Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011 Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning Tove Midtsundstad og Hanne Bogen 1
Endringer i myndighetenes strategier og virkemidler for å øke yrkesdeltakelsen og redusere tidligpensjoneringen blant eldre. 2
Aktiviseringspolitikken Opprinnelse i Sverige på 50-tallet Rehn - Meidner modellen Ofte skilles det mellom to hovedtyper av arbeidsmarkedspolitikk eller aktivering. 1) Politikk som har som formål å styrke de menneskelige ressursene (humankapitalen) og 2) Politikk som i hovedsak benytter negative økonomiske insentiver for å få flere i arbeid. De to hovedformene har fått ulike navn, som for eksempel: Torfing (1999) Taylor-Goodbye (2004) Barbier (2004) Clegg (2004) offensiv vs. defensiv positiv vs. negativ liberal vs. universalistisk circulation vs. integration 3
Aktiviseringspolitikken Type Formål Virkemidler Forsterkede insentiver Styrke de positive og negative arbeidsinsentivene for folk som mottar - Skatte reduksjoner, arbeidsavhengige ytelser ytelser - Tidsavgrenset mottak - Reduserte ytelser - Betingede ytelser Arbeidsformidling Sysselsettingstiltak Investeringer i humankapitalen Fjerne hindringer for sysselsetting, og lette (re)integrasjon i arbeidsmarkedet Holde folk uten arbeid i aktivitet; begrense forringelse av humankapitalen under arbeidsledighet Bedre sjansene for å finne en jobb ved å heve kompetansen til arbeidsledige og folk utenfor arbeidsmarkedet - Sanksjoner - Utplassering - jobbsubsidier - rådgivning - Jobbsøkerprogrammer - Jobbskapingsprosjekter i offentlig sektor - Opplæringsprogrammer for arbeidsledige/personer uten arbeid - Grunnleggende utdanning - Fagopplæring Kilde. Bonoli 2010 4
Tilgjengelige virkemidler Tilbudssiden (arbeidstaker) Etterspørselsiden (arbeidsgiver) Økonomiske virkemidler 1 Økonomiske incitamenter Lovregulering og avtaler 3 Reguleringer (bl.a. tilgang til og ytelsesnivået for pensjoner og trygder; samt skatter og avgifter) 2 Økonomiske insitamenter (bl.a. finansiering/egenandel knyttet til pensjoner/trygder, samt skatter, avgifter, bøter subsidier og ulike tilskudd) 4 Reguleringer Informasjon og holdningspåvirkning Tjenester (ikke økonomiske ytelser) (bl.a. avtaler, rettigheter, tillatelser, forbud og påbud) 5Kunnskaps- og holdningspåvirkning (bl.a. informasjon og holdningskampanjer) 7 Råd og hjelp (bl.a. de tjenestene NAV yter) (bl.a. avtaler, rettigheter, tillatelser, forbud og påbud) 6 Kunnskaps- og holdningspåvirkning (bl.a. informasjon og holdningskampanjer) 8 Råd og hjelp (bl.a. NAVs tjenester, herunder særlig arbeidslivssentrene og jobbservice) 5
Velferds- og aktiviseringspolitikken Tre ulike perioder i utviklingen av den aktive arbeidsmarkedspolitikken og velferdspolitikken i OECD-området (Bonoli 2010): 1950-60-tallet, hvor det var mangel på arbeidskraft, la landene i all hovedsak vekt på å øke tilbudet av kompetent og faglært arbeidskraft for å dekke behovet til den ekspanderende industrielle økonomien, og bygge opp en grunnsikring for alle. Hovedmålet for politikken var derfor å investere i den menneskelige kapitalen, samt etablering av ulike pensjons- og inntektssikringsordningene etablert og bygget ut. Etter oljekrisa i 1973-75, var hovedutfordringen å håndtere den vedvarende høye arbeidsledigheten. Det viktigste virkemidlet i flere av landenes politikk var derfor konkrete sysselsettingstiltak. Det ble også etablert ulike førtidspensjonsordninger og særordninger for eldre arbeidstakere. Fra midten av 1990-tallet, har målet primært vært å stimulere og lette inngangen til arbeidsmarkedet for arbeidsledige og grupper utenfor arbeidsmarkedet, og å redusere tidligpensjoneringen. De virkemidlene man har satset på var(er) en kombinasjon av forsterkede insentiver og ulike former for arbeidsformidling. Man fjernet særordningene for eldre arbeidstakere, reformerte pensjonssystemene (bl.a. økt pensjonsalder, overgang til alleårsregel, hensyntaken til lengre forventet levealder, overgang til aktuarisk nøytralt pensjonssystemer (økonomiske incentiver), indeksering av løpende pensjoner, økt vekt på muligheten for å kombinere arbeid og pensjon/trygd.), og oppmuntret til seniorpolitikk i arbeidslivet. 6
Hva har vi gjort i Norden (minus Island) det siste tiåret i hovedtrekk? 7
Sverige - Økt vekt på økonomiske incentiver (pensjonsreformen) og innstramninger i inntektssikringsordningene (sykefraværsordningen) - Fjerning av de siste særordningene for eldre arbeidstakere (fram til finanskrisa) - Etablering av ulike former for lønns- og etableringssubsidiering (for å få ledige i jobb) men ikke noen særskilte tiltak for eldre arbeidstakere - Mindre vekt på opplæring og kompetanseutvikling enn tidligere - Økt kontroll, sjekk av og krav til syke og uføre 8
Danmark - Økt vekt på økonomiske incentiver, økning av pensjonsalderen (alderspensjonen og efterønsordningen) - men forsiktig og gradvis implementering - Forslag om å fjerne efterlønsordningen erstattes av en behovsprøvd seniorførtidspensjon (raskere overgang til fleksjob eller førtidspensjon) - Fjerning av de fleste særordninger for eldre i uførepensjons- og dagpengeordningene - Ytelser gis for kortere perioder (ledighetstrygden) - Ulike holdnings- og informasjonskampanjer om påkalling av virksomhetenes sosiale ansvar - Sats på en senior, Et år til gjør en forskel, seniorpraksisprisen m.v. - Subsidiering av arbeid (fleksjobber) 9
Finland - Økt vekt på økonomiske insentiver og reform av pensjonssystemet (alleårsregel, hensyntaken til økt levealder, mer fleksibel pensjoneringsalder 63-68 år, endring og dels fjerning av ulike førtidspensjonsordninger m.v.) - Yrkesrettet rehabilitering har blitt obligatorisk (med vekt på psykisk helse) - Økt satsning på opplæring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (særlig for de lavest utdannede) - - Videreføring av satsningen på ulike forskningsbaserte programmer og kampanjer (Finn Age Programme; The national Programme on Ageing Worker, The Well-being at Work programme m.fl.). Målet har vært å bedre folks helse/arbeidsevne, arbeidsattraktivitet - og ikke minst bedre arbeidsmiljøet - for derigjennom øke eldres yrkesdeltakelse (bedriftshelsetjeneste til alle, tiltak for å bedre arbeidshelsen, organisert opplæring av personalleder (særlig i SMB), holdningskampanjer, 10
Norge - Økt vekt på økonomiske insentiver i pensjonssystemet (aktuarisk nøytralitet, alleårsregel, levealdersjustering og indeksering m.v.) - Økt mulighet til å kombinere arbeid og pensjon - Økt oppfølging, kontroll, sjekk av og krav til syke og uføre (vanskeligere å få varig uførestønad, gradert sykmelding m.v. ) - Økt vekt på sekundærforebyggende arbeid (rettet mot langtidsledig og langtidssykmeldte) - Trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) påkalling av virksomhetenes sosiale ansvar - vekt på informasjon og holdningskampanjer, rådgivning og veiledning av arbeidsgivere. - Reform av NAV (men de har fremdeles lite fokus på eldre, med unntak av arbeidslivssentrene). 11
Fellestrekk Økt vektlegging av økonomiske incentiver, mer kontroll, sjekk og krav Fortsatt ensidig vektlegging av tilbudssida - tiltakene er i første rekke rettet mot arbeidstakerne Vektlegging av sekundær forebyggende arbeid ikke primær forebyggende man behandler symptomene ikke årsakene (unntak Finland) 12
Oppsummering Vi finner økt bruk av såkalte liberalistisk virkemidler i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken (økonomiske insentiver) i Norden de siste 10-15 årene i likhet med i Europa ellers. Dette skiftet i forståelse av årsakssammenhenger og derav egnede virkemidler synes å ha skjedd uavhengig av politisk farge på de sittende regjeringer - og har sågar (i de fleste tilfeller) fått støtte fra partene i arbeidslivet. 13
Kan det være slik at det være slik at det er den økte vekten og troen på økonomiske forklaringsmodeller som har bidratt til å kastrere politikken? 14