Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 12 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Glomma
Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1. Vannområdet vårt... 5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet... 8 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet... 9 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann... 10 3.4 Endringer i miljøtilstand... 10 4. Påvirkninger i vannområdet... 12 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 12 Påvirkninger i vannområdet... 13 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet... 14 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk... 16 5. Miljømål og unntak i vannområdet... 17 5.1 Endringer i miljømål og unntak... 18 6. Tiltak i vannområdet... 20 2
1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 12) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på www.vannportalen.no/glomma under Plandokumenter/Planperioden 2022-2027. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av 2021. Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027. Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 2015 og 2016 2021 finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett, og innspill fra relevante aktører. Trine Fjøsne Koordinator for vannområde Glomma 3
2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli 2020. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4
2.1. Vannområdet vårt Vannområde Glomma strekker seg fra Aursundens kilder i Trøndelag til Glommas kryssing av fylkesgrensen mellom Hedmark og Akershus i sør. Området dekker et stort areal på 20 003 km 2 og innehar høgfjell og urørte naturområder, viktige og intense landbruksområder og tett befolkede områder. Figur 1. Oversikt over grensene til vannområde Glomma Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Glommas område: Røros Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Stor-Elvdal Rendalen Trysil Åmot Løten Stange Elverum Våler Åsnes Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal I tillegg har deler av Holtålen, Tydal, Oppdal, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Ringsaker og Hamar mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1: Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster 5
I følge vannforskriften skal det lages en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter et lovverk. I arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplanene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige temaer i vannforvaltningen. Les mer om drikkevann og badevann her. Oversikt over drikkevann vil legges ut på Vann-nett portal. 6
3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Miljøtilstanden for vassdragene fastsettes i tråd med gjeldende klassifiseringsveileder (lenke). Alle vannforekomstene vurderes settes i henholdsvis svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. Den økolgoiske tilstanden er basert på kunnskap om økologiske forhold (og kjemiske støtteparametere). Fortrinnsvis benyttes det målte overvåkingsdata, men der det mangler, benyttes eldre data og faglige ekspertvurderinger. Figur 2:Kart over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Glomma 7
3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Glomma. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 3 viser den økologiske tilstanden til vannforekomstene i vannområde Glomma. Av vannforekomstene er 15,1% i svært god økologisk tilstand og 62,4% i god økologisk tilstand. Disse vannforekomstene har nådd miljømålene i henhold til vannforskriften. 18,4% av vannforekomstene har moderat økologisk tilstand, 2,8 % dårlig økologisk tilstand og 1,3% svært dårlig økologisk tilstand. Vannforekomstene i moderat, dårlig og svært dårlig økologisk tilstand har ikke god nok miljøtilstand. Totalt antall vannforekomster er 543. Figur 4: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Glomma. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018 Figur 4 viser den økologiske tilstanden fordelt på elver, innsjøer og samlet for vannområdet. Fordelingen viser at elvene utgjør størst antall vannforekomster. Alle tilstandskategoriene fra svært god til svært dårlig er tilstede i både innsjø og elv. Figur 5: Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Glomma. Kilde: Vann-Nett 27. november. 2018. 8
Figur 5 viser fordelingen av økologisk tilstand fordelt på lengde og areal istedenfor antall vannforekomster. For elvene har dette lite utslag, men for innsjøene ser man at andelen i svært god og god tilstand går ned fra 82% til 69% når man legger areal til grunn istedenfor antall. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Noen vannforekomster har fått forandret form og vannføring på grunn av inngrep. Det kan være på grunn av vannkraft, eller de kan være kanalisert eller lagt i kulvert og rør ved veier og toglinjer, i byer og tettsteder, eller i landbruksområder. Disse kaller vi sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). For disse vannforekomstene vurderes tilstanden etter hvor god den kan bli, uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Figur 6: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 7: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. Figur 8: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. 9
I vannområde Glomma har 34 vannforekomster status som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er i stor grad vannforekomster som påvirkes av vannkraftsreguleringer. Tilstanden i de sterkt modifiserte vannforekomstene skal også beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Miljømålene er spesifikke for hver enkelt vannforekomst, ikke slik som for naturlige vannforekomster der samme miljømål gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Av de 34 vannforekomstene med status SMVF er 5 registrert med miljøtilstand godt økologisk potensiale (GØP), 26 med moderat økologisk potensiale (MØP) og 2 med dårlig økologisk potensiale (DØP) (Figur 7). 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese mer om dette i «Hovedutfordringer for vannregionen». 3.4 Endringer i miljøtilstand For å forstå utviklingen av vannforekomstenes tilstand må man ha i mente at mye av endringene også skjer på grunn av det økte kunnskapsnivået og datagrunnlaget som ligger til grunn. I vannområde Glomma var miljøtilstanden til vannforekomstene i liten grad fastsatt når vesentlige vannforvaltningsspørsmål for området var på høring i 2012. Vannet var da inndelt i 134 innsjøforekomster, 352 elvevannforekomster og 32 grunnvannsforekomster. Når lokale tiltaksanalyser for vannområdet var på høring i 2014 var miljøtilstanden til vannforekomstene fastsatt. Økt kunnskapsgrunnlag og overvåkning der man hadde lite kunnskap om status har ført til at den økologiske tilstanden til vannforekomstene har endret seg noe ved at en større andel vannforekomster har status svært god og god økologisk tilstand. Registrert økologisk tilstand i vannforekomstene i 2014 Registrert økologisk tilstand i vannforekomstene i 2018 Økologisk tilstand antall % antall % Svært god 49 8,48 82 15,10 God 348 60,20 339 62,43 Moderat 136 23,53 100 18,42 Dårlig 26 4,50 15 2,76 Svært dårlig 9 1,56 7 1,29 Uklassifisert 10 1,73 0 0 Totalt 578 100,00 543 100,00 Tabell 2: Tabellen viser registrert økologisk tilstand i vannforekomstene i 2014 og 2018 I vannområde Glomma overvåkes et utvalg vannforekomster årlig. Overvåkningen administreres av Fylkesmannen i Hedmark. Vannområdet bidrar med innspill og økonomisk til denne overvåkningen. Ulike deler av vannområdet/fylket prioriteres for overvåking ulike år (f.eks. sørlige områder et år og nordlige områder neste år). Vannforekomster der vi har lite kunnskap eller har indikasjoner på spesielle belastninger prioriteres. Som regel prøvetas bunndyr og/eller begroingsalger i elver der antatt påvirkning er avløp eller landbruk. For innsjøer med disse påvirkningene prøvetas planteplankton, dyreplankton og fysisk/kjemiske parametere månedlig i perioden juni oktober. Dersom vassdraget er påvirket av fysiske inngrep (f.eks. vassdragsregulering), er det aktuelt å gjennomføre fiskeundersøkelser (prøvefiske eller el-fiske i innsjøer og el-fiske i elver/bekker). Det kan 10
også være aktuelt å ta sedimentprøver eller prøver av biota for analyse av miljøgifter dersom vannforekomsten har vært utsatt for slik påvirkning. Vannområdet jobber systematisk med hovedpåvirkningene ved å sette fokus på disse gjennom faste møtepunkt, fagdager og ulike prosjekter. Målet er å iverksette tiltak som vil forbedre miljøtilstanden. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i miljøtilstanden i vannområdet som følge av gjennomførte tiltak i perioden 2016-2018. En endring av miljøtilstand på vannforekomster tar ofte lang tid og krever ofte store investeringer. 11
4. Påvirkninger i vannområdet Hvordan påvirker menneskelig aktivitet vannmiljøet? I dette kapittelet oppsummerer vi menneskeskapte påvirkninger for vannområdet. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Glomma er vist i figur 9. Jordbruk og avløpsvann er de to største påvirkningene i vannområdet, med vannkraft som nummer tre hvis man ser på antall påvirkede vannforekomster. Ser man på grad av påvirkning er vannkraft og gruvedrift store påvirkere. Figur 9: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Glomma. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. Antall vannforekomster med flere enn en påvirkning vises i tabellene under. Figur 10: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Glomma. Kilde: Vann- Nett 27. november. 12
Figur 11: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Glomma. Kilde: Vann-Nett 27. november. Påvirkninger i vannområdet De største påvirkningene på innsjøene, elvene og bekkene i vannområdet gjenspeiler størrelsen og den diversiteten området innehar. Vannkraft, avrenning fra gruver, avrenning fra landbruk, forurensning fra spredt og kommunalt avløp (avløpsvann) og fremmede arter representerer de viktigste påvirkningene i området. Jordbruk og renseanlegg registrert som påvirkning på flest vannforekomster totalt. Vannkraft og gruveforurensing påvirker flest vannforekomster i stor påvirkningsgrad. Disse fire påvirkningene er derfor de fagområdene det jobbes mest målrettet mot for gjennomføring av tiltak. Jordbruk Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mere næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp, vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Avløpsvann Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra spredte avløpsanlegg, kommunale renseanleggene og avløpsnettet. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag. Dette vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier. Gruveforurensning Forurensning fra nedlagte gruver i vannområdet. De to største kildene til forurensning fra gruver er avrenning fra selve gruvene og slagghauger. I avrenningen fra gruvene er det tungmetaller som kobber, sink og jern. Disse metallene er veldig giftige for vannlevende organismer. En ser blant annet at ulike fiskearter har ulik tålegrense for kobber. Mange tettsteder er bygd opp rundt gruvedrift. Røros og Folldal er eksempler på dette innenfor vannområde Glomma. I tilknytning til disse områdene er det også sterke kulturminneinteresser, noe som kompliserer muligheten for å gjennomføre tiltak. Vannkraft Vannkraftreguleringer påvirker mange vannforekomster i vannområdet i stor grad. Her påvirkes både de hydromorfologiske og morfologiske egenskapene i vannforekomstene. Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, 13
samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Vannområde Glomma har hoveddelen av sitt areal i Hedmark fylke, men har også arealer i Trøndelag, Oppland og Akershus. Området innehar alt fra høgfjell og urørte naturområder, viktige og intense landbruksområder og tett befolkede områder. Hedmark har årlig en gjennomsnittlig befolkningsvekst, dog på et lavere nivå enn i landet for øvrig. Det er også store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsutviklingen. Generelt ser man at de små kommunene har vedvarende befolkningsnedgang, mens de største kommunene har vedvarende befolkningsvekst. Hedmark er det fylket med lavest andel innbyggere bosatt i tettbebygd strøk. Innenfor vannområde Glomma sine arealer er det i høyest andel av befolkningen i tettsteder i kommunene Kongsvinger og Elverum. Rendalen har den mest spredte bosettingen av kommunene. Figur 12: figuren viser andel innbyggere i tettbebygd strøk i Hedmark fra 2015 2018. Kilde: www.hedmark.org. I alle Hedmarks regioner er jordbruk og skogbruk en større næring enn i landet for øvrig. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner. Økt fokus på matproduksjon og selvforsyning i Norge legger press på produksjons-nivået til norske bønder. En intensivering innenfor landbruket legger press på arealer som er brukt for å hindre avrenning, redusert overvintring av åker i stubb og mere bruk av sprøytemidler, som alt kan bidra negativt til vannmiljø. 14
I klimaprofilen for Hedmark er det beskrevet en forventet økning i årstemperatur på ca. 4,5 grader C og ca. 15% økning i årsnedbør fram mot slutten av århundret. Nedbørintensiteten vil øke på dager med kraftig nedbør, og dager med mye nedbør kommer hyppigere. Både temperatur og nedbør beregnes å øke mest om vinteren og våren, og minst om sommeren. Det forventes at den gjennomsnittlige årlige vannføringen i elvene vil øke noe siden nedbøren øker. Klimaendringer i form av mer intense nedbørepisoder, høyere temperatur og mer nedbør som regn i stedet for snø forventes å endre flomregimet i Hedmark fram mot 2100. I uregulerte sidevassdrag og mindre vassdrag som i dag kan få store regnflommer, forventes det en økning i flomstørrelsen. Dersom det utføres flomberegninger og fremstilles flomsonekart bør en regne med 20% økning i vannføringen. I mindre elver og bekker som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbebygde strøk med tette flater vil mer intens nedbør lokalt skape særlige problemer. Man må forvente minst 20% økning i flomvannføringen og man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0% i Glomma og andre store nedbørfelt og minst 20% for mindre nedbørsfelt. 15
4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Befolkningstrykket på tettsteder øker ved at flere flytter til sentrale områder. Dette fører til økt fortetting, en større andel tette flater og press på det offentlige vann- og avløpsnettet i sentrale områder. Med økt befolkningsvekst og utbyggingspress, oppstår dessverre gjentatte utslipp fra byggeområder og et kontinuerlig press på kantvegetasjonsbeltet langs vassdrag. Tiltak vil i enkelte tilfeller kun opprettholde økologisk tilstand som ellers kunne blitt dårligere pga. utbyggingspresset. Med økt befolkning kommer også økt veitrafikk. Det kan derfor forventes en økning i avrenning av visse tungmetaller og miljøgifter knyttet til biltrafikk. Effekten av «vann på avveie» og håndtering av overvann har fått en større bevissthet i mange kommuner, og aktualiserer viktigheten av arbeidet med sanering av det offentlige avløpssystemet. Det er laget gode planer for vann-, avløp og vannmiljø og gjort store investeringer i avløpssektoren i mange kommuner. Kommunale avløpsledninger blir kontinuerlig oppgradert, pumpestasjoner er utbedret og nye abonnenter har blitt koblet til offentlig avløpsnett i deler av vannregionen, men mye arbeid gjenstår. I mange kommuner er det lagt ned store ressurser i opprydning i private avløpsløsninger, mens dette arbeidet bare så vidt har startet i mange andre kommuner. Det vil være nødvendig med fortsatt stor innsats innen avløpssektoren. I enkelte deler av vannområdet er det et økende press når det gjelder fritidsbebyggelse. Dette vil føre til økt motorisert ferdsel og et økende antall mennesker ute i naturen. I tillegg er friluftsturisme økende. Med økt ferdsel kan forskjellig type forurensning og forsøpling øke. En større grad av kanalisering av ferdsel kan bli nødvendig for å skåne utsatte områder. I jordbruket ser vi større enheter, krevende gjødselhåndtering og utfordringer knyttet til klimaendringer. Dessuten vil en uttalt selvforsyningsgrad når det gjelder matproduksjon kunne påvirke miljømåloppnåelsen. En intensivering innenfor jordbruket legger press på arealer som er brukt for å hindre avrenning. Tilskuddsordningene innen jordbruket er viktige virkemidler for å målrette tiltak som reduserer avrenningen fra jordbruket, både grasdekte soner, redusert jordarbeiding og investeringstiltak som fangdammer og hydrotekniske anlegg. Klimaprognosene tilsier at det må gjøres ytterligere tiltak for å forhindre at påvirkningen på vannmiljø fra jordbruk øker. I tillegg til å videreføre mye av det som allerede gjøres kan det bli nødvendig å utvikle flere tiltak i framtida. Tiltak med helårs, erosjonsdempende virkning og langsiktige tiltak for å bedre jordkvalitet, jordstruktur og vannhusholdning vil være viktige. Regionale miljøkrav i form av forskrifter, knyttet til eksempelvis gjødsling, vegetasjonssoner og gras i dråg og flomutsatte områder, er innført i spesielt utsatte områder, der frivillige tiltak i jordbruket og andre grunnleggende tiltak etter lovverket ikke er tilstrekkelig. Slike krav bør det vurderes å innføre i flere områder for å nå miljømålene i jordbruksområder. For langtransportert luftforurensing skjer det en sakte forbedring i vassdragene etter at utslippene er kraftig redusert (fra 1990 til 2015 er utslippsreduksjonen for svovel på hele 70 %, og nedgangen for NOx-utslippene er på 23 %). Forbedringen i nedbørsfelt og vassdrag går imidlertid langsomt. Kalking er avsluttet eller redusert i de fleste vassdragene i vannregionen. Det må følges nøye med på om kalkmengdene er redusert for mye (reforsuring). Det må jobbes videre med tiltaksgjennomføring for de fleste påvirkningene vi har jobbet med frem til nå. Hva det er nødvendig å ha stort fokus på vil variere for ulike vannforekomster og i ulike deler av vannregionen. I tillegg ønsker vi å løfte frem flere andre påvirkninger og problemstillinger det ikke var så stor oppmerksomhet om da gjeldende vannforvaltningsplan ble utarbeidet. 16
5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan Figur 13: Figuren viser forventet økologisk måloppnåelse for naturlige vannforekomster i 2021, 2027 og 2033. Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster Figur 14: Figuren viser forventet økologisk måloppnåelse for sterkt modifiserte vannforekomster i 2021, 2027 og 2033 17
Figur 15: Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende forvaltningsplan for vannområde Glomma. 5.1 Endringer i miljømål og unntak Figur 16: Figuren viser forventet økologisk måloppnåelse i 2021, 2027 og 2033. I vannområde Glomma har 76 vannforekomster med utsatt miljømål, 75 til 2027 og 1 til 2033. Det har ikke vært gjort endringer i miljømål eller unntak for vannforekomster siden 2015. Dette vil gjennomgås i forbindelse med rullering av vannforvaltningsplanen for vannregion Glomma. 18
Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. I vannområde Glomma vil de fleste vannforekomstene representere en ressurs for en eller flere brukerinteresser. På den måten kan det da også oppstå interessekonflikter som følge av ulike brukeres behov. Viktige brukerinteresser i vannområde Glomma er: Vannkraft Drikkevann Vannuttak Fiske Flom- og erosjonssikring Friluftsliv Båtliv Landbruk Kulturminner 19
6. Tiltak i vannområdet Hva gjør vi for å ta bedre vare på vannet vårt? Det ønsker vi å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi arbeidet med å gjennomføre vannmiljøtiltak i vannområde Glomma. Figur 17: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Basert på registrerte påvirkninger i 2015 ble det foreslått totalt 308 tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområde Glomma i forbindelse med regional plan for vannregion Glomma 2016 2021. Tiltakene er foreslått for å oppfylle miljømålene som er fastsatt i regionale vannforvaltningsplan. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter gjennom sektorenes virkemidler. De foreslåtte tiltakene fordeler seg med henholdsvis flest på kommune, fylkesmann, miljødirektoratet og NVE som sektormyndighet. De foreslåtte tiltakene forutsettes fulgt opp av ansvarlig myndighet. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes av ansvarlig myndighet i påfølgende saksbehandling etter relevant lovverk. Tiltaksprogrammet gir ikke juridiske hjemler til å gjennomføre tiltakene. Det stiller heller ikke juridiske krav til berørte sektormyndigheter om å gjennomføre nødvendige vedtak. Det er imidlertid nasjonale forventninger om at de nødvendige grepene gjøres for at målene skal nås og Norges forpliktelser gjennom innlemmingen av EUs vannrammedirektiv i norsk rett skal oppfylles. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 18: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Glomma, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet. 20
Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Glomma. Kilde. Vann-nett 27. november 2018. Figur 19: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Glomma. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Hovedvekten av tiltak er innen jordbruk, vannkraft og avløp. Innen jordbruk er mange av de foreslåtte tiltakene utsatt eller startet. Der tiltakene er satt som utsatt må kommunene vurdere nærmere om det foreslåtte tiltaket er aktuelt. Mange av tiltakene innenfor landbrukssektoren er også tiltak som gjentas årlig. De har derfor status startet. For vannkraft er nesten 50 % av de foreslåtte tiltakene utsatt. Disse tiltakene er ofte store og kostnadskrevende, som ombygging av fisketrapper osv. Innen avløp nesten halvparten av de foreslåtte tiltakene startet. Tiltakene omfatter i stor grad opprydding i spredt avløp. Dette krever kartlegging og planer for gjennomføring. 21