Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

BUDSJETT 2013 Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE 1

2

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...4 2. BUDSJETTPROFIL...5 3. KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER 2011...11 4. REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN 2013...12 5. ØKONOMISKE RAMMER...14 6. RAMMER DRIFTSBUDSJETT...16 7. INVESTERINGER...20 8. FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET...20 9. FORSLAG TIL VEDTAK...21 10. KOMMENTARER FRA ENHETENE...25 11. Vedlegg 1 Budsjettet for 2013 pr budsjettenhet og tjeneste...37 12. Vedlegg 2 Budsjettskjema 1A...44 13. Vedlegg 3 Budsjettskjema 3...45 14. Vedlegg 4 Budsjettskjema 2A...46 15. Vedlegg 5 Investeringsbudsjettet i detalj...47 3

1. INNLEDNING Rådmannens budsjettforslag for Farsund kommune 2013 legges med dette fram. Budsjettet er forsøkt utarbeidet etter rammer drøftet i formannskapet 18.09.12, og vedtatt i formannskapet 13.11.12. Siden hovedgrepet i formannskapets budsjettopplegg har vært å skaffe et driftsoverskudd på 7,5 mill kr, betyr det nødvendigvis at budsjettrammene til den enkelte enhet blir stramme. Det gir i tillegg lite rom for nye tiltak. Farsund formannskap fattet følgende vedtak i møte 18.09.12: I formannskapsmøte 13.11.12 vedtok formannskapet: Rådmannen bes fremlegge et forslag til budsjett til formannskapets behandling med et overskudd på 7,5 mill kr, Hovedutvalgene er i egne møter orientert om budsjettforslagene for 2013. 4

2. BUDSJETTPROFIL Farsund kommune er en stor tjenesteleverandør til innbyggerne i kommunen. Det skulle tabellen nedenfor være et godt bevis på hvor bruttoutgiftene, som i all hovedsak er tjenesteproduksjon, framgår. Vi planlegger gjennom budsjettet for 2013 å utføre tjenester og service, forvaltningsoppgaver og omsorg for brutto 749 464 550 kr, fordelt på: Årsbudsjett 2013 Revidert bud 2012 Regnskap 2011 Formannskap 61 314 000 60 983 782 63 064 280 Oppvekst og kultur 224 971 050 219 636 300 225 846 447 Helse og omsorg 304 868 000 293 628 000 291 016 394 Teknisk utvalg 95 357 500 92 130 500 99 186 852 Finans 62 954 000 48 812 221 39 943 270 749 464 550 715 190 803 719 057 243 For å forestå denne produksjonen av tjenester er det i alt 681 årsverk totalt (inkl vikarer) som medgår. Den daglige tilbakemeldingen som ulike kommunale enheter får fra innbyggere og brukere er meget gode. Det generelle inntrykket er at kommunens ulike enheter gjør en god innsats på sine områder som settes pris på av den enkelte innbygger og tjenestemottaker. Denne gode innsatsen skyldes mao først og fremst innsatsen til hver enkelt ansatt. Med så store ressurser og så mange personer i arbeid, er det av vesentlig betydning at vi jobber med de rette tingene på riktig måte. Vi jobber derfor kontinuerlig med forbedringer og store og små endringer i organisasjon, organisasjon og tjenesteproduksjon for å forsøke å få mest mulig ut av pengene som brukes. Tall fra Kostra gir oss en god oversikt over den enkelte kommunes drift i forhold til andre kommuner. Det vises her til oversikt på SSB s Kostra nettsider: http://www.ssb.no/kostra/ Viser også til tabell vedlagt med enkelte utvalgte Kostra-tall og sammenligninger. Vil samtidig advare mot bastante konklusjoner ved avvik, pga faren for feil eller mangler i statistikken. Kommunens organisasjon er i, og vil alltid være i endring. Behov og krav er i en kontinuerlig prosess som påvirker organisering og tjenesteproduksjonen. Endringer må imidlertid gjøres gjennom prosesser hvor klare målsettinger ligger til grunn og gjennom å følge spillereglene i arbeidslivet slik det er regulert gjennom hovedavtalen. 5

ADMINISTRASJON Rådmannen fører årlige styringssamtaler med kommunalsjefene med målsettinger for året, som følges opp på slutten av året, med evaluering og nye mål. Dette systemet fører kommunalsjefene videre overfor sine enhetsledere. Alle ledere (kommunalsjefer og enhetsledere) får gjennom dette klare hovedmålsettinger for sitt område som skal følges opp i løpet av året. Målsetting for 2013: Kommuneadministrasjonen må i 2013 være spesielt fokusert på å gjennomføre tiltakene som vedtas i budsjettsammenheng. Det er viktig å være gode premissleverandører for tilrettelegging av politiske saker, og etter vedtak spesielt arbeide for en effektiv iverksetting av politiske vedtak. Som alltid må det legges til rette for rasjonell drift i enhetene. Det er fortsatt svært viktig å fokusere på arbeidet med å redusere sykefraværet, og legge til rette for å redusere ufrivillig deltid med mål om å fjerne dette. HMS-arbeid og fokus på implementering av Kvalitetslosen blir viktig arbeid i 2013. Fokus på brukerne er viktig, og å tilrettelegge for en mest mulig optimal bruk av så vel menneskelige som øvrige ressurser. Gjennom interkommunalt faglig samarbeid er det gode muligheter til ny læring og erfaringsutveksling. OPPVEKST OG KULTUR Programområde 2 Oppvekst og kultur får ikke kompensert lønnsveksten på budsjett 2013. Grunnskole Skolene i Farsund drives som de billigste i fylket og langt under landsgjennomsnittet (Kostra: Netto Driftsutgifter pr elev). Det er brukt en økonomifordelingsmodell som sikrer en riktigst mulig fordeling mellom skolene. Skolene får endret budsjettramme i forbindelse med flere elever, klasser eller elever med spesielle behov. Den største utfordringen i skolen er tilpasset undervisning til elevenes behov. Farsund ligger lavt på ressurstildeling pr. elev. Midlene som er delt ut til skolene gir begrensede muligheter til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Det er ønskelig med mer ressurser tildelt hver skole for å heve kvaliteten på undervisningen til alle. Det er derfor hver enkelts skoles budsjett som er viktig. Det settes fokus på spesialundervisning. Det er ønskelig å se på dagens praksis, tildeling og vurdering. Det er foreslått en gradvis nedtrapping av Ore skole, som en følge av lavt elevtall. Skolene leverer varierende resultater opp under fylkesgjennomsnitt. Det arbeides med å strukturere sektorens satsinger gjennom en felles plan for oppvekst. Her vil vi skissere mål, organisering og ressursbruk i Farsundskolen. Planen vil ventelig være ferdig våren 2014. 6

Målsetting for 2013: Resultater over nasjonalt gjennomsnitt Trygghet og trivsel for alle Beholde og rekruttere kvalifisert personale God kvalitet på skolebygg Arbeide med samlet plan for oppvekst Barnehage Barnehagene i Farsund er kostnadseffektive. Vi bruker relativt lite pr barnehageplass. Likeverdig behandling mellom den enkelte private barnehage og kommunens barnehager er en utfordring. Sektoren er preget av at vi har 2 kommunale barnehager og 9 private. Barnehagene i Farsund har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi har engasjerte medarbeidere som tar utfordringer og legger standarden høyt for kvalitet. Lønnsvekst er lagt inn i budsjettet til alle tjenestestedene. Barnehagene har en vekst på 3 %, men området preges av lite forutsigbarhet pga stadige endringer i regelverket, og derfor av stor usikkerhet. Målsetting for 2013: Utvikle kvaliteten i det pedagogiske innholdet Balansere antall barnehageplasser Beholde og rekruttere kvalifisert personale Utvikle rutinene for samarbeid i sektoren Delta i planarbeidet for en felles Oppvekstplan Voksenopplæringen Målsetting for 2013: Integrere nye elevgrupper ved spesialavdelingen, inkludert grunnskoleopplæring. Finne metodikk og sosiale arenaer som gir mening for disse. Arbeide videre med hvordan vi utnytter timeressursene ved spesialavdelingen på en best mulig måte, med tanke på at elever er på vei inn og ut av systemet i løpet av et skoleår. Utvikle gode metoder ved flere nivåer innenfor ei gruppe på norskavdelingen. Videreutvikle arbeidet på tvers av gruppene ved samme avdeling. Få på plass digitale ferdigheter i elevgruppa på norskavdelingen, slik at de er klar for digitale nasjonale prøver når disse er klare. Ta vare på enhetens gode arbeidsmiljø, og å holde sykefraværet under 3% over tid. Kultur Kulturområdet har hatt en reell ressursnedgang over lang tid, men dette er søkt oppveid med diverse effektiviseringstiltak. Enheten har fått økte driftsutgifter med det nye flerbrukshuset EKKO. Det at kommunen ble årets kulturkommune på Agder vil medføre at det er behov for midler til markedsføring og profilering. Målsetting for 2013: Bli Norges kulturkommune Markedsføre kulturkommunen Farsund. Videreutvikle de forskjellige kulturarenaene i kommunen og utvikle EKKO til en kreativ kulturell møteplass for alle! Møte nye trender og behov på kulturfeltet med utgangspunkt i den lokale kulturarven. 7

Samarbeide tett med lag, foreninger, festivaler og kreative miljøer med å videreutvikle kulturtilbudet i kommunen. HELSE- OG OMSORG Farsund kommune gir i dag gode og varierte helse og omsorgstjenester til sine innbyggere. Sektorens mål, tiltak og satsingsområder bygger på overordnede styringssignaler fra sentrale myndigheter og Kommuneplan 2009-2020 Det legges vekt på aktive helse og omsorgstjenester basert på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) Viktig del av dette arbeidet er kartlegging av om behov for tjenester kan ivaretas på laveste nivå for på den måten utsette eller redusere mer ressurskrevende tjenester. Prinsippet innebærer økt fokus på egenmestring og tiltak som er selvaktiviserende. Dette stiller krav til at kommunen har en fleksibel tjenesteyting som er i stand til å tilpasse seg brukerens individuelle behov. Ansatte må vise til at de er endringsdyktige, innovative og tilpasser tjenestetilbud etter brukernes behov. Dette har ansatte vist de siste årene gjennom små og store organisasjonsendringer, endringer av rutiner, bruk av teknologi/verktøy og nye metoder for å få mest mulig ut av ressursene. Tiltak som bygger opp under egenomsorg og selvaktiviserende tiltak i brukeres hjem, har redusert press på mer ressurskrevende tjenester. Skal utviklingen fortsette blir viktige satsingsområder fremover: - velferds og omsorgsteknolog - rehabilitering, habilitering - lengst mulig i eget liv, hverdagsrehabilitering - planlegging gjennom aktiv bruk av individuell plan for personer med sammensatte behov for tjenester - økt satsing på frivillig arbeid - folkehelse - tilrettelegging av boform/omsorgsboliger - demensomsorgen inklusiv aktivitetstilbud Antall tjenestemottakere øker fortsatt i antall. Fra 31.12.2012 til 2.11.2012 har det vært en økning i antall tjenestemottakere tilsvarende ca 18 %. Budsjettrammen for 2013 gir ikke rom for samme prosentvise økning. De nevnte satsingsområdene blir viktige forutsetninger for å unngå at regnskap ikke får samme økning som antall tjenestemottakere. I budsjettarbeid har enhetene tatt utgangspunkt i driftsnivå i 2012 og de samme antall stillinger som ligger til grunn for 2012 Lønnsberegning er ut fra lønn pr. 1.10.2012 og 2 % lønnsøkning i 2013. Under arbeidet med detaljering av budsjett for 2013 fremgår det tydelig at en 3 % økning fra 2012 vil ikke være tilstrekkelig for å opprettholde dagens driftsnivå. I budsjettforslaget legges det frem en rammeøkning på 5,4 % Forutsetning for denne rammeøkning er flytting av legevakt, reduksjon 10 institusjonsplasser og omgjøring fra institusjon til omsorgsleiligheter. Det forutsettes også med samme fokus og prinsipper som her blir nevnt, vil det være en effektiviseringsgevinst slik at ikke regnskap øker i samme takt som antall tjenestemottakere. Hovedårsak til at sektoren vil ha behov for en rammeøkning tilsvarende 5,4 % er: 1. Medfinansiering og driftsavtale for fysioterapeuter var underbudsjettert i 2012 8

2. Lønnsjustering fast lønn utgjør i flere enheter en økning på mellom 5-7 % i forhold til budsjett 2012 3. Enkelte enheter får økning i rammen på bakgrunn av økt tjenestebehov. Dette gjelder særlig yngre innbyggere med behov for sammensatte tjenester. 4. Enkelte kontoer er rettet opp ut fra regnskapstall som ikke samsvarer med budsjett, og det ansees ikke realistisk å kunne redusere utgift. Eksempel avtalefestet tillegg til ansatte. I forslag til budsjett er det i liten grad funnet rom for nye tiltak som fremgår i vedtatt Helse og omsorgsplan. Følgende tiltak er ikke med i budsjettforslag: Kreftkoordinator 70 000 Endringsledelse 100 000 Økning av dagplasser 700 000 Forebygging/hjemmebesøk 300 000 Hverdagsrehabilitering 1 800 000 Aktivitet og prosjekter knyttet til Lister Helsenettverk inngår ikke i budsjettforslag 2013. Prosjektmidler knyttet til Lister Helsenettverk er nå i ferd med å gå over til drift. For videre drift av Lister Helsenettverk er det Farsund kommune sin andel ca kr 430 000 I tillegg kommer egeninnsats, anslått til samme beløp. TEKNISK SEKTOR Teknisk drift I budsjett 2013 foreslås bevilget kr 17 015 000, en økning fra 2012 på kr 10 000. Når en tar hensyn til lønns- og prisstigning betyr det en budsjettmessig nedgang på ca 3 % eller ca kr 500 000. Den foreslåtte budsjettreduksjonen vil bli søket innarbeidet slik at tjenestebrukerne vil bli minst mulig berørt. Sektoren har mange utfordringer på driftssiden. VAR-området påvirker de fleste innbyggerne våre. Likeså gjør veier, gater og torg, parkeringsplasser og parkanlegg. Sektoren legger opp til å videreføre påbegynt satsning innen VAR-området i 2012. Det er foreslått avsatt over 20 mill kr til forbedring av vann- og avløpsledningsnett, vannkvalitet og sikring av dammer, en satsning som igjen foreslås videreført i økonomiplanen. Veivedlikehold er viktig og ressurskrevende. Budsjettet forutsetter at vintervedlikeholdet blir minimalt. Vi har også i 2012 fått overført noe vei fra fylkeskommunen som følge av Listerpakken. Vedlikehold av kommunens bygg (95 000m2) som i reelle verdier er på over 400 mill kr, er en viktig del av sektoren. Her har vi en rapport fra kommunerevisjonen Vest hvor det fremkommer at kommunen brukte i perioden 2008-2010 et sted mellom 32 og 39 kr pr kvadratmeter i vedlikeholdsutgifter. Tilsvarende anbefalte normtall opplyses å ligge i intervallet 150-200 kr pr kvadratmeter. Det foreliggende budsjettforslag vil nødvendigvis føre til reduksjon av vedlikeholdet. Kommunens ressursbruk til vedlikehold bør derfor over tid søkes oppjustert så snart kommunens økonomi tillater det, tilsvarende anbefalt normtall. Målsetting for 2013: VAR-tjenestene fremstår slik at alle abonnentene er fornøyd. 9

Kommunen skal fremstå som ren og ryddig i offentlige rom, veier og parker. Kommunale bygg vedlikeholdes godt og fremstår presentable. Teknisk forvaltning I budsjett 2013 foreslås bevilget kr 6 956 000, en økning på 6,7% fra 2012. Grunnen til at økningen er større enn den generelle lønns- og prisveksten skyldes i sin helhet at kommunens andel av Brannvesenet Sør IKS investeringsbudsjett stort kr 260 780,- må føres i driftsregnskapet og ikke investeringsregnskapet for kommunen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) har vært relativt kort i 2012 i forhold til landsbasis. Likeså gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretninger. Saksbehandlingstid for reguleringsplaner har i Farsund vært lengre enn landsgjennomsnitt noe som skyldes Statens og Fylkeskommunens hyppige bruk av innsigelser til reguleringsplanene. Kommunen har kort behandlingstid fra en privat reguleringsplan fremmes til den legges ut til offentlig ettersyn. Det foreliggende budsjett legger opp til at dette kan videreføres i 2013. Det foreliggende budsjett har ikke tatt høyde for volumøkninger utover dagens drift. Det betyr konkret at det ikke er avsatt midler til å igangsette reguleringsoppgaver slik som utarbeidelse av reguleringsplan for Kjørestad idrettsbane, gang- og sykkelveg Fv 651 fra Lunde til Vanse sentrum og gang- og sykkelveg langs Fv 43 fra Vanse sentrum til Vestbygda. Målsetting for 2013: Saksbehandlingen opprettholdes på et høyt faglig nivå, og saksbehandlingstiden gjøres bedre enn landsgjennomsnittet. Landbruk I budsjett 2013 foreslås bevilget kr 2 646 000 som er en økning på 3 % fra 2012. Det betyr at tjenestenivået videreføres på samme nivå som i 2012. Farsund er fylkets største jordbrukskommune. Det formidles ca 32 mill kr i landbrukstilskudd gjennom den kommunale landbruksforvaltningen. I tillegg som følge av stor etterspørsel fra landbruksnæringen er saksmengden stor. Landbruksenheten vil også i 2013 være sterkt involvert i prosjektene Sørnorsk kystnatur og Skjærgårdsparken. Målsetting for 2013: Prioritere kommunens pågående prosjekter relatert seg til landbruk og naturbruk. Kvalitetssikre og opprettholde servicenivået for de primære forvaltningsoppgavene. Havn Farsund havnevesen belaster ikke kommunens økonomi da enhetens utgifter i sin helhet dekkes av havnevesenets inntekter. Havnevesenet har imidlertid de siste årene gått i underskudd hvor underskuddet er inndekket ved bruk av avsatte fond. Fondsavsetningen er nå brukt opp slik at et underskudd fremover må inndekkes via kommunekassen f eks ved lån. Det blir derfor viktig i tiden fremover å skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. Målsetting for 2013: Skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen vil generere inntekter til havna. Sikre at det er tilstrekkelig med båtplasser slik at kommunen blir mest mulig attraktiv å bo og feriere i. 10

3. KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER 2011 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 1003 Farsund Gj.snitt Kostragruppe 08 Gj.snitt Vest- Agder Gj.snitt landet uten Oslo Gj.snitt hele landet 2011 2011 2011 2011 2011 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,8 1,9 0,3 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,5 1,6 1,7 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 179,9 193,1 206,4 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 39,4 22 29,7 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 42 253 40 782 41 597 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 47 384 41 913 52 485 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 95 112 103 668 99 312 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 87 450 90 370 93 118 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 770 1 744 1 827 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 15 562 12 787 13 716 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 377 2 301 2 525 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5 842 5 843 5 710 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 200 3 507 3 804 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,2 90,8 88,7 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 9 8,6 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,3 8,6 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,9 7,8 8,1 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 56,7 53,6 51,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 97,3 100 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,3 11,7 12,6 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3 3,5 3,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,6 4,6 4,6 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 48 32 36 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 8 17 20 21 20 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 145 608 147 701 146 205 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 86 967 90 680 95 444 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 17 15 16 15 15 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 196 775 209 051 181 540 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 939 932 898 913 866 490 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2 475 2 424 2 383 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3 640 3 385 3 692 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 336 2 481 2 381 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 305........ Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 70 59 77 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 53 538 107 350 119 025 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget 43 69 58 78 78 For ytterligere sammenligning av kommunene i Vest-Agder, se Fylkesmannen i Vest-Agders KOSTRA-rapport utdrag: "Tilstandsrapport Vest-Agder 2012" http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=290&amid=3598450 11

4. REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN 2013 Lønns- og prisvekst Deflatoren anslås til 3,3 % i 2013. I dette anslaget inngår lønnsvekst med 4 %. Vekst i frie inntekter I forslag til statsbudsjett for 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunenes (inkl fylkeskommunene) samlede inntekter på 6,8 mrd kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 1,8 % fra revidert nasjonalbudsjettnivå. Av veksten er 5,0 mrd kroner frie inntekter (for primærkommunene 4,2 mrd), tilsvarende en realvekst på 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i RNB. Med anslått prisvekst i kommunesektoren på 3,3 %, anslås realveksten i kommunenes frie inntekter til 0,8 %. Det er da tatt hensyn til oppjustering av skatteinntektene for 2012. Veksten i frie inntekter skal dekke merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, økte pensjonskostnader og i tillegg evt vekst i kommunale tjenester. Pensjonskostnader Høy lønnsvekst og lavt rentenivå (som reduserer garantert avkastning) har over tid bidratt til økte pensjonskostnader, og det forventes at kommunesektorens pensjonskostnader for 2013 øker med ca 1,4 mrd ut over det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Skatteandelen skattøren Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Skatteinntektene avhenger bl a av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale skattørene. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås uendret på 11,6 %, den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 %. Regjeringen satsningsområder Særskilte tiltak i rammetilskuddet Kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, fra 92 til 94 % Kompensasjon for forventet økt barnehageetterspørsel som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer fom august 2012 Valgfag på ungdomstrinnet (8. og 9. trinn) Frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole/skolefritidsordning for 1.-4. trinn, en time pr uke. Opprusting av skoler og svømmeanlegg Samhandlingsreformen er innført fra 2012, men planlegges opptrappet over flere år. Øremerkede tilskudd nye og videreførte Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen. Kommuner som skoleåret 2011-12 hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet, kan søke om midler til formålet årlig over en periode på fire år. 12

Styrking av det kommunale barnevernet. Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. Stimuleringstilskudd for etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. (Årsverk til dagaktivitetsplassene må dekkes innefor veksten i frie inntekter) Investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser. Endringer i inntekstsystemet Tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet og midlene fordeles etter kostnadsnøkkel for sosialhjelp. Fom 2013 endres same kostnadsnøkkel som følge av at bla a kvalifiseringsprogrammet innlemmet i rammetilskuddet tidligere år. Endring i kontantstøtteordningen sammen med andre endringer på barnehagesektoren (se over), medfører justering av delkostnadsnøkkelen for barnehage. Nøkkelen for skole justeres for valgfagordning og kulturskoletilbud, og delkostnadsnøkkelen for helsetjenester justeres for avtalebasert fysioterapitjeneste. 13

5. ØKONOMISKE RAMMER Skatteanslaget er satt opp i samsvar med forslag til statsbudsjett. Kommunens inntekter er i de kommunale budsjettene negative dvs markert med (-). Det er derfor verdt å merke seg dette når man leser tabeller og rapporter vedrørende den kommunale økonomien. Skatter og rammetilskudd som staten bestemmer hvert år ved statsbudsjettet, er kommunenes viktigste inntektskilder. Det er derfor i hovedsak staten som bestemmer hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha. Skatte på inntekt og formue, samt rammetilskudd kalles frie inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og regelverk og gir kommunen rom for lokal tilpasning. Utover frie inntekter vil statlige tilskuddsordninger og såkalte øremerkede tilskudd (som må benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen) påvirke aktivitetsnivået i kommunen. Resten av kommunale tjenester må finansieres gjennom betaling for kommunale tjenester ved avgifter, brukerbetaling og kommunal eiendomsskatt. Av figuren under framgår at regjeringen for 2013 har lagt veksten på rammetilskuddet. 0-50 000 000-100 000 000-150 000 000 Kommunens inntekter 2009-2013 Aksetittel -200 000 000-250 000 000-300 000 000-350 000 000-400 000 000-450 000 000-500 000 000 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Rammetilskudd -118 357 000-131 000 000-206 000 000-223 136 000-242 049 000 Skatter -193 071 000-199 000 000-190 000 000-197 000 000-202 055 000 Eiendomsskatt -21 400 000-23 200 000-22 500 000-23 500 000-32 500 000 14

Eiendomsskatten utgjør 32,5 mill kr hvorav skatt på verk og bruk utgjør ca 19,8 mill kr. Av økningen kningen i eiendomsskatt på verk og bruk utgjør Lista Vindkraftverk indkraftverk 5 mill kr. For 2013 foreslås at grunnlaget for eiendomsskatt økes med 10 %. For eiendomsskatt skatt på verk og bruk er satsen satt til 7 som er maksimalt nivå. Satsen for øvrige eiendommer i hele kommunen er i budsjettet for 2013 forutsatt att holdt på samme nivå som i 2012 med 3. Til informasjon vil en n økning av eiendomsskattepromillen på 1 på andre eiendommer eiendommer, utgjør 3,5 mill.kr. Maksimal tillatte økning pr år er 2. Figuren nedenfor viser den relative fordelingen av inntektssiden til kommunen som skal finansiere nettoutgiftene i enhetene og programområdene. programområdene Kommunens inntekter - budsjett 2013 1% 7% 50 % Eiendomsskatt 42 % Skatt på inntekt og formue Statlig Rammetilskudd Statlige tilskudd Av figuren fremgår det at rammetilskuddet er kommunens unens viktigste inntek inntektskilde med 50 % (ingen endring i forhold til 2012) 20 fulgt av skatteinntektene med 42 % (redusert ( fra 44 % i 2012), eiendomsskatten med 7 % (økt fra 5 % i 2012) og andre statlige tilskudd 1 %. % På finansieringssiden er det lagt til grunn en rente på 3,5 % i gjennomsnitt, gjennomsnitt og avdragsbetaling med ca 24 års avdragstid. Ca 75% av lånene er rentesikret rente på omtrent dette nivået.. Se for øvrig mer detaljert om lån i økonomiplanen. Avkastning på Kraftfondet budsjetteres med ca 5 %, og synes es i dagens situasjon å være relativt nøkternt forutsatt noenlunde normale markeder, men med lave renter som utgangspunkt. Usikkerheten er imidlertid stor. Avkastning fra annen likviditet budsjetteres til ca 2 %. 15

6. RAMMER DRIFTSBUDSJETT Rådmannen har gjennom kommunalsjefene orientert hovedutvalg om forslagene til rammer for 2013 signalisert i formannskapet 18.9.2012. I administrasjonen er budsjettene drøftet i ledermøter og enhetsledermøter hvor hovedtillitsvalgte også er med. Det har i tillegg vært særmøter med hovedtillitsvalgte, og en del arbeidsmøter blant enhetsledere innenfor samme programområder. Rådmannen legger fram forslag til budsjettrammer som i størst mulig grad er i tråd med formannskapets vedtatte mål om å ha et driftsmessig overskudd på 7,5 mill kr. Isolert sett er det påkrevd å tilstrebe et overskudd på driftsbudsjettet av flere årsaker. For det første fordi en del av inntektene som en baserer seg på er usikre. Jeg nevner her utbytte fra Agder Energi og Kraftfondet. For det andre burde egenandelen ved finansieringen av investeringsbudsjettet vært høyere, og sist kan nevnes risikoen for renteøkning som vil belaste driftsbudsjettet. Rådmannen vil gi uttrykk for at det framkommer en del bekymring i forhold til de gitte rammene fra flere enheter. Særlig er det knapp dekning av lønnsvekst og press/etterspørsel etter flere og nye tjenester som går igjen. Det er en generell oppfatning at vi generelt har svært trange budsjettrammer. Det er ingen grunn til å anta eller gå ut fra at disse rammene ikke er reelle. Det er derfor en klar oppfordring at man ved den politiske behandlingen av budsjettet foretar eventuelle endringer innenfor de rammene som er gitt ved det fremlagte statsbudsjettet. Videre at man får fram eventuelle konsekvenser ved å redusere utgiftene ved en enhet dersom man foretar overføringer fra en enhet til en annen. Det betyr at dersom man bevisst vedtar en ramme som er mindre enn det signalene som framkommer i kommentarene fra enhetsleder, vil få mindre tjenester til brukerne, eller må velge å ta noen bort. Det er essensielt for budsjettoppfølgingen for 2013 at de vedtatte budsjetter er realistiske, og derfor en forutsetning for vellykket budsjettoppfølging gjennom året. Nedenfor har jeg forsøkt å oppsummere de viktigste punktene som man politisk bør vurdere i forbindelse med salderingen av budsjettet for hver budsjettenhet. 16

NÆRMERE OM DE ENKELTE PROGRAMOMRÅDER OG ENHETER: 1 FORMANNSKAP 1. 10 Politisk virksomhet a. Stortingsvalg økte utgifter pga valg tatt med 300 000 b. Det er ikke satt av midler til formannskapets disposisjon, dvs - 440 000 2. 12 Næring, turisme og friluft a. Ikke økte bevilgninger til næring meget begrensede muligheter til nye tiltak b. Eventuelt salg av eiendommen Farsund sykehus? Besparelse drift og kapital anslås til 500 000 første år med en årsvirkning på 2 mill kr 3. 13 Tilskudd kirke og trossamfunn a. Har ikke imøtekommet søknad om økt ramme på 36 000 til drift av Framtidsbygget og 100 000 til drift av Kirketorget II til sammen 136 000. Helårsutgifter til samme er hhv 50 000 og 150 000. 4. 14 Div fellesutgifter a. Økte utgifter til tillitsvalgte i hht regler og HMS-opplæring/innføring av HMS-systemet Kvalitetslosen 250 000 b. Kan på 2 år sikt sannsynligvis spare ca 300 på å konkurranseutsette revisjonen i hht opplysninger fra næringen. Revisjonsordningen må i så fall sies opp før nyttår. Dette er ikke foreslått av rådmannen. 5. 16 Fellestjenester a. SLT-koordinator forslag om opphør av stillingen etter det 3årige prosjektet går ut i august 2013 besparelse - 100 000 Årsvirkning på besparelsen er 200 000kr. b. Ellers er enheten redusert pga omorganisering. Stab flyttet til økonomi (til info). 6. 47 Havnevesenet underskudd a. Inndekkes ved lån fra kommunekassen for senere tilbakeføring. Underskuddet for 2013 er 2 582 000. Samlet gjeld til kommunen etter dette: ca 7 mill kr 2 OPPVEKST OG KULTUR 1. 20 Oppvekst felles a. Redusert spesialundervisning, årsvirkning 500 000kr - 250 000 2. 22 Ore skole a. De første klassetrinnene (1-4) begynner på annen skole - 1 000 000 årsvirkning 2-3 mill kr b. Voksenopplæringen flytter etter hvert inn besparelse ca 400 000 fra innflytting 3. 22-26 Barneskolene a. Økt foreldrebetaling i SFO samlet - 200 000 17

4. 27 Voksenopplæringen a. Økt aktivitet voksne med krav på grunnskole ½ stilling 300 000 5. 28 Kultur og idrett a. Økte kostnader Ekko anslag 300 000 b. Ikke tatt med utgifter til økt kulturstøtte mangler ca 2-500 000kr i forhold til egen sak på dette. Dvs saken om å samle støtte til lag og foreninger, næringsrettede tiltak og kulturtiltak (festivaler, etc.) c. Ikke tatt med driftskonsekvensen av at bygdeboken Spind ikke kan stå i investeringsbudsjettet, dvs 250 000. 3 HELSE- OG OMSORG 1. 30 Helse felles a. Samhandlingsreformen, for lite budsjettert i 2012, 1 mill kr, er her økt 600 000 b. Fysioterapi, for lite budsjettert i 2012, økt med 250 000 c. Frivillighetssentral, etablert i 2012, i 2013 må driften finansiere denne 150 000 d. Lister helsenettverk rådmannen har ikke lagt inn utgifter til dette: 450 000 2. 31 NAV a. Her det foretatt et rammekutt pga antatt mindre behov - 600 000 3. 33 Institusjonstjenester Farsund omsorgssenter a. Legevakten foreslås lagt til Flekkefjord - 1 500 000 b. Årsvirkning anslått til 1,5 2 mill kr 4. 34 Listaheimen skjermet a. Økt budsjettramme, men mindre enn signalisert fra enhetsleder 700 000 5. 64 Listaheimen somatikk a. Redusert antall sykehjemsplasser antatt virkning i år - 2 500 000 6. 35 Hjemmetjenester sone Vanse a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder 800 000 7. 36 Hjemmetjenester sone Farsund a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder 600 000 8. 38 Funksjonshemmede sone Vanse a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder 200 000 9. 39 Funksjonshemmede sone Farsund a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder 450 000 18

4 TEKNISK UTVALG 1. 41 Teknisk drift a. Redusert vedlikehold, etc - 500 000 2. 42 Teknisk forvaltning a. Tilskudd til investeringer i Brannvesenet Sør må føres i drift 240 000 5 FINANS 1. 81 Eiendomsskatt a. Vindmøller antatt skatteinntekt etter takst: - 5 000 000 b. Øke grunnlaget for skattetakst med 10 % - 3 000 000 2. 85 Renter og avdrag a. Kan spare fremtidig rente og avdragsutgifter ved å redusere på investeringer b. Eventuell følger av nytt regnskapsvedtak for 2011 vil etter rådmannens anbefaling ikke spille inn på budsjett for 2013. Et eventuelt underskudd vil om ikke annet kan ordnes, uansett foreslås dekket inn i 2014 slik det er vanlig i norske kommuner. I figuren under vises utviklingen på programområdene samlet i perioden regnskap 2011, budsjett 2012 og forslag til budsjett 2013. Økningen på Helsesektoren i 2012 skyldes innlemming av midler til Samhandlingsreformen med ca 10 mill kr. 250 000 000 Total nettoramme pr sektor Regnskap 2011, revidert budsjett 2012 og budsjettramme 2013 200 000 000 150 000 000 Regnskap 2011 100 000 000 Revidert budsjett 2012 Budsjettramme 2013 50 000 000 0 Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg 19

7. INVESTERINGER For kommentarer til investeringsbudsjettet vises det til kommentarene i forslag til økonomiplan, hvor så vel enhetenes forslag som rådmannens prioriterte/foreslåtte forslag fremkommer i 2013 og for planperioden. Rådmannens forslag til investeringer for 2013 beløper seg til kr 163 583 000, hvorav 86 825 000 er rebudsjettert (prosjekter vedtatt igangsatt tidligere år), hvert enkelt prosjekt følger i eget vedlegg. Investeringene fordeler seg slik på programområdene: Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Budsjett Opprinnelig Regnskap Tall i 1000 kroner 2 013 budsjett 2012 2 011 TIL INVESTERING I ANLEGGSMIDLER 163 583 124 900 95 687 Fordelt slik: Rådmannen - investeringer 9 700 4 600 11 443 Havnevesenet - investeringer 1 450 0 14 256 Oppvekst og kultur - investeringer 93 818 80 500 30 918 Helse og omsorg - investeringer 17 815 7 150 1 109 Teknisk - Investeringer 40 800 32 650 37 961 Sum investeringer i anleggsmidler 163 583 124 900 95 687 8. FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Samlede investeringer foreslås finansiert slik: Tilskudd refusjoner kr 18 650 000 Overføring fra driftsbudsjettet (mva) kr 25 332 000 Bruk av avsetninger kr 1 100 000 Lån kr 118 501 000 Til sammen kr 163 583 000 Nye regnskapsforskrifter er nå lagt til grunn for budsjettåret 2013. Når det gjelder opptak av nye lån vil jeg antyde en økt låneramme på maksimalt 30 mill kr. Dette fordi rebudsjetterte investeringsprosjekter allerede er finansiert i 2012 eller tidligere. 20

9. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Farsund kommunestyre vedtar iht. kommunestyrelovens 45, budsjett for år 2013 med nettorammer for hver budsjettenhet slik: Resultatenhet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Enhet/programområde Rådmannens forslag til ramme 2013 10 Politisk virksomhet 3 483 000 11 Andre råd og utvalg 309 000 12 Næring, turisme og friluft 2 233 000 13 Tilskudd kirke og trossamfunn 6 566 000 14 Diverse fellesutgifter 3 597 000 15 Administrativ ledelse 4 800 000 16 Stabsorganisasjon 2 114 000 17 Støttefunksjoner 20 515 000 47 Havnevesen 0 1 Formannskap 43 617 000 20 Oppvekst Felles 14 826 000 21 Barnehager 57 841 000 22 Ore skole 7 770 000 23 Borhaug skole 12 212 000 24 Vanse skole 21 488 000 25 Lista ungdomsskole 22 534 000 26 Farsund barne- og ungdomsskole 39 748 000 27 Voksenopplæringen 2 417 000 28 Kultur og idrett 12 603 000 29 PPT Lister 0 2 Oppvekst og kultur 191 439 000 30 Forvaltning helse og omsorg 22 484 000 31 NAV-kommune 11 014 000 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 15 716 000 33 Institusjonstjenester sone Farsund 25 800 000 34 Listaheimen - Skjermet 14 900 000 35 Hjemmetjenester sone Vanse 17 900 000 36 Hjemmetjenester sone Farsund 17 955 000 38 Funksjonshemmede - sone Vanse 12 700 000 39 Funksjonshemmede - sone Farsund 14 800 000 62 Lister Barnevern 13 759 000 64 Listaheimen - Somatikk 14 085 000 66 Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona 23 600 000 3 Helse og omsorg 204 713 000 41 Teknisk drift 17 015 000 42 Teknisk forvaltning 6 956 000 45 Landbruk 2 646 000 4 Teknisk utvalg 26 617 000 80 Pensjoner -6 200 000 81 Eiendomsskatt -32 500 000 82 Skatter -202 055 000 83 Rammetilskudd -242 049 000 84 Statlige tilskudd -5 000 000 85 Renter og avdrag 21 342 000 86 Finansielle transaksjoner 0 87 Avskrivninger -5 424 000 89 Mva -2 000 000 5 Finans -473 886 000 Mindreforbruk -7 500 000 21

2. Investeringsbudsjettet vedtas rammemessig slik, i hht nye regnskapsforskrifter. Detaljer omkring hvert enkelt investeringsprosjekt framkommer i vedlegg 5 (helt sist): Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Budsjett Tall i 1000 kroner 2 013 TIL INVESTERING I ANLEGGSMIDLER 163 583 Fordelt slik: Rådmannen - investeringer 9 700 Havnevesenet - investeringer 1 450 Oppvekst og kultur - investeringer 93 818 Helse og omsorg - investeringer 17 815 Teknisk - Investeringer 40 800 Sum investeringer i anleggsmidler 163 583 3. Mva refusjonen som tilhører investeringsbudsjettet vedtas brukt som finansiering av prosjektet med de 80 % som etter årets regler skal tilbakeføres investeringsbudsjettet. Rådmannen får fullmakt til å innpasse finansieringen av investeringsbudsjett mht bruk av mva midler mellom drifts- og investeringsbudsjett i hht finansieringsplanen og i saker som er kurante (bruk av tippemidler, utbygningsavtaler, og lignende). 4. Forskuddsskatt innkreves etter maksimalgrensene. 5. Marginavsetningen settes til 12 %. 6. Kommunestyret vedtar å oppta lån med inntil kr 30 000 000 til dekning av utgifter på kapitalbudsjettet. Nedbetalingstiden settes til maks frister i hht kommuneloven. 7. I hht lov om Eigedomsskatt til kommunane 2 og 3, innkreves eiendomsskatt for 2013 i hele kommunen (jfr. k.st. vedtak 06/61). a. Den generelle satsen for eiendomsskatt er 7. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3. b. Eiendomsskatten betales i to terminer sammen med de øvrige kommunale avgiftene for vann, avløp og renovasjon ( 25). c. Etter Eiendomsskatteloven 7a, fritas "Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten, i hht tidligere vedtatt liste, og etter 7 b, fritas "Bygning som har historisk verde" i hht kommunestyrevedtak 06/63 ( Bygning fredet av Fylkeskonservatoren). d. I hht 8 A-4 vedtas å øke takstgrunnlaget med 10 % på det opprinnelige skattegrunnlaget. e. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 8. Kommunale husleier som det ikke har egne bestemmelser for leieregulering, økes med 3%. 22

9. Kommunale avgifter De kommunale avgiftene vedtas som følger med den forutsetning at vann, avløp og renovasjonsutgifter skal dekke kommunens faktiske drifts- og kapitalutgifter, dvs. etter selvkostprinsippet, slik: a) Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for avløp holdes uendret. b) Abonnementsgebyr for vann fastsettes til kr. 1 725,- eks. mva. (opp fra kr. 1 500,- eks. mva.). Forbruksgebyret for vann settes til kr. 7,50 eks. mva. (opp fra kr. 6,50 eks. mva.). c) Tilknytningsgebyr for vann og avløp holdes uendret. d) Husholdnings- /renovasjonsavgiften settes til kr. 2 539,50 eks. mva pr. abonnement pr. år (opp fra kr. 2 523,-). Rabatt for hjemmekompostering holdes uendret (kr. 500,- eks. mva.). e) Hytterenovasjonen settes til kr. 1 289,50 pr. år eks. mva. (opp fra kr. 1 273,-). f) Slamrenovasjonsavgiften settes til kr. 870,50 pr. abonnement pr. år eks. mva. (opp fra kr. 854,50). Kr. 1 741,- pr. tømming eks. mva. g) Feier- og tilsynsavgift fastsettes til kr. 281,50 pr. pipe pr. år eks. mva. (opp fra kr. 268,50). h) Frikjøp av krav om parkeringsdekning etter plan- og bygningsloven holdes uendret (kr. 90 000 pr. plass) i) Når kommunen står som utbygger av vei, vann og avløp mv. for private utbyggingsprosjekter, skal den private utbygger dekke kommunens administrasjonskostnader med 3 % av anleggsbidraget (samme nivå som 2011) j) Gebyrene innen jord- og skogbruk og viltforvaltning holdes uendret k) Betalingsregulativ for byggesaker og private reguleringsplaner (detaljplaner) gitt i medhold av plan- og bygningsloven, økes med 10 %. l) Gebyrer etter matrikkelloven justeres etter gjeldende indeks. m) Purregebyr i følge lov om rettsgebyr (gjeldende sats). 10.Barnehage avvikling av tellinger a) Lokale retningslinjer om rapportering av barn (telling) vedtatt i kommunestyret 21.06.2011, sak 11/50, opphører fra og med 01.01.2013. b) Dersom barnehagen har store aktivitetsendringer (både økning og reduksjon i barnetall) i løpet av året skal barnehagen melde fra til kommunen, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 7. - Melding om store aktivitetsreduksjoner vil medføre lavere utbetaling av tilskudd til barnehagen. - Dersom barnehagen har en stor aktivitetsøkning kan barnehagen i forbindelse med melding til kommunen søke om tilleggsforskudd. 11.Betaling for SFO a. Satsene økes med 10 %. 23

12.Havnebudsjett Farsund kommunestyre vedtar forslag til havnebudsjett for 2013 med investeringer iht. forslag fra havnestyret. Underskuddet dekkes dersom det ikke kan dekkes av egne midler, av kommunekassen gjennom et disposisjonsfond som viser havnekassens forpliktelser overfor kommunekassen (midlertidig driftslån), og som tilbakebetales når det blir mulig. 13.Vederlag for bruk av kommunale båtplasser og innretninger a) Leiesatsene i de kommunale båthavnene økes med 10 %. Leiesatser for nye plasser, fastsettes eventuelt i egen sak. 24

10. KOMMENTARER FRA ENHETENE Programområde 1 Formannskap Enhet 10 og 11 Politisk virksomhet og Andre råd og utvalg Ingen spesielle endringer i enhetene 10 og 11 bortsett fra at valgutgifter 2013 er tatt med. Videre er det ingen spesielle midler til ordførerens eller formannskapets disposisjon. Midlene er tenkt samlet med kultur. Pga oppgaven om driftsoverskudd på 7,5 mill kr har rådmannen heller ikke funnet å kunne foreslå økning i de bevilgningene som er til kultur utover de budsjetterte 380 000kr Enhet 12 Næring og turisme Det er dessverre ikke funnet midler etter kravet om overskudd på 7,5 mill kr, til å prioritere økte tiltak her, men derimot er bevilgningene redusert noe. Enhet 13 Tilskudd til kirke og trossamfunn Bevilgningene er økt med 3 %. Det er ikke tatt med ønsket økning av rammen utover dette som følge av nye utgifter til Framtidsbygget i Vestbygda og kirketorget II i Farsund. Enhet 14 Fellesutgifter Økt med om lag 200.000,- til HMS opplæring / kompetanseheving på HMS for ledere. FOU midler kr. 140 000,- er det ikke dekning for og så i tillegg kommer økte driftsutgifter til Kvalitetslosen og Dossier + ønsket planlagt utvidet bruk av kvalitetslosen i 2013. Enhet 15, 16 og 17 Stab, Administrativ ledelse og Støttefunksjoner Økning på edb-programvare, edb-utstyr og edb-konsulentbistand (for programvare og nettverkssikring). Årsaken er økte lisenser og utstrakt IKT-utvikling i alle sektorer. Samtidig tas høyde for DDV-kommunenes utvikling fremover. Økning i konsulentbistand for arkiv på grunn av oppgaver med langstidsperspektiv: Arkivoppretting for eldre skade samt større avleveringer for eldre arkivmateriale (omfanget er kartlagt for hele kommunen) SLT-ordningen (ansvar 1101 tjeneste 2335) er i budsjettet dimensjonert for den 3-årsperiode som er prosjektets minstetid, som er august 2013. Ordningen støttes via lønnsmidler fra KRÅD. Da vi ikke er kjent med tilskuddsbeløpet fra KRÅD for 2013, er det for tidlig med vurderinger om forlengelse. Tilskuddet vil kunne være avgjørende for spørsmålet om videre drift. Rådmannen har foreslått at ordningen opphører ved utløpet av 3-års-perioden. 25

Enhet 47 Havnevesen Havnevesenet har de siste årene gått i underskudd hvor underskuddet er inndekket ved bruk av avsatte fond. Fondsavsetningen er nå brukt opp slik at budsjettert underskudd for 2013 må inndekkes via kommunekassen f.eks ved lån. Det blir derfor viktig i tiden fremover å skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. Programområde 2 Oppvekst og kultur Enhet 20 Oppvekst felles Spesialundervisning: Antall elever med sakkyndige utredninger har stabilisert seg fra i fjor med en nedgang med 0,1%. Det er likevel høyere tall enn nasjonalt snitt, og vi har startet en prosess med sterkere fokus på tilpassning. Ressursen til spesialundervisning sentralt er redusert med 500 000. Dette er midler som skal dekke større behov som dukker opp ved skolene i løpet av året. Det gjenstår 100 000 på denne posten. IKT i skolen: Digitale ferdigheter i skolen skal være for alle. Det er en stor utfordring både på investeringsog driftssiden. Det er utarbeidet en lokal IKT-plan for skolene. Det er behov for å drifte nettverk og øke brukerstøtten. Det er derfor lagt inn en stilling ekstra til drifting av maskinparken ved skolen. De er ca 1050 maskinenheter på oppvekst. Vedlikehold, service og support må prioriteres, og det er kritisk kompetanse som vi har på området. Etter- og videreutdanning av lærere: Det er ikke foreslått midler avsatt til dette på budsjettet. Den statlige strategien Kompetanse for kvalitet med 25 % på kommunen (25-25-50), vil dermed ikke gi Farsund ressurser kommende år. Vi har en del utskifting av lærere, og ved nytilsettinger er det viktig å rekruttere nødvendig kompetanse. Skolene kan stimulere til etter- og videreutdanning på eget budsjett, men dette er det små muligheter for innenfor trange rammer. Gjesteelever og skyssutgifter: Det er alltid knyttet stor usikkerhet til antallet gjesteelever og hvilke kostnader dette medfører i spesialundervisning i egen eller andre kommuner. Skyssutgiftene faktureres fra Agder Kollektivtransport og her gjøres det et overslag over neste års justeringer. Enhet 21 Barnehager Kommunale barnehager: Kommunale barnehager har en endring i behov for bemanning pga endringer i gruppesammensetningene. Bemanning hos barn 0-2 år er beregnet ut fra forholdstallet 1,8 for små barn. (Virkning: 9 små pr 3 voksne er endret til 10 små pr 3 voksne) Denne justeringen av forholdstall gjøres ut fra Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 og er en budsjettmessig endring. Bemanningsnorm i Lov om barnehager er ikke endret. 26

Kommunale barnehager har etter presiseringer av pedagognorm i Lov om barnehager ansatt flere førskolelærere i stillinger som pedagogisk leder 1 og 2. Flere pedagoger i barnehagene er etterlengtet, men medfører 4 færre timer i direkte arbeid med barna på avdeling pr. førskolelærer. Utdanningsforbundet har fremsatt krav om at styrers stillingsprosent/administrasjons-ressurs økes i tråd med Særavtale SFS: 2201: Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. For styrer ved Sunde barnehage er denne ressursen i dag 100% + 20%. Ressursen bør økes, men administrasjonen har ikke sett at det er rom for å øke stillingsprosenten innenfor budsjettrammen. Anslått kostnad årsvirkning (budsjett kommunale barnehager): 30 % økning - 180.000. Oppholdsbetaling og kostpenger er lagt inn med årsvirkning av utfakturert oppholdsbetaling og kostpenger for september måned 2012. Førskole felles: Foreløpig tilskuddssats for kommunalt driftstilskudd til private barnehager 2013: Tilskuddssats Opprinnelig sats Foreløpig sats 2012 2013 Drift barn 0-2 år inkl 4% adm 162 885 167 770 Drift barn 3-6 år inkl 4% adm 77 878 80 200 Kapital barn 3-6 år 5 841 6 016 Endelig sats vil bli kunngjort innen utgangen av januar 2013, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 4. Driftstilskudd til den enkelte private barnehage beregnes med minimums prosent sats for 2013, lagt til grunn i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2013: 92% januar-juli og 94% august-desember. Det knyttes en del usikkerhet til regelverket omkring kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Regelverket er i stadig endring og dette gir lite forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene. De politiske signalene fra statlig hold er at det fram mot 2015 skal være en utvikling i regelverket, samtidig som prosentsatsen skal øke til 100%. De lokale rapporteringstidspunktene 1. mai og 1. september videreføres ikke for 2013 på grunn av endret regelverk fra Kunnskapsdepartementet i 2012, og utilsiktet virkning i fht beregnet totalt barnetall i barnehagene. Ved etterjustering av tilskudd beregnes oppdaterte barnetall i tråd med forskrift om likeverdig behandling. Denne beregningen erstatter rapporteringstidspunktene 1. mai og 1. september. Dersom barnehagen har store aktivitetsendringer (både økning og reduksjon i barnetall) i løpet av året skal barnehagen melde fra til kommunen, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 7. Melding om store aktivitetsreduksjoner vil medføre lavere utbetaling av tilskudd til barnehagen. Dersom barnehagen har en stor aktivitetsøkning kan barnehagen i forbindelse med melding til kommunen søke om tilleggsforskudd. Fra 1. august 2012 har Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet innført endringer i kontantstøtten. Barn i alderen 2-3 år er ikke lengre berettiget kontantstøtte. Samtidig er kontantstøtten for de minste barna økt, og de ulike satsene i forhold til oppholdstid i barnehage er redusert til 2 (ikke bruk av barnehage og barnehage til og med 19 timer pr 27