FAP og HNPCC, praktiske implikasjonar. Arne Bakka



Like dokumenter
MSI erfaringer fra Tromsø

Polypp: frembukning fra overflaten

Viktig å vite om arvelig kreft

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE METODEBOK FOR HELSEPERSONELL.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Utredning og oppfølging av familier med mistanke om arvelig tykktarmskreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

IS Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE

Screening kva er forskingsbasert?

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Molekylærdiagnostikk i GI-tractus. Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

årsaken til utvikling av kolorektal cancer, CrC,

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Prostatakreft hos menn med MMR- eller BRCA2-genfeil

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering

Maligne spyttkjerteltumores del 1

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn

GIST og andre mesenkymale tumores i GI-tractus

Polypper i GI traktus. Dagmar Klotz, Pat. Anat. Avdeling, OUS

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Forslag til nasjonal metodevurdering

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Hva kan vi lære av andre land?

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Kreftsykepleie. Fjerner organer for å unngå kreft. Risikabel arv: tidsskrift for kreftsykepleiere. nr årgang 27

Mucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Malign spyttkjerteltumor del 2. Februar 2018

Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte. Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE

NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus

Utvidede gentester for arvelig bryst - og eggstokkreft i Norge

Karsinomer og karsinosarkomer i corpus uteri. Marit Valla Spesialist i patologi PhD-stipendiat NTNU Universitetslektor NTNU

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Om persontilpasset medisin

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Dette vil jeg si noe om

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Veileder for postnatal helgenoms kopitallsanalyser

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Slope-Intercept Formula

Tilbakemeldingsskjema

På vei mot et norsk IBD register

Påskeegg # 5 9. Mars 2018

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

Markører av betydning for diagnostikk og behandling av tarmkreft

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Veien til digital presisjonsmedisin Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret, OUS ehelse 2019

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

Referat fra Stiftelsesmøtet for Norsk Selskap for Humangenetikk 21 august 2007

Ulike typer screening

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Persontilpasset kreftbehandling. - Ønsket forskjellsbehandling

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

Avlsarbeid - luseresistens

Patologi: mammacancer IID

Forebyggende behandling

Anatomi (1) EUS av magesekken. Aktuelle EUS indikasjoner magesekken. Anatomi (2) Teknikk ved EUS av magesekken

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Transkript:

FAP og HNPCC, praktiske implikasjonar Arne Bakka

Noen av lysbilda er omarbeidde etter lån frå Milan Spasojevic og Marianne Merok

Arvelege tarmkreft-syndrom Kjende gen/mutasjonar Kjende kliniske uttrykk/fenotype Mest vanlege Sjeldnare Lynch syndrom = HNPCC (Heriditær non-polypøs colorektal cancer) Adenomatøs polypose 1. Familiær adenomatøs polypose (FAP) 2. Attenuert familiær adenomatøs polypose (AFAP) 3. MYH-assosiert polypose (MAP) Hamartomatøs polypose 1. Peutz-Jegers syndrom (P-J P) 2. Juvenilt polypose-syndrom (JP) 3. Cowdens sjukdom (PHTS) (PTEN hamartomatøst syndrom, PHTS) 4. Turcot syndrom 5. Gardners syndrom

4000 nye tilfelle med colorektal cancer (CRC) årleg

The adenoma-carcinoma sequense CIN tumours 18q loss: APC DCC CTNNB1 SMAD2 1p loss K-ras SMAD4 TP53? Normal mucosa Early adenoma Intermediate adenoma Late adenoma Carcinoma Metastasis MMR genes TGF RII Bax IGF2R Caspase-5 TCF-4? MSI tumours Fearon ER, Vogelstein B, Cell 1990

Colorectal cancer (CRC) family syndromes Disease Chromo- Gene(s) Incidence Lifetime Age at some CRC risk(%) diagnosis(yrs) Polyposis: FAP 5 APC 1:10,000 ~100 40 AFAP 5 APC 50 (MAP MUTYH) Juvenil P 18q 21 SMAD4 / DPC4 1:100,000 50 34 10q 21-22 BMPR1A / ALK3 P-J P 19p 13.3 STK11/LKB1 1:200,000 40 46 PHTS (Cowden) PTEN Non-polyposis: HNPCC 2p 21-23 MSH2 (60%) 1:2,000 ~75 45 3P 21 MLH1 (30%) 2P 16 7 MSH6 PMS2 EPCAM Common?? 1:200 9-30 50-60? familial CRC

Lynch syndrom (HNPCC) Genetikk Autosomal dominant (AD) Affiserte gen: MSH2 (60%), MLH1 (30%), PMS2, MSH6 Svekka «mis-match repair» (MMR) 95% av svulstane er mikrosatellittinstabile (MSI)

Svekka mis-match repair (MMR genmutasjoner) Fra: Kohlmann W et al. Lynch syndrome. In: GeneReviews TM, 1993.

MSI- og IHS-testing identifiserer to karakteristika i tumor frå individ med mutasjonar i «mismatch repair genes» (MMR-gen) Mikrosatelitt-instabilitet = ekspansjon eller reduksjon av lengda på repetitive DNA-sekvensar (kjende som mikrosatelittar) i tumor-dna samanlikna med normalt DNA. Tap av ein eller to av «mismatch repair»-proteina i tumor, samanlikna med normalt vev.

95 % av svulstane har mikrosatelitt-instabilitet (MSI) Frå: http://www.scielo.br

Lynch syndrom - klinikk Ikkje polypose MLH1- og MSH2-mutasjon: 30% risiko for CRC ved 40 års alder, 50-60% ved 50 år (Vasen, 1996) Livstidsrisiko for CRC: 80% Median alder ved CRC: 44 år 2/3 i høgre colon (proksimalt for ve. flexur) Tilsvarande risiko: Ovar og endometrium Noe auka risiko (<10%): Ventrikkel, urinvegar, tynntarm, CNS, pankreas

Adenom, fenotype ved Lynch: Ofte flate polyppar: Utfordring ved endoskopi: Kromoendoskopi Kapsel-endoskopi CT / MR av tynntarm Adenom ved Lynch meir «aggressive» (Drecher, 2010), dvs. adenom -> karsinom-sekvensen er 2-3 år ved Lynch i motsetnad til 6-8 år ved sporadisk CRC

Lynch syndrom, - identifisere kandidatar Amsterdam Criteria II: 3 or more family members with Lynch-related cancers, one of whom is a first degree relative of the other two 2 successive affected generations 1 or more of the HNPCC-related cancers diagnosed under age 50 years Familial adenomatous polyposis (FAP) has been excluded

Lynch syndrom - identifisere kandidatar Norske retningsliner: «MSI/IHC i svulstvev fra alle CRC-pasienter < 60 år bør utføres (Tabell 2). Behandlende lege bør etterspørre dette. Dersom MSI eller IHC indikerer LS, bør pasienten få tilbud om genetisk veiledning og testing (12) (evidensgrad D), og behandlende lege er ansvarlig for henvisning til genetiker.» http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonalt-handlingsprogrammed-retningslinjer-for-diagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-kreft-i-tykktarmog-endetarm/publikasjoner/nasjonalt-handlingsprogram-for-tykk-ogendetarmskreft.pdf (I USA: < 50 år)

Basale konsept for tolking av MSI og IHC MSI-testing identifiserer svulstar som har mikrosatelitt-instabilitet («MSIhøge» svulstar) IHC-testing oppdagar om det er eller ikkje er proteinprodukt av «mismatch repair genes» (MLH1, MSH2, PMS2, MSH6) Risikoen for å ha Lynch syndrom hos ein pasient med CRC er om lag ein av fem hvis ein finn at svulsten er MSI-høg eller har abnorm IHC. MSI og IHC er altså effektive «screening»-reiskap for å finne pasientar som mest sannsynleg har Lynch syndrom.

Ved tolking av MSI- og IHC-resultat må ein merke seg at: Om lag 3% av alle CRC-tilfelle har årsak i Lynch syndrom Om lag 13% av alle colorektale svulstar er MSI-høge Om lag 25% av alle colorektale svulstar har abnorm IHC MSI- og IHC-testing er ikkje diagnostisk, for mange pasientar med MSI-høge svulstar eller svulstar med abnorm IHC har ikkje Lynch syndrom

MSI/IHC, sensitivitet og spesifisitet Sensitivitet: Kor sannsynleg det er at testen vil vere positiv (oppdage mutasjonen) hvis mutasjon er til stades. Spesifisitet: Kor sannsynleg det er at testen vil vere negativ (ikkje oppdage mutasjonen) når mutasjonen ikkje er til stades. MSI-testing: 80-91% sensitivitet hos dei med MLH1- eller MSH2-mutasjonar, spesifisitet opp til 90% 55-77% sensitivitet hos dei med MSH6- eller PMS2-mutasjonar, spesifisitet opp til 90% IHC-testing: 83% sensitivitet uansett om MMR-gen («mis-match-repair») er invovert, spesifisitet 89%

Lynch syndrom, genetisk rettleiing og testing Seksjon for Arvelig kreft Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Postboks 4650 Nydalen < 60 år MSI MSS DNA eller IHC Ikkje ved AHUS i dag Må evt sendast? Genetisk veiledning Genetisk testing MSH2, MLH1, PMS2, MSH6 Lynch syndrom Ingen mutasjon

Lynch syndrom, Oppfølgjing/Behandling «Pasienter med Lynchs syndrom og påvist genfeil bør koloskoperes hvert annet år fra 25 års alder. Hvis tubulære adenomer påvises, bør det gjøres årlige koloskopier (evidensgrad D). Kvinner i familier med Lynchs syndrom og påvist genfeil bør undersøkes med vaginal ultralyd og prøver av endometrieslimhinne med 1 2 års intervall fra 30 års alder (evidensgrad C).»

Lynch syndrom, oppfølgjing og behandling «Tykk- og endetarmskreft hos pasienter med Lynchs syndrom behandles som sporadisk kreft, men subtotal eller total kolektomi bør vurderes ved synkron kreft eller ved multiple polypper (evidensgrad D). Pasienter med Lynchs syndrom som ikke er totalt proktokolektomert, bør overvåkes med koloskopi etter avsluttet 5 års kontroll med intervaller på 1-2 år til 70-75 år (evidensgrad D)». Kolektomi med IRA? Subtotal eller total kolektomi blir oftast tilrådd også etter metakron kanser, sjølv om det ikkje er godt prov på at dette betrar overleving. 60% risiko for metakron ca. 30 år etter segmental reseksjon for CRC (Parry, 2011)

FAP = familiær adenomatøs poypose

FAP Familiær Adenomatøs Polypose Genetikk Autosomal dominant Affisert gen: APC

AFAP Attenuert Familiær Adenomatøs Polypose «Svakare» form av FAP Mutasjon i slutten av APC «Pasienter med attenuert familiær adenomatøs polyppose følges opp på samme måte som polypposepasienter (FAP)(evidensgrad C)».

FAP versus AFAP klinisk bilde, fenotype Polypose >100 polyppar Tidleg adenom-debut (10år+) Ved 30 år vil 90% ha adenom (Herrera, 1990) 90% utviklar CRC før 45 år (Bussey, 1975) Oftast distal cancer (Lynch, 1999) 30-100 polyppar Noe seinare debut (20år+) 10-20 polypper ved 50 års alder 70% utviklar CRC før 80 år (Burt, 2004) Oftast proksimal cancer (Lynch, 1998)

MAP/FAP2 MUTYH assosiert polypose Affisert gen: MUTYH Autosomal recessiv arv ingen familiehistorie Variant av AFAP Få polyppar Kreft etter 45-årsalder

Turcot syndrom Affisert gen: APC, MLH1 eller MSH2 Klinikk: polypose + hjerne svulster

Gardner syndrom FAP + atheromer + desmoide tumores (benigne, muskel/senehinner) + osteomer

Gardner syndrom Genetikk Mutasjon i anna område av APC-genet enn ved FAP

FAP Klinikk Polypose (>100 polypper etter puberteten) Hypertrofi av pigmentepitel i retina Livstidsrisiko for CRC 100% Gjennomsnittsalder 35-40 år Øket risiko: Duodenum

Norsk Polyposeregister, Kreftregisteret

Fra:FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE,METODEBOK FOR HELSEPERSONEL.; 2013

FAP Diagnose 15-20% kjem av nye mutasjoner, ingen familiehistorie Polypose ved coloskopi (>100 polyppar) Mutasjonsanalyser av APC-genet (95%) APC Polypose Genetisk veiledning Genetisk testing Påvist mutasjon Seksjon for Arvelig kreft Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Postboks 4650 Nydalen

FAP/AFAP/MAP- utgreiing Sekvensering (Sanger) I. Punktmutasjonar II. 80% av APC-mutasjonar vil bli avdekka med denne metoden (Fearnhead,2001) MLPA (Multiplex ligationdependent probe amplification) I.Duplikasjonar II.Delesjonar DNA frå lymfocyttar

FAP Oppfølgjing/Behandling Polyposeregisteret «Pasienter med risiko for FAP bør sigmoidoskoperes fra 10-12 års alder. Dersom man finner polypper i rectum, skal pasienten koloskoperes. Øvre endoskopi bør starte ved 25-30 års alder (evidensgrad D).» «Pasienter med FAP bør proktokolektomeres ved 15-25 års alder, eller tidligere hvis grov atypi påvises tidligere (evidensgrad D). Ileoanalt reservoir bør vurderes.

... hugs altså: de novo In 15-20 %, the cases are de novo without clinical or genetic evidence of FAP in the parents (Aretz et al, Eur J Hum Genet 2004).

..og: AFAP A milder form of FAP, attenuated FAP, caracterized by the presence of fewer adenomas and later onset of disease (and cancer development >50 yrs) is observed in approx. 8% of cases (Knudsen et al, Fam Cancer 2003) 38

FAP/AFAP/MAP- utgreiing APC/ MYH + Koloskopi Behandling avhengig av utbreiing og genotype Kontroll som i normalpopulasjon

FAP/AFAP/MAP behandling Proktokolektomi og IPAA i. Indikasjon: >20 polyppar, eller ugunstig genotype ii. 75% risiko for adenom i pouch etter 15 år (Groves,2005; Wasmuth,2013) iii. Adenocarcinom i pouch rapportert i noen få tilfelle

FAP/AFAP/MAP behandling Kolektomi og IRA i. <20 polyppar i rectum (Church, 2001) ii. iii. iv. Ugunstig genotype fører til 74% proktektomi ila. 20 år etter IRA 13% utviklar rectumca. ila. 20 år (De Cosse, 1992) Hos kvinner som skal ha barn, er IRA første valg pga. halvert fekundabilitet etter IPAA (Olsen,2003)

(K. Ø. Olsen et al, 2003) 1.0 Cumulative incidence of pregnancy 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 0 12 24 36 48 60 Time to pregnancy, months Reference population UC, after IPAA FAP, after IRA FAP, after IPAA 42

Upper GI-tract Adenomatous polyps also develop in the upper GI-tract, especially in the duodenum, where adenomas can be found in 50-90% of cases. (Heiskanen et al, Endoscopy 1999) (Bülow et al, Gut 2004) If untreated, these progress to malignancy in ~5% of cases. (Vasen et al, Gut 1997) 43

Gastric cancer? Fundic gland polyps and adenomas in the antrum do occur. A few case reports of gastric cancer exist, (esp. from Japan, Korea). Substantial evidence from Western countries of an increased risk is not available (Coffey et al, Gastroenterology 1985) (Park et al, Dis Colon Rectum 1992) 44

Extra-intestinal features of FAP Benign lesions Malignant lesions Congenital hypertrophy of the retinal pigment epithelium (70-80%) Epidermoid cysts (50%) Osteoma (50-90%) Desmoid tumour (10-15%) Supernumerary teeth (11-27%) Adrenal gland adenoma (7-13%) Thyroid cancer (2-3%) Brain tumour (<1%) Hepatoblastoma (1%) Deregulation of the APC-gene has been shown to play a role in carsinogenesis in all these tissues

Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose CAPP 1 studie (Burn,2011) 4 grupper (Aspirin 600mg, Aspirin placebo, Fiber 30gr, Fiber placebo) Ingen effekt på polypptal og -storleik

Kjemoprofylakse ved Lynch (non-polypose) CAPP 2 studie 861 deltakarar (Burn,2011) 4 grupper (Aspirin 600mg, Aspirin placebo, Fiber 30gr, Fiber placebo) Dei som brukte Aspirin i over 2 år, hadde 60% mindre risiko for utvikling av CRC (HR 0.41). Ingen forskjell i biverknader mellom gruppene CAPP 3 pågår for å evaluere lågare dosering av Aspirin som alternativ

Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose Sulindac hos barn utan manifestert polypose (dobbelt blind, placebo) Etter 4 år ingen forskjell mellom gruppene (Giardielo,2002)

Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose Celecoxib 400mg x2 i 6mnd.- randomisert placebo-kontrollert studie - Reduserer storleik og tal på polyppar (Steinbach,2009) Celecoxib 400mg x2 ved duodenal polypose randomisert, dobbel blind, placebo-kontrollert - Reduserer, men eliminerer ikkje polyppar (Phillips,2002)

Genetisk veiledning

Genetisk rettleiiing ved mistanke om Lynch Rekvirere MMR Normalt resultat Genfeil Variant m/usikker klinisk tyding Inga oppfølging; evt. ved familiær CRC koloskopi kvart 5.år frå 40 år Koloskopi kvart 2. år frå 25 år Gyn.UL årleg frå 30 år PSA årlig frå 40 år UL av ØUV fra 40år Tilbod om prediktiv gentesting til slektningar MSI/IHC

Genetisk rettleiing ved mistanke om adenomatøs polypose Rekvirere APC/MYH Normalt resultat Genfeil Variant m/usikker klinsik tyding Inga oppfølgjing; evt. ved familiær CRC koloskopi kvart 5.år frå 40 år Ved polyppar må klinikar ta avgjerd om kor ofte pas. skal skoperast Ved FAP årleg koloskopi frå 15 år og fram til kolektomi Ved AFAP/MAP årleg koloskopi frå 18-20 år og fram til kolektomi Gastroduodenoskopi årleg frå 25 år eller etter påvising av polyppar UL av thyroidea frå 30 år Ved mistanke om desmoide svulstar CT/MR Tilbod om prediktiv gentesting til slektningar

Samandrag 5-6% av CRC kjem av syndrom som har opphav i ein konkret genmutasjon. Mellom desse er Lynch syndrom og FAP mest vanlege Majoriteten av syndroma blir arva autosomalt dominant Arveleg tarmkreft kjem i tidlegere alder enn sporadisk kreft og har familiær opphoping. Personar med syndrom som predisponerer for arveleg tarmkreft, bør identifiserast i ung alder for å få førebyggende tiltak. Vis pas. til genetisk rettleiing ved mistanke om arveleg tarmkreft. For FAP finst det nasjonale Poyposeregisteret under Kreftregisteret

Les det nasjonale handlingsprogrammet...og brosjyre/metodebok frå Polyposeregisteret

The patient is the center of the medical universe around which all our work revolves and towards which all of our efforts tend. J.B. Murphy, 1857-1916.