Velkommen Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, 1
Skullerud VO Ca. 150 kurs Omtrent 2000 deltakere Kurs i arbeidsnorsk BKA-kurs Foreldreskole Forberedelse til norskprøve to og tre Forberedelse til kurs (demens) Avklaringskurs for Oslo kommune 2
Skullerud VO Kommunikasjonskurs Alle nivåer fra nær analfabet til deltakere med Bergens-test. Fra ufaglært til leger, tannleger, sykepleiere osv., mange yrkesgrupper. En koordinator som skaffer kurs på heltid Fem lærere Stor selvstendighet, forskjellig fra vanlig skole på mange områder. 3
4
Felles mål for kurset Målet for kurset er avhengig av Bedriftens behov, altså hva bedriften vil med kurset Hvordan kurset finansieres Antall undervisningstimer Deltakernes lese- og skrivekunnskaper ved start Deltakernes muntlige kunnskaper ved start Deltakernes læringsstrategier ved start Deltakernes fagkunnskaper og erfaringer ved start Målet for kurset bør settes etter at deltakerne er testet. 5
Enighet om mål for kurset Målet for kurset skal stå krystallklart i kontrakten. Alle avtaleparter må være enige om hva målet er. De som leser kontrakten, skal enkelt få vite hva målet er. Det må ikke være muligheter for misforståelser eller tolkninger. 6
Essensielt for å lykkes Hele bedriften slutter seg til: grunnplan, mellomledere, ledere Kontaktperson for læreren/kursholder med interesse for kurset, makt, myndighet og forståelse/eierskap, og som er rimelig lett å få kontakt med Kontaktpersoner for deltakerne; vanskelig å få til, men viktig for måloppnåelsen 7
Nøkkelen til suksess: Avklaring av det tenkelig og alt det andre! 8
Må være avklart før kursstart: Hvor mange timer kurset består av, og hvordan disse timene telles? Er det undervisningstimer a tre kvarter eller klokketimer? Hvor mange kursdager i uka? Hvor mange timer hver kursdag? Når på døgnet foregår kurset? Skal tidspunktet variere? Når skal det være pauser? 9
Må være avklart før kursstart: Hvilken bygning skal kurset foregå i? Hvilket rom skal undervisningen foregå i? Hvor kan kursdeltakerne oppholde seg i pausene? Hvilke toaletter kan de benytte? Hvilken vei kan deltakerne gå for å komme til undervisningsrommet? 10
Må være avklart før kursstart: Hvilken stand skal undervisningsrommet være i hver gang idet undervisningen begynner med tanke på bord og stoler? Hvem har ansvar for istandsetting og rydding av rommet? Gjelder også datautstyr. Hvem har ansvar for tavle, tusjer, svamp og annet utstyr? Hvilken type tavle er det snakk om? Har lærer adgang til kopimaskin, og kan lærer eventuelt bruke maskinen selv? Hva med adgang til kantine, eventuelt servering av vann, kaffe, te til kursdeltakerne? Hvem har ansvar? 11
Må være avklart før kursstart: Det kan være deltakere som møter, men ikke er interessert. Kan de byttes ut? Hvem skal forsentkomming/fravær rapporteres til? Hvem følger det opp, og hvilke konsekvenser kan det få? Ved rapportering til f. eks. flere avdelingsledere må det være lik praksis. 12
Må være avklart før kursstart: Kan kursbestiller bestemme at deltakere av ulike grunner ikke kan delta på kurset, eller hente elever fra undervisningen? Hvem kan ta avgjørelsen? Hva med fraværsføring da? Hvilke regler gjelder for ferie/permisjon i kurstiden? Hvem avgjør? Hvordan skal kurset avsluttes? Deles det ut et kursbevis, hva skal det inneholde? Skal det avholdes noen test/avslutningsprøve? Skal den være praktisk, muntlig, skriftlig? 13
Kursinnhold Det er fire viktige punkter som er med på å bestemme innholdet: Kursets mål og antall timer Hvordan kurset er finansiert Hva deltakerne kan av faglig art Hvilket lese-, skrive-, muntlig- og læringsnivå elevene har 14
Absolutt skreddersøm Full frihet fullt ansvar Knapt lærebøker Bli kjent på arbeidsplassen Utarbeide undervisningsmateriell Arbeidsplassens språkunivers Tilpasset grupper og individer Læreren skal ikke kunne alle fagene, men det skader ikke med kunnskap 15
Innhold i kurset Snakk sammen om innhold. Tenk på kurs på ulike arbeidsplasser, for ulike yrkesgrupper. Tenk på ulike typer kurs. 16
Overordnet bedriftskunnskap Det kan være/er viktig at deltakerne kjenner bedriftens organisering, ulike avdelinger, hvem som rapporterer til hvem, hvordan bedriften får sine inntekter og på hvilken måte hver deltakers jobbinnsats er knyttet til bedriftens inntjening og måloppnåelse. 17
Detaljert bedriftskunnskap som kan være grunnlag for undervisning. 1. Alt deltakerne må gjøre av skriftlig og muntlig karakter: 2. Alle former for skriftlig materiale: alt som henger på vegger, dører, oppslagstavler, det være seg møtereferater, innkallinger, informasjonsoppslag, instruksjoner, advarsler, arbeidslister osv. 3. Rapporter og journaler 4. Rutiner for ulike oppdrag, skjemaer, f.eks. permisjonssøknad, sykmelding, arbeidsinstrukser, bruksanvisninger, lønnsslipper, egenmelding, branninstruks, sikkerhetsrutiner/instrukser, hygienerutiner, rutiner for bruk av arbeidsklær 5. Regler og lover 6. Etiske retningslinjer, taushetsplikt 18
Detaljert bedriftskunnskap forts. 7. Kombinasjoner av sifre og bokstaver som kan ha en spesiell lokal betydning; f.eks. navn på avdeling, rom 8. Ulike symboler, f.eks. på medisiner, rengjøringsmidler, matvarer, væsker, produkter, forkortelser for lengde, mengde og rominnhold 9. Navn på arbeidsredskaper, maskiner, fagspråk 10. Fagbøker og annet skriftlig materiale 11. Arbeidsoppgaver 12. Beskjeder, skriftlige og muntlige 13. Arbeidslivets organisasjoner den norske modellen og hvordan det er på den aktuelle arbeidsplassen 19
Detaljert bedriftskunnskap forts. 14. Det som særmerker norsk arbeidsliv, bl.a. likhetstanken, forholdet mellom «vanlige» ansatte og leder, at sjefen er sjef til tross for liten avstand, likestilling, hva forventes av lydighet/selvstendighet på en norsk arbeidsplass av den enkelte arbeidstaker, hvor mye skal man jobbe 15. Samarbeidspartnere 16. Uskrevne regler for oppførsel på jobben og overfor samarbeidspartnere, uskrevne regler for fordeling av arbeidsoppgaver, hvem gjør hva, hva forstås med arbeidstid, hvor lang skal pausen være, røyking, private telefonsamtaler, hva bør man/bør man ikke snakke med kolleger om 20
Detaljert bedriftskunnskap forts. 17. Lokale tradisjoner 18. Lokalkunnskap av sosiologisk, økonomisk, historisk, geografisk art. Eventuelt det samme i større sammenheng: region, nasjon 19. Dagsaktuelle emner for å kunne delta i pausesnakk/kollega-samtaler 21
22
Kast bøkene og vær fri Ingen pedagogisk styring, bruk alle dine kunnskaper og erfaringer Fire grunnsteiner: Øve ofte og mye Starte på riktig nivå for eleven (bakgrunnskunnskaper) Positiv, systematisk tilbakemelding Selvmonitorering 23
Pedagogiske utfordringer Med kurs en gang i uka, hvordan kan man sikre at det blir øvd ofte og mye individuelt opplegg til deltakere du møter en gang pr uke å legge til rette for at deltakerne opplever mestring og får tro på egen fremgang å gi god, systematisk tilbakemelding 24
En siste pekefinger Husk: Ingen lærer noe av lærerens aktivitet Ingen lærer noe av lærerens mestring Ikke ta fra deltakerne muligheten for aktivitet Alle må oppleve mestring hver gang Mål for timen hvor leder aktivitetene 25
Et godt tips Lag lesetekster med utgangspunkt i arbeidsplassens språkunivers. Lag lesetekster med ulikt mestringsnivå. Lag oppgaver til hver av tekstene. La deltakerne ha lesetekstene som hjemmeoppgave Repeterende lesing jøss for noen resultater. 26