Kirurgisk overvektsbehandling



Like dokumenter
BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger.

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve)

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve)

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Veileder for leger, jordmødre og kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsoppfølging ved høyrisikosvangerskap: Den gravide fedmeopererte

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Oppfølging etter fedmeoperasjon

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Samhandling ved behandling av overvektige. Svenn Morten Iversen Praksiskonsulent, Sykehuset Namsos Fastlege, Bakklandet legekontor, Namsos

Skjema for årskontroller 1 år 2år 5år 10år

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Fedme og oppfølging av fedmeopererte. Overlege Dr.Med Bård Kulseng Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Svangerskapsdiabetes

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Klinisk ernæring 07 Overvekt

Del Diabetes mellitus

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Dietter. Kirurgiske inngrep. Legemidler. Legemidler mot overvekt/fedme. Behandling av overvekt/fedme 11/23/06 1. Når skal overvekt og fedme behandles?

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Overvektsoperasjoner ved Aleris Kirurgene. Hjörtur Gíslason Bent Johnny Nergård Hedin Jacobsen Ebrahim Aghajani

Bariatrisk kirurgi - ulike medisinske aspekter Stephen Hewitt, Senter for sykelig overvekt, OUS

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Motivasjon og mestring

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

Pasientforløp - overvekt. For pasient. Oppfølging Kontakter. Utredning Behandling Kontroll. For henviser. Administrative opplysninger

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Kirurgisk behandling av sykelig overvekt hos voksne

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Akutt inneklemming av tarm etter gastrisk bypass for sykelig fedme 640 4

Underernæring og sykdom hos eldre

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

Behandling. Pårørende

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Oppfølging av den sykelig overvektige

Pasientinformasjon Gastric Bypass

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi

Utfordringer for allmennpraktikeren

Laparoskopisk biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling ved sykelig fedme1882 6

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

Mann 50 år ringer legekontoret

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Bariatrisk kirurgi og svangerskapskomplikasjoner løser vi problemet?

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Pasientveiledning Lemtrada

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1

Utfordringer med kiloene:

Transkript:

BARIATRISK KIRURGI

Kirurgisk overvektsbehandling Del 1 Epidemiologi, insidens Hvorfor kirurgi Inklusjons- og eksklusjonskriterier Vektrelaterte sykdommer Operasjonsmetoder Mal for henvisning

Kirurgisk overvektsbehandling Del 2 Behandlingsforløp på SUS Resultater Bivirkninger Komplikasjoner Oppfølgning hos fastlegen

BMI / KMI (voksne)

Overvekt / sykelig overvekt Overvektig (BMI > 25) Verden ca. 1600 millioner i 2010 2300 millioner i 2015 (WHO) Norge 67% i 2008 (HUNT) Fedme (BMI > 30) Verden ca. 400 millioner 2005 700 millioner i 2015 Norge 23% i 2008 (HUNT) Sykelig overvektig (BMI >40) USA 4,5 % av befolkning 2004 (NHANES) Norge 1,1% i 2008 (HUNT)

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1985 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1986 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1987 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1988 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1989 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1991 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1992 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1993 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1994 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1995 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1996 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1997 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% >20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1998 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% >20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1999 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% >20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2000 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% >20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2001 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% >25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2002 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% >25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2003 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% >25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2004 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% >25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2005 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% >30%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2006 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% >30%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2007 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% >30%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2008 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% >30%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2009 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% >30%

Fedme i Norge

Fedme i Norge vs USA

Bakgrunn Hvorfor kirurgisk behandling? Beste behandlingsresultater for vektrelaterte sykdommer 1 Dokumentert reduksjon av mortalitet Dramatisk forbedring av livskvalitet Eneste behandling for sykelig overvekt som kan dokumentere varig og tilstrekkelig vekttap 2 1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693 2) Lars Sjöström et al. Effects of Bariatric Surgery on Mortality in Swedish Obese Subjects. NEJM 2007. 357: 741-752

Mortalitet og QoL Mortalitet Redusert mortalitet 29% ved 15 års oppfølging 1 Livskvalitet 58 93% forbedring av helserelatert QoL 2 ved GBP (36 mnd. oppfølging) 1) Lars Sjöström et al. Effects of Bariatric Surgery on Mortality in Swedish Obese Subjects. NEJM 2007. 357: 741-752 2) Sshauder et al. Outcomes after laparoscopic Roux-en Y gastric bypass for morbid obesity. Ann Surg. 2000 October; 232(4): 515 529

Hvem skal opereres? Nasjonal behandlingsgaranti for sykelig overvekt innen 12 mnd. (2007) i spesialisthelsetjenesten. Tverrfaglig utredning og behandling Konservativ (1. linje tjenesten) / operativ

Hvem skal opereres? Nasjonale retningslinjer Inklusjon 1. BMI > 40, BMI >35 med vektrelaterte tilleggs sykdommer 2.Alder 18-60 (?) år Barn/ungdom har også rett til tverrfaglig utredning og behandling

Hvem skal opereres? Eksklusjon 1. Ubehandlet spiseforstyrrelse 2. Alkohol- og stoffmisbruk 3. Alvorlige psykiske lidelser Manglende impulskontroll / compliance ------------------------------------------------------- 4. Graviditet 5. Cancer hvis kurativt behandlet til avsluttet residiv kontroll 6. (Røyking) 7. (IBD) 8. (Kroniske magesmerter)

Vektrelaterte sykdommer Hypertensjon Dyslipidemi Metabolsk syndrom Livvidde 94 cm og 80 cm + 2 av 4: triglyserider, HDL-kolesterol, glukoseintoleranse og hypertensjon Diabetes mellitus type II 1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693

Vektrelaterte sykdommer Belastningssykdom vektbærende ledd Søvnapnø syndrom Polycystisk ovariesyndrom Hirsutisme Menstruasjonsforstyrrelser / barnløshet Gastroøsofagal refluxsykdom

Vektrelaterte sykdommer Ikke-alkoholisk steatohepatitt Stress inkontinens Venøse stase leggsår Urinsyregikt

Vektrelaterte sykdommer NB Psykiske lidelser er ikke et inklusjonskriterium for kirurgi Ikke dokumentert varig positiv effekt etter overvektsoperasjon

Operasjonsmetoder Restriktive operasjoner Begrenser kun matinntak Malabsorptive operasjoner Reduserer opptak av næringsstoffer fra tarmen Ulike former for omkoblinger av tarmen (bypass) Kombinasjon

Operasjonsmetoder GASTRIC BYPASS GASTRIC SLEEVE

Gastric bypass Kombinasjon restriktiv og malabsorpsjon God vektnedgang Få komplikasjoner Få bivirkninger og god spisekvalitet (dumping) Risiko for sekundær vektøkning

Gastric sleeve Ren restriktiv metode Teknisk enklere operasjon Endrer lite på tarm funksjonen Kan gjøres om til DS-BPD eller Gastric bypass senere Mindre vekttap enn GBP, mindre remissjon av DM Langtidsresultat?

Gastric banding Ren restriktiv metode Høy komplikasjons- og reoperasjonsfrekvens Vanskelig å konvertere til GBP/DS senere Vanlig i Norge tidligere, brukes lite i Skandinavia i dag. Vanlig i private klinikker i utlandet.

Duodenal switch with biliopankreatic diversion (DS) Kombinasjon restriktiv og malabsorptiv metode. Kraftig og varig vektnedgang Teknisk krevende operasjon, større risiko for kirurgiske komplikasjoner Stor risiko for komplikasjoner pga underernæring. Diaré og illeluktende avføring

Henvisning Skal ha forsøkt konservative tiltak Pasienten må være motivert for radikale livsstilsendringer Pasienten må ha compliance for endringer Pasienten - innsikt i årsak til sin overvekt? Må forstå at operasjon kun er hjelp til selvhjelp

Henvisning Hva er motivasjonen for operasjon? Kosmetisk? Ikke nødvendigvis et bedre kosmetisk resultat Sosialt? Pasienten selv eller andre rundt pasienten som ønsker operasjon? Realistiske forventninger til tiden etter operasjon? Alt blir ikke bedre Hva skjer når du ikke lenger kan nyte eller trøste deg med maten?

Før henvisning Utredning av vektrelaterte sykdommer Diabetes type II BMI>30 gir 60 ganger økt risiko for DM II Dyslipidemi Søvnapnø Hypertensjon, EKG >50 år Artroser dokumentasjon

Mal for henvisning Minimum krav av opplysninger Høyde og vekt (BMI) Vektrelaterte sykdommer, evt. hvilket behandlingsnivå Psykiatriske diagnoser, evt. tidligere psyk. sykdommer. Inkludert spiseforstyrrelser.

Mal for henvisning Opplysninger i henvisningen Vektanamnese, fysisk aktivitet Sosial anamnese Stimulantia Røyk, alkohol, narkotika- og medikamentmisbruk Matallergier / -intoleranser Tidligere operasjoner

Mens dere venter på SUS.. Veilede pasienten Slutt å slank deg! Gjør realistiske endringer i kosthold og fysisk aktivitet Mål er å bli vektstabil Måltidsrytme, kutt ut store måltider på kvelden Starte røykeslutt Oppmuntre til rehabiliterings opphold ikke fat camp

Behandlingsforløp ved SUS Pasientskole tverrfaglig informasjonsseminar Kirurgisk poliklinisk vurdering Utredning tverrfaglig team pol KEF, psyk. sykepleier, endokrinolog Sekundær utredning Power-slanking 3-6 uker Poliklinisk innskriving Legges inn operasjonsdagen Skrives ut 1. POD / pasienthotell Sekundær utredning Kontroll Poliklinikk for Sykelig Overvekt Livslang oppfølging hos fastlegen

Resultater Vektnedgang Generelt 75% EWL (av vekten > BMI 25) alle prosedyrer Gastric bypass ca. 15 BMI poeng, sleeve noe mindre

Resultater Vektnedgang vektoppgang? Vektstabil 7-15 mnd. (12 mnd.) etter operasjonen. Ikke uvanlig med vektoppgang ca. 2 år etter operasjonen Etter 10 år 50 % går opp 20-50% av vektreduksjonen Dette er poenget med å vurdere evnen og motivasjonen for livsstilsendringer først

Resultater for vektrelaterte sykdommer Hypertensjon 69% normotensive (2 år) GBP Dyslipidemi 76 73% normalt HDL (2 og 10 år) Metabolsk syndrom 80% reduksjon (2 år) Diabetes mellitus type II 72% etter 2 år men 36% etter 10 år husk HbA1c i oppfølgningen 1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693

Resultater for vektrelaterte sykdommer Belastningssykdom vektbærende ledd 41% reduksjon (2 år) Søvnapnø syndrom 98% reduksjon Polycystisk ovariesyndrom Hirsutisme 79% reduksjon Menstruasjonsforstyrrelser / barnløshet >90% normal menstruasjon 1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693

Resultater for vektrelaterte sykdommer Gastroøsofagal refluxsykdom 72% reduksjon Ikke-alkoholisk steatohepatitt 90% reduksjon Stress inkontines 44% reduksjon Venøse stase leggsår 95% reduksjon Urinsyregikt 72% reduksjon 1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693

Bivirkninger Dårlig spisekvalitet Ubehag ved matinntak, intoleranse for mange matvarer Malabsorpsjon - fare for utvikling av mangelsykdommer Substitusjonsbehandling av Vit.-B12 Jern Kalk Diverse vitaminer / mineraler

Bivirkninger D-vitamin-mangel Tilstrebe 90-150 nmol/l (ikke 50 nmol/l) < 15 nmol/l bør PTH kontrolleres Nivå (nmol/l) Dosering Legemiddel < 10 100 µg 8 drp. Detremin < 25 80 µg 6 drp. Detremin 25-50 40 µg 3 drp. Detremin evt. Nycoplus 20µg x 2 >50 20 µg Nycoplus 20µg x 1 75-90 10 µg Tran x 1 >90 10 µg Tran x 1 i r mnd. Kontroll hver 3. mnd. ved vit-d < 50

Bivirkninger Overskuddshud Forventet Ikke nødvendigvis et tilbud på offentlig sykehus Minimumskrav for lengde på huldfolder Medisinsk indikasjon

Bivirkninger Overskuddshud 50 % har medisinsk indikasjon 75% ønsker plastikk kirurgisk behandling

Bivirkninger Første 3 6 mnd Hårtap Kuldefølelse Labilt humør Asteni Varig Intoleranse for alkohol alkoholmisbruk Endret biotilgjengelighet av legemidler (men endres med tiden) gjelder gastric bypass Skilsmisser / mestringsproblemer / endret selvbilde

Tidlige komplikasjoner Første postoperative timer / døgn Blødning Anastomoselekkasje Iatrogen tarmperforasjon Ileus / gastric blow-out Intraabdominale infeksjoner Medisinske komplikasjoner Første 4 uker Ulcus ventriculi Dehydrering / ernæringssvikt Obstipasjon Akutt psykiatri (depresjon / anorexia nervosa)

Tidlige komplikasjoner Ileus Sjeldent NB Gastric blow out ved GBP Kolikksmerter, sterke smerter i epigastriet, kvalme Kan ha flatus / avføring Mekanisk hinder ved enteroenterostomi Diagnostikk CT abdomen viser stor dilatert ventrikkel ØH operasjon Ventrikkel må alltid avlastes, PEG / Foleykateter Reanastomose / evt forlenge anastomosen

Sene komplikasjoner Ulcus ventriculi (stomalt ulcus) Intern herniering Gallestein Dumping Post-gastric bypass hypoglykemi Ernæringssvikt / mangelsykdom Uspesifikke magesmerter Graviditet / spontanabort Skillsmisser Psykiatri Slimmers palesy

Sene komplikasjoner Ulcus ventriculi (stomalt ulcus) Vanligste senkomplikasjon Ukjent hvorfor høyere risiko ischemi i pouchen? Kan debutere fra uker til flere år etter operasjon Samme utredning (gastroskopi) og behandling (PPI) som vanlig ulcus ventriculi Kan utvikle stenose Kronisk ulcus

Sene komplikasjoner Interne herniering 2 2 1 Intern herniering: 1) Enteroenterostomi 2) Petersons space

Sene komplikasjoner Intern herniering 9-11 % (5-9 års oppfølgnng) etter GBP 1-2 Debuterer sjeldent før 7 mnd postoperativt, median debut etter 15 mnd Vanligvis et subakutt forløp Kolikksmerter regelmessig minutter etter hvert matinntak CT abd sparsomme funn, vanskelig å tolke ½ ØH laparoskopisk eksplorasjon Ved akutt forløp Kan ha flatus / avføring, ikke alltid oppkast CT abdomen dilatert tynntarm / ventrikkel? 1) Aghajani E, Jacobsen HJ, Nergaard BJ et al. Internal hernia after gastric bypass: a new and simplified technique for laparoscopic primary closure of the mesenteric defects. J Gastrointest Surg 2012; 16: 641 5. 2) Himpens J, Verbrugghe A, Cadière GB et al. Long-term results of laparoscopic Roux-en-Y Gastric bypass: evaluation after 9 years. Obes Surg 2012; 22: 1586 93.

Sene komplikasjoner Dumping Oppstår få minutter etter måltid, spesielt ved inntak av fet mat. 5-30 min Første året etter operasjon Ufarlig Magesmerter, hypotensjon, diaré Hyperosmolalitet i tarm, stort væske-shift til tarm

Sene komplikasjoner Post-gastric bypass hypoglykemi (0,2%) (Sen type dumping) 20-40 minutter etter måltid, spesielt ved kaloririk mat Hypersekresjon av insulin Symptomer som ved hypoglykemi Oppstår oftest mer enn 1 år etter operasjon Henvises til oss Behandling spesial diett uten karbohydrater. Alvorlige tilfeller kirurgi.

Sene komplikasjoner Slimmers palesy Subakutt / akutt utvikling av dropfot Ikke nødvendigvis smerter Kompartment syndrom i legg losje. Oftest permanent deinervering av nervus peroneus og paralyse dersom det er ubehandlet mer enn 3 uker. Behandling - fascietomi

Sene komplikasjoner Tiamin-mangel (Vit.-B1) Beriberi Nedsatt konsentrasjonsevne trøtthet irritabilitet obstipasjon Wernicke encephalopati irrevesibelt NB: Ved stor og langvarig ernæringssvikt etter operasjon bevissthetsforstyrrelser dobbeltsyn ataksi psykose

Sene komplikasjoner Graviditet Anbefaler å vente min. 2 år før graviditet Ikke uvanlig pga. amenoré preopr. Dersom gravid skal pasientene følges nøye opp henvises til poliklinikk for sykelig overvekt, egne grupper

Oppfølging fastlege Hyppighet hver 3. mnd. første 2 årene deretter etter behov, anbefaler hver 6. mnd. Sykemelding Alle blir SM fra SUS i 6 uker. Noen få har behov for lengre tid (fastlegen).

Oppfølging fastlege Hyppighet Hver 3. mnd. første 2 årene Deretter etter behov, anbefaler hver 6. mnd. Livslang oppfølging Sykemelding Alle blir SM fra SUS i 6 uker. Noen få har behov for lengre tid (fastlegen). Henvisning til plastikk kirurg minimum 1 år vektstabil

Oppfølging fastlege Faste medisiner Legemidler i smalt terapeutisk område hyppige kontroller hos fastlegen til pasienten begynner spise mer normalt ingen regel på biotilgjengelighet, de fleste får høyere biotilgjengelighet Oftest en endring mot før operasjonen etter 1-2 år Andre legemidler titreres opp i mht. effekt og bivirkninger

Oppfølging fastlege Faste medisiner Diabetes All peroral antidiabetika blir seponert ved utreise dersom ikke insulinavhengig. pasienten følger selv med med egne målinger Ved insulintrengende behandling får nedtrappingsplan av diabetes sykepleier, evt. oppfølging på diabetes poliklinikk Hypertensjon Antihypertensiva seponeres ikke før kontroller hos fastlegen

Oppfølging fastlege Faste medisiner Kolesterolsenkende medisiner Kun seponering etter blodprøve kontroll Noen har ikke-vektrelatert dyslipidemi Analgetika Unngå NSAIDs pga. ulcus risiko Dersom helt nødvendig, profylakse med PPI Bytt ut p-pille til spiral ol

Oppfølging fastlege Kontroll Tar de substitusjons behandling? Fysisk aktivitet? Psykiske vansker? Skilsmisse? Pass på Slanking Alkohol

Oppfølging fastlege Kontroll Lab. prøver Hematologisk status Nefrologisk status Jern-status Vit. B12 Folat 25-(OH)- Vit. D, PTH, kalsium Albumin Hb1Ac ved tidligere DM II

Konklusjon Kirurgi gir redusert mortalitet og er overlegent all annen behandling for vektrelaterte sykdommer Krever god pasient compliance Sjeldent, men mange ulike potensielt farlige komplikasjoner. Første og fremst compliance avhengig Kreves mye og livslang oppfølging av fastlegen