SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 03.06.2014 kl. 10:00 i møterom Bojobesk Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/14 14/2743 RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN 32/14 14/1586 PSYKIATRI- OG RUSTJENESTENE I ALTA KOMMUNE 33/14 14/2696 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER 34/14 14/2742 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER ÅSVEIEN 35/14 14/2565 BUDSJETTREGULERING 2-2014 Unn.off OFL 13, FVL 13 35/14 OPPRETTELSE AV STILLING BOTILTAK - Saksdokumenter unn.off kan hentes hos Politisk Sekretariat Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 28 Orienteringer: Hjemmesykepleie sone Øst Regnskap/fravær april Alta, 26.05.2014 Oddveig Hammari Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 31/14 RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN Saksbehandler: Kristin Tørum Arkiv: J00 &58 Arkivsaksnr.: 14/2743 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 03.06.2014 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern m.v. Andre saksdok.: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), http://lovdata.no/ Bakgrunn: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Folkehelseloven omhandler folkehelse generelt og miljørettet helsevern spesielt. Oppgavene innen miljørettet helsevern er omtalt i folkehelselovens kapittel 3, 8-19. Miljørettet helsevern omfatter «de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer». Jamfør folkehelselovens 9 skal kommunen føre tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Etter folkehelselovens 30 har kommunen følgende ansvar: Side 3 av 28
Sak 31/14 «Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet» I merknader til folkehelselovens 30 er det omtalt at det er «mange virksomheter som kommunen potensielt kan føre tilsyn med, og det er viktig at det foretas en prioritering med utgangspunkt i det som har størst betydning for befolkningens liv og helse. For eksempel kan innretninger som kan spre legionella, slik som kjøletårn, dusjanlegg mv., potensielt ha stor negativ helsekonsekvens ved svikt. Videre er det av stor betydning at barn og unge har et miljø i skoler og barnehager som ikke er helseskadelig. Tilsyn og godkjenning med skoler og barnehager bør derfor prioriteres. Prioriteringen kan også tas utgangspunkt i at kommunes tilsynsmyndighet vet at enkelte barnehager mv. trenger en tettere oppfølging pga. tidligere erfaringer, dårlig bygningsmasse mv» I Alta kommune er kommuneoverlegen delegert myndighet innen fagområdet miljørettet helsevern. Helsekonsulent utøver det praktiske arbeidet. Begge er samlokalisert i helse- og sosialadministrasjonen, i staben til kommunalleder helse og sosial. Det foreligger ingen nasjonal mal for tilsynskriterier innen miljørettet helsevern per nå. Vi har derfor sett litt på hva andre kommuner har gjort. Retningslinjer for risikobasert tilsyn i Alta kommune er i stor grad i samsvar med aktuelle retningslinjer i Trondheim kommune. Trondheim kommune har i tillegg utarbeidet en medisinsk og miljømessig begrunnelse for plassering av virksomheter i tilsynsklasser. Denne er tilpasset arbeidet i Alta kommune. Dokumentet om retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern i Alta kommune inneholder følgende innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Informasjon om lovverk og delegasjoner 3. Krav til tilsyn og internkontroll 4. Arbeid i Alta kommune 5. Ulike tilsynsformer 6. Tilsynskriterier 7. Oversikt over tilsynsobjekter og tilsynsklasse. Høring/merknader: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Det er ikke gjort noen vurdering av økonomi i retningslinjene. Retningslinjene for risikobasert tilsyn viser et minimumsnivå basert på en helse- og miljøfaglig vurdering. Bruk av ressurser til hvert enkelt tilsyn er ikke vurdert. Side 4 av 28
Sak 31/14 Vurdering: Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern i Alta kommune vil være et viktig dokument for synliggjøring av tilsynsobjekter innen miljørettet helsevern, samt planleggingen av tilsyn. Bakgrunnen for tilsyn vil være enten kapittel 7 i dokumentet, eller andre grunner for tilsyn. Dette kan blant annet være politiske føringer, en hendelse, avviksmelding, en klage, eller at bransjen/virksomheten er aktuell på annen måte Det vil i tillegg bli utarbeidet et dokument som viser oversikt over alle virksomheter som vi har tilsyn med. Dette dokumentet vil vedlikeholdes kontinuerlig. I tillegg vil det årlig utarbeides en tilsynsplan som viser hvilke virksomheter det skal gjennomføres tilsyn med det aktuelle året, samt en årlig oppsummering og evaluering av forrige års gjennomførte tilsyn. Side 5 av 28
Sak 32/14 PSYKIATRI- OG RUSTJENESTENE I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 14/1586 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23.06.2014 / Formannskapet 12.06.2014 / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 02.06.2014 32/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 03.06.2014 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020». SAKSUTREDNING: Vedlegg: Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020 Høringsuttalelser: 1. Stiftelsen Betania 2. Finnmarkssykehuset 3. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS 4. RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon 5. Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Andre saksdok.: Saksmappe 14/1586 Side 6 av 28
Sak 32/14 Bakgrunn: Kommunens ansvar for rus og psykiatri arbeidet er blant annet forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Behovene innenfor området har øket kraftig de siste 20 årene. Det kommunale tjenestetilbudet er bygget ut i forbindelse med opptrappingsplanen innen psykiatrifeltet 1999-2008. Likevel opplever tjenesteapparatet manglende kapasitet og kompetanse i forbindelse med stadig mer komplekse problemstillinger. Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten og tidligere utskriving medfører økt trykk på de kommunale tjenestene. Alta kommunestyre vedtok våren 2011 å samle rus- og psykiatritjenestene for pasienter over 18 år i en virksomhet, blant annet ut fra at mange av pasientene hadde tjenester fra begge fagområder. Fra desember 2011 er tjenestene samlokalisert og samorganisert. Ved behandlingen av budsjett og økonomiplan i 2012 gjorde Kommunestyret følgende vedtak i sak 89/11, punkt 24: «Det er behov for styrking av rus, ettervern og psykiatri arbeidet i kommunen. Det igangsettes derfor i 2012 et prosjekt med mål om å sørge for en styrking av tjenesten/tilbudet». Kommunalleder for helse og sosial fikk i oppdrag å følge opp vedtaket i samråd med barn- og ungesektoren. Det ble utformet et mandat og en fremdriftsplan for prosjektet «Rus og psykiatri prosjekt for styrking av tjenesten/tilbudet». Prosjektmandatet ble vedtatt av formannskapet 18.04.12 (sak 44/12). I mandatet ble det framhevet at utredningen av psykiatri- og rustilbudet i kommunen skulle ha særskilt fokus på følgende områder: Forebygging Tilbud til barn og unge Økende problematikk innenfor dobbeltdiagnose Tilrettelagte botilbud med særlig fokus på heldøgnstjenester Samhandling internt og eksternt Tidsperspektiv 2020 Det ble opprettet en egen prosjektgruppe for utredningen med representanter fra tjenesteområde for Helse- og sosial, Barn- og ungetjenesten og brukerrepresentanter. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Hovedutvalgene for Helse og sosial og Oppvekst og kultur har vært referansegrupper. Utredningen «Psykiatri- og rustjenestene» bygger på følgende dokumenter: Side 7 av 28
Sak 32/14 Samhandlingsreformen 2012-2016 Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2015) Nasjonalfaglige retningslinjer for rus- og psykiske lidelser Opptrappingsplan for rusfeltet 2005-2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013, Rus- og psykisk helsearbeid Omsorgsplan 2015 Lov om pasient- og brukerrettigheter Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008 Kompetanseplan rus og psykisk helse Stortingsmelding nr.30 «Se meg» Samarbeidsavtale om leveranse av helse- og sosiale tjenester Statsbudsjettet 2014 «Alta Vil» Kommunedelplan for helse og sosial Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune 2010-2014 Økonomiplan 2014-2017 «Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020» legges nå fram for politisk behandling. Planen er en temaplan under «Kommunedelplan for helse og sosial». Planen har vært på høring før den fremmes til politisk behandling. Høring/merknader: «Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020» har vært på høring i perioden 17.03.- 10.04.14. Det er innkommet 5 høringsuttalelser til planen. Styringsgruppen behandlet høringsuttalelsene i møte 22.05.14. Nedenfor følger en gjengivelse av høringsuttalelsene. Styringsgruppens vurdering av innspillene er uthevet i kursiv. 1. Stiftelsen Betania Stiftelsen Betania slutter seg i hovedsak til de beskrivelser og analyser som ligger til grunn for utfordringer, mål og tiltak i utredningen. De etterlyser kommunens politikk i forhold til at ideelle og frivillige aktører er utelatt på tiltakssiden, og viser til Samarbeidsavtalen som regjeringen inngikk med Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS bedrift. Innspillet er imøtekommet. Samarbeidsavtalen er tatt inn som nytt kapittel 3.11 under kapittel 3 om sentrale føringer. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: Pkt. 9.3: Økende problematikk innenfor rus- og/eller psykiske lidelser: Mange unge mennesker i denne målgruppen har lav boevne og sosial mestring, og har behov for Side 8 av 28
Sak 32/14 treningsleiligheter for ADL-trening som et tilbud på vei mot å kunne bo og trives i egen leilighet. De foreslår et nytt tiltak: Fortsatt samarbeid med lokale ideelle aktører for utvikling av gode tjenestetilbud. Innspillet er imøtekommet og innarbeidet som nytt tiltak i kapittel 9.5 «Samhandling internt og eksternt», og som nytt tiltak nr.43 i handlingsplanen: «Fortsatt samarbeid med ideelle aktører for utvikling av gode tjenestetilbud». Pkt. 9.4: Botilbud med deldøgns- og heldøgnstjenester og 9.4.1 Omsorgsboliger: Stiftelsen har registrert at kommunen på sikt tenker seg å avvikle Bossekop sykehjem som somatisk sykehjem, og det har vært åpne drøftinger på å omdisponere sengeposten til behov for brukere innen psykiatri/rus. Stiftelsen ser for seg at når en slik enhet virkeliggjøres vil Betania-området framstå som et senter for levering av rus- og psykiatritjenester på et kommunalt nivå. Senteret vil inneholde en ROP-enhet (sengepost rus og psykiatri), et dagsenter, et bokollektiv og ca 25 omsorgsboliger. Stiftelsen har registrert at det er et stort behov for flere boliger for denne målgruppen, og viser til at de har ledig areal i Bossekop som kan benyttes til dette formålet. Stiftelsen har forslag til 2 nye tiltak: o Inngå avtaler for bygging og drift av tilpassa boliger for målgruppene i samarbeid ed lokale ideelle aktører (tilføyelse til det første tiltakspunktet/evt som eget tiltak). o Videreføre samarbeidsavtalen med Stiftelsen Betania for videreutvikling av et senter for rus- og psykiatritjenester. Innspillene imøtekommes ikke. Både etablering av et senter for psykiatri- og rustjenester og bygging og drift av tilpassede boliger for målgruppen må utredes i egen sak, herunder driftsform og lokalisering. 2. Finnmarkssykehuset DPS Vest-Finnmark roser Alta kommune for en omfattende og detaljert beskrivelse av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. De mener at utredningen viser en god og ærlig beskrivelse av både styrker og utfordringer for tjenestetilbudet, og de kjenner seg godt igjen i disse beskrivelsene. De er enige i beskrivelsen av utfordringene og de foreslåtte tiltakene, og synes det er vanskelig å komme med spesifikke kommentarer utover det som er beskrevet. De ønsker likevel å komme med noen generelle tilbakemeldinger: Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten: De mener at nedbyggingen av behandlingsplasser i Finnmark (10 plasser per 10.000 voksne) må sees noe atskilt fra nedbyggingen i spesialisthelsetjenesten i landet for øvrig. Med den siste tidens reduksjon vil man ligge nærmere landsnittet for antall sengeplasser (6 plasser per 10.000 voksne) samtidig som en dreining fra døgn til dag/poliklinisk behandling vil kunne gi et mer differensiert behandlingstilbud. Side 9 av 28
Sak 32/14 Bolig: Understreker viktigheten av egen bolig og tilrettelagte tjenester i egen bolig. Enkelte pasienter har unødvendig lange og tilbakevendende behandlingsforløp og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten på grunn av manglende egen bolig. Dette går ut over behandlingskapasiteten til andre pasienter i spesialisthelsetjenesten. Manglende bolig skaper også vanskelige behandlingsvilkår for polikliniske tilbud når de primære behov som bolig ikke er dekket. De ser at planen har et eget mål på dette området frem til 2020 med konkrete tiltak. Tilbud til barn og unge: De ser at det er kommet flere tjenestetilbud til barn og unge som for eksempel tiltaksteamet og fokus på tidlig innsats. Dette gir mulighet for en mer sømløs tjeneste mellom 1. linje og 2. linje samt et godt forebyggende tilbud og behandlingstilbud i kommunen. Sykestue: De viser til at en gjennomgang av diagnosebruk ved alle sykestuene i Finnmark, viser en svært liten andel av diagnoser rettet mot psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk ved sykestua i Alta kontra andre sykestuer i Finnmark. De mener at enkelte kriseinnleggelser på Post Alta kunne ha blitt håndtert på sykestua. Det foreslåtte tiltaket om samhandlingsrutiner og avtaler vil kunne bidra til bedre pasientforløp i framtiden. Ruspost Alta i 2017: Styret i Finnmarksykehuset har i styremøte den 20. mars 2014 vedtatt å etablere en ruspost med 8 sengeplasser ved Alta helsesenter i 2017. En begrunnelse var at det skal sikre nærhet til behandlingstilbudet. For å sikre god utnyttelse av det nye behandlingstilbudet i Alta, vil det kreve godt og forpliktende samarbeid mellom Alta kommune og DPS Vest-Finnmark. Ambulant psykiatrisk akutteam: Samtidig med nedleggelsen av Post Jansnes i løpet av 2014, senest 01.01.2015 vil det bli opprettet et ambulant psykiatrisk akutteam med 4 personer i Alta. Disse har en arbeidstid fra 08.00 til 20.00 fra mandag til fredag. For å kunne oppfylle intensjonen med et ambulant psykiatrisk akutteam er det viktig med et tett samarbeid med kommunen. Det er viktig å ha noen man kan samarbeide med også etter kl. 15.30. En utvidet åpningstid i psykiatri- og rustjenesten vil kunne gi et utvidet tilbud til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet samtidig som det vil sikre tett samarbeid i krise- og akuttsituasjoner etter kl. 15.30 og fram til kl. 20.00. Innspillene tas til orientering. 3. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS synes at utredningen fremstår som grundig og utfyllende hva gjelder sentrale føringer og situasjonen slik de kjenner den i Alta kommune. De viser til at mange gode tiltak som finnes i kommunen er nevnt og de håper på en fortsatt videreføring/satsning på disse. De mener at pårørende er svært lite omhandlet i planen. Dette gjelder både barn, unge og voksne som er pårørende til personer med Side 10 av 28
Sak 32/14 rusavhengighet/psykiske lidelser. De hadde ønsket seg en utredning og tiltaksplan som var enda mer konkret og tydelig, og håper derfor at det under denne planen kan komme ut en 4- årig handlingsplan over kommunens helhetlige rusmiddelpolitikk. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: a. Til punkt 5.6 (innholdsfortegnelse) NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS er en ideell virksomhet/organisasjon. Når også andre ikke frivillige organisasjoner er tatt med under punktet bør overskriften endres. b. Til punkt 5.6 forslag til ny overskrift: «frivillige/ideelle/private organisasjoner i Alta kommune». Innspillet i punkt a og b er imøtekommet. Overskriften i kapittel 5.6 er endret til «Frivillige/ideelle/private organisasjoner i Alta kommune». c. Til punkt 5.6.1 rettelse: avd. Nordland gikk i 2013 ut som eiere av senteret. NKS Troms og Finnmark er nå eierne av senteret. Innspillet er imøtekommet. Nordland er strøket fra 1.setning i kapittel 5.6.1. d. I punkt 3 om sentrale føringer savner de samarbeidsavtalen om leveranse av helseog sosialtjenester mellom Regjering og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift. Dette er en viktig avtale hvor Regjering anerkjenner de frivillige og ideelle aktører sin plass innenfor helse- og sosialfeltet. Innspillet er imøtekommet. Samarbeidsavtalen er tatt inn som nytt kapittel 3.11 under kapittel 3 om sentrale føringer. e. Til punkt 9 Under mål og tiltak ønsker de å se at kommunen viser tydeligere satsing gjennom å utarbeide en helhetlig rusmiddel politisk handlingsplan. En slik handlingsplan gjør tiltak mer konkret samtidig som de forplikter politikere og administrasjon mer ved at planen gjøres 4-årig og evalueres etter hvert kommunevalg. Innspillet anses ivaretatt gjennom utarbeidelse av denne planen. f. Til punkt 9.6 pårørende og brukermedvirkning, angående målperioden 2014-2020 hadde de håpet at kommunen var mer offensiv i sin satsing for å få på plass gode tiltak for å ivareta de pårørende, spesielt barn som pårørende. De ønsker mer konkret om hvordan og når tiltak iverksettes og evalueres, og viser til at det er viktig å få til et enda tettere og forbedret samarbeid/dialog med barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten. Innspillet om tettere samarbeid med barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten er imøtekommet, og innarbeidet i handlingsplanenes tiltak nr. 40. Side 11 av 28
Sak 32/14 g. Forslag til tiltak for å få økt involvering av pårørende; at Alta kommune tar i bruk E-læringsprogrammet «Pårørendeprogrammet». Innspillet imøtekommes ikke, men oversendes psykiatri- og rustjenesten for vurdering i det videre arbeidet med tiltak 39 og 40 i handlingsplanen. h. Til pkt. 40 under tidsperspektivet samhandling internt og eksternt etablere gode rutiner for å ivareta barn som pårørende: Etter hva de kan se er dette det mest generelle punkt under tiltaksplan som sier aller minst om hva og hvordan en tenker seg å gjøre dette. Det er også det eneste tiltaket i oversikten hvor ALLE står som ansvarlig, med de klare fordeler og ulemper dette fører med seg. De undrer seg over hvorfor dette blir så veldig generelt når det i pkt. 9.6 i utredningen kommer frem at barn som pårørende er et fokus området. Innspillet er imøtekommet. Teksten i tiltak 40 er endret til «Etablere gode rutiner/retningslinjer for å ivareta barn som pårørende». Ansvaret er endret fra «Alle» til «OK og HS». i. De er svært takknemlig for samarbeidet de har med Alta kommune rundt gruppetilbudet for barn i aldersgruppen 8-12 år som har/har hatt foreldre med et rusproblem. Den første gruppen ble avsluttet i mars 2014 og de håper de kan videreføre dette tilbudet til mange flere barn. Innspillet er ivaretatt via samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og NKS Veiledningssenter. 4. RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon ønsker å være en ressurs for Alta kommune i arbeidet med skape best mulig tjenester til gruppen rus psykiatri. RIO ønsker å være med på å skape gode pasientforløp, konstruktive samhandlings arenaer, samt være en viktigbidragsyter i jobben med å implementere brukermedvirkning inn i alle tjenesteledd. RIO ser frem til videre godt samarbeid med Alta kommune. RIO har påpekt noen faktafeil i høringsdokumentet: Brukerrepresentanten Linda Daniloff representerte RIO og ikke NA, og til kapittel 5.6.3: Anonyme Narkomane(NA) driver ikke med rus- politisk arbeid. Innspillene er imøtekommet og er endret i kapittel 2.4.2 om prosjektgruppe, og RIO er beskrevet under eget punkt 5.6.3. 5.6.4 RIO viser til at AA ikke vært oppe å gå i Alta på over et år. Innspillet er imøtekommet, og er endret i kapittel 5.6.5. RIO mener at de ikke har blitt benyttet på mer enn et møte i planprosessen, og anser ikke dette som fullgod brukermedvirkning. RIO velger å tro at dette skyldes kommunikasjonssvikt fra kommunen. Side 12 av 28
Sak 32/14 Styringsgruppen synes det er beklagelig at RIO ikke oppfatter prosessen i planarbeidet som god. Representanter fra RIO og Mental Helse har vært invitert til møte etter at deres innspill etter møtet i mai ble levert, men representantene meldte avbud. Ingen av representantene i prosjektgruppen kan se å ha mottatt mail eller telefoner fra RIO representant høsten 2013. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: RIO opplever at brukergruppen deres ikke får de helsetjenester de har krav på via kommunal legevakt. RIO kan ikke se at man har tatt høyde for dette og spør derfor hvordan har Alta kommune har tenkt løse dette. RIO stiller spørsmål ved om boligsosial handlingsplan er god nok og tar stor nok høyde for de utfordringene man har fremover. De viser til at aktivitetstilbud for gruppene rusavhengige og tidligere rusavhengige sammen med bolig ofte er nøkkelen til vellykkete rehabiliteringsforløp. RIO savner tall fra Alta i forhold til hvor mange barn som bor sammen med foreldre hvor en eller begge har psykiatri og/eller rus utfordringer. RIO mener at oppsøkende team blir særs viktig pga flere ressurskrevende brukere og flere komplekse og sammensatte diagnoser, da det ofte er fare for liv og helse blant disse brukerne. Styringsgruppen anser at disse punktene er ivaretatt i planen. RIO ser på samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som bekymringsfull, særlig ved overføringen av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Innspillet er ivaretatt i tiltak 30-40 i handlingsplanen. RIO mener at en bør ha større blikk for samhandling tjenestene: i mellom skole og kommunale helsetjenester, samt mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. De ønsker at Alta kommune setter ned en arbeidsgruppe for å se på utfordringene. Innspillet er ivaretatt i tiltak 30-40 i handlingsplanen. RIO forventer at tjenestene i Alta tar saker der det forekommer trusler seriøst, og jobber preventivt for å hindre økning av denne tendensen. De ønsker at man formidler klare rammer og hjelper brukerne med egen grensesetning, og at man ved overtramp har klare retningslinjer for hvordan den enkelte ansatt skal handle. Innspillet tas til orientering. RIO ønsker å utarbeide en samarbeidsavtale med Alta kommune. RIO ønsker at kommunen ville satse på erfaringskompetanse inn i kommunen, dette for eks ved å ansette erfaringskonsulenter. Innspillet tas til orientering. Side 13 av 28
Sak 32/14 RIO etterlyser utekontakt i Alta kommune for å fange opp og tilby hjelp til ungdom i risikosonen for å utvikle sammensatte sosiale problemer. Andre kommuner har erfart at dette kan være et vellykket forebyggingsprosjekt. Innspillet er imøtekommet og er ivaretatt i tiltak 14 og 15 i handlingsplanen. RIO støtter likemannsarbeid da de mener at denne type arbeid er med på å gjøre noe med holdningen til brukergruppen, de kommunale systemer/ ansatte, samt at kommunene får mer treffsikre systemer ved å benytte seg av likemenn og brukermedvirkere. Innspillet er imøtekommet og likemannsarbeid er innarbeidet i kapittel 9.6 «Pårørende og brukermedvirkning» og i tiltak 39 i handlingsplanen. RIO ønsker selvhjelpsgrupper i forhold til foreldrekompetanse, for å øke kompetansen foreldre trenger i en rehabiliteringsfase. At foreldre får mestringsfølelsen tilbake samtidig som barna får rom for å utfordre tilliten i relasjonen til foreldre er viktig, men krevende. Innspillet er imøtekommet, og nytt tiltak nr.41 «Påvirke organisasjonene til etablering av selvhjelpsgrupper» er innarbeidet i handlingsplanen. RIO viser til at samhandlingsformen kan føre til at spesialisthelsetjenesten i for stor grad strømlinjeformer sine tjenester som om kommunene skulle ha bygd opp sine. Når så ikke er tilfelle blir det da ekstra viktig at man skaper arenaer for tilpasninger systemene imellom. Her bør og kan brukerorganisasjonene være en viktig samarbeidspartner. Innspillet tas til orientering. Man har i Alta kommune som de fleste andre kommuner i Norge utfordringer med ressurskrevende brukere/ pasienter. Det er viktig at man satser på differensierte tilbud som treffer de forskjellige brukergruppene, å ha adskilte tilbud for mennesker i aktiv rus, og mennesker i rehabilitering for sin rusavhengighet er viktig. Skal man løse disse utfordringene i en kommune som Alta blir samhandlingen internt og med spesialisthelsetjenesten særs viktig. Det blir også viktig å benytte seg av brukermedvirkning slik at de tilbud man satser på og bygger opp i fremtiden treffer i størst mulig grad. Man må også se på samarbeidspartnere uten for kommunen, slikt som lag og foreninger. Innspillet anses som ivaretatt i planen. RIO ønsker å bli dratt inn i det videre utviklingsarbeidet til Alta kommune, vi ønsker også at man ser verdien og søker spesifikk etter erfaringskompetanse inn i de kommunale systemer. Innspillet anses som ivaretatt i handlingsplanen tiltak 3 og 43-47 Side 14 av 28
Sak 32/14 5. Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling, mener at utredningen av «Psykiatri- og rustjenesten 2013-2014» er et omfattende dokument som går i dybden i forhold til dagens og fremtidige utfordringene innenfor psykiatri- og rusfeltet i Alta kommune. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: Forebyggende tiltak med fokus på barn og unge: ASU mener innsatsen overfor barn og unge må sikres ressursmessig slik at tjenesten kan gjennomføre forebyggende tiltak. Dette vil i et langsiktig perspektiv være ressursbesparende fordi gode og trygge oppvekstvilkår gir «friske voksne». Innspillet er ivaretatt i tiltak 8, 9, 14, 15, 16 og 18 i handlingsplanen. De foreslåtte tiltak i handlingsplanen må søkes innarbeidet i de årlige budsjettvedtak og økonomiplanen. Botilbud med hel- eller deldøgntjenester: I henhold til utredningen bor det i Alta kommune 60 personer med rus- og eller psykiske lidelser i kommunale utleieboliger. Mange av disse har behov for ulike tjenester samt å bo i tilrettelagt bolig. I kommunedelplan for sosial boligpolitikk 2010-2014 var det vedtatt å bygge 36 enheter med tilsyn for denne målgruppen, og i fremskrevet boligbehov for perioden 2015-2030 er det vedtatt etablering av ytterligere 43 boliger. Ingen av boligene er blitt realisert i løpet av planperioden, dette er begrunnet med manglende økonomiske rammer for etablering av tilsyn. ASU vurderer det som viktig at ansvar og økonomiske rammer for iverksetting og gjennomføring av slike byggeprosjekt fremgår av fremtidig boligplan, samt at drift og bemanning må innarbeides i årlige budsjetter. Dette for å sikre at vedtatte planer for boligfremskaffelser blir realisert. Alta kommune må også sikre at man har areal og tomter hvor fremtidige boliger kan bygges, og særlig peke ut egnede områder for denne målgruppa. Innspillet må ivaretas ved rulleringen av boligsosial handlingsplan i 2014/2015. De foreslåtte tiltak i boligsosial handlingsplan må søkes innarbeidet i de årlige budsjettvedtak og økonomiplanen. Innspillet oversendes prosjektleder for boligsosialt arbeid for videre behandling. Vurdering Planen for psykiatri og rustjenesten i kommunen er blitt til etter en omfattende, tverrfaglig prosess. Ifølge høringsinstansene har planens hovedinnretning vært riktig. En del mindre justeringer er foretatt på grunnlag av høringsinnspillene. Sentrale føringer har gitt kommunene en betydelig aktivitetsvekst innenfor psykiatri- og rusområdet de siste årene uten tilsvarende tilførsel av penger. Særlig har oppbygging av omfattende tjenestetilbud til enkelbrukere vært belastende for den kommunale økonomien. Det Side 15 av 28
Sak 32/14 er ikke økonomi til å oppfylle Intensjonene om utbygging av gode, forebyggende tjenester på kommunalt nivå. Dette oppleves som et paradoks. Utredningen fremmer en rekke tiltak innenfor de ulike tjenesteområdene. Gjennomføringstakten henger nøye sammen med den kommunale økonomien, og må vurderes fortløpende gjennom planperioden. Noen tiltak må utredes nærmere, ikke minst økonomisk. Side 16 av 28
Sak 33/14 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/2696 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23.06.2014 / Formannskapet 12.06.2014 33/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 03.06.2014 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert 02.05.14. Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. SAKSUTREDNING: K-sak 26/12 K-sak 66/13 K-sak 107/13 Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» 02.05.14 Andre saksdok.: Mandat «Nye DOAS driftsmessige og faglige planpremisser» Side 17 av 28
Sak 33/14 Bakgrunn: Ved innføringen av HVPU-reformen i -91 fikk kommunene et helhetlig ansvar for psykisk utviklingshemmede. For å kunne gi brukerne et arbeids- og aktivitetstilbud med trivsel og sosial kontakt som formål, etablerte kommunen Dag- og arbeidssenteret i Follumsvei. Dag- og arbeidssenteret i Alta er et rent kommunalt tiltak. Nytt dag- og arbeidssenter har vært tema i en årrekke. Dag- og arbeidssenterets lokaler er gamle, nedslitte og lite funksjonelle for senterets aktiviteter. De fysiske fasilitetene setter en klar grense for utvikling av driften. Kommunestyret vedtok i sak 26/12 å bevilge kr. 500.000 til nødvendig renovering/oppgradering. I samme sak vedtok kommunestyret følgende: «Kommunestyret ber Administrasjonen om å finne permanent løsning snarest». 24 brukere har i dag et fast tilbud. 8 brukere har et åpent tilbud, noe som betyr at de kan komme med eget personale fra boligen. En gjennomgang viser at det er ca 15-20 brukere over 18 år som ikke har noe arbeidstilbud. Kapasiteten er dårlig i forhold til økningen i antall brukere som har behov for et tilbud. Hovedutvalget for helse og sosial gjorde følgende vedtak i sak 01/09: «Hovedutvalget for helse- og sosial ber administrasjonen i samarbeid med Aksis om å jobbe videre med planlegging av felles lokalisering av tilbud, noe som skal gi bedre tilpasset drift av kommunalt dag- og arbeidssenter samt nye varige tilrettelagte arbeidsplasser» Alta kommune og Aksis igangsatte en prosess, og gjennomførte flere møter i perioden 2009-2011. I 2011 ble prosessen utsatt pga. kommunens økonomiske situasjon. Nytt dag- og arbeidssenter er et prioritert tiltak i «Kommunedelplan for Helse og sosial 2013-2020» som ble vedtatt i kommunestyret sak 66/13. I tiltak 45 i handlingsplanene står det «Etablere dag- og arbeidssenter i nye lokaliteter som ivaretar brukernes ulike behov og funksjonshemming. År 2014/2015». I planen vises det til utviklingen av brukere som i dag har et betydelig hjelpebehov. Tabellen viser at det er to grupper, 11-17 år og 18-49 år som er størst. Dette vil medføre en betydelig vekst i ressursbruken i virksomhet for bistand, både i forhold til framtidig boligbehov og behov for dag- og arbeidstilbud. Side 18 av 28
Sak 33/14 I «Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017» er nytt dag- og arbeidssenter nevnt under kapittelet om sentrale utfordringer i helse og sosial: «Videre er det behov for nye lokaler til dag og arbeidssenter. Dagens bygg er gammelt og umoderne, har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. Dagens lokaler ligger på tomta til fremtidige helse- og omsorgsutbygginger ved helsesenteret, og må flyttes». Kommunestyrets vedtak i k-sak 107/13: «Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i 2014. Det tas opp et lån i 2014 på 200 tusen i prosjektmidler. Totalramme 250 tusen inkl mva». Mandatet for prosjektgruppen ble vedtatt i rådmannens ledergruppe 27.01.14. Kommunalleder for helse og sosial opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra virksomhet for bistand, DOAS, ledelsen i tjenesteområdet helse- og sosial, brukerorganisasjoner og Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet for å utrede driftsmessige og faglige planpremisser for nytt dag- og arbeidssenter. Det har vært avholdt 6 møter i plangruppen. Vurdering: Utbygging av nytt dag- og arbeidssenter kommer som en følge av en rekke politiske vedtak. Dagens bygg er gammelt og umoderne, det har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og det har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. I tillegg har dagens DOAS lokaler på tomten til det fremtidige omsorgssenteret. Det er per i dag usikkert hvor mye av Side 19 av 28
Sak 33/14 tomten til DOAS som vil bli berørt av omsorgssenteret. Kommunestyret vedtok med bakgrunn i dette å starte prosjektering av nytt dag- og arbeidssenter i 2014. For å forhindre eventuelle forsinkelser i utbyggingen omsorgssenteret anbefales det at byggingen av nytt dag- og arbeidssenter prioritereres. Agenda Kaupang har i sin rapport «Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester» fra 2014 vurdert dag og aktivitetstilbudet for funksjonshemmede. De viser til at behovet for økt kapasitet innenfor dag- og aktivitetssenter er stort, samtidig som gjennomgangen av tilbudet viser at det ikke er fysisk mulig å øke kapasiteten ved dagens dag- og arbeidssenter (DOAS). Begrensningen i kapasitet medfører at kommunen har mange brukere med hjemmedager, dvs at brukerne er hjemme med personale på dagtid, og at dette ikke gir rom for å utnytte ressursene på en kostnadseffektiv måte. I 2013 ble det benyttet 500.000 kroner til nødvendig oppgradering/renovering av DOAS. Midlene ble benyttet til mindre og akutte bygningsmessige justeringer som et ledd i HMSarbeidet. Lokalene som DOAS holder til i er gamle og nedslitte, og er uhensiktsmessige i forhold til å skape et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Medarbeiderundersøkelsen fra 2014 bekrefter dette. Her er medarbeiderne blant annet bedt om å vurdere inneklima, standard på arbeidslokaler og fysiske arbeidsforhold. I snitt scorer DOAS 2,0 (der 6,0 er best) på fysiske arbeidsforhold. Gjennomsnittet for Helse- og sosialtjenesten og Alta kommune som helhet er 4,0 på denne variabelen. Et nytt dag- og arbeidssenter vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv drift og gi stordriftsfordeler sammenlignet med dagens senter: Økt kapasitet på dag- og arbeidssenteret vil medføre at driftsutgiftene per bruker vil gå ned. Antall plasser vil økes fra dagens 30 til en kapasitet på mellom 50 70 plasser. Dette vil gi flere brukere et dag- og arbeidstilbud, og dermed færre hjemmedager for brukerne. Kommunen vil med dette få en mindre vekst i utgiftene enn alternativet der kommunen må bemanne på dagtid i boligene eller opprette et til dag- og arbeidssenter. I dagens lokaler er det masse små og uhensiktsmessige rom, og det er vanskelig for personalet å ha oversikten over flere brukere samtidig. En mer hensiktsmessig utforming av de nye lokalene vil bedre dette, og bidra til en mer riktig dimensjonering av ansatte. Det er vanskelig å utarbeide et detaljert driftsbudsjett for det nye dag- og arbeidssenteret per i dag. Kartlegginger viser at det vil komme en økning i antall brukere de nærmeste årene. Per i dag er det 15-20 brukere som ikke har et dag- eller arbeidstilbud på grunn av Side 20 av 28
Sak 33/14 kapasitetsproblemer ved dagens senter. I tillegg vet vi at det kommer en stor økning av yngre brukere, uten at det er avklart hvilke bistandsbehov disse vil ha for sitt dag- og arbeidstilbud. Målet med det nye senteret er både å kunne gi et tilbud til flere brukere og å tilby tjenestene til en lavere enhetskostnad. Den forventede kostnadsveksten vil bli vesentlig redusert. Nytt dagog arbeidssenteret vil, sammenlignet med dagens drift, kunne gi innsparinger både ved senteret og i boligene. For å sikre fleksibel bruk av personalet som arbeider både ved det nye dag- og arbeidssenteret og i boligene skal kommunen stå for driften av dag- og arbeidssenteret. Et eksempel på fleksibel bruk av personalet kan være at i stedet for å sette inn personell 1-2 timer om morgenen i boligen kan ansatte ved senteret dra dit for å avløse nattevakten og for å hente brukeren til senteret. Et annet eksempel kan være at personalet i boligen følger brukeren til dagsenteret og er sammen med brukeren der. Brukeren kan da gis et dagtilbud samtidig som dagsenteret slipper å øke bemanningen selv om de får en bruker ekstra. Foreløpige investeringskostnader for det nye dag- og arbeidssenteret er beregnet til ca 70-80 millioner kroner. Det er rettet en henvendelse til Husbanken vedrørende mulig tilskudd til dagtilbudet, her har kommunen ennå ikke mottatt svar. Kommunen vil ikke kunne motta tilskudd for arbeidstilbudet. Avhengig av mulige finansieringsløsninger kan kommunen vurdere om bygget skal eies eller leies av kommunen (utbygging i privat regi). Målgruppen for det nye senteret vil være psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede, brukere med kognitiv svikt og brukere med autisme/asperger syndrom. På dag- og aktivitetsavdelingen skal trivsel og sosial kontakt være viktige elementer i tilbudet, og det skal være fokus på individuelt tilpassede aktiviteter. Alle skal kunne utvikle, vedlikeholde og nyttiggjøre seg av egne ferdigheter og kunnskaper på en best mulig måte, slik at hverdagen oppleves meningsfull. Skjermet dagtilbud skal tilbys til brukere som har slikt behov. Fysisk aktivitet skal være en viktig del av tilbudet ved dagsenteret. Det ønskes i større grad å skape et tydelig skille mellom dagsenter og jobbtilbud, noe som oppleves som viktig for høyt fungerende brukere. Disse må oppleve at de er på arbeid. På arbeidsavdelingen er målet å skape et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte kan utvikle seg og fungere optimalt i arbeid og sosial sammenheng. Arbeidsavdelingen ved det nye senteret vil også bidra til å gi tilbud til en ny brukergruppe. I dag er det brukere som er for dårlig fungerende for Aksis, men som vi i dag hverken har plass til eller de kvier seg for å være på DOAS. Det ønskes en plassering av nytt dag- og arbeidssenter innenfor området Hjemmeluft Thomasbakken Aronnes Nerskogen. På tomten bør det være et uteområde der en kan opparbeide tilrettelagte stier rundt bygget og tilrettelegge for enkle uteaktiviteter. Umiddelbar nærhet til terreng vil gjøre det enklere å gi brukerne et økt tilbud om fysisk aktivitet. Det ønskes også en tomt med mulighet for å drive vedproduksjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre må det avsettes et område til vedproduksjon på et annet egnet sted. En tomt i området Side 21 av 28
Sak 33/14 Bossekop Komsa kan gi noen fordeler: mange brukere bor sentrumsnært og har mulighet for å gå til jobb, i tillegg bygges mange nye boliger for disse brukerne i området Marienlund/Midtbakken, det vil bli mindre bruk av buss og enklere å drive sosialisering i sentrum. En beliggenhet utenfor gangavstand vil medføre økt behov for transport av brukere. Dette kan (del-)finansieres ved at brukerne betaler en egenandel for skyss til og fra senteret. Side 22 av 28
Sak 34/14 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER ÅSVEIEN Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 202 &42 Arkivsaksnr.: 14/2742 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23.06.2014 / Formannskapet 12.06.2014 34/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 03.06.2014 Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av nye heldøgns omsorgsboliger i Åsveien innenfor en kostnadsramme på 26 mill.kr. inkl. mva. 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. 4. Personellmessige konsekvenser ved oppstart av boligene innarbeides i kommunens økonomiplan fra høsten 2015 med en årskostnad på 5,2 mill.kr. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til finansiering av omsorgsboligene. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Ingen Side 23 av 28
Sak 34/14 Andre saksdok.: Formannskapssak 21/2012 nye brukere bistandsavdelingen. Kommunestyresak 66/13 - Kommunedelplan for helse og sosial Husbankens retningslinjer og veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bakgrunn: I kommunedelplan for helse og sosial er det redegjort for behovet for nye heldøgnstilbud for brukere i bistand. Virksomheten opplever et jevnt press på opprettelse av nye botilbud i forhold til hjemmeboende ungdom med ulike funksjonshemmede, hjemmeboende voksne med svekket helse og der foreldre/pårørende blir eldre og/eller får svekket helse og nye voksne funksjonshemmede. En foreldregruppe tok for flere år siden initiativ til bygging av et privat bofellesskap for sine barn de fleste av disse er nå rundt 20 år. Det har vært tett kontakt med kommunen i forhold til drift, finansiering og mulige tomteløsninger. Boligprosjektet har fått tomt i Åsveien. Det planlegges bygd 7 leiligheter i tillegg til personalenhet for heldøgns bemanning. Byggekostnadene er beregnet til 26 mill.kr. inkl. mva. Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger er inntil 45% av byggekostnadene innenfor en kostnadsramme på 2,885 mill.kr pr. leilighet. De aktuelle leietakerne vil ikke være i stand til å bære husleien uten reduksjon i lånekostnadene tilsvarende investeringtilskuddet. Det er en del formaliteter knyttet til investeringstilskuddet. I retningslinjene punkt 3: Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommune skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Husbanken krever at det må foreligge vedtak i kommunestyret om utbygging av enheten. Vedtaket må inneholde kostnadsramme / estimerte byggekostnader, og vedtaket må innarbeides i økonomiplanen. Investeringstilskuddet må inngå i kommunens investeringsbudsjett og kan eventuelt også benyttes til nedbetaling av annen gjeld. Muligheten for å videretildele investeringstilskudd til prosjekter som eies av andre enn kommunen ble avviklet for tilsagn om tilskudd gitt fra 2011. For å sikre en god finansiering av boligene ble det etter dialog med Husbanken og foreldregruppen besluttet at UBA skal overta byggeprosjektet. Side 24 av 28
Sak 34/14 UBA søker samtidig om et forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken. Dette vil bidra til å holde husleiekostnadene lave. Høring/merknader: Det har vært dialog med aktuelle brukere av nybygget. Det er gitt forhåndsløfte til initiativtakerne om leilighet i boligen. Pr. i dag er 5 av 7 leiligheter disponert. Økonomiske konsekvenser: Stiftelsen Utleieboliger vil eie og drifte bygget, og husleien fra beboerne skal dekke dette. Når det gjelder personellmessige konsekvenser, så skal den enkelte bruker ha enkeltvedtak som spesifiserer hvor mye tjenester den enkelte skal ha. Turnusen i boligen blir lagt opp etter dette. Årlig netto kostnadsøkning er foreløpig estimert til 5,2 mill.kr. og må innarbeides i økonomiplanen fra høsten 2015. Vurdering: Av formelle grunner må saken behandles av kommunestyret, og et evt. investeringstilskudd gis til kommunen. En av hensiktene med tilskuddet er å få ned lånekostnadene for å oppnå en rimeligere husleie. Det må derfor etableres en ordning som sikrer dette. En måte å gjøre dette på er at investeringstilskuddet går til å nedbetale kommunal gjeld, og på den måten redusere de årlige rente og avdragsutgiftene til kommunen. Denne innsparingen kan videretildeles UBA, og må budsjetteres særskilt i kommunens driftsbudsjett. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å følge opp dette. Side 25 av 28
Sak 35/14 BUDSJETTREGULERING 2-2014 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2565 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23.06.2014 / Formannskapet 12.06.2014 / Hovedutvalg for næring, drift og miljø 03.06.2014 / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 02.06.2014 35/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 03.06.2014 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING II 2014 Andre saksdok.: Regnskapsrapport 1. kvartal 2014 Bakgrunn: Budsjettreguleringen fremmes med bakgrunn i signalene fra revidert nasjonalbudsjett 2014, kommuneproposisjonen og regnskap 1. kvartal. Revidert nasjonalbudsjett innebærer at forventede skatteinntekter til Alta kommune justeres ned med 9,2 millioner for inneværende år. Denne regulering dekker opp deler av dette forventede tapet, og gir budsjettmessig inndekning for noen av utfordringene som er synliggjort i regnskapet for 1. kvartal. Side 26 av 28
Sak 35/14 Økonomiske konsekvenser: Oppdatert beregning av skatter og rammetilskudd etter revidert nasjonalbudsjett er slik: PROGNOSE Budsjett Avvik 1000 kr 2012 2013 2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 399 475 424 201 450 480 450 480 0 Utgiftsutjevning 20 267 15 976 26 194 26 194-0 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -1 329-1 198-1 213-1 213-0 Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 5 023-883 883 - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 134 012 139 968 146 893 146 893 - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 900 1 000 - Endringer saldert budsjett 2014-3 323-3 323-0 Ekstra skjønn tildelt av KRD 500 344 - RNB2012-2014 525 258-11 - -11 Sum rammetilsk uten inntektsutj 559 373 580 549 619 903 619 914-11 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning 59 181 67 615 71 386 71 146 240 Sum rammetilskudd 618 554 648 165 691 289 691 060 229 Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7 Skatt på formue og inntekt 376 416 395 796 403 990 413 250-9 260 Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 46 282 47 805 48 244 47 881 363 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 041 252 1 091 766 1 143 523 1 152 191-8 668 Denne prognosen er basert på oppdatert informasjon om forventet landsskattevekst, og forutsetter at egne skatteinntekter vil bli 80 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Skatte og innfordringsavdelingen varsler at det er mest sannsynlig at lokal skatteinntekt blir lavere enn denne prognosen. På grunn av inntektsutjevningen vil imidlertid det alt vesentlige av skattesvikt lokalt bli kompensert ved økt inntektsutjevning, forutsatt at landsskatteveksten blir som forventet. Hvis egen skatteinngang faller til samme nivå som faktisk skatteinntekt 2013, så vil vår netto virkning bli et inntektsfall på 0,4 millioner i forhold til prognosen vist ovenfor. Vurdering: A Kilder Regnskap 1. kvartal signaliserer at det kan frigjøres 10 millioner fra lønnsreserven for 2014. Siden revidert nasjonalbudsjett gir innstramming, og ikke økte rammer, så er dette de eneste midlene vi har til disposisjon. B Organisasjonsendringer Flyktningetjenesten er organisatorisk overført fra Helse og sosial (Nav) til Oppvekst og kultur (Barn og unge-tjenesten). I denne regulering overføres budsjett for lønn og pensjon for de 2,4 stillingene som er berørt. Det må også overføres budsjettmidler til å finansiere de aktiviteter Side 27 av 28
Sak 35/14 Flyktningetjenesten skal gjennomføre, men størrelsen på dette er foreløpig ikke avklart. Det vil derfor måtte foretas ytterligere budsjettregulering seinere. C Endringer skatt og rammetilskudd Etter revidert nasjonalbudsjett forventes det en samlet svikt i skatter og rammetilskudd på 8,7-9,1 millioner kroner. Av hensyn til andre behov som må dekkes inn, så foreslår rådmannen at kommunestyret i denne regulering justerer ned budsjettert inntekt med til sammen 5,8 millioner. Da skyver vi fortsatt foran oss en sannsynlig svikt på 2,9-3,3 millioner. D Andre endringer I lys av regnskapsrapporten for 1. kvartal og annen ny informasjon innstiller rådmannen på følgende tilleggsbevilgninger: Formannskapets reserve styrkes med 0,3 millioner Driftsbudsjettet for IKT styrkes med 2 millioner, og fordeles mellom sentral IKT og IKT fagdata oppvekst. Det er avdekket store behov for å styrke kommunens IKT nettverk for å sikre stabil drift av en rekke kritiske systemer. Det fremmes egen sak til Formannskapet om oppretting av nytt botiltak som er kostnadsberegnet til minimum 1,9 millioner netto. Nødvendig finansiering sikres gjennom denne regulering. Endringer i investeringsbudsjettet Etter en nærmere presisering fra Kommunal og moderniseringsdepartementet er det avdekket at vi overså en ny regel i Kostraveileder 2014 vedr. bokføringen av kompensasjon for investeringsmoms da investeringsbudsjett 2014 ble detaljert. All kompensasjon for moms i investeringsregnskapet skal henføres til funksjon 850 Generelt statstilskudd. Videre er momskompensasjon i investeringsregnskapet frie midler som inngår i felles finansiering av alle investeringsprosjekter. I opprinnelig budsjett 2014 har vi forutsatt at momskompensasjonen henføres til det enkelte investeringsprosjekt, og med samme funksjon som momsutgiften (som i driftsbudsjettet). I denne regulering endres investeringsbudsjettet slik at det er i overensstemmelse med Kostraveileder. Side 28 av 28