Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1
Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap «Tegne pannekaker» Kompetanse 2
Fagets formål 1.Enkeltmennesket 2.Samfunnet Bærekraftig Kultur Bevissthet Miljø Identitet Helse Arbeidsglede 3
Læreplanverket Generell del av læreplanen Læreplanene i fag Læringsplakaten Fag- og timefordeling
Veiledning til læreplan i Mat og helse 5
Hva er gode mål? Klare og tydelige mål som er lette å forstå Mål som alle kan nå ( ulike grader av måloppnåelse) Mål som inneholder out-put verb vil bidra til at elevene får VISE sin kompetanse. Da er det lettere for lærer å kunne SE hva eleven kan «Demonstrere hvordan man skiller egg»
Fagets hovedområder Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur 7
Kunnskapsløftet og kompetansemål Kompetanse 8
En lokal læreplan «Minimumskrav» a. Mål b. Progresjon/fordeling av kompetansemål c. Innhold d. Vurdering Smart/nyttig a. Referanser (oppskrifter, ressursmateriell) b. Metoder/organisering c. Annet 9
Utpakking og teoretisering Stort handlingsrom Læreplanen vår åpner for tverrfaglig tenking. Det er mange veier som fører til en angitt kompetanse. Vi har metodefrihet. Vi har ikke et definert pensum. Vi har ingen statlig godkjenning av læreverk. Vi har læreplanen! Det sies at den er teoritung, men er den egentlig det? 10
Man kan havne i grøfta Kompetansebegrepet består av mer enn kunnskap. Det er en fare for at vi i vår higen i å skape gode, tydelige mål kan fokusere mest på kunnskapsmål. Teorien. 11
Det er lettere å treffe blink når man vet hvor målet er
Det korte, det mellomlange og det lange perspektivet
Kompetansemål etter 4. trinn (114 timer 1.-7. trinn, dvs 16 årstimer per trinn.) lage trygg mat setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging praktisere reglar for god hygiene undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar forstå enkel merking av varer fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk gjere sitt til trivsel i samband med måltida dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis 14
Tenk over: Hvordan legges timene for å utnytte MH-timene best mulig for fagets og elevenes beste? Hvordan tenkes tverrfaglig? Hvordan bygges progresjon, og hvordan fordeles kompetansemål slik at man til sammen dekker læreplanens mål? Hvilke kompetansemål kan sees i sammenheng og jobbes med samtidig? 15
Et praktisk fag Kompetansen inneholder flere komponenter Learning by doing. and reflection! 16
Ungdomstrinn i utvikling Praktisk? Variert? Relevant? Motiverende? Middagsselskapet: http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ Ressurser-for-larere-paungdomstrinnet/Middagsselskapet/ 17
Underveisvurdering All vurdering med unntak av sluttvurdering (eksamen og standpunkt) er underveisvurdering Formålet med underveisvurdering, forskrift til oppll. 3-2: - skal fremme læring - skal bidra til tilpasset opplæring Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk 18
Bilde av hun som får maten servert. Brukt på personalmøte om VFL 19
Underveisvurdering?
Vurderingsforskriften bygger på fire prinsipper. Elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 21
De fire prinsippene i VfL 3-1 3-11 Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3-11 Få råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 3-12
CLOSE THE GAP Elevens ståsted (3-11) Framovermelding (3-11) Læringsmål (3-1) Please, drive better!
Hva er forventet? Evalueringen av Reform 97 (Klette 2003) viser at lærernes fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet 24
Vurdere hva? Grupperelatert vurdering? Individrelatert vurdering? Målrelatert vurdering? 25
Hva gjøres til gjenstand for vurdering? Forutsigbar og transparent vurdering Vurdering i praktiske fag Eksperimentere og prøve ut? En del av læringen? Betydning for standpunkt? Orden og oppførsel? Kjennetegn på måloppnåelse 26
Kriterier «Bestilling» Ferdigheter «kjenne på kroppen» - Smake til - Passe deig - Pent gyldne 27
Kjennetegn på måloppnåelse Simpsons taksonomi Høy Middels Lav Utvikle Velge Følge Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende, Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet. Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget. Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han eller hun får det dårlig til med den første I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke. Eleven følger metoden (eks. oppskrift) og har vanskeligheter med å finne alternative metoder å nå målet. 28
Underveisvurdering og Sammenheng? sluttvurdering 29
Den halvårlige samtalen Halvårsvurdering i fag med og uten karakter Fra 1. -7. trinn 30
Dokumentasjon Må ikke medføre økt teoretisering! Det er et praktisk fag! Ta bilder Mappevurdering 31
Til slutt: Hjemmedag i mat og helse? Reklame i skolen? Kilder: Læreplaner, Veiledning til læreplanen, Økologi i mat og helsefaget (Rådet for Drammensskolen), VFL (nettsidene på Udir) «Vurderingsforskriften» (Kap 3) 32