SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 13. oktober 2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen, Alta rådhus. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455193. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/08 08/4160 ÅRSMELDING BARNEHAGER 07/08 46/08 08/4161 ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08 47/08 08/3830 ORGANISERING AV HELSESØSTERTJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE Orienteringer: 1. Status spesialundervisning: - Rutiner og årshjul som brukes i kommunen knyttet til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp med hjemmel i opplæringslovens kap. 5. - Status i forhold til saker og klager høst 08. Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 16 2. Barnevernstjenesten: Informasjon om barnevernstjenestens arbeid: - Lovgrunnlag for tjenesten. - Antall ansatte som arbeider med barnevern. - Saksantall. - Tiltak i regi av barnevernet eksempler. 3. Newton rom i Alta. Alta rådhus, 06. oktober 2008. Otto Erik Aas/sign. leder Torunn Gallavara sekretær
Sak 45/08 ÅRSMELDING BARNEHAGER 07/08 Saksbehandler: Kariann Hætta Arkiv: A10 &14 Arkivsaksnr.: 08/4160 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/08 Hovedutvalg for barn og unge 13.10.2008 Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge tar den framlagte årsmelding for 2007/08 til etterretning. 2. Hovedutvalg for barn og unge mener at den framlagte årsmelding gir et samlet bilde av barnehagesektoren i kommunen. Hovedutvalget vil uttrykke tilfredshet med barnehagenes evne til utvikling og fornying. Barnehagetilbudet i kommunen er et godt tilbud til innbyggerne, og barnehagene framstår som viktige for barns utvikling og læring. 3. Hovedutvalg for barn og unge ber om at barnehagene legger stor vekt på å gi barn i Alta det beste grunnlag for læring og utvikling gjennom systematisk arbeid med rammeplanens fagområder. 4. Hovedutvalg for barn og unge vil sterkt understreke viktigheten av at barnehagene bidrar til at det settes inn tidlige tiltak for barn som trenger det. Tidlige tiltak innenfor barns språklige, matematiske og sosiale utvikling vil være avgjørende for at mange barn skal få oppleve god barndom. Tidlige tiltak vil kunne bidra til å endre livet i positiv retning for barn og for barnets foreldre. Hovedutvalget er tilfreds med det fokus barnehagene har på dette viktige området. Vedlegg: Årsmelding for barnehager 2007/08 Skjema for årsmelding fra den enkelte barnehage Andre saksdok.: Side 3 av 16
Sak 45/08 Bakgrunn: Barnehagene i Alta leverer årlig en årsmelding til sektor for barn og unge med basis i et fastsatt skjema. Denne årsmeldingen er en oppsummering av barnehagenes årsmeldinger. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Årsmeldinga baserer seg på en rapporteringsmal. Malen er laget av Barn og unge som en del av et helhetlig opplegg for kvalitetssikring, og den er tenkt å dekke opp for flere behov som for eksempel; - intern behandling i rådsorganene - styrers rapportering til overordnet administrativt ledd - rapportering til politisk nivå, - dokumentasjon overfor tilsynsmyndighet. I tillegg til årsmeldinga leverer barnehagene rapport om barnetall i barnehagen pr 15.12 hvert år. Denne årsrapporten danner grunnlag for det statlige tilskuddet til barnehagedrift i kommunen. I medhold av barnehageloven gjennomfører kommunen i tillegg tilsyn med barnehagene. Dette tilsynet bygger på den tilsynsrolle kommunen har i medhold av lov for å sikre at barnehager i kommunen drives i samsvar med barnehagelovens bestemmelser. Forut for et slikt tilsyn leverer hver barnehage en egenmelding om virksomheten. Denne egenmeldingen og vår mal for årsmelding er nå samordnet slik at vi har redusert antall skjema/rapporter som må fylles ut. Materialet som presenteres i årsmeldinga er hentet fra følgende kilder: Side 4 av 16
Sak 45/08 Årsmelding for barnehagene Kommunalt regnskap KOSTRA statistikk fra SSB Alta kommune har valgt en strategi der kommunen driver en del barnehager mens private også er tilbydere i dette markedet. Dette har vært en villet og planlagt driftsform for dette tilbudet til innbyggerne. Denne årsmeldinga dekker i det alt vesentlige den kommunale driften av barnehagetilbudet. Årsmeldinga viser at Alta kommune har en sterk og velfungerende barnehagesektor. Barnehagene har god bemanning med høye faglige kvalifikasjoner. Det drives et målrettet arbeid med å sikre utvikling av barnehagenes faglige innhold med sikte på å skape god barndom for barn i barnehagene. Barn i barnehager får både et godt omsorgstilbud og et godt læringstilbud. Barnehagene er gode faglige enheter som evner å tilrettelegge for læring for det enkelte barn. Alta kommune har høsten 2007 etablert en rekke midlertidige barnehagetilbud. Disse tilbudene er etablert for å møte den økte etterspørsel etter barnehageplass. Barnehageplass er i dag et velferdsgode, og gode barnehager er et viktig konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraft og utvikling i Alta samfunnet. Videre utvikling av barnehagetilbudet vil være viktig for om Alta kommune skal fortsette den positive samfunnsutviklingen med vekst i antall innbyggere og vekst i antall arbeidsplasser. Oterfaret barnehage forventes ferdig ved oppstart av barnehageåret 2008/2009. Det er viktig at Hovedutvalg for barn og unge bidrar til å ha et fokus på en videre utbygging av barnehagetilbudet i Alta i tråd med en eventuell økende etterspørsel etter plasser. Hovedutvalget må videre bidra til at det holdes fokus på at barnehagene skal ha et faglig fokus som understøtter barnehagene som en del av utdanningssektoren. Det grunnlaget som barn får i barnehagen er et viktig fundament for videre læring i skolen og videre utvikling av barn til gagns mennesker. Side 5 av 16
Sak 46/08 ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08 Saksbehandler: Ole Johansen Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 08/4161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/08 Hovedutvalg for barn og unge 13.10.2008 Innstilling: Hovedutvalg Barn og unge tar årsmeldinga til etterretning. Vedlegg: Vedlegg 1, GSI tall for Alta kommune Vedlegg 2, ark 1, Elever fordelt på trinn og gruppestørrelser Vedlegg 2, ark 2, Fravær tilsatte per skole/sfo i prosent,. Deles ut i møte Vedlegg 2, ark 3, Elever per skole og trinn Vedlegg 2, ark 4. Antall elever med SFO plass Vedlegg 2, ark 5. Fravær elever per skole. Deles ut i møte Vedlegg 2, ark 6. Antall årsverk Vedlegg 2, ark 7. Oversikt over standpunkt- og eksamenskarakter i en del utvalgte fag Vedlegg 3, Resultater Nasjonale prøver Vedlegg 4 Resultater Elevundersøkelsen 2007/08 Vedlegg 5. Diverse Kostratall for Altaskolen Bakgrunn: Generelt Elevtall Alta kommune endrer fra og med 2007/2008 årsmelding for SFO og grunnskole. Årsmeldingen vil ha et større fokus på måloppnåelse målt i forhold til nasjonale satsinger og kommunale planer. Av praktiske årsaker blir årsmelding 2007/2008 et kompromiss. I de kommunale grunnskolene er det 2601 elever fordelt med 736 på ungdomstrinnet og 1865 på barnetrinnet. Dette er en svak nedgang fra sist år.. Generelt øker tallet ved sentralskolene og svekkes i distriktene. Alta kristne grunnskole (AKG) har 116 elever fordelt med 76 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Elever AKG inngår ikke i videre statistikk. 400 barn hadde opplæring i samisk. Disse fordeler seg med 45 på samisk I, 103 på samisk II og 252 på samisk III. For finsk er tallet 80. Side 6 av 16
Sak 46/08 Økonomi Andel elever som får spesialundervisning 11 barn fra 7 språkgrupper hadde tospråklig fagopplæring. 66 elever har fått særskilt opplæring i norsk. Se vedlegg1, kapitel D. Spesialundervisning etter enkeltvedtak. Økonomisk ramme til pedagogisk drift per elev har økt med kr. 171 fra 2006 til 2007. For 2007 er summen kr 2 222,- per elev. De fleste skoler melder om en anstrengt økonomisk situasjon. Se vedlegg 2, ark 8. Se vedlegg 5 219 elever er tildelt spesialundervisning basert på enkeltvedtak. Tallene fordeler seg med 130 på barnetrinn og 89 på ungdomstrinn. Sist år var tilsvarende tall 188. Dette medfører en prosentvis økning fra 6,7 til 8,5 av totalt antall elever. Overgang, barnehage til skole Overgang mellom skoler Gruppestørrelsen Økning i spesialundervisning er ikke i tråd med Alta kommune sin målsetting om at antall timer spesialundervisning skal reduseres til fordel for økning i tilpasset opplæring. Se vedlegg 1, kapitel D. Spesialundervisning etter enkeltvedtak. Se vedlegg 5. Alle skoler opplyser at de har rutiner for overgang barnehage til skole. Rutinene varierer fra oppsummerings- og TRAS skjema til særskilt oppfølging av enkeltbarn. Også vanlig at barna får besøke skolen om våren før skolestart. Mange skoler har eldre elever i fadderfunksjon. Varierende praksis, som ikke er så etablert som for overgangen barnehage til skole. Alta kommune har stor spredning i gruppestørrelse pr årstrinn. Fra 2 til 30. Distriktsskolene har minst grupper, mens ungdomsskolene har størst grupper. Gruppestørrelsen ligger på samme nivå som i sammenlignbare kommuner. Se vedlegg 2, ark 1. Kontaktlærere Skolebygg I all hovedsak er det 13 elever per kontaktlærer. Gakori skole er ferdigstilt. Bygging av Saga skole er i sluttfasen Ungdomstrinnet på Rognsund skole er avvikla og elevene er overført Kvalfjord skole. Side 7 av 16
Sak 46/08 Restaurering av Alta ungdomsskole østfløy er utsatt på grunn av manglende bevilgninger. Ved Øvre Alta skole er det konstatert asbest som medfører betydelig renovering. Læremidler Karakterer Nasjonale prøver Elevundersøkelsen Mobbing Mange skoler mellom om sterkt behov for vedlikehold. Mange skoler uttrykker også misnøye med vask- og vaktmestertjeneste. Skolene har fått nytt felles matematikkverk. Dette medfører flere praktiske fordeler. Viktigst er grunnlag for felles tenking, praksis og kursering i Altaskolen. Rent praktisk medfører det også at elever kan flytte mellom skoler uten å måtte skifte læreverk, samt at skoler kan få/låne bøker fra hverandre. Generelt er det skuffende at årets resultater er dårligere enn sist år for mange fag. Matematikk skiller seg negativt ut. Norsk hovedmål har hatt en positiv hevning. I stor grad er det god sammenheng mellom karakterer gitt til standpunkt og karakterer oppnådd til eksamen. Unntaket er matematikk hvor snitt eksamen er dårligere enn snitt standpunkt. På grunn av manglende statistikk har det det ikke vært mulig å sammenligne data nasjonalt. Se vedlegg 2, ark 7 Nasjonale prøver avholdes på 5. og 8. trinn. Resultatene viser at Alta er best i Finnmark, men ligger betydelig bak for eksempel Tromsø og Oslo. Resultatene viser også betydelige forskjeller mellom enkeltskoler. Nasjonale prøver i praksis har vært avholdt i så kort periode at det ikke trekkes historiske konklusjoner. Se vedlegg 3 Elevundersøkelsen er nasjonal og avholdes på 7. og 10. trinn. I tillegg avholdes det en enklere versjon på 5., 6., 8. og 9. trinn. Resultatene for 7. og 10. trinn viser at Altaskolen for de viktigste parametrene(trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning) stort sett ligger på landsgjennomsnittet. Se vedlegg 4. I Altaskolen er det nulltoleranse for mobbing. Alle skoler, med to unntak, har gjennom årsmelding bekreftet at skolens handlingsplan mot mobbing ble gjennomgått og ajourført høst 2007. For de som ikke har gjort det vil forholdet bli tatt opp i Kvalitets-samtalen. Program som har vært aktive er: Fadderordninger, Glad og kjekk, ikke frekk, Vennskapsloven for Elvebakken skole, Steg for steg, Det er mitt valg, Klasseregler, Unge og Rus, elevsamtale, osv.. Side 8 av 16
Sak 46/08 Medvirkning og medbestemmelse Bedre tilbud for elever med funksjonshemming IKT Alle skoleledere har i tillegg fått informasjon om Zippys venner. Det store flertall skoler har fokus bruk av elektroniske medier i forhold til mobbing. Dette fokus vil bli styrket og etablert på alle skoler. Alle skoler har etablert og hatt møter i Samarbeids/skolemiljøutvalg, Foreldreråd, FAU og elevråd. Årsmeldingene til de enkelte skoler viser stor aktivitet i samtlige utvalg Det er etablert baser ved Øvre Alta skole, Gakori skole Sandfallet ungdomsskoleog Komsa skole. Fra før var det base ved Elvebakken skole. Det pågår også et prosjekt for å sikre et bedre skoletilbud for autister/asperbergers syndrom ved Sandfallet ungdomsskole og Alta ungdomsskole Maskinpark, programvare og netttilgang er stort sett akseptabel. Dog sliter noen skoler med ustabil bredbåndtilknytting. Videre er det, og vil det være, et kontinuerlig behov for å skifte ut gamle maskiner. Stabil og god bredbåndtilknytting blir stadig viktigere på grunn av at for eksempel elevundersøkelsen og Nasjonale prøver krever internett. I tillegg tilbys det stadig flere interaktive læreverk på nett pluss at elevene også benytter nettet stadig oftere i sitt læringsarbeid. SFO Fravær ansatte Fravær elever Minimum to personer per skole er gitt opplæring (administrator og superbruker) i Classfronter. Det er opprettet arbeidsgruppe med oppgave å jobbe med etablering og bruk av Classfronter ved samtlige skoler. Se vedlegg 5. Antall elever som benytter SFO for 1. til 4. trinn er høyt. Bruken er størst for 1. trinn og synker til 4. trinn. Åpningstider er fra kl. 07.30 til kl. 16.30. Fra 2007 til 2008 er det en økning i antall brukere av SFO. Den prosentvise del av årskullene har også økt for alle trinn. Se vedlegg 2, ark 4. Se vedlegg 5. Fraværet i Altaskolen er høyt og høyere enn i sammenlignbare kommuner. For SFO ene er fraværet uakseptabelt høyt. Fraværet har også økt fra sist år. Rapporter fra skolene indikerer dog at det alt vesentlige av sykefraværet er langtids og ikke arbeidsrelatert. Alle skolene i Alta er IA bedrifter. Kommunen har også satt fokus på blant annet fravær gjennom Kvalitetskommuneprosjektet. Se vedlegg 2, ark 2. Fravær viser liten endring fra sist år. Unntaket er ugyldig fravær på ungdomstrinnet hvor det er en nedgang. Ugyldig fravær er ikke Side 9 av 16
Sak 46/08 Satsingsområder urovekkende høyt og skolene har stort sett strategier for å ta fatt i problemstillingen. Generelt er fraværet for høyt. Et stadig antall økende feriereiser, utenom skolefri, og permisjoner er viktige årsaker til dette. Fra og med høst 2008 innvilges ikke permisjon utover rettigheter i Opplærings-loven. Foreldre som ønsker ytterligere permisjon må selv ta opplæringsansvaret. Se vedlegg 2, ark 5. Lese,- og skriveopplæring Som resultat av en flerårig satsing har samtlige skoler fått skolert personer i bruk av leseutviklingsskjema (LUS). Flere skoler har også under utdanning superbrukere. Alle skoler har fått etablert leseveileder. Alta kommune har gjennom RSK utarbeidet leseplan for 1. til 10. trinn.. Regning Gjennom Kunnskapsløftet er kommunen gitt penger til prosjektet Overganger med sammenheng i læring-fra barnehage til ungdomsskole. Et prosjekt som særlig har fokus på overganger, mellom barnehage/skole og barne- og ungdomstrinn. Kommunen har også tilsatt en person i delstilling som regneveileder. Side 10 av 16
Sak 47/08 ORGANISERING AV HELSESØSTERTJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: G13 &73 Arkivsaksnr.: 08/3830 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/08 Hovedutvalg for helse- og sosial 08.09.2008 43/08 Hovedutvalg for barn og unge 08.09.2008 124/08 Formannskapet 10.09.2008 47/08 Hovedutvalg for barn og unge 13.10.2008 104/08 Hovedutvalg for helse- og sosial 13.10.2008 / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommunestyre vedtar at helsesøstertjenesten for flyktninger og asylsøkere organiseres under den ordinære helsesøstertjenesten i barn og unge sektoren. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 08.09.2008: Behandling: Følgende forslag fremmet: AP/SV: 1. Alta Kommunestyre viser til kommunestyrevedtak 25.06.07, og opprettholder organiseringen av flyktninghelsesøster til helse- og sosialsektoren. Kommunestyret vedtar videre at ny stilling som asylhelsesøster gis samme organisasjonsmessige tilknytning. 2. Vaksinekontoret legges til flyktningehelsetjenesten. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 08.09.2008: 1. Alta Kommunestyre viser til vedtak i kommunestyret den 25.06.07, og opprettholder organiseringen av flyktninghelsesøster til helse- og sosialsektoren. Kommunestyret vedtar videre at ny stilling som asylhelsesøster gis samme organisasjonsmessige tilknytning. 2. Vaksinekontoret legges til flyktningehelsetjenesten. Hovedutvalg for barn og unges behandling den 08.09.2008: Side 11 av 16
Sak 47/08 Behandling: Forslag fremmet i møtet: v/sv Otto Erik Aas og AP Monica Nielsen: 1. Alta kommunestyre viser til kommunestyresak 25.06.07, og opprettholder organisering av flyktningehelsesøster i Helse- og sosialsektoren. 2. Alta kommunestyre vedtar at ny stilling som asylhelsesøster gis samme organisasjonsmessige tilknytning. Innstillinga falt mot forslaget som ble vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den 08.09.2008: 1. Alta kommunestyre viser til kommunestyresak 25.06.07, og opprettholder organisering av flyktningehelsesøster i Helse- og sosialsektoren. 2. Alta kommunestyre vedtar at ny stilling som asylhelsesøster gis samme organisasjonsmessige tilknytning. Formannskapets behandling den 10.09.2008: Behandling: Følgende forslag fremmet: KRF v/knut Klevstad Alta kommunestyre vedtar at helsesøstertjenesten for flyktninger og asylsøkere organiseres under den ordinære helsesøstertjenesten i barn og unge sektoren. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer avgitt for innstilling fra hovutv. Helse og sosial 8.9.08. Formannskapets vedtak den 10.09.2008: 3. Alta formannskap viser til kommunestyresak 25.06.07, og opprettholder organisering av flyktningehelsesøster i helse- og sosialsektoren. Formannskapet vedtar videre at ny stilling som asylhelsesøster gis samme organisasjonsmessige tilknytning, 4. Vaksinekontoret legges til flyktningshelsetjenesten. Vedlegg: Brev fra Hero av 03.07.08. Andre saksdokumenter Helsetilsynets rapport etter tilsyn 17.-18. august 2004. Side 12 av 16
Sak 47/08 K.sak 70/07 (25.06.07) - Evaluering av flyktningetjenesten. Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste av 23.11.83. SH-dir. IS-1022 Veileder Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger. Brev fra Hero datert 26.05.08. Brev fra UDI datert 07.07.08. Bakgrunn Rådmannens ledermøte 14.08.08 drøftet etableringen av et asylmottak i Alta. Nedenfor gjengis referat fra møtet: Hero Norge AS har fått et anbud fra UDI for etablering av et asylmottak i Alta kommune med 150 mottaksplasser i desentralisert mottak. Planlagt oppstart er ca 1. september 2008. Hero vil opprette en driftsorganisasjon med 6,5 årsverk, og vil ha administrasjonssted i Bossekop. Det er ansatt daglig leder, og prosessen med å ansette sosialkonsulent, informasjonskonsulent, økonomikonsulent, miljøarbeider og vaktmester pågår. Det pågår videre et arbeid med å skaffe boliger. Hero vil ha ansvaret for daglig drift og oppfølging av asylantene tilknyttet mottaket. Det må imidlertid formaliseres et nært samarbeid med Alta kommune. Kommunen har forpliktelser i forhold til å gi kommunale tjenester til beboerne. Dette gjelder grunnskole, barnehage, SFO, helsetjenester og tolketjeneste. Kommunen vil motta et årlig tilskudd på kr 392.000, samt kr 4.200 per asylant (vi vil få for 150 asylanter uavhengig av hvor mange som til enhver tid befinner seg på mottaket). Det gis videre øremerkede midler til elever i grunnskolen. Administrasjonen og Formannskapet hadde møte med UDI og Hero 13. august. Det er på nåværende tidspunkt umulig å forutsi hvilke typer asylanter som kommer til Alta. Men vi vil mest sannsynlig motta både familier og enslige. Det er UDI som fordeler asylantene fra transittmottakene på Østlandet. For å dimensjonere tjenestetilbudet i forhold til de økte behov for tjenester som vil komme, lyses ut ei hel stilling som helsesøster. Per Prebensen og Per Hindenes samordner utlysningen, og fastsetter organisatorisk tilknytning. Organisering av legetilbud tas opp på neste møte i LSU (lokalt samarbeidsutvalg). Eksterne midler fra UDI disponeres av Rådmannen. Midlene innreguleres til sektorene etter påløpte kostnader. Det presiseres fra Rådmannen at det ikke må påregnes utgifter/økt tjenesteproduksjon ut over det eksterne midler gir rom for/dekker. Alta kommune opprettet i 1999 en asyl-helsesøster i forbindelse med det forrige asylmottaket i Alta (1999-2004). Da asylmottaket ble nedlagt valgte kommunestyret å videreføre stillingen rettet mot bosatte flyktninger (som flyktningehelsesøster). Fram til sommeren 2007 har stillingen vært organisasjonsmessig tilknyttet helsesøstertjenesten. Stillingen har i liten grad vært faglig integrert i den øvrige helse-søstertjenesten, men vært et supplement til flyktningetjenesten og delvis også psykiatrisk enhet. I forbindelse med evalueringen av flyktningetjenesten våren 2007 fattet kommunestyret slikt vedtak 25.06.07: Side 13 av 16
Sak 47/08 Flyktningehelsesøster tilknyttes helse- og sosialsjefens stab i en forebyggende enhet sammen med kommuneoverlegen og helsekonsulenten. Denne organiseringen har nå vart i 1 år. Faglige vurderinger: Som overordnet fagansvarlig innkalte kommuneoverlegen til et møte 15.08.08 for å drøfte situasjonen. Flyktningehelsesøster Ann Roarsen, ledende helsesøster Tone Dervo, kommuneoverlege Kenneth Johansen og konst. helse- og sosialsjef Per Prebensen. Møtet berørte bl.a.: Opprettelsen av asylmottak pr. 01.09.08. Spesielle utfordringer med å arbeide med flyktninger og asylsøkere. Vanskelig tilgang på helsesøstre jfr. ledige hjemler idag. Muligheten for å bruke sykepleiere med opplæring. Organisasjonsmessig tilknytning. Når det gjelder organisasjonsmessig tilknytning var det enighet om: Flykningehelsesøster og asylhelsesøster må ha samme organisasjonsmessige tilknytning. De kan ikke tilhøre hver sin sektor. Etter dette foreligger følgende organisasjonsalternativer: Videreføre kommunestyrets vedtak og legge begge stillingene i helse- og sosialsektoren. Omgjøre kommunestyrets vedtak og legge begge stillingene under helsesøstertjenesten i barn og unge sektoren. Det finnes gode argumenter for begge løsninger. Det foreligger ikke en entydig faglig tilrådning i forhold til hvilket organisasjonsalternativ som er best. I forbindelse med evalueringsrapporten for flyktningetjenesten 2007 ble følgende argumentasjon brukt: Side 14 av 16
Sak 47/08 Argumenter for å videreføre dagens organisering er tilknytningen til de øvrige helsesøstrene, samhandling mot barnehager, skoler, barnevern og PPT. Men det vil fortsatt være behov for et eget kontor på helsesenteret. Argumenter for overføring til en forebyggende enhet er nærhet til laboratoriet, flyktningelege, smittevernlege og til det øvrige helseapparatet (jordmor). Alta kommune bosetter i utgangspunktet ikke barn og unge, men voksne og familier. Det har i perioder vært bosatt et stort flertall av unge menn, noen med familier i hjemlandet. Veileder IS-1022 Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger nevner følgende anbefalte suksess-faktorer for en vellykket organisering av disse tjenestene: Tverrfaglige team. Integrerte tjenester. Faste kontortider på mottaket. Samarbeid helsepersonell og tolketjeneste. Administrasjonen vil legge vekt på disse anbefalingene i det videre arbeidet med å utvikle tjenesten. Videre har følgende argumenter vært vurdert i forbindelse med saken: 1 faglig leder for helsesøstertjenesten. Men kan løses med en i hver sektor. Bedre utnyttelse av helsesøster-ressursene forutsatt at mottaket ikke fylles. Det ligger imidlertid en fare i at integreringsarbeidet blir svekket. Her blir opprettelsen av tverrfaglige team svært viktig. Samler man helsesøstertjenesten i en sektor vil flyktningehelsesøster og asylhelsesøster ha kontorarbeidsplass på helsesenteret i umiddelbar nærhet til laboratoriet, flyktningelege, smittevernlege og til det øvrige helseapparatet (jordmor) En slik organisering vil sikre korte kommandolinjer i kritiske situasjoner som ved for eksempel pandemiske utbrudd. Samtidig vil flyktningehelsesøster og asylhelsesøster ha tilgang kontorplass og et faglig fellesskap med den øvrige helsesøstertjenesten på sentrum. Mindre sårbar, mer robust. Men nå blir det 2 stillinger i samme fagområde. Større fleksibilitet forutsatt at de øvrige helsesøstrene også kurses og praktiserer innen asyl-/ og flyktningetjenesten. Flyktningekontoret samlokaliseres med NAV i løpet av 1. kvartal 2009 slik at dagens samlokalisering med flyktningehelsesøster uansett opphører. Tverrfaglige team. Kortere kommandolinjer i kritiske situasjoner ved nær tilknytning til kommuneoverlegen/smittevernlegen. Desentralisert mottak gir spesielle utfordringer ved evt. smittsomme sykdommer. Rådmannens konklusjon: Rådmannen har i sin innstilling lagt vekt på følgende: Side 15 av 16
Sak 47/08 Å samle alle helsesøstrene under en faglig ledelse og i samme sektor vil styrke det faglige fellesskapet, føre til mindre sårbarhet ved sykdom og fravær og føre til bedre utnyttelse av den samla arbeidskapasiteten i helsesøstertjenesten. I perioder der antall flyktninger er lavt gir en samling av helsesøstertjenesten muligheter til å styrke den øvrige helsesøstertjenesten til befolkningen i Alta. Samler man helsesøstertjenesten i en sektor vil flyktningehelsesøster og asylhelsesøster ha kontorarbeidsplass på helsesenteret i umiddelbar nærhet til laboratoriet, flyktningelege, smittevernlege og til det øvrige helseapparatet (jordmor) En slik organisering vil sikre korte kommandolinjer i kritiske situasjoner som ved for eksempel pandemiske utbrudd. Samtidig vil flyktningehelsesøster og asylhelsesøster ha tilgang kontorplass og et faglig fellesskap med den øvrige helsesøstertjenesten på sentrum. Side 16 av 16