Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet?
Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv
Begrunnelse for valg av tema og relevans Økt nasjonal satsning på og krav til IA - arbeidet Økt satsning på etisk kompetanseheving i kommunene Generelle oppfatninger om en sammenheng Egen interesse som leder og arbeidsgiver
Problemstilling: Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Forskningsspørsmål: 1) Hvilke antakelser om en sammenheng mellom etikkarbeid og sykefravær finnes i offentlige dokumenter og hva vet vi om dette? 2) Hvorvidt kan det synes som etikkarbeidet i tre utvalgte kommuner kan ha ført til en reduksjon i sykefraværet?
Metode: hvordan besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene? Dokumentanalyse - nasjonale føringer Empirisk undersøkelse - kartlegging av etikkarbeidet i tre kommuner 2007-09 Analyse av sykefraværsstatistikk - gjennomgang av data på nivå og utvikling 2004-09
Dokumentanalysen - en del av selve undersøkelsen St. meld 25 (Omsorgsplan 2015), Kvalitetsavtalen, NOU er, rapporter, utviklingsprogrammer, studier KS- prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunen, med over 160 deltakende kommuner
Funn i dokumentanalysen 1) Fant ingen eksplisitte antakelser om en sammenheng mellom etikkarbeid og sykefravær 1) Fant flere indirekte sammenhenger: Fagutvikling sykefraværet Bedring av arbeidsmiljøet sykefraværet Mestring sykefravær 1) Unntak: NOU 2010:13 (Almlid/ sykefraværsutvalget)
Den empiriske undersøkelsen Kartlegge etikkarbeidet og utviklingen i sykefraværet Utvalg: Hele helse- og omsorgstjenesten i tre ressurskommuner Seks utvalgte sykehjem i kommunene Telefonintervjuer med: KS- kontaktperson og ledere Analyse av sykefraværsstatistikk for samme utvalg Utvikling og nivå 2004-09
Funn i den empiriske undersøkelsen Enhetene med størst reduksjon i sykefraværet har i sterkest grad implementert aktiviteter innunder etikksatsningen Etisk refleksjon som metode kan se ut til å ha betydning Kombinasjonen mellom etikk og fag kan se ut til å virke positivt inn jevnlige fagetiske drøftelser
Kommune Utvalg Nivå Nivå Nivå Delphi Gj. snitt nivå sykefravær Utvikling 2007 2008 2009 Omsorgs tjeneste 11,0 % 10,5 % 7,4 % 9,6 % 32,9 % Credo 10,2 % 7,7 % 5,6 % 7,8 % 45,2 % Saci 15,1 % 15,7 % 13,7 % 14,8 % 9,1 % Orion Omsorgs tjeneste 12,2 % 9,4 % 10,3 % 10,6 % 15,6 % Sirius 10,1 % 10,3 % 13,0 % 11,1 % 28,7 % Rigel 12,9 % 11,0 % 14,5 % 12,8 % 12,4 % Alfa Omsorgs tjeneste 8,6 % 8,0 % 8,5 % 8,4 % 0,2 % Vega 13,7 % 7,6 % 14,8 % 12,0 % 8,0 % Bella 10,6 % 9,2 % 9,6 % 9,8 % 9,4 %
Drøftelse av resultater Antakelsen om en sammenheng er styrket Innvirkende faktorer på en mulig sammenheng: Grad av systematikk og implementering Lederes forankring og involvering Omfang av deltakelse blant de ansatte Tid
Hypotese En mulig sammenheng kan forklares gjennom/bestå i: Styrket indre motivasjon som følge av aktiviteter innunder etikksatsningen Selvbestemmelsesteorien: 3 sentrale faktorer av betydning (Deci og Ryan) 1) Autonomi, selvbestemmelse 2) Sosial tilhørighet, fellesskap 3) Mestring, kompetanse
Styrket indre motivasjon gjennom: Etisk refleksjon som metode drøfting av case, dilemmaer etc Fagetiske drøftelser; knytte fag og etikk systematisk sammen Selvbestemmelse, autonomi Sosial tilhørighet, fellesskap Mestring, kompetanse
Konklusjon Faktorer som kan påvirke en mulig sammenheng: Systematikk Forankring hos leder Lokale ildsjeler Omfang av deltakelse TID Selve sammenhengen kan forklares gjennom/bestå i: Økt indre motivasjon, som indirekte har betydning for utviklingen i sykefraværet
Studiens begrensninger Metoderefleksjon Relativt lite utvalg Analyser av sykefraværet
Anbefalinger Begynn å se på sammenhenger lokalt Kombiner fagutvikling og etikk fagetisk perspektiv Møteplasser for etisk refleksjon over egen praksis Sikre systematikk og implementering Verdien av lederes engasjement og forankring