Avdelingsplan 2010-2011. Gyldenpris Barnehage Avd.Gul.



Like dokumenter
Årsplan Barnehage Avd.Gul.

784 Side Informasjon om avdelingsplanen og månedsplanen for avdeling Grønn 2009/2010

Avdelingsplan Gyldenpris barnehage Avdeling Grønn

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Kropp, bevegelse og helse

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Innledning Evaluering av forrige periode

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Furunåla: 11 barn. Pedagogisk leder Christina Fonn, fagarbeider Julie Grøndahl og fagarbeider Marte Korsen.

Kommunikasjon Språk Tekst

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Lyngen har 9 barn. 1 pedagogisk leder som heter Hege Moe, og to barneveiledere, Mette Fredriksen og Tine Hauge.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Kommunikasjon, språk og tekst

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Kongla: 15 barn. Pedagogisk leder Christina Fonn, barneveileder Hanne Hofsøy og Lisa Nordaune.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Periodeplan for Solstrålen

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo høst 2017

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for 2013/2014

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Dette barnehageåret er Mette Fredriksen ute i svangerskapspermisjon. Vikar for henne er Susanne Leimbrock.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Progresjonsplan 2016/17

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Hvorfor en progresjonsplan?

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Dønski barnehage. Dønskiveien 43c 1346 Gjettum

ÅRSPLAN FOR TIRILTOPPEN BARNEHAGE/SFO

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan for. Hjartevarmen

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Månedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen:

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Progresjonsplan fagområder

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Handlingsplan Byskogen barnehage 2018/2019

Årsplan Snøde barnehage

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

Transkript:

Avdelingsplan 2010-2011 Gyldenpris Barnehage Avd.Gul. 1

Barnegruppen på Gul: 5 jenter og 5 gutter. NAVN FØDSELSÅR Matilde 2008 Mia 2008 Kitty 2008 Hayat 2008 Filip 2008 Oliver 2008 Olive 2008 Olav 2008 Lucas 2009 Omar 2009 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Barne-og ungdomsarneider, 100% Kine Sofie Ofte Grimeland Barne-og ungdomsarbeider, 100% Katrine Bratteberg Barne-og ungdomsarbeider, 60% Direkte tlf. nr. til avdeling Gul: 55 51 31 23/ 94507910 2

Dagsrytme/ukeplan i barnehagen: For å lage en ramme rundt dagen har vi faste rutiner og aktiviteter. Dette for å skape trygghet for barn og voksne. Faste rutiner gir trygge barn, men der må også være rom for spontanutfoldelse. 07.30 Barnehagen åpner. Lek, spill, diverse aktiviteter. 08.00 09.00 Frokost. 09.30 Tilrettelagte aktiviteter, turgåing, samlingsstund. Fruktmåltid. Utelek. 11.00 12.15 Personalet har pauser. 11.45 Lunsj. 12.30 14.30 Hvilestund. Div. lek/ spill med de som ikke sover. 15.00 Resten av matpakken/ frukten. Lek inne eller ute. 16.30 Barnehagen stenger Ukeplan avd. Gul: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Kinesisk morgentrim m/ avd. Lilla kl.9.15 for de som er kommet. Turdag med hele/ deler av gruppen i nærmiljøet eller på lekeplassen kl. 9.30 Grupper 9.30 10.45. Tur/ rytmikk/ puterom for de eldste barna. Fellesaktivitet, eks. maling. Vi leker inne eller ute. Fellesaktivitet, eks. maling. Vi leker inne eller ute. Fellessamling ( for hele huset) siste fredag i mnd. Kl. 10.00. De yngste barna er på puterommet. Samling kl. 9.30 Samling kl. 9.30 Lek inne eller ute. Samling kl. 9.30 Smørelunsj Smørelunsj Smørelunsj Smørelunsj Smørelunsj Hvilestund for de yngste barna frem til kl.14.30. Ledermøte 13.30 15.00. Puterom på avd. Blå og Rød til disposisjon hele dagen. Vi har smørelunsj hver dag, som består av brød med pålegg eller en enkel varmrett av og til. Barna må ha med mat til frokost og ettermiddag. 3

BARNS MEDVIRKNING "Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet". Barns medvirkning er viktig fordi: Det styrker barns selvtillit. Barn lærer å ta konsekvenser for valg. Barn lærer å ha gjensidig respekt for hverandre. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Å gi barna valg der det er naturlig. Å gi barna mulighet til å være med å påvirke innholdet i dagen. At barna tar del i praktiske arbeidsoppgaver i løpet av dagen. Å være observant. Å lytte til hva barn har å si. Å spørre, og ha samtaler med barna. Barna blir tryggere i barnehagen. Barna føler seg verdifulle og at de er til nytte. Barna viser glede ved å delta. Barna viser glede ved å være en del av fellesskapet. Barna lærer av feil. Barna blir selvstendige. Barna viser hensyn. 4

Kommunikasjon, språk og tekst. KST. Hovedmålet vårt er at barn på Gyldenpris skal oppholde seg i et språkstimulerende miljø. For vår aldersgruppe har vi valgt å gjøre følgende: KST er viktig fordi: Barna blir glade i bøker og høytlesing utvikler barnas begreper og ordforråd. Bokstaver og ord er med på å pirre nysgjerrigheten. Vi har erfaring med at tegn til tale er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon med barnet. Det lærer dem å se sammenhengen mellom det vi skriver og ser. Ved å bruke konkreter, får barn med forsinket språkutvikling og tospråklige barn muligheten til å forstå språket bedre. Å ha små grupper eller en til en. Å lese høyt for barna. Å snakke om det vi har lest. Å merke gjenstander og interiør med store bokstaver. Å bruke navnebilde (barnas fornavn) i lek. Å merke garderobeplass, skuffer og stol godt med barnets navn. Å klappe rytmen i ord og navn. Ved å ha deler av alfabetet hengende fremme forbokstaven til alle barn og voksne på avdelingen. Å bruke tegn til tale. Å bruke eventyresker (esker med konkreter fra kjente fortellinger og eventyr). Å bruke flanellograf. Barna blir glade i bøker. Nysgjerrigheten blir pirret. De ser sammenhengen mellom det vi skriver og ser. Barna utvikler begreper og ordforråd. Tegn til tale er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon med barnet. Barn med forsinket språkutvikling og tospråklige barn forstår språket bedre. 5

Kropp, bevegelse og helse. Målet er at barn gjennom kroppslig aktivitet skal lære verden og seg selv å kjenne. Etablere gode relasjoner. Kropp, bevegelse og helse er viktig fordi: Barna har stor glede av dette. Gjennom rytmikk får barna trening i ta imot beskjeder og utføre dem. Kroppsoppfatningen blir bevisstgjort. Motorikk og helse blir styrket. Å bruke musikk, dans og bevegelse. Å bruke rytmikk. At barna beveger seg til musikk og instrukser fra en voksen. Å gå på turer. Å bruke puterommet og avdelingen. Å lage hinderløype. Å bruke utelekeplassen, fotballbanen, til lek med baller, sykler og lignende. Å krype, kravle og løpe. Barna viser glede ved å mestre nye kroppslige utfordringer. Barna blir tryggere på seg selv og mestrer å bruke kroppen på forskjellige måter. Barnas kroppsoppfatning blir bevisstgjort. Barnas motorikk og helse blir styrket. 6

Kunst, kultur og kreativitet. Barnehageåret 2010/ 2011 er vi med i Den kulturelle bæremeisen (DKB), som er Bergen Kommunes prosjekt for å utvikle arbeid med kunst og kultur for førskolebarn. I den anledning får vi i høst besøk av en kunstner som heter Adele Duus, som vil lage skyggeteater sammen med barna på Gul og Grønn. På avdeling Gul fortsetter vi også med Fargeglede. Kunst, kultur og kreativitet er viktig fordi: Det skaper glede, åpenhet og nysgjerrighet. Barna får kjennskap til forskjellige uttrykksformer. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Å samarbeide med eksterne kunstnere. Å gå på diverse kulturarrangementer i byen vår. Å ha teaterforstillinger i barnehagen. Å introdusere fargene oransje, rød, blå, gul og grønn for barna i løpet av barnehageåret. Fargene er valgt ut fra årstiden. Å bruke god tid på hver farge, og ved repetisjon, noe som er viktig for denne aldersgruppen. Å bruke mye musikk/ sang og bevegelse på avdelingen. Å male, tegne, modellere og leke med fargene. Kunstnerne og barna inspirerer hverandre gjensidig gjennom oppgaver og utforskning. Barna koser seg, når de er med å skape ting selv. 7

Natur, miljø og teknikk. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser i naturen. Barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Natur, miljø og teknikk er viktig fordi: Vi vil bevisstgjøre barna på naturen og viktigheten av å ta vare på den. Barna får kjenne gleden ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur og miljøvern. Å gå ut uansett vær og vi bruker nærområdet og lekeplassen. Å plukke blader, blomster, kvister, kongler, steiner og studere småkryp gjennom forstørrelsesglass. Barna lærer å iaktta og undre seg. Barna blir mer fortrolige til forskjellig vær. Småkrypene blir ufarliggjort for barna. 8

Etikk, religion og filosofi. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Arbeide ut fra verdiene; varme, ser barnet og inkluderende. Etikk, religion og filosofi er viktig fordi: Barna får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner. Barna får kjennskap til kristne høytider. Barna skal oppleve tilknytning og fellesskap. Alle skal bli sett. Barna lærer seg å være spørrende. Den gode samtalen. Å gi rom for opplevelse og undring. Å nevne hver enkelt i samlingsstund. Å fortelle, dramatisere juleevangeliet. Å markere Lucia dagen. Å ha adventskalender, julekrybbe og synge julesanger. Barna viser glede ved å være en del av fellesskapet. Barna etablerer gode relasjoner: barn - barn, barn - voksne. 9

Nærmiljø og samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Nærmiljø og samfunn er viktig fordi: Barna skal bli trygge i barnehagen. Barna får oppdage nærmiljøet sitt. Barna blir kjent med byen. Barna får mange nye venner. Å bruke tid på tilvenningen. Å gå på turer i nærmiljøet her bor jeg. Å besøke kulturinstitusjoner i Bergen. At alle deltar i fellesskapet. Barna blir mer tillitsfulle. Barna er åpne for nye inntrykk. Barna får kjennskap til og stolthet over eget boområde. Barna får utvidet nettverket sitt. 10

Antall, rom og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning i forhold til tall, former og rom. Antall, rom og form er viktig fordi: Barna lære seg begreper. Barnehagen skal bidra til at barna opplever glede over og utforske tall og former. Å bruke tallkort i samlingsstunden. Å bruke tellekuler og tallrekken fra 1-10. Disse kan barna leke med. Å bruke matematiske former parallelt med fargene. Den enkelte form vil ha den fargen vi arbeider med den måneden. Å bruke enkle statistikker sammen med barna. Å måle størrelser. Å bruke naturens eget materiale når vi er ute, (lange/ korte pinner osv.). Barna lærer seg begreper. Barna viser glede ved og utforske tall og former. 11

Evaluering av barnehageåret 2009 2010. Vi har hatt et fint år med mange gode opplevelser. Tirsdagsgruppene har dessverre måttet gå ut en del ganger p.g.a. for lite personell og at andre ting som DKB har erstattet det. Vi hadde en ualminnelig flott vinter med mye snø, hvor vi la til side planer og gikk ut for å ake og leke i snøen. Barna fikk da helt nye opplevelser og motoriske ferdigheter. Både små og store koste seg! Vi kommer til å forsette å dokumentere med bilder fra avdelingen på tavlen i garderoben og på tv en. 12