære, er det absolutt nødvendig å repetere. Repetering for barn er en effektiv måte for å lære rutiner, regler og strukturen i barnehagen. Her ser vi om hvert enkelt barn får med seg det vi snakket om. Dette hindrer at noen faller utenfor. Under måltidene og bleieskift vil vi snakke med hvert enkelt barn om deres tanker, følelser og behov. På denne måten får personalet snappe opp barnets interesser og bruke det videre i arbeidet. Sang, musikk og drama: Vi ønsker å bruke sang, rollespill og dramatisering som en formingsmåte i arbeidet med de ulike temaene. Vi kommer til å synge mye i løpet av året, sanger som barna kan godt og lære oss nye sanger med bevegelse. I forbindelse med sangene kommer vi til å benytte oss av ulike instrumenter. For at barna skal få mest mulig ut av de ulike temaene kommer vi til å dele barnegruppa inn i mindre grupper. I gruppene får barna utfolde sine kreative evner ved å dramatisere en scene. Språk og litteratur: Vi vil utover året legge til rette for aktiviteter som støtter opp om barnets utvikling på det nivået de befinner seg. Samhan dling gjennom kroppsspråk og lyder er en viktig del av det lille barnets måte å tilnærme seg andre mennesker på. Vi voksne vil hele være tilstede, stimulere, og styrke dem i dette. Vi skal sørge for at barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Det er viktig for oss på avdelingen å fange opp barnets verbale uttrykk. Vi viser at vi er tydelige, at vi lytter til dem og at vi mottar signalene de sender til oss med respekt. Vi skal stimulere til et rikt og variert språkmiljø, og de som har språkproblemer skal få hjelp. Vi kommer til å lese mye, besøke litteraturhuset og Deichmanske bibliotek i løpet av året. Sosial kompetanse: Vi ønsker også å styrke og fremme barnets sosiale kompetanse. Vi vil jobbe med barnets sosiale samspill i hverdagen og evnen til å ta og opprettholde kontakt og vennskap med andre. Det å lære å følge enkle regler i samspill, å vise omsorg vil utvikle empati, kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning. Det er i det daglige sosiale samspillet det dannes rammer rundt denne læringen. Derfor er det viktig at vi voksne møter barnet med en positiv og anerkjennende holdning, med trygghet, kjærlighet og omsorg hjelper vi barna med å utvikle et positivt selvbilde av dem seg. Hver dag skal halv 3 mat og en fylt drikkeflaske settes i bokser på avdelingen. Hver torsdag drar Solslottet på tur. Da er det også dobbel matpakke. Ta med en god tursekk som sitter godt på ryggen. I sekken skal det være en matpakke, en fylt drikkeflaske og sitteunderlag. Det er fint om dere følger med på oppslagstavlen som henger i garderoben og døren inn til avdelingen. Her henges det opp viktige beskjeder. 16 Ordensbarn Ordensbarna hjelper til med å hente og dele ut matbokser og drikkeflasker. De hjelper til med pådekking, og andre småting som vi trenger hjelp til! Solsottet har avdelingsmøte 1 time hver onsdag. Da hjelper Småsolene og Månepalasset til med å passe barna.

17 MÅNEPALASSET 4-6 år På Månepalasset finner dere de største barna i barnehagen. Her vil vi blant annet fokusere på måltid, fysisk aktivitet, historiefortelling/høytlesing, sang, bokstavlyder og rim, formingsaktiviteter og vennskap. Samlingsstund er viktig på Månepalasset. Her får barna dele tanker og ideer med hverandre, og barna synes ofte det er fint å kunne fortelle om opplevelser både fra barnehagedagen og fra hjemmet. Vi inviterer alle til å delta, og barna får trening i å vente på tur, snakke i forsamling, bevare konsentrasjon og lytte til hverandre. Voksne og barn snakker om hvordan vi ønsker å ha det på avdelingen, og hvordan vi sammen kan samarbeide for å skape en trivelig avdeling for alle. Høytlesing, historiefortelling og kunnskapsformidling er også en stor del av samlingsstund. Vi snakker om ukedagene, bokstavlyder og teller og leker med tall. Vi arrangerer Ha med-dag en gang i måneden da vi opplever at barna syntes det er veldig stas å ha med leker eller andre ting hjemmefra. Ellers ønsker vi å sette av en fast dag i uka som vi kaller Barnas Dag; der vi lar barna i stor grad bestemme aktivitetene vi skal gjennomføre. Enten ved at barna selv foreslår aktiviteten eller ved at vi gjennom observasjon eller ved andre måter fanger opp det som interesserer barna. Dette betyr ikke at barna ikke skal få medvirke eller påvirke aktiviteter vi gjennomfører andre dager, men ved å sette av en slik dag mener vi at denne medvirkningen blir mer synlig overfor barna, i tillegg til at dagen kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen hos barna. Vi ønsker å bruke god tid ved lunsjmåltidet, da vi synes det er viktig å skape en hyggelig og positiv atmosfære. Barna skal få erfaring med å forsyne seg selv, vente på tur, sende hverandre ting ved bordet, dekke bord, lage mat, etc. Ordensbarn Fysisk aktivitet To barn har ansvar for å dekke bord, dele ut mat pakker, og holde orden hver sin uke. Hver mandag vil vi ha aktiviteter som er knyttet opp til fysisk aktivitet, med blant annet hinderløyper, stafetter, ballspill, Mini Røris etc. I tillegg vil vi ha som mål å hver dag ha minst en bevegelsessang i samlingsstund. En vanlig uke: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Fysisk aktivitet Gruppedag med Skolegruppe og Tigergruppe Barnas dag (ha med-dag og temaer som opptar barna) Turdag Kosedag med Rufsen og Hjertebarn Gjennom året vil vi også ha enkelte temaer som dere vil se av årsplanens kalender. Dette kan medføre endringer i den oppgitte ukesrutinen. Turdag FRUKT Avdelingsmøte: Hver torsdag drar vi på tur. Skog, museer, lekeplasser, bibliotek, etc. Vi ønsker å dra på varierte turer hvor barna får oppleve både natur og kultur! Ta med to flasker og to matpakker. Èt sett i sekken og èt sett i boksene på avdelingen. Barna har hver sin turkompis som de holder i Barna har hver sin fruktuke hvor de tar med frukt for hele uka, liste henges opp i garderoben i tillegg til huskelapp ved garderobeplassen fredagen før. Månepalasset har avdelingsmøte 1 time hver onsdag. Da hjelper Småsolene og Solslottet til med å passe barna. hånda når vi går på tur. 17

18 AUGUST BLI KJENT August er måneden for tilvenning. Vi bruker god tid på å bli kjent med hverandre. Barna skal bli trygge på andre barn og voksne i nye omgivelser. Ofte kan det være like spennende for foreldre som barn ved oppstart i barnehagen. Lag tidlig rutiner for levering. Er foreldrene engstelige, smitter det ofte over på barna. Når man leverer er det viktig å si ha det til barnet, og når du har sagt du skal gå, er det viktig at du går og ikke nøler. Ta gjerne kontakt med barnehagen dersom dere lurer på hvordan det går. I løpet av denne perioden kommer hvert enkelt barn til å få med seg en koffert hjem. Kofferten blir så tatt med tilbake til barnehagen. Innholdet vises frem i samlingsstund. Kofferten skal inneholde: et ark med informasjon om barnet, bilder av barnet og dets nærmeste familie og en betydningsfull leke/bok/kosedyr. På denne måten kommer hver enkelt i fokus, og vi blir bedre kjent med hverandre. Vi kommer til å leke bli-kjent-leker og synge sanger barna kjenner fra før. Turene går i denne perioden i hovedsak til nærmiljøet. For de minste barna er det ikke noe behov for å gå så langt. Den første tiden er det like spennende å være i barnehagen, eller gå til nærmeste lekeplass. Målet med disse turene er at barna skal bli bedre kjent og ha det gøy sammen. 18

19 August Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 31 1 2 Uke 32 3 4 5 6 Jonas 3 år 7 8 9 Sofia 4 år Uke 33 10 11 12 13 Isak 2 år Planleggingsdag Planleggingsdag 14 15 16 Uke 34 17 18 19 20 21 22 23 Uke 35 24 25 26 27 28 29 30 19

20 SEPTEMBER Også i september vil vi fortsette med «Bli kjent» som tema. Men vi begynner å bevege oss litt mer ut av barnehagen og tar turer til nærmiljøet. TROLLVANN FOR HELE BARNEHAGEN Denne dagen møtes Månepalasset og Solslottet på Trollvann. Vi voksne er der fra 07.30 til 16.30. Det er noen viktige faktorer foreldrene kan bidra med for at barna skal få en fin dag på Trollvann: Uteklær og sko som tåler å være ute en hel dag uansett vær, samt ekstra klesskift. Mer info kommer. Godt med mat og drikke (Vi serverer mat til 11-måltidet). Sovebarna må ha med vogner og tepper, bleier og våtservietter. 20

21 September Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 36 1 2 3 4 5 6 Foreldremøte kl. 18. 00 Jacob R.. 5 år Uke 37 7 8 9 10 11 12 13 Uke 38 14 15 16 17 18 19 20 Uke 39 21 22 23 24 Trollvann for Månepalasset og Solslottet Selma 5 år 25 26 27 Uke 40 28 29 30 21

22 HØST OKTOBER Barna skal få kjennskap til høstens kjennetegn. Vi vil ha fokus på naturen og de forandringene som skjer der. Barna vil bruke naturen som inspirasjon til skapende virksomhet. HALLOWEEN BRANNSIKKERHET Vi feirer Halloween i barnehagen for store og små! Barna kan kle seg ut som f. eks. søte hekser og skumle drakulaer. Bruk fantasien. Dagen vil by på spennende og morsomme overraskelser. Vi dekker til langbord og spiser noe godt til mat. Vi tar for oss temaet brann en uke dette høsthalvåret. Da skal barna få møte Eldar og Vanja (se tidligere omtale) som skal lære oss om brannsikkerhet. Vi gjennomfører brannøvelse, og øver på hvordan vi skal stille opp på rekke og gå ut dersom brannalarmen går. 22

23 Oktober Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 40 1 2 Eli Sofie 1 år 3 4 Liam 5 år. Uke 41 5 6 7 8 9 10 11 Uke 42 12 13 14 15 16 17 18 Dugnad fra kl. 17.00 Jørgen 1 år Uke 43 19 20 Edvard 3 år 21 22 23 24 25 Sigrid 3 år Uke 44 26 27 28 29 30 31 Planleggingsdag 23

24 NOVEMBER I november har vi valgt å ikke ha noe tema, denne måneden står avdelingene fritt til å velge hva de ønsker å fokusere på. Hver enkelt avdeling ser hva barna er opptatt av og tar utgangspunkt i det for valg av tema og aktiviteter. Barnas ønsker skal bli hørt. PYSJFEST: Alle barn og voksne i barnehagen stiller i pysj. Ta gjerne med et kosedyr om du vil :) Vi har eventyr og sangstund og koser oss litt ekstra med god mat :) 24

25 November Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 44 1 Uke 45 2 3 4 Joakim 3 år 5 6 7 Jasper 2 år 8 Uke 46 9 10 11 12 13 14 15 Uke 47 16 17 18 19 20 21 22 Uke 48 23 24 25 26 27 28 29 Jenny 4 år. 25

26 DESEMBER Denne måneden er full av tradisjoner som vi vil være med å ta vare på. Vi tenner adventslys i samlingene, tar frem julekrybbe og formidler juleevangeliet på en barnevennlig måte. Hver dag skal vi trekke adventskalender og synge julesanger. Ellers pynter vi juletre, baker pepperkaker, lager julegaver og går på juleteater! JUL Det blir Luciafeiring i Grefsen kirke 10. desember kl. 15.30, og Nissefest 16. desember kl. 15.30. I forbindelse med Lucia er foreldrene invitert. Mer informasjon kommer på eget skriv! 26

27 Desember Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 2 3 4 5 6 Uke 49 30 1 2 3 4 5 6 7 Uke 50 78 89 9 10 1011 1112 1213 13 LUCIAFEIRING I GREFSEN KIRKE 14 Uke 51 1415 1516 1617 17 18 1819 1920 20 Nissefest i barnehagen 21 Uke 52 21 22 2223 2324 2425 2526 2627 JULAFTEN 1. juledag Bhg. er stengt 2. juledag 27 28 Uke 53 2829 2930 3031 Åpningstid 08.00 15.45 Åpningstid 08.00 15.45 Åpningstid 08.00 15.45 Nyttårsaften 31 1. Nyttårsdag 27

28 JANUAR Vinter Vinteren er en fin tid for uteaktiveteter med muligheter for lek og moro i snøen. Vi snakker om dyrene i skogen og følger med på endringene som skjer i naturen når vinteren kommer. Vinteren blir også brukt som inspirasjon til barnas skapende aktiviteter. Skiskole uke 3-7 for førskolebarna! TROPISK UKE OG TROPISK FEST Vi reiser til varmere strøk! Vi tar frem billetter, kofferter og pass og drar på en velfortjent ferie! Fredag den 22. januar er vi vel fremme så da må vi på med sommerklær og solbriller. Det blir strandfest med paraplydrinker, pølser, limbo og hawaii musikk. 28

29 Januar Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Åpningstid 08.00 15.45 Åpningstid 08.00 15.45 Åpningstid 08.00 15.45 Nyttårsaften - bhg. er stengt! 1 1 2 23 3 1.. nyttårsdag bhg. er stengt! 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 910 10 Uke 2 4 Planleggingsdag bhg. er stengt! Ada 5 år. 11 12 13 14 15 16 1617 17 Uke 3 11 12 13 14 15 Jacob E. 6 år 18 19 20 21 22 22 23 2324 24 Uke 4 18 19 20 21 Hanna 6 år. Tropisk fest i barnehagen! 25 26 27 28 29 30 3031 Uke 5 25 26 27 28 29 Elvira 4 år Astrid 3 år 313333131 31 29

30 FASTELAVEN OG KARNEVAL Fastelaven i barnehagen betyr boller med krem, karneval og sambatog. Vi pynter avdelingen med fastelavensris og lager våre egne instrumenter til sambatoget. Karnevalet blir holdt med utkledning, sambatog og katta i sekken. Alle barn og voksne kommer ferdig utkledd i barnehagen denne dagen. Her blir det moro med troll, prinsesser, klovner, brannmenn og så videre. FEBRUAR 30

31 Februar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 5 1 2 3 4 Nadia 6 år Philip 2 år 5 6 7 Uke 6 8 9 10 11 12 13 14 Ella 4 år Oliver 5 år Uke 7 15 Ingeborg 6 år 16 17 18 19 Karneval i barnehagen 20 21 Uke 8 22 23 24 25 26 27 28 Uke 9 29 31

32 MARS PÅSKE For å formidle påskens budskap kommer vi til å ha et påskeegg med i hver samling. Inni dette påskeegget kommer det til å ligge en liten ting som symboliserer det vi skal snakke om og påskebudskapet. Vi inviterer foreldrene på påskekaffe og kos, og kanskje barna får besøk av påskekjerringen? Vi lager påskepynt, synger påskesanger, planter karse og baker. En liten kylling i egget lå den banket og banket og banket på, "Her er det trangt, jeg vil ut og gå" pep den og ynket seg der den lå Hakk-hakke-hakk Egget det sprakk Og en liten kylling ut av det stakk PÅSKEKAFFE OG KOS FRA KL. 15.30 Denne ettermiddagen inviterer vi foreldrene til påskekaffe og kos på avdelingen. Vi står for mat og drikke. 32

33 Mars Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 9 1 2 3 4 5 6 Uke 10 7 8 9 10 11 12 13 Uke 11 14 Rasmus 3 år 15 16 Påskekaffe for foreldrene fra 15.30 17 18 Påskelunsj for barna i barnehagen Alba 2 år 19 Palmesøndag 20 Uke 12 21 Finn 2 år Åpningstider 08.00-15.45 22 Hans J. 5 år Åpningstider 08.00-15.45 Åpningstider 08.00-15.45 23 Skjærtorsdag 24 Langfredag 25 Påskeaften 26 Påskedag 27 Uke 13 28 29 30 31 2. påske dag 33

34 APRIL Solsikkeaksjon med Karsten og Petra VANGEN: Førskolegruppen drar til Vangen leirskole fra 27.4 til 29.4. Solsikkeaksjonen er en solidaritetsaksjon der barnehager i Norge gir flere barn i Zimbabwe muligheten til å vokse opp i et trygt hjem. I barnehagen skal vi «bli kjent med» Ruvimbo og hennes hverdag i et land som er svært forskjellig fra vår. Vi skal ha innsamlingsaksjon og solsikkefest :) Her skal de overnatte to netter og bli med på mange spennende turer og opp - levelser. Kanskje de får møte bæsjetrollet? 34

35 April Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 14 1 2 3 Uke 15 4 5 6 Jacob B. 5 år Sara 3 år 7 8 9 10 Uke 16 11 12 13 14 15 16 17 Uke 17 18 19 DUGNAD I BARNEHAGEN 20 21 22 23 24 Uke 18 25 Philip Andreas 5 år Signe 2 år 26 VANGEN 27 VANGEN 28 VANGEN 29 30 35

36 MAI Vi forbereder oss til Norges nasjonaldag ved å øve på Ja, vi elsker og Norge i rødt, hvitt og blått. Vi snakker litt om Norges historie, og pynter avdelingen med flagg. I barnehagen feirer vi lille 17. mai den 13. mai. Da håper vi at det som vanlig går tog fra Grefsen skole og opp til Nonneklosteret hvor vi synger nasjonalsangen sammen med korpset. Etter toget blir det pølser, leker, is og kos i barnehagen. Hele formiddagen er foreldrene hjertelig velkommen. Hipp hipp hurra! 36

37 Mai Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 18 1 Uke 19 2 Lilli - Kristin 5 år 3 4 5 Kristihimmelfartsdag. Bhg. er stengt 6 Planleggingsdag bhg. er stengt 7 8 Uke 20 9 10 11 12 13 Timian 5 år Vi ferier lille 17. mai 14 15 Uke 21 16 2. Pinsedag Bhg. er stengt 17 18 19 20 21 22 Felix 4 år Uke 22 23 24 25 26 27 28 29 Lars 2 år 37

38 JUNI BONDEGÅRDSTUR 6. JUNI Vi drar alle små og store på besøk til Nordre Lindeberg Gård hvor vi besøker dyrene der. Vi får hilse på griser, geiter, kaniner, kuer, sauer og ikke minst får vi kjøre hest og kjerre. På slutten av besøket får barna hoppe i høyet før bussen henter oss og kjører oss tilbake til barnehagen. Alle må ha med seg godt med mat og drikke (to matbokser), drikke og gjerne et skift med klær. TROLLVANN FOR HELE BARNEHAGEN Denne dagen møtes alle på Trollvann. Vi voksne er der fra 07.30 til 16.30. Det er noen viktige faktorer foreldrene kan bidra med for at barna skal få en fin dag på Trollvann: Uteklær og sko som tåler å være ute en hel dag uansett vær, samt ekstra klesskift. Godt med mat og drikke (Vi serverer mat til 11-måltidet). Sovebarna må ha med vogner og tepper, bleier og våtservietter. Bleieskift og våtservietter 38

39 Juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 23 1 2 TROLLVANN 3 4 5 Bruno 6 år Uke 24 6 Bondegårdstur 7 8 9 10 11 Klara 5 år 12 Uke 25 13 14 15 16 17 18 19 Uke 26 20 Petter 3 år Ferdinand 3 år 21 22 23 24 25 26 Uke 27 27 28 29 30 39

40 Her kommer noen koselige minner fra dette barnehageåret! God sommer :) 40

41 Juli Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke 27 1 2 3 Uke 28 4 SOMMERLUKKET UKE 28 OG 29 5 6 7 8 9 10 Uke 29 11 SOMMERLUKKET 12 13 14 Helena 4 år 15 16 17 Uke 30 18 19 20 21 22 23 24 Martine 3 år Uke 31 25 26 27 Inga 2 år 28 29 30 31 William 2 år 41

42 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR : ) 42

43 MÅNED August 15 FERIE, FRIDAGER og ANNET 13. og 14. august: Planleggingsdager September 15 3. september: Foreldremøte kl. 18.00 24. september: Trollvann for Månepalasset og Solslottet Oktober 15 Desember 15 Januar 16 Mars -16 April -16 Mai -16 13. oktober kl. 17.00: Dugnad 30. oktober: Planleggingsdag 10. desember: Lucia-feiring i kirken på ettermiddagen. 16. desember: Nissefest for barn og personale i barnehagen 24. 25.desember: Julaften og 1. juledag Barnehagen er stengt 31. desember: Nyttårsaften Barnehagen er stengt 1. januar: 1. nyttårsdag Barnehagen er stengt 4. januar: Planleggingsdag 16. mars kl. 15.30: Påskekaffe på ettermiddagen 24, 25 og 28 mars: Skjærtorsdag/Langfredag/2. Påskedag Barnehagen er stengt 27, 28 og 29 april: Vangen 19. april kl. 17.00: Dugnad 5. mai: Kristi himmelfartsdag. Barnehagen er stengt 6. mai: Planleggingsdag 13. mai: Lille 17 mai feiring i barnehagen. 16. mai: 2.pinsedag. Barnehagen er stengt. Juni -16 Juli -16 2. juni: Trollvann for hele barnehagen 6. juni: Bondegårdstur til Nordre Lindeberg Gård Uke 28 og 29: Barnehagen er stengt Årsplanen er utarbeidet av Thomas, Lorena, Amalie, Karin og Synnøve. Fotograf: Knut Vegard 43