Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Transkript

1 Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at vi skulle kontakte dere for å kommentere «Omsorg med kunnskap» ytterligere, og er veldig glade for å kunne snakke direkte til dere alle sammen nå. Jeg representerer 13 private ideelle institusjoner som er med i interesseforeningen. En forutsetning for medlemskap er at målgruppen er eldreomsorgen i Brgen og at en er medlem av arbeidsgiverorg VIRKE. Vi har gitt en høringsuttalelse som vi håper dere tar på alvor. Jeg kommenterer ikke noe i forhold til den enkelte institusjon, men det som berører oss i fellesskap. 1. Hva skiller private og kommunale institusjoner? Det som skiller oss fra en kommunal institusjon kan kort sammenfattes til vår egenart og vår selvstendighet. Noe jeg vil utdype nærmere. Vår egenart: Som private ideelle institusjoner har vi en organisasjon, en menighet eller annen tilknytning som ut fra sitt verdigrunnlag, ønsker å være en viktig medspiller, for å møte de utfordringer en har i samfunnet, spesielt for den aldrende befolkning. Muligheten vi også har til å spille på frivillige ressurser, betyr at vi kan tilføre en merverdi i kraft av det vi er. Vår selvstendighet: Når det kommer nye meldinger som f.eks. Stortingsmelding 25 og 29 som omhandler fremtidens omsorgsutfordringer, kan vi på selvstendig grunnlag gå inn i dem og se på hva kan vi bidra med, hva vi kan få til. Vi er gjennom vår selvstendighet, innovative og ønsker å bidra til det beste for byens befolkning, her de eldre. Gjennom å holde fast på vår verdiforankring kan vi gå nye veier, og utrede nye muligheter, uten å gå veien om byråkratiet.

2 Men det er en hemsko, når vi kommer med gode bidrag til utvikling innen eldreomsorgen, stoppes de av nettopp byråkratiet. Dette fordi vi ikke kan søke om offentlige prosjektmidler uten å gå veien om kommunen. Det kan til tider oppleves som at når kommunen ennå ikke har tenkt tanken selv, må en vente, og når en så finner ut at det må/kan gjøres, ja så må det forbeholdes kommunale institusjoner. Eksempler Hverdagsrehabilitering - En av institusjonene var på banen med et godt prosjekt innen hverdagsrehabilitering der en la opp til tett samarbeid mellom aldershjem og hjemmesykepleien med mål at en skal kunne bo lenger hjemme. Det ble positivt mottatt på etatsnivå, men avslått. I Bergen kommune har leder for alders- og sykehjems etaten invitert til et nært samarbeid om innholdet i våre alders- og sykehjem. Vi har vært med og arrangert konferanse for ledere og ansatte på gulvet, under tema Vi inspirerer hverandre. Det er ingen tvil om at konferansene har blitt løftet opp av at private ideelle og kommunale aktører jobber sammen med både form og innhold. Vi har våre innspill og er kanskje litt dristigere i tenkningen. Som et eksempel på vår selvstendighet syntes vi ansatte på byens sykehjem fortjente en konferanse i Grieghallen. For å få det til, måtte vi finne økonomiske bidragsytere, men det fikk vi ikke de kommunale krefter med på! Vi hadde en flott konferanse i Kristkirken i Bergen, men når konferansen ble omtalt på kommunens hjemmeside, kunne det ikke stå at den hadde vært i Kristkirken, det kunne bli misforstått. 2. Sikrer omsorgsplanen at private institusjoner får de samme rammebetingelser som de kommunale? Jeg kan svare veldig kort på det og svaret er NEI. Som vi har skrevet i vårt høringssvar, må politikerne ta ansvar for at det også gis ressurser til private når krav og forventninger til tjenestene endres.

3 I løpet av de siste 10 årene har det skjedd en stor utvikling i den kommunale eldreomsorgen. Vi har fått samhandlingsreformen som har endret innhold i institusjonene. Vi har et nytt byråd som flagger aktivitet og meningsfylt hverdag, åndelig omsorg etc. noe som ansees som svært positivt. Planen gir uttrykk for at private ideelle er en viktig ressurs for Bergen kommune, når det gjelder fremtidens omsorgstjenester. Men den sier ingenting om tildeling av ressurser til private ideelle på konkrete satsningsområder og nyskapende tiltak. Når det i institusjonsplanen legges opp til at en skal ha samme kvalitetsmål på alle sykehjem ved tilføring av ressurser, må dette også gjelde for de private. Hvis ikke blir dette en forskjellsbehandling av byens borgere, og hva en får av tjenester, blir avhengig av hvor en kommer. Slik kan det ikke være. I dag er det flere private ideelle som bruker egne midler, for eksempel til miljøarbeid og aktivitører. Jeg viser til vår høringsuttalelse og vil her poengtere tre områder som jeg mener det er viktig å se på: 1. Midler til aktivitetsleder Et konkret eksempel på dette er institusjonsplanens flotte mål om aktivitetsleder på alle sykehjem. Alle kommunale sykehjem står det i klartekst. Det økonomiske regnestykket som er satt opp, viser kostandene på de kommunale institusjonene. Når det legges inn ressurser til aktivitetsledere som skal ha ansvar for miljøskapende arbeid, må dette gjelde for alle sykehjem i Bergen. Vi hadde besøk av helsebyråden på vårt årsmøte i PIIB, noe som var veldig hyggelig. Men når det sies at vi bare må komme med gode forslag til løsninger, og det samtidig sies at det må ikke koste penger, da kjennes det som vi er bondefanget, og at vi bruker tid på noe som ikke er gjennomførbart, i mangel på ressurser.

4 2. Midler til etikk koordinator Vi påpekte også at planen manglet et hovedtema om etikk og laget et forslag til tekst, ut fra hva vi og kommunale sykehjem har hatt på agendaen de siste fem årene. (KS sitt prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene som også vi som er medlemmer av VIRKE fikk ta del i) Vi mener at kvaliteten på våre tjenester henger nøye sammen med vår evne til å reflektere over de etiske problem vi møter, og ta gode avgjørelser ovenfor våre beboere og pårørende. Dette har vi blitt hørt på og det er veldig positivt. Men vi synes det er veldig snevert når etikk kun blir koblet opp mot tvang. Alle satsningsområder som er beskrevet i planen, berøres av etiske vurderinger. Det gjelder alt fra ernæring og aktiviteter til omsorg ved livets slutt og forskning i sykehjem. På alle områder kan det oppstå små og store etiske problem og dilemmaer i møte med beboere og pårørende. Det er derfor av avgjørende betydning for kvaliteten på våre tjenester, at det er høy kompetanse og gode rutiner, for å reflektere rundt etiske problemer og dilemmaer. Det har vært brukt mye ressurser på opplæring av etikk veiledere både på kommunale og private sykehjem. All erfaring tilsier at det må være ressurser til å holde tak i dette. Det er ingen bijobb å koordinere tiltak i form av undervisning og veiledning til de som er ildsjeler og etikkveiledere i institusjonene. Det er etter vår mening helt nødvendig å ha en etikkkoordinator som kan følge opp et godt stykke arbeid, som er påbegynt. SME - Senter for medisinsk etikk som har overtatt oppfølgingen av prosjektet er også veldig tydelig på det. Siden en er så opptatt av at forslagene våre ikke skal føre til merutgifter, har vi lagt inn et forslag om at en av psykologstillingene som er foreslått, blir omgjort til etikk koordinator for denne tjenesten, både på kommunale og private ideelle sykehjem. Vi ber dere se på høringssvaret vårt og finne plass til å

5 Ansette en etikk koordinator som skal bistå i videreføringen av etikkarbeidet på kommunale og private ideelle institusjoner 3. Arbeidsgruppe som ser på Flerbrukshus Et annet område som vektlegges i rapporten, er at nye institusjoner skal bygges som flerbrukshus. Dette mener vi er en viktig tenkning inn i fremtiden. Alle ressurser må engasjeres for å drive forebyggende arbeid i eldreomsorgen. Men det blir altfor defensivt når institusjonsplanen bare viser til nybygg. Det er mange institusjoner som allerede i dag spiller en viktig rolle i sine nærmiljø som for eksempel Nykirkehjemmet sin kafe på Nordnes og Røde kors sin nyåpnede kafe Hellen. V i oppfordrer derfor til at det nedsettes en arbeidsgruppe som ser på alle eksisterende sykehjem, og deres muligheter for å utvikles til flerbruks hus, og slik bli bidragsytere i sine nærmiljø. Avslutning Når planen gir uttrykk for at vi er en viktig ressurs, må det gjenspeiles i konkrete tiltak. Det kan ikke være slik at vi berømmes for å være en viktig ressurs, men stoppes når vi kommer med forslag og ideer. Alle gode krefter trengs i fremtidens eldreomsorg, og Bergen kommune har alt å tjene på å bruke oss private ideelle for alt vi er verdt! Det vil også være i tråd med den samarbeidsavtalen som er underskrevet av regjeringen, KS og Virke når det gjelder samarbeid om leveranse av helse- og omsorgstjenester. Takk!