BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 Bergen si Sentralbord 05556 Teiefaks 55566915 linans@bergen kommune.no www bergen kommune no BYRÅDSAVDEL,ING FOR FINANS, KONKURRANSE OG Kommunal - og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Deres brev av Vår ref Emnekode Dato 201001926-153 SARK-1212 10. juni 2011 GOMI Krav om omgjøring av Fylkesmannens oppheving av bystyrets vedtak i sak 161-10: Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010 - vedr. føring av utbytte fra BKK AS som inntekt i driftsbudsjettet. Kapittel 1: Innledning Fylkesmannen har i brev datert 13.4.2011 meddelt følgende vedtak: Fylkesmannen opphever med hjemmel i kommuneloven 59 nr. I Bergen bystyres vedtak i sak 161-10 Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010, datert 2&06.2010, for så vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKKfor 2010 som inntekt i driftsbudsjettel Vi krever at departementet omgjør vedtaket. Fylkesmannen og departementet plikter av eget initiativ å omgjøre ugyldige vedtak når man blir oppmerksom på ugyldigheten, se Frihagen (1992), bind III, side 39 og Lovavdelingens uttalelse i sak 4677/84. Bergen kommune ber om at alle sakens rettslige problemstillinger forelegges for Justisdepartementets lovavdeling for det tilfelle at kommunaldepartementet ikke finner å kunne omgjøre Fylkesmannens vedtak før slik uttalelse foreligger. Saken har svært stor prinsipiell interesse for kommunene. Det ble foretatt et omfattende lovarbeid forut for endringen i kommuneloven 7. juli 2000 hvor departement, Kommunenes Sentralforbund og Kemner - og kommunekassererforbundet var involvert. Formålet ved lovarbeidet var at kommunene skulle stilles friere enn før i forhold til hva som kunne føres i driftsbudsjettet. Når rekkevidden av det som ble vedtatt ved lovendringen 7. juli 2000 nå er utfordret, er det sentralt at omgjøringsbegjæringen undergis en grundig behandling. Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 innebærer enn betydelig innsnevring av kommunenes seivråderett, og kommunene står etter vedtaket mindre fritt enn det de gjorde selv før lovendringen 7. juli 2000. Fylkesmannens vedtak har skapt en rettsusikkerhet som ma finne sin avklaring Vedtaket, om det blir stående, har dramatiske konsekvenser for kommunene, og dette gir ytterligere grunn til en grundig saksbehandling i anledning omgjøringsbegjæringen.
Fylkesmannen i Hordaland uttalte i sitt brev av 30. november 2010 til kommunaldepartementet at Det likevel er vanskelig å fastslå entydig om inntektsføring i driftsregnskapet i denne konkrete saken er lovlig. Fylkesmannen bygger i sitt vedtak av 13. april 2011 på Det samlede rettskildebilde etter en konkret vurdering, og det kan lett tenkes at andre Fylkesmenn tolker loven på en annen måte. Dersom departementet i første omgang ikice selv finner å kunne omgjøre Fylkesmannens vedtak, er det derfor all grunn til å forelegge saken for Lovavdelingen til uttalelse. Kapittel 2: Sakshistorikk For orden skyld gjentas her kronologien i formalitetene knyttet til vedtaket. Det er også lagt ved to nye dokumenter etter at vedtaket forelå. (vedlegg 9-10) 1. Vedtaket er knyttet til krav om lovlighetskontroll - datert 19.7.2010 som ble fremsatt av representantene Ove Sverre Bjørdal, Torstein Dahle, Oddny Miljeteig og Terje Ohnstad. 2. Bystyret behandlet krav om lovlighetskontroll i sitt møte 20.09.2010 (B.sak 229-10), og bystyret opprettholdt sitt vedtak i sak 16 1-10, om at postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr. 241,925 millioner, skulle føres som inntekt i driftsbudsjettet. 3. Bystyrets vedtak og tilhørende dokumentasjon ble så oversendt Fylkesmannen fra Bystyrets kontor den 27.9.20 10. 4. I brev av 3.12.2010 ba Fylkesmannen Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om en vurdering av spørsmålet. Fylkesmannen begrunnet dette med at det er likevel vanskeleg utfrå regelverket åfastlå eintydig om inntektsføring i drzftsrekneskapen i dette tilfellet er ulovlig og avgjerd i denne saka er prinsipielt viktig og kanfå betydelege konsekvensarfor Bergen kommune. 5. I brev av 25.2.2011 kommer tilsvaret fra KRD (se vedlegg) 6. I Fylkesmannens budsjettbrev for 2011 (datert 10.3.2011) blir det vist til ovennevnte brev av 25.2.2011 fra KRD, og det heter her bl.a: FØr vi tar stilling til det spørsmålet som er bragt inn for lovlighetskontroll, ber vi kommunen vurdere spørsmålet i lys av uttalelsen av 25. februar d.å. fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er sendt i kopi til kommunen. Vi ber om tilbakemelding om dette innen 31. mars d.å. 7. Byradets vurdering ble sendt i brev av 16.3.2011 der det ble konkludert som følger: Vi kan ikke se at departementets vurderinger er konkluderende i forhold til hvorvidt omtalte utbytte ikke kan/skal føres i driftsregnskap/-budsjett, og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger som ligger til grunn den føringspraksis som Bergen kommune harfulgt på dette punkt, se kommentarene ovenfor. For ordens skyld vedlegges regnskapssjefens vurderinger (datert OZIO.2009), som var vedlagt Bystyresak 21-10. 8. Fylkesmannens vedtak om oppheving av vedtak knyttet til bystyresak 161-10 mottas i brev av 13.4.2011. 9. Kommunens synspunkter på vedtaket gjøres kjent for Fylkesmannen i brev av 2.5.11. 10. Revisors beretning - uttale om årsregnskapet 2010, datert 15.4.2011 og kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet, sak 33-11, datert 18.5.2011. Vedtaket er fattet ca en måned etter at Fylkesmannen oversendte sin årlige vurdering av kommunens årsbudsjett og økonomiplan. I nevnte budsjettbrev gir han som for budsjettåret Side2av 15
2010- en realøkonomisk anbefaling om å føre andelen av utbyttet knyttet til egenkapitalen i investeringsregnskapet, men opplyser samtidig at denne vurderingen er gjort uavhengig av regelverket. Fylkesmannen kommenterer også at kommunen har tatt hensyn til at det nevnte utbyttet bortfaller fra og med 2012. Kapittel 3: Hvorvidt Fylkesmannen kan oppheve et budsjettvedtak etter utløpet av et budsjettår. I forskrift for årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) heter det i 15, tredje ledd: Endringer av årsbudsjettet kan ikke foretas etter utløpet av det året budsjettet gjelder for. Forskriften er vedtatt med merknader, og i merknadene til 15, tredje ledd heter det: Tredje ledd angir frist for hvor sent endringer i budsjettet kan foretas. Budsjettet skal angi en plan for hendelser i budsjettåret, ikke en historisk beskrivelse av slike hendelser. Sistnevnte vil tilligge regnskapet. Kommunestyret eller fylkestinget vil ta stilling til avvik mellom budsjett og regnskap ved fastsettelse av sistnevnte og på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Forholdet til budsjettforskriftens 15, tredje ledd er ikke behandlet i Fylkesmannens vedtak. En opphevelse av deler av budsjettet er a likestille med en endring av budsjettet. Slik endring kan ikke foretas av kommunen etter utløpet av budsjettåret, og det er åpenbart at Fylkesmannen i Hordaland derfor ikke hadde kompetanse til å oppheve deler av Bergen kommunes budsjett for 2010 etter utløpet av dette året. Kommunen er etter forskriften forhindret fra å fastsette nytt budsjett, og Fylkesmannen i Hordaland bør ikke som klageinstans ha større kompetanse til å foreta endringer i kommunens budsjett enn kommunen selv. Kommunen har ikke adgang til å fastsette nytt budsjett eller foreta endringer i dette etter at budsjettåret er utløpt. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret, jf. kommunelovens 46, første ledd, første pkt. Et budsjett er altsa en plan for fremtidige disposisjoner og overslag over inntekter og utgifter i en kommende periode. Etter budsjettforskriftens 15, tredje ledd kan budsjettet ikke fastsettes etter at budsjettåret er utløpt. Denne begrensingen må også gjelde for Fylkesmannen. Fylkesmannen bør ikke oppheve et vedtak fattet av kommunen uten at kommunen etter dette har adgang til å fatte nytt vedtak. Det vil være tilstrekkelig for å oppfylle lovlighetskontrollens formal om Fylkesmannen begrenset seg til å utale at denne delen av budsjettet etter hans syn var ulovlig. I dette ville det ligge et signal om at Fylkesmannen forventet forholdet hensyntatt i regnskapet, og når påfølgende arsbudsjett skal vedtas. Etter vår oppfatning kan det argumenteres for at Fylkesmannen i Hordaland har gått utenfor sin kompetanse når han har opphevet deler av årsbudsjettet for 2010 etter utløpet av det året budsjettet gjaldt for. Det gir vanskelige og uoverskuelige rettsfølger nar bystyret verken kan endre den aktuelle post eller den totale inndekningen i budsjettet som helhet. Deler av budsjettet bør ikke kunne oppheves av Fylkesmannen når budsjettet ikke lengre har betydning som plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse, og etter at kommunen selv er avskåret fra a foreta nye budsjettvedtak for det aktuelle år. Side 3 av 15
Kapittel 4. Fylkesmannens faktagrunnlag ved Iovlighetskontroll av bystyrets vedtak 28.6.10 i sak 161-10 for bokføring av hele utbyttet fra RKK AS som inntekt i driftsbudsjettet. Fylkesmannen er gjennom vårt brev av 2.5.2011 gjort kjent med kommunens synspunkter slik disse fremkommer i det vedlagte fagnotat, men har ikke funnet grunnlag for å omgjøre sitt vedtak av 13.4.2011. Bergen kommune mener at Fylkesmannens vedtak er basert på et ufullstendig faktum, og at dette kan ha hatt betydning for Fylkesmannens konklusjon. Det er funnet en mindre feil i tabell 2 i fagnotatet for størrelsen på gjelden i 2006 og 2007. Feilen har ingen betydning for konklusjonene. Her følger rettet tabell: (alle beløp er oppgitt i mill kro EK bet re enka ital) rstall Innskutt EK Overkursfond Opptjent EK EK andel gjeld sum balanse 1999 3.500 2.255 185 48% 6.313 12.253 2000 3.500 2.255 312 40% 8.976 15.043 2001 3.500 2.255 378 39 % 9.653 15.786 2002 3.693 3.231 450 46 % 8.488 15.862 2003 3.693 3.231 562 47% 8.606 16.092 2004 3.693 3.231 814 48% 8.239 15.977 2005 3.693 3.231 645 51 % 7.275 14.844 2006 3.693 3.231 539 53% 6.686 14.149 2007 3.693 3.231 516 49% 7.834 15.274 2008 3.693 3.231 379 47% 8.372 15.675 2009 3.693 1.731 785 40 % 9.340 15.549 2010 3.693 1.031 777 35% 10.413 15.914 Fylkesmannen har lagt til grunn at det i denne saken er utbytteinntekter som har sitt opphav i midler som Statkraft AS har skutt inn i BKK AS og skriver pa side 9: Gjennom overføring fra overkursfondet er det skapt en fri egenkapital som tillater en utbytteutdeling ut over det som selskapets drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Kapittel 4.1: Overkursfondet Det er korrekt at Statkraft Holding AS har betalt inn midler i BKK AS. Overkursfondet har sammenheng med at Statkraft Holding AS betalte markedsverdi for aksjene ved emisjonene i BKK AS i 1999 og 2002. Kjøpskurs pr aksje var større enn pålydende verdi. Differansen ble tillagt overkursfondet. Overkursfondet synliggjorde derfor verdiskapning i selskapet. Før BKK ble gjort om til aksjeselskap, var selskapet organisert som et selskap med delt ansvar. Det var bare kommuner som var deltakere i selskapet. Overkursfondet for perioden 1999-2001 synliggjør verdiskapning som kommunene har hatt som deltakere i BKK DA. Statkraft Holding AS kjøpte 26 % av aksjene i BKK AS i 1999. Statkraft Holding AS fikk aksjer pålydende kr 910 mill, men betalte i tillegg inn til overkursfond kr 1.603 mill for en eierandel på 26 % av selskapet. Selskapets markedsverdi på dette tidspunktet var dermed kr (9 10+1.603) mill dividert med 26 %. Dette gir en verdi på kr ca 9,7 mrd. kr for hele selskapet. (Av dette utgjorde Bergen kommunes andel 52 %.) Side4av 15
Markedsverdien av kommunenes aksjer var 76 % av kr 9,7 mill. Dette tilsvarer kr 7,3 mrd. Differansen mellom bokført verdi på kommunenes aksjer (kr 2,6 mrd), og markedsverdien, (kr 7,3 mrd), synliggjør verdiøkningen på kommunenes midler. (Bokført verdi i Bergen kommunes regnskap pr 31.12. 10 var kr 2.641.162.644,-, og eierandelen er nå 37,75%.) Når det gjelder selskapets markedsverdi etter emisjonen i 2002 vises det til vedlagt note 13 til BKK AS sitt regnskap for 2002. I følge brev fra BKK AS den 7.4.2010 var selskapet verdsatt til 12 mrd kr i 2002 basert på det Statskraft Holding AS betalte for aksjene. Overkursfondet synliggjør kommunenes verdiøkning og avkastningsgrunnlag. Vi er derfor uenig med Fylkesmannen om at utbyttet med opphav i fri egenkapital fra overkursfondet er å anse som tilbakebetaling av innbetalt kapital, som derav skal føres i investeringsregnskapet. Kapittel 4.2: Størrelsen på utbyttet Videre skriver Fylkesmannen. Bergen kommune harfått et utbytte som overskrider selskapets frie egenkapital etter aksjeloven 8-1, tredje ledd. Det vedlagte notatet viser at selskapets samlede overskudd i perioden 1993-2010 er høyere enn det beløpet som er disponert til utbytte. Samlet overskudd etter skatt er kr 8.671 mill. Av dette er i alt kr 8.127 mill disponert til utbytte. Det er følgelig ikke grunnlag for å fastslå at utbyttet overstiger det som selskapets drift har gitt grunnlag for slik Fylkesmannen har lagt til grunn for sitt vedtak. Dette har konsekvenser for hvordan utbytte skal regnskapsføres. Departementet skriver på side 5 i brev av 25.2.11: Midler som deles ut som utbytte vil kunne ha sitt opphav i overskudd på selskapets virksomhet eller i kapital som eierne har skutt inn i selskapet. Det vil kunne variere hvor mye og hvor regelmessig utbytte deles ut, også avhengig av hva som er oppha vet til utbyttet. Realitetene bak et utbytte vil derfor være sentral for vurderingen av om utbytte kan anses som løpende inntekt. Så lenge det samlede utbyttet ikke overstiger samlet årsresultat etter skatt, har utbyttet sitt opphav i selskapets overskudd. Først når akkumulert utbytte er større enn akkumulert arsresultat etter skatt, vil en komme i en situasjon der det kan vurderes om det tilbakebetales innskutt kapital. Denne vurderingen er uavhengig av synspunkter knyttet til overkursfondet. Kapittel 4.3: Overføring fra overkursfond til annen egenkapital som grunnlag for utbyttebetaling. BKK AS sin frie egenkapital var for lav til a dele ut det vedtatte utbyttet for 2009 uten at noe av overkursfondet ble omgjort til fri egenkapital. Det er ikke uenighet om dette. Side 5 av 15
Det er imidlertid forskjell mellom samlet tilbakeholdt overskudd i selskapet og fri egenkapital som kan gi grunnlag for utbytte. Denne forskjellen har bl.a. sammenheng med avgitt konsernbidrag i BKK AS samt at noen regnskapstransaksjoner i et aksjeselskap bokføres direkte mot egenkapitalen og ikke er en del av resultatregnskapet. Dette svekker selskapets evne til utbyttebetaling. Overføring av midler fra overkursfondet gjenoppretter selskapets utbytteevne. Kapittel 5: økonomiske konsekvenser dersom Fylkesmannens vedtak knyttet til anvendelsen av utbytte fra BKK AS ikke blir omgjort og at vedtaket i tillegg blir bestemmende for regnskapsføring i 2010-2011. Det gikk lang tid fra bystyrets vedtak ble gjort den 28.6.20 10 og fram til Fylkesmannen opphevet dette vedtaket med brev den 13.4.2011 Kommunerevisjonen avgav den 15.4.2011 revisjonsberetning for 2010 - regnskapet og la til grunn at hele utbyttet er bokført i kommunens driftsregnskap uten å ta forbehold omdette. Forholdet er imidlertid presisert. De regnskapsmessige konsekvenser er ikke klarlagt i detalj. Omgjøring av regnskapet for 2010 innebærer også at revisjonsberetningen må trekkes tilbake og erstattes med ny på grunnlag av et nytt regnskap. Et nytt regnskap kan medføre flere endringer enn det som isolert sett vedrører deler av utbyttet fra BKK AS. Den lange saksbehandlingstiden har ogsa medført at kommunen har mistet muligheter til a tilpasse sin drift etter de rammevilkår som Fylkesmannens vedtak innebærer. Dette er i seg selv alvorlig. Likevel vil vi skissere noen mulige utfall blant flere: Kapittel 5.1: Regnskap 2010 Hva som legges i begrepet ekstraordinært vil ha betydning for det beløp som evt. må føres over fra drifts- til investeringsregnskapet. Bergen kommune omtaler (i sak 56-09 Lokal tiltakspalcke ) den andelen av utbyttet som skriver seg fra fri egenkapital utover arsresultat som ekstraordinært. Denne omtalen baserer seg på at utbyttet er av begrenset varighet (for treårsperioden 2009-2011) og tar således ikke utgangspunkt i en lovmessig definisjon. BKK AS definerer imidlertid, med utgangspunkt i aksjelov og regnskapslov, hele det utbetalte utbyttet som ordinært I henhold til opprinnelig forutsetning utgjorde egenkapitaldelen av utbyttet et årlig beløp på 188,8 mill. Basert på endelig årsresultat for BKK AS i 2009 - ble egenkapitaldelen av utbyttet oppjustert til 240,1 i b-sak 161-10 Budsjettjusteringer etter 1. tertial. Legger man BKK AS sin vurdering til grunn, er imidlertid hele utbyttet a anse som ordinært. En eventuell redusert driftsinntekt vil i 2010 kunne dekkes inn ved at regnskapsmessig overskudd på kr 60,3 mill faller bort, at kr 109,6 mill i ubundet driftsfinansiering av investeringer samt regnskapsførte avsetninger til disposisjonsfond strykes. Konsekvensen er Side 6 av 15
at det regnskapsmessige årsresultatet for 2010 går i null, men på samme tid settes Bergen kommune i en svært sårbar økonomisk driftssituasjon. Det gjøres oppmerksom på at Kommunerevisjonen i sin revisjonsberetning for 2010 bl.a. sier at (vår utbeving): Uten at det har betydning for konklusjonen i avsnittet ovenfor vil vi presisere at ekstraordinært utbytte fra BKK også for 2010 er regnskapsført i driftregnskapet og ikke i investeringsregnskapet. Det vises til note 4 i årsregnskapet og side 123 i årsmeldingen. I vedtak av 13.04.2011 fra Fylkesmannen i Hordaland oppheves tidligere vedtak av Bergen Bystyre vedrørende føring av ekstraordinært utbytte fra BKK som inntekt i driftsbudsjettet. Så langt vi kjenner til vil kommunen anmode departementet om å omgjøre vedtaket for 2010. Endelig utfall av saken er ikke kjent, og årsregnskapet for 2010 er derfor ikke endret. Bykasseregnskapet for 2010 skal etter planen behandles av bystyret i møte 20.06.2011. Kapittel 5.2: Budsjett - og regnskap 2011 Til forskjell fra 2010 har Bergen kommune ikke budsjettert med driftsfinansiering av investeringer i 2011. De økonomiske konsekvensene vil være avhengig av hvorvidt det beløp som skal omkonteres til investeringsregnskap kan avkortes med det beløp under egenkapital i BKK AS sine regnskaper som ved innløpet til 2009 ikke var knyttet til overkursfondet: Utb tte fra fri e enka ital i BKK AS i 2011 (Tall fra selska et o alle belø i 1000 kr): BKK AS Bergens eierandel Bokført fri egenkapital 31.12.10 776.258 293.037 Inngående balanse 2009- annen fri egenkapital -304.892-115.097 Sum 471.366 177.941 annen Dersom hele andelen av den frie egenkapitalen trekkes inn, vil det uløste salderingsbehovet være på hele kr 293 mill. Dersom dette beløpet imidlertid kan avkortes i forhold til egenkapital som ikke skriver seg fra overkursfondet, vil salderingsbehovet kunne reduseres til kr 178 mill. De Økte ubundne investeringsfond (også fra eventuelt revidert regnskap 2010) kan kun benyttes til kapitalformål, reduksjon av forutsatte låneopptak eller ekstraordinære avdrag. Alt annet like, vil dette bety framtidige reduserte renter og avdrag i størrelsesorden 18-30 mill. arlig. Fra og med 2012 er det i vedtatt økonomiplan 2011-2014 ikke budsjettert med utbytte fra BKK AS utover normalnivaet pa 300 mill. De skisserte konsekvensene viser alvoret i saken. Det vil bli betydelige endringer i kommunens drift dersom fylkesmannens vedtak blir stående og også skal legges til grunn for regnskapsføringen. Side7av 15
Kapittel 6: Fylkesmannens lovlighetskontroll knyttet til anvendelsen av utbytte fra BKK AS. Kommunens adgang til å anvende salgsinntekter til å dekke driftsutgifter - kommuneadvokatens vurdering. Kommuneadvokaten er bedt om å bistå i forbindelse med omgjøringsbegjæring av Fylkesmannen vedtak av 13. april 2011 hvor han opphevet bystyrets budsjettjustering av 28. juni 2010 for sa vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKK for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Vurderingen omhandler den materielle kompetansen knyttet til om kommunen kan anvende salgsinntekter i ordinær drift. Kommunen mener Fylkesmannen har lagt feil faktum til grunn når han kommer til at utbyttet ikke skal regnes som løpende inntekt. Redegjørelsen fra kommuneadvokaten utgjør derfor et helt selvstendig, subsidiært grunnlag for å kreve Fylkesmannens vedtak omgjort. Dersom kommunen ikke gis medhold i at uttaket av utbyttet er en naturlig høsting av de verdier selskapet har skapt, og således anses som løpende inntekter etter budsjettforskriftens 2, bokstav i, og regnskapsforskriftens 3, andre ledd, nr. 1, er det likevel ikke rettslig grunnlag for de konklusjoner Fylkesmannen trekker i forhold til sakens materielle spørsmål. Fylkesmannens vedtak synes å bygge på at det eksisterer et absolutt formuesbevaringsprinsipp, men standpunktet er ikke nærmere begrunnet eller forankret i autorative rettskilder. Fylkesmannen legger følgende til grunn i sitt vedtak av 13. april 2011, side 7, fjerde avsnitt: Løpende driftsutgifter skal finansieres med inntekter som er varige over tid Fylkesmannen konkluderer etter dette slik på side 8, 6 avsnitt: Fylkesmannen har etter en konkret vurdering kommet til at det ekstraordinære utbyttet fra BKK ikke kan karakteriseres som en løpende inntekt, og dermed heller ikke kan inntektsføres i driftsregnskapet. Ved Fylkesmannens overprøving av kommunens vedtak ma legalitetsprinsippet legges til grunn. Fylkesmannen må påvise tilstrekkelig rettslig grunnlag for sin overprøving. I NOU 2002:3, heter det på side på side 165 under Per Sandviks redegjørelse for kommunelovgivingen: Det har også utviklet seg et syn som går ut pa at kommunens myndighetsutøving er beskyttet ved legalitetsprinsippet mot inngrep fra statens side på samme måte som private rettssubjekter er det. Kommunens myndighetsutøving er således beskyttet ved legalitetsprinsippet mot inngrep fra statens side. Uansett om legalitetsprinsippet legges til grunn eller ikke, utledes det samme av kommunelovens ~ 1 og 6. Kommunelovens 6 har følgende ordlyd: Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak pa vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Fylkesmannen må derfor ha et klart rettslig grunnlag for a innskrenke kommunens adgang til å anvende kommunens egne midler. Det er vanskelig å se at Fylkesmannen har godtgjort at slikt kompetansegrunnlag finnes. I Fylkesmannens brev av 30. november 2010 til kommunalog regionaldepartementet viser Fylkesmannen til Revidert kommunalregnskapsstandard nr. 4 Side 8av 15
fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, og uttaler at Det er likevel ut fra dette grunnlag vanskelig å fastslå entydig om inntektsføringen i denne konkrete saken er ulovlig. Frem til 7. juli 2000 hadde kommunelovens 48 slik ordlyd: 48. Avsetninger. I. I årsbudsjettet kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 2. Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander, kan ikke brukes til a dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfelle dispensere fra forbudet i dette ledd. Kommunelovens 48, nr. 2 ga uttrykk for en slik rettslig norm som Fylkesmannens synes å legge til grunn for sitt vedta av 13. april 2011. Bestemmelsen ble imidlertid opphevet 7. juli 2000 (i kraft fra I. januar 2001) nettopp for a gi kommunen større frihet til å anvende salgsinntekter til løpende drift. Den rettslige skranke som var satt overfor kommunene gjennom kommunelovens 48 nr. 2, er således ikke lengre til stede. Meningen med å opphevelsen var som nevnt å gi kommunene større frihet, og i lovforarbeidene til lovendringen heter det i Ot.prp. nr. 43 (1999-2000), på side 53: Departementet foreslo at de særskilte reglene som setter begrensninger på disponeringen av inntekter fra salg av fast eiendom, jf kommuneloven 48 nr. 2 blir tatt ut av loven. Departementet viste i den forbindelse til at kravet om a budsjettere et driftsresultat tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger, pa tilfredsstillende måte ville kunne ivareta hensynet til sunn økonomiforvaltning ved at verdier bygget opp over ar ikke ble forbrukt et enkelt år. Departementet viste samtidig til at det i mange tilfelle kan være vanskelig a avgjøre om et salg vedrører avkastning pa den kapital kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen. Deregulering av kraflmarkedet, endringer i organisering gjennom fusjoner og oppkjøp, har i praksis gitt mange eksempler pa at kommuneloven 48 nr. 2 også legger begrensninger på avkastningen i tillegg til den kapital kommunen har skutt inn. Departementet foreslo derfor at den særskilte bestemmelsen i kommuneloven 48 nr. 2 blir tatt ut. Det vil fortsatt bli stilt krav til driftsresultatet. Departementet foreslo også at den regnskapsmessige handtering av engangsinntekter (inntekter som ikke kommer igjen år for år) i stedet blir løst gjennom anbefalinger av god kommunal regnskapsskikk. Regelen ble etter dette at kommunen skulle kunne anvende salgsinntekter i løpende drift. Det ble spesifikt vist til at det kunne være vanskelig å avgjøre om et salg vedrørende avkastning på den kapitalen kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen. Det ble også vist til dereguleringen av kraftmarkedet hvor kommuneloven slik den lød til da satte begrensinger både på avkastning og den kapital kommunen har skutt inn, om kommunen solgte sine aksjer. Fylkesmannen i Hordaland har i herværende sak funnet ulovlig nettopp det lovendringen mente å gjøre lovlig. Som vi kommer tilbake til la kommuneloven heller ikke før lovendringen begrensninger pa bruk av midler som stammet fra eieruttak. Lovlighetskontrollen er foretatt som om lovendringen i 2000 ikke har funnet sted, og forholdet til lovendringen er heller ikke kommentert i Fylkesmannens vedtak. I stedet bygger Fylkesmannen på det samlede rettskildebilde (vedtaket på side 7, femte avsnitt). Med virkning fra 1. januar 2001 har kommunelovens 46, nr. 5 hatt følgende ordlyd: Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. I kommentarene til ny 46, nr. 5 het det i Ot.prp. nr. 43 (1999-2000), på sidel90: Side9av 15
Etter nr. 5 skal budsjettet være inndelt i to deler. Den ene delen vil omfatte den løpende drift. Her vil inngå utgifter og inntekter som kommer igjen år for år, eller med ikke alt for store mellomrom. lnvesteringsdelen vil omfatte anskaffelse av bygninger, anlegg og andre større kapitalgjenstander, samt finansieringen av anskaffelsene. Investeringsdelen vil videre kunne omfatte inntekter og utgifter knyttet til salg av større kapitalgjenstander, samt eventuelle avsetninger av slike inntekter. Den nærmere vurdering av om en inntekt eller utgift tilhører drifts- eller investeringsdelen foretas ut fra <(god kommunal regnskapsskikk». Det vises kun til god kommunal regnskapskikk som grense for vurderingen av hvor inntekter og utgifter hører til i budsjett og regnskap. Når departementet valgte å oppheve forbudet mot å nytte inntekter fra salg i driftsbudsjettet, var det i samsvar med forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av Kommunenes Sentralforbud og Norges Kemner og kommunekassererforbund, som avla rapporten Nye budsjett og regnskapsregler den 23. april 1998. Rapporten var en del av bakgrunnen for at Kommunalog regionaldepartementet den 19. juli 1999 sendte ut et høringsbrev om kommunelovens regler om Økonomisk planlegging og forvaltning. Gjennomgangen i høringsnotat var en grundig redegjørelse over 178 sider, og foretatt av departementet selv. Arbeidet fra KS og kemner- og kommunekassererforbundet kommer i tillegg som vedlegg 1 til departementets egen gjennomgang. I høringsdokumentet ble det vist til at datidens ordning var inkonsistent, og det var behov for endringer. Eieruttalc i kraftselskaper ble imidlertid regnet som midler kommunen kunne bruke i til løpende drift allerede før lovendringen. Vi inntar fra høringsnotatet pa side 129: 12 Om forholdet mellom engangsinntekter og løpende inntekter 12.1 Innledning Gjeldende kommunelovgivning skiller mellom løpende inntekter og kapitalinntekter. Som kapitalinntekter regnes inntekter fra salg av fast eiendom og andre større kapitalgjenstander. Det er satt nærmere vilkår i kommuneloven for bruk av kapitalinntekter. Kapitalinntekter kan ikke nyttes for å finansiere kommunens løpende utgifter. Bakgrunnen for reguleringen av bruk av kapitalinntekter ligger i formuesbevaringsprinsippet. Fast eiendom er de mest synlige eksempler på formue og prinsippet angir at den verdi som ligger i slike eiendommer ikke bør forbrukes umiddelbart, men tvert i mot holdes ved like. Det er de langsiktige konsekvenser av umiddelbart eller gradvis å Lære på formuen, reglene har søkt a demme opp for. Den langsiktige konsekvensen av en slik politikk vil alltid være en betydelig reduksjon i tjenestetilbudet når formuen er oppbrukt. Kommuners mate a ivareta sin eierrolle har endret seg over tid. Bygninger og anlegg som kommuner tidligere hadde formelt og reelt eierskap til, forvaltes i dag i større grad av helt eller delvis fristilte virksomheter. Med en slik organisering vil kommuner ha en langt større frihet ved disponeringen av ressursene enn gjennom et direkte eierskap sett i relasjon til kommunelovens regler. Det vil også være tilfeller hvor gjeldende lovgivning oppleves som inkonsistent. Dette kan belyses gjennom et eksempel. Dersom en kommuner har organisert sitt kraftverk som et aksjeselskap, vil inntektene fra et cv. salg av en andel av aksjene måtte nyttes til investeringer. Foretar derimot eierkommunen et eieruttak i selskapet som reduserer kommunens verdier i selskapet tilsvarende salget av en andel av aksjene, legger kommuneloven ingen begrensninger på bruken. Dersom kommunen eier kraftverket direkte vil selvsagt inntekter fra salg av hele eller deler av kraftverket også rammes av kommunelovens regler for bruk av kapitalinntekter. (Vår understrekning). Ved Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 er praksis fra før lovendringen i 2000 saledes strammet inn, til tross for at lovendringene skulle stille kommunen langt friere enn tidligere. Man kan merke seg at kommunelovens 48 nr. 2, 2. pkt., ga departementet mulighet for å dispensere fra forbudet mot å bruke salgsinntekter i driftsbudsjettet. Nar departementspraksis Side 10 av 15
omtales i høringsnotatet er det kraftinntekter ved salg som trekkes frem, fordi det aldri hadde vært begrensinger i forbindelse med eieruttak. På side 31 i høringsnotatet heter det om dispensasjonsadgangen og dispensasjonspraksis: 3.4 Forholdet mellom engangsinntekter og løpende inntekter Kommunelovens 48 nr. 2 angir at inntekter fra salg av fast eiendom og andre større kapitalgjenstander kun kan brukes til kapitalformål. Det er i loven og forskriften ikke definert det nærmere innhold av kapitalgjenstander. Forarbeidene til kommunelovene av 1938, som gjeldende bestemmelse bygger på, angir at også aksjeposter og andre finansielle plasseringer inngår i kapitalgjenstander. Departementet har myndighet til å dispensere fra forbudet mot å nytte kapitalinntekter til driftsformål. Slik dispensasjon kan kun gis når særlige forhold foreligger. I henhold til lovens forarbeider (Ot. Prp. nr. 42 (1991-92)) er det angitt at det bør være strenge vilkår for å dispensere. Departementet angir at en situasjon hvor betalingsinnstilling kan være eneste realistiske alternativ, kan være eksempel på en slik situasjon. Departementet gir ikke eksempler på andre forhold som kan begrunne en dispensasjon. Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) anga også at inntekter fra salg av kapitalgjenstander som representerte liten verdi for kommunen, også kunne være grunnlag for dispensasjon. Departementets praksis på dette punkt har vært relativt restriktiv. Departementet har selv kun dispensert ved en anledning. Saken gjaldt en kommune som vedtok a selge sine aksjer i et interkommunalt kraftselskap. Kommunen, som hadde et akkumulert underskudd som gjennom flere år hadde stått uinndekket, ønsket å nytte deler av salgsinntektene til å dispensere. Verdien av kommunens aksjer hadde over flere år steget i verdi som følge av den positive utviklingen i kraftmarkedet samtidig som overskudd i selskapet var ført tilbake til selskapet. Departementet la vekt på at kommunens formue i form av aksjer pa få år hadde steget betydelig i verdi. Kommunen kunne i denne perioden ha tatt ut et høyere årlig utbytte som helt lovlig kunne vært nyttet til a dekke underskuddet. En rant det urimelig at kommunen, når den realiserte verdiøkningen ved et salg, ikke kunne nytte deler av denne til å finansiere driftsformål. I tidligere saker, hadde departementet kommet til motsatt konklusjon. Departementet har ikke hatt saker til behandling hvor begrunnelsen er at kommunen planlegger å innstille sine betalinger. De fleste saker har dreiet seg om anvendelse av de inntekter kommuner har hatt ved salg av eierandeler og aksjeposter. (Våre understrekninger som er begrunnet i åpenbare paralleller til herværende sak). Uansett, ved eieruttak, kunne kommunen etter datidens rettstilstand fritt bruke eieruttaket til å dekke driftsutgifter. Når det ble vurdert å oppheve daværende kommunelovs 48 nr. 2, viste høringsnotatet på side 130 til kommunens ~ennomgang av alctuelle lovgiving: Et utvalg nedsatt av Kommunenes Sentralforbund og Norges Kemner og kommunekassererforbund tar, i en rapport til styret i KS opp forslaget om en oppmyking av forbudet mot å nytte kapitalinntekter til dekning av alminnelig løpende utgifter. Som begrunnelse for forslaget om en oppmyking viser utvalget nettopp til det tilfellet kommunelovutvalget viste til hvor det ble ansett rimelig å dispensere fra forbudet. Det kan slik sett argumenteres for at regler som bidrar til størst mulig grad av stabilitet i kommuneøkonomien ikke uansett, og ikke av alle parter oppfattes som nødvendige for en god kommunaløkonomisk styring. Departementets høringsnotat fulgte kommunenes forslag, og begrunnet dette blant annet med: Ut fra hensynet til effektiv nasjonaløkonomisk styring kan det være gunstig for staten å ha en viss kontroll over alle de inntekter kommuner disponerer. Styrken i kontrollen bør imidlertid være tilpasset den legitimitet staten har til å sette vilkar til bruken av midlene. Når det gjelder kommuners egne inntekter ma ev. materielle regler være knyttet til klare nasjonale hensyn. (Høringsnotatet, side 130). Formålet med dagens regler basert på formuesbevaringsprinsippet er å bidra til stabilitet i tjenestetilbudet og at kommunen på sikt er i stand til å yte et rimelig tjenestetilbud. Dagens regler er Side li avis
imidlertid tilpasset en situasjon hvor kommunen i stor grad selv eide alle varige driftsmidler som var nødvendig for a yte det kommunale tjenestetilbudet. (Høringsnotatet, side 131). Høringsnotatet endte på dette punkt opp med følgende forslag på side 132: 12.5 Forslag til regler for disponering av engangsinntekter Departementet foreslår ikke særskilte lovbestemmelser for disponering av engangsinntekter. Regler for disponering av engangsinntekter, som inntekter fra salg av fast eiendom, eieruttak fra næringsvirksomhet eller ved hjemfall av kraftverk, foreslås ivaretatt gjennom regler for balansen mellom inntekter og utgifter i årsbudsjettet samt ut fra god kommunal regnskapsskikk.. Kommunelovens 48 nr. 2 foreslås opphevet. I NOU 2004:22 heter det at det er opp til hvert enkelt kommunestyre ogfylkesting eventuelt å gjennomføre et slikt prinsipp i de årlige budsjettbehandlingene. (Våre understrekninger). Vi gjengir det som fremkommer under pkt. 6.1.1 Formuesbevaringsprinsippet i NOU 2004: 22: 6.1.1 Formuesbevaringsprinsippet For kommuner og fylkeskommuner vil det økonomiske resultatet for året ikke være et mål, men en begrensning på hvilke utgifter de kan pådra seg. Dette følger de facto av at kommunens midler er begrenset, men ogsa av at det i lovgivningen er satt begrensninger i kommunens muligheter til å finansiere tiltak. Lovgivninger stiller minimumskrav til økonomiforvaltningen. Det innebærer at de krav til økonomiforvaltningen som ligger i loven, ikke nødvendigvis sikrer en sunn og god økonomi og økonomiforvaltning i kommunen. Dette må også kommunestyret selv bidra til gjennom prioriteringene. Tradisjonelt har man oppfattet at det ligger et såkalt formuesbevaringsprinsipp til grunn for de begrensningene som er satt i lovgivningen. Et slikt prinsipp tilsier at man i de årlige budsjetter og regnskaper skal sørge for minst å opprettholde formuesverdien (egenkapitalen) i forhold til forrige balansedag. Lovgivningen har imidlertid operasjonalisert et absolutt krav om bevaring av formuen i de arlige budsjetter og regnskaper. Lovgivningen har aldri stilt krav om planmessig vedlikehold årlig og heller ikke krav om inndekking av kapitalslit. Flere av de reglene som har fulgt av formuesbevaiingsprinsippet, er også tatt ut av lovgivningen ved de senere revisjoner av kommunelovene, for eksempel regler om disponering av arsoverskudd. Laneadgangen er også utvidet. Det er derfor mest korrekt å si at det ligger elementer av et formuesbevaringsprinsipp i kommuneloven, men at det vil være opp til hvert enkelt kommunestyre og fylkesting eventuelt å gjennomføre et slikt prinsipp i de årlige budsjettbehandlingene. Lovgivningen stiller imidlertid ikke kommunene helt fritt. Det er stilt krav om at kommunene kun kan budsjettere med underskudd når slikt underskudd kan finansieres av tidligere års overskudd (disposisjonsfond). Det er videre satt hav om at et underskudd som ikke er finansiert gjennom a bruke disposisjonsfond, skal dekkes inn (finansieres) over maksimalt fire budsjettår. Det er videre fortsatt sterke begrensninger på kommunenes mulighet til lane til annet enn investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler. I brev av 30. november 2010 fra Fylkesmannen i Hordaland til Kommunal- og regionaldepartementet, hvor det bes om departementets vurdering, heter det: Revidert regnskapsstandard nr. 4 fra Foreningen god kommunal regnskapsskikk gir generelle anbefalinger for avgrensning mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Det likevel vanskelig a fastslå entydig om inntektsføring i driftsregnskapet i denne konkrete saken er ulovlig. Spørsmålet om inntektsføring av det ekstraordinære utbyttet har prinsipiell betydning og avgjørelsen av saken kan få betydelig konsekvenser for Bergen kommune. Fylkesmannen ber derfor om departementets vurdering. Saken har fatt særlig prinsipiell og viktig betydning etter at Fylkesmannen i Hordaland har trosset klar lovgivervilje. Lovgiver har bevisst gitt kommunene adgang til a anvende midler som kommer inn fra salg av større kapitalgjenstander i kommunens drift. Når den reelle Side 12 av 15
virkningen av Fylkesmannens standpunkt er at dette handlingsrommet er innsnevret, gir dette uttrykk for en uriktig rettsanvendelse. Det samlede retiskildebilde som Fylkesmannen bygger sitt standpunkt på er langt fra entydig, og inneholder sågar en lovendring som skulle imøtekomme kommunens behov for handlingsrom, og kommunene har her innrettet seg etter dette. Fylkesmannen har innsnevret den frihet lovgiver uttrykkelig har gitt kommunene ved det vedtak som er fattet i herværende sak. Det er derfor behov for en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling. At opphevelse av kommunelovens 48 nr. 2 hadde betydning, og kunne skape debatt ved anvendelse av kommunens midler, er forutsatt også Bernt m.fl. i Kommunalrett, (4. utgave), på side 514, hvor det heter at det er..grunn til å anta at denne Økte friheten vil kunne danne grunnlag for ganske radikale og til dels kontroversielle økonomiske operasjoner. Etter Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak i herværende sak er det ikke noen økt frihet for kommunen å spore i forhold til rettstilstanden før lovendringen. Om vedtaket mot formodning gir uttrykk for gjeldende rett, tok forfatterne av boken kommunalrett feil da de antok at lovendringen kunne gi grunnlag for kontroversielle Økonomiske operasjoner. Fylkesmannens vedtak representerer tvert imot en innstramming i forhold til det som tidligere var gjeldende rett. Når selv uttak av den fri egenkapitalen ikke kan benyttes i driftsbudsjettet, innebærer lovendringen ingen realitet, i alle fall ikke i den retning den var ment å skulle få betydning. Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak kan ikke bli stående. Fylkesmannens vedtak kommer på tross av den frihet lovgiver uttrykkelig valgte å gi kommunene ved at tidligere forbud i kommunelovens 48 nr, 2, ble opphevet. Fylkesmannen mangler således ikke bare kompetansegrunnlag for sitt vedtak, men vedtaket er dessuten uttrykkelig i strid med lovgivers begrunnede valg. Stortinget er den lovgivende myndighet, og dersom grensene for kommunens frihet til å anvende egne midler skulle settes slik Fylkesmannen har kommet frem til i sitt vedtak av 13. april 2011, burde ikke lovgiver har opphevet forbudet i 48. nr. 2 slik det lød frem til lovendringen 7. juli 2000. Fylkesmannens vedtak representerer en betydelig innstramming i forhold til gjeldende rett før lovendringen som trådte i kraft fra l.januar 2001, til tross for at lovendringen klart skulle stille kommunen friere enn tidligere. Det må være klart at Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 er uriktig, og må omgjøres. I kommunaldepartementets brev av 25. februar 2011 til Fylkesmannen i Hordaland, hvor departementet utdyper sin forståelse av regelverket, uttales det at Skillet mellom drift og investering må forstås i lys av det bakenforliggende hensyn om at en kommune ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Dette hensynet ligger og å bak kravet til driftsbalanse og forbudet mot a finansiere driftsutgifter med lan. Vi viser til NOU 1990: 13, Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) og Ot.prp. nr. 43 (1999 2000). Det er lite klargjørende når departementet viser til hele lovforarbeider uten å vise hvilke deler av disse man bygger sin uttalelse pa. En særlig svakhet ved departementets vurdering av 25. februar 2011, og senere Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011, er at forholdet til lovendringen 7. juli 2000 ikke behandles. Behovet for en drøftelse av dette er særlig fremtredende nar forarbeidene og begrunnelsen for den na opphevede bestemmelse synes å danne grunnlag for departementet og Fylkesmannens vurdering. Side 13 av IS
Kommunens muligheter for å anvende egne midler er en sentral problemstilling som gjelder folkestyre og lokaldemokratiet. Budsjettvedtak og anvendelse av kommunens midler inneholder vurderinger av utpreget politisk karakter, og det er vanskelig å finne vedtak i kommunen som er mer utpreget politiske enn kommunens budsjettvedtak. Dette, sammen med legalitetsprinsippet, tilsier at det må foreligge en klar Iovhjemmel dersom Fylkesmannens lovlighetskontroll skal overprøve kommunens vurderinger om hvordan kommunens egne midler skal anvendes. Ellers kunne man lett komme i situasjoner hvor politiske vurderinger og prioriteringer flyttes fra bystyret til andre instanser, og det blir vanskelig å skille mellom hvilke vurderinger som er politiske, og hvilke som er rettslige. Det er derfor grunn til å fremholde at legalitetsprinsippet i sterk grad bør være styrende for hvilke vurderinger Fylkesmannen kan overprøve, og ved eventuell overprøving må Fylkesmannen kunne vise til klart lovgnrnnlag. Når gjeldende rett åpenbart har vært at kommunene fritt kunne anvende midler etter eieruttak, uavhengig av om kommunens verdier etter dette ble redusert, må det være opp til Fylkesmannen å påvise når det fant sted en lovendring som endret rettstilstanden på dette punkt. I herværende sak foreligger ikke tilstrekkelig klart lovgrunnlag for Fylkesmannens opphevelse av kommunens budsjett for 2010. Fylkesmannens henvisning til det samlede rettskildebilde synes ikke å være tilstrekkelig i herværende tilfelle. Særlig synes begrunnelsen å være for svak når lovgiver gjennom opphevelsen av forbudet mot a anvende salgsinntekter i løpende drift, nettopp ønsket a stille kommunene friere. Vi minner om at Ot.prp. 1999-2000 som sitert ovenfor spesifikt nevnte inntekter fra salg av kraftselskap, og Departementet viste samtidig til at det i mange tilfelle kan være vanskelig å avgjøre om et salg vedrører avkastning på den kapital kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen Det kan ikke være slik at kommunen skulle stå friere til å anvende salgsinntektene dersom konmninen solgte aksjene i BKK AS, enn når kommunen tar ut utbytte. Departementets vurdering av 25. februar 2011 og Fylkesmannens vedtak av 13. april2011, foretas som om lovendringen 7. juli 2000 ikke har funnet sted. Hvorvidt Fylkesmannen skal kunne foreta overprøving som i herværende tilfelle, er det imidlertid opp til lovgiver avgjøre. Det følger av legalitetsprinsippet, hensynet til folkestyre og lokaldemokratiet. Nar lovgiver uttrykkelig har gitt kommunen større frihet gjennom lovendringen 7. juli 2000, hvor det absolutte forbudet mot a anvende salgsinntekter til løpende utgifter ble opphevet, må det ny lovendring til dersom dette forbudet skal gjeninnføres. Spørsmålet har prinsipiell interesse, har stor betydning for kommunene, og har sterke føringer til politiske vurderinger. De statlige myndigheter har her en ~flisi til å oppheve Fylkesmannens vedtak av 13. april 2001 da det er ugyldig, jf. forvaltningslovens 35, 1. ledd, bokstav c. Vi viser til Frihagens Forvaltningsrett (1992), bind III, side 39. Forvaltningen plikter av eget initiativ å omgjøre ugyldige vedtak når man blir oppmerksom på ugyldigheten, se Lovavdelingens uttalelse i sak 4677/84. Kapittel 7: Avsluttede kommentarer Vi har med dette synliggjort at Fylkesmannens vedtak reiser viktige problemstillinger både når det gjelder faktagrunnlaget for vedtaket og de juridiske vurderingene som er foretatt. Side 14 av 15
Vedtaket vil også ha konsekvenser for regnskapsføringen utover Bergen kommune. BKK AS har 17 kommuner fra Hordaland og Sogn og Fjordane som aksjonærer i selskapet. I forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen offentlig~orde departementet nylig en tabell som viste at vel 300 kommuner hadde utbytteinntekter i 2009. Denne saken reiser derfor spørsmål av prinsipiell interesse. Den har også betydelig økonomisk og politisk betydning for kommunene. Vi ber om at saken prioriteres. Lang saksbehandlingstid skaper mer usikkerhet og er et hinder for økonomisk planlegging. Med vennlig hilsen onica Mæland Byrådsleder ~nd~ Byråd for finans, konkurranse og omstilling Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg: Sakens dokumenter (vedlegg 1-10) og utdrag fra regnskapsinformasjon fra BKK DA og senere fra BKK AS (vedlegg 11) samt brev fra BKK AS 7.4.10 (vedlegg 12) Side 15 av 15