Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune



Like dokumenter
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6.

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk og omsorgsteknologi

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Kommunikasjon og Etikk

tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang?

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Etikk i en aktiv og flerkulturell hverdag på sykehjem

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Etisk refleksjon metoder og verktøy. Gry Caroline Aarnes, KS

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Bruk av tvang i sykehjem

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Kommunikasjon og Etikk

Etikk for arbeidslivet

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

FELLES FAGDAG, 12. NOVEMBER 2009

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Norsk Sykepleierforbund

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Etikk for farmasøyter

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Hverdagsrehabilitering

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Etisk refleksjon er en ryddejobb..

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Begrense tvang kort og godt

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

PASIENT- OG BRUKERROLLEN En ny og styrket rolle. V/ Kari Os Eskeland

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Kan man bli friskere av etikk?

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Nasjonal etikk-konferanse

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Transkript:

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune

Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer Økonomi Ressurser Fagutvikling Arbeidsmiljø Omdømmebygging Rekruttering Verdighetsgaranti Samhandlingsreform Omsorg for hele mennesket Tverrfaglig samarbeid Bruk av tvang Nærværsarbeid Pasientrettighetslov Helsepersonellov Profesjonsetiske retningslinjer Forventninger til tjenestene i befolkningen

Alle pleieoppgaver har en praktisk / teknisk side og en etisk dimensjon

Oppgave Hva er en ureflektert praksis? Beskriv Og hvordan vil en reflektert praksis være?

Sentrale etiske utfordringer Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger Når brukeren har redusert evne til å forstå hva som er best for ham eller henne selv Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av brukeren selv eller av medarbeidere Når rammer, regler og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg

Brukermedvirkning hva menes med det og hvor langt skal den gå? Omsorg ved livets slutt Hvordan forholde seg når en oppdager uakseptabel praksis? Hvordan fordele tid og ressurser på en god og rettferdig måte? Hvor går grensen mellom tvang og helsehjelp overfor personer med manglende evne til egenomsorg? Skal man varsle dersom man får mistanke om at en bruker er involvert i noe kriminelt? Hva med omsorgssvikt? Hvilket innhold gir vi møtene med brukere, pasienter og pårørende?

Formålet med etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak Se en sak fra flere sider Identifisere en verdikonflikt Ta en begrunnet og informert avgjørelse, få nye perspektiver Dvs faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern) Mer verdighet rundt livets slutt Bedre grunnlag for faglige beslutninger Bedre livskvalitet for enkeltpasienter Mer fleksibilitet i daglige rutiner. Må vi gjøre det slik? Redusert bruk av tvang / makt Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad) Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser Styrket tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt Nedsatt sykefravær?

Fra www.regjeringen.no Knekte nærværskoden på Røros Noe har skjedd på Røros sykehjem. Færre er borte fra jobben. Samarbeidet er blitt bedre. Noe av svaret ligger i mer kunnskap og refleksjon, tror enhetsleder Bente R. Tellebon Økt fagkompetanse, etisk refleksjon og mulighet for utvikling har skapt et åpent og godt arbeidsmiljø ved Røros sykehjem, mener denne gjengen. Fra venstre: Karen Thygesen, hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet, Inga R. Evavold, omsorgsarbeider, Lisbeth Grøtådal, omsorgsarbeider, Astrid Sæther, sykepleier og tillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund og Bente R. Tellebon, enhetsleder.

I enhver organisasjon finner vi gjerne moralske utfordringer på fire områder: Personlige holdninger og ferdigheter Valgsituasjoner etiske dilemmaer Organisasjonskultur og verdier i praksis Organisering og ledelse institusjonelle ordninger

Oppgave - summegruppe Hva er en verdi? Hvorfor tror du det er viktig å snakke om verdier i etikken?

Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Dilemma: En valgsituasjon hvor vi uansett hva vi velger krenker verdier vi er forpliktet av (verdikonflikt); En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ

Eksempler Pasient på sykehjemmet som ikke vil ta til seg mat. Sier hun er lei av livet. Hjemmeboende pasient, lettere dement, men klarer seg noenlunde greit. Pasienten ønsker å bo hjemme, men pårørende står hardt på at hun må ha sykehjemsplass. Eldre utviklingshemmet (65) har røykt hele sitt voksne liv. Hjelpeverge har nå bestemt at han skal slutte å røyke og dette må personalet ta seg av. Eldre dame med fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Får hjelp av hjemmetjenesten. Hun nekter personalet å hjelpe seg med personlig hygiene. Hun begynner å se ustelt ut, og lukter stramt. Pårørende er opprørt. Hva gjør du?

Hvordan jobbe med etikk?

Etikkarbeid i enhetene Individnivå: Jobbe med holdninger og egne verdier Organisasjonsnivå: Operasjonalisere kjerneverdier, kulturanalyse, bygge sunne hverdagskulturer (hvordan vil vi ha det hos oss) Etisk refleksjon: Jobbe aktivt og systematisk med etiske problemstillinger

Les en fortelling En av dere forteller en historie fra praksis som har gått spesielt inn på deg av en eller annen grunn. Fortellingen danner utgangspunktet for en åpen refleksjon der dere kan stille spørsmål som: Hvilke verdier finner vi i fortellingen? (Hvilke hensyn ser ut til å være viktige for de involverte?) Hva kan være avgjørende for hjelperens valg i denne situasjonen? Finnes det flere handlingsalternativer?

Sjekkliste etisk refleksjon TRINN 1: TEMA / SITUASJON Velg en situasjon som er aktuell for en av deltagerne. La deltageren beskrive situasjonen / problemet Hjelp deltageren til å få frem en nyansert beskrivelse ved å stille utdypende og oppklarende spørsmål. TRINN 2: BERØRTE PARTER Hvem er de berørte parter? På hvilken måte er de berørt? Pasient, pårørende, medarbeidere, andre fagpersoner, andre? Hvordan er problemeier selv berørt? Prøv å snevre det inn til et problem / utfordring

TRINN 3: AKTUELLE VERDIER PRINSIPPER Hva sier verdier og prinsipper jeg/vi er forpliktet av? Etiske retningslinjer Service-erklæringer, Profesjonsetiske retningslinjer Lover og forskrifter (pasientrettighetsloven, helsepersonelloven) Hvilke etiske verdier / prinsipper er aktuelle i situasjonen? Eks: rettferdighet, ikke-skadeprinsippet, velgjørenhet Selvbestemmelse Sjekkliste etisk refleksjon TRINN 4: HVA ER DET ETISKE DILEMMA? Foreligger det en verdikonflikt? Hva består det etiske dilemmaet i? Hvilke verdier kommer i konflikt og hvordan?

Sjekkliste etisk refleksjon TRINN 5: HANDLINGSALTERNATIVER Hvilke handlingsalternativer kan tenkes? TRINN 6: KONSEKVENSER Hvilke konsekvenser kan forventes for hvert handlingsvalg? Hvilke primære hensyn må tas? Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette (hvilke egenskaper og verdier prioriterer vi)?

Sjekkliste etisk refleksjon TRINN 7: HVA BØR GJØRES OG HVORFOR? TRINN 8: HVORDAN BØR SAKEN FØLGES OPP? Alt tatt i betraktning: Hva bør gjøres? Begrunn valget. Hvordan bør saken gjennomføres og følges opp? Bør noe gjøres for å redusere evt. skadevirkninger?

Etisk refleksjon - basistiltak Ta utgangspunkt i Etikkhåndboka Start med enkle metoder som Trekk et kort, Les en fortelling, Løsningsfokusert problembehandling, Vårt største etiske dilemma Hvilke kjerneverdier bør avdelingen ha, og hvordan skal dere bruke dem i praksis? Reflektere over yrkesetiske retningslinjer; hvordan kommer disse til uttrykk i arbeidet? Reflektere over holdninger og hverdagskultur: Hvordan påvirker dette jobben jeg gjør?

Etisk refleksjon - verktøy www.ks.no/etikk-kommune Eksempler på kort til Trekk et kort E-læringsprogrammet Etisk refleksjon Jobbe aktivt med etikk innenfor områder som: Brukermedvirkning Tvang. Begrunne tvangsbruk. Finnes det andre løsninger? Samtykkekompetanse Individuell plan Jobbe med kommunikasjon Samhandlingskompetanse