INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 22.01.2018 Kari Hjertholm Danielsen
KORT HISTORIKK Oppsto på Hjellestadklinikken i 1982 «Could the apparent homogeneity of abnormal behaviour be due to how people were being treated?»(miller&rollnick 2013). Motivational interviewing (Miller 1983) Bygger på Carl Rogers humanistiske psykologi
ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen ( Ny ambivalens). Tiltak og plan for tilbakefall og opprettholdelse.
Motivasjon hva er det? Viktighet/vilje/ville Tiltro,/mestring/kunne Være klar/beredt
MOTIVASJONSARBEID Motivasjonsarbeid er aktivt å bidra til å fremskynde beslutninger om endring. Innen rammen av det personen selv ønsker Hjelpe til å lage en selvforståelse av mestringsevne, og kompetanse som gjør det naturlig for personen å ta neste skritt
HVA ER MI? I MI konfronteres en ikke av andre, men man konfronteres med seg selv» «En invitasjon til å komme ansikt til ansikt med seg selv, til å reflektere over sin egen atferd, egne holdninger og verdier» Miller & Rollnick, 2013 Min oversettelse
HVA ER MI? «Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe som andre har kommet på». Blaise Pascal 1623-1662
HVA ER MI? Hvis du tror du kan, har du rett. Hvis du tror du ikke kan, har du rett. Henry Ford
GRUNNPRINSIPPENE I MI Grunnholdning i MI: Alle mennesker bærer på grunnleggende utviklingsmuligheter som kan lede til gode løsninger for hver enkelt Løsninger man selv kommer frem til er vanligvis bedre enn løsninger man får foreslått fra andre Målet er at bruker finner frem til, og velger sine egne løsninger Brukers bilde av virkeligheten er fokus Interview: inter: sammen view: se på
Mi spirit Aksept Delaktighet/partnerskap Medfølelse (Compassion) Fremkalle/vekke
AKSEPT Utvise tydelig aksept for det som bringes inn i samtalen Aktiv støtte til personens tanker Anerkjenne personenes anstrengelser og forsøk på endring
Carl Rogers 1961 «Det synes å være et paradoks for mange at om man vil hjelpe en person med forandring, først må kunne vise aksept for henne slik hun er nå, uten at hun har forandret seg»
DELAKTIGHET/PARTNERSKAP MI utøves ikke på eller til en person, men for og med Et aktivt samarbeid mellom to eksperter Personen er den udiskutable eksperten på eget liv Hjelperen gjør mindre enn halvparten av jobben Viser interesse og støtte «Se verden gjennom den andres øyne»
COMPASSION (MEDFØLELSE) Ikke i betydningen synes synd i Ta den andres perspektiv Ha hjertet på rett plass
FREMKALLE/VEKKE Avdekke problemer/utfordringer Fremkalle ressurser og motivasjon
ENDRINGSSNAKK Vi blir påvirket av våre egne ytringer Legge til rette for at klienten får utforske og målbære sine egne argumenter for endring Gi litt plass til, og reflekter vedlikeholdssnakk, men ikke la det at for stor plass ta for stor plass. (hjelper styrer)
BEGREPET ENDRINGSSNAKK ENDRINGSSNAKK (CHANGE TALK): Alt klienten sier som favoriserer endring i retning måladferden Generelle uttalelser om endring defineres ikke som endringssnakk Alltid rettet mot et mål eller en adferd
GRADER AV ENDRINGSSNAKK Tja vi får se Jeg skal gjøre et forsøk Dette skal jeg hva som skjer forsøk i hvert fall gjennomføre
TYPER AV ENDRINGSSNAKK Forberedende endringssnakk ( DARN/ ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (CAT/ forpliktelse, aktivering, konkrete tiltak). har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen
STYRKEGRAD PÅ ENDRINGSSNAKK Tydelig endringssnakk Mindre tydelig endringssnakk Endringssnakk pakket inn i annet snakk
VEDLIKEHOLDSSNAKK Negativt speilbilde av endringssnakk Samme kategorier og styrke som endringssnakk med motsatt fortegn Manglende lyst til å gjøre endringer Argumenterer imot endring
HVORDAN MØTE ENDRINGSSNAKK OG VEDLIKEHOLDSSNAKK Krever evne til nøyaktig lytting Kan oppøves av hjelper Identifisere endringssnakket Endringssnakket er selvet «gullet» i samtalen Løfte frem og forsterke endringssnakket Bruker samtaleteknikkene
Øvelse: identifisere endringssnakk og vedlikeholdssnakk Utsagn fra klient: Nei, æ vet egentlig ikke,,,æ kan ikke si at det har vært noe som æ har jobba sånn helt konkret med. Den her småspisinga mellom måltidene er liksom bare ting som på en måte har, nesten på en måte kommet av seg sjøl, æ tenker ikke over det, har på en måte bare sklidd inn i det i løpet av åran helt ubevisst, det har egentlig ikke vært et problem. Men det gjør meg egentlig ikke noe særlig godt, jeg blir jo litt slapp og dorsk av det, det blir jo mye søtt og fett. Jeg har det jo helt klart bedre når jeg spiser sunt og regelmessig, både fysisk og psykisk. Og det er jo ikke det at jeg mangler kunnskap, jeg vet mye om hva et sunt kosthold er. Men samtidig får det meg til å slappe av, det blir som et lite pusterom, nesten som når røykeran går ut og røyker. Jeg synes på en måte at jeg fortjener det. Men det er jo øyeblikkets gleder, det er jo helt sikkert, når jeg tenker langsiktig er det nok ikke særlig lurt.
Øvelse fortsatt: 1. To og to sammen, får et eksemplar av utsagnet. Identifiserer hva som er endringssnakk og hva som er vedlikeholdssnakk.
SENTRALE BEGREPER I MI: ENDRINGSSNAKK VEDLIKEHOLDSSNAKK/STATUS QUO MOTSTAND
MOTSTAND/DISCORD/DISHARMONI Fysikken: kraft som motvirker bevegelse Psykologisk behandling: motsetter seg/ønsker ikke behandling motstand mot å snakke om vanskelige følelser og tanker (Bart,Børtvedt og Prescott 2013) Forsvare seg mot noe Ikke motivert
SYN PÅ MOTSTAND I MI Motstand er et relasjonelt fenomen Noe er galt i relasjonen «Discord» Disharmoni Ikke en egenskap hos klienten Hjelper har ansvar Viktig signal om å endre måten vi møter klienten på
MOTSTAND KAN VÆRE TEGN PÅ: At vi ikke hører skikkelig etter Går for fort frem Overser viktige faktorer Konfrontere Belærer Argumenterer Ikke respekterer autonomi
MOTSTANDSADFERD Bortforklaring, bagatellisering Skepsis til info og råd Uenighet med råd og faktakunnskap Betviler gyldigheten av hjelpers utsagn Generelle betraktninger om saken Stiller spørsmål ved hjelpers kompetanse Snakker rådgiver etter munnen Svarer ikke Unnskyldninger klarer ikke
SAKSMOTSTAND Fortsette som før Fokus på negative konsekvenser av endring Vil kreve for mye å endre Beslutningsutsettelse Urealistisk høye mål Ønsker ikke å prøve konkrete ting
ULIKE FASER Manglende erkjennelse av problem/negative konsekvenser Urealistiske mål Usikker motivasjon LENGER UT I FORLØPET: Beslutningsvegring Liten tro på egen evne
NÅR OPPTRER SAKSMOTSTAND? Når klienten opplever press indre/ytre Går for fort frem Hjelper presser for hardt på Presset over tid forsvarsposisjon/fastlåst
HVORDAN MØTE SAKSMOTSTAND? Skritt tilbake Endringshjulet Ambivalensutforskning
RELASJONSMOTSTAND Anspent stemning Føles slitsomt Jobber i motbakke Kjenner at det stemmer ikke Måten vi møter klienten på, bestemmer om motstanden økes eller bringes til ro
RELASJONSMOTSTAND Tegn på at samarbeidet ikke fungerer Hindrer aktiv innsats fra klienten I forgrunnnen: Forholdet klient/rådgiver Problemadferden skyves i bakgrunnen Mål: Samtale uten relasjonsmotstand
Å RESPEKTERE MOTSTAND Motstand er et samspillsfenomen Aksept Respekt Forståelse Vanskelig å vise motstand når du møter en hjelper som virkelig bestreber seg på å forstå
GRUNNLEGGENDE LYTTE OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Endring er en prosess som er mulig å påvirke. Rådgiveren kan fremme eller hemme denne prosessen. Å lytte aktivt er en forutsetning for å fremme endring. For å bygge en god relasjon, et godt samarbeid Fremme endringssnakk, stole på at fortelleren har visdom hente det ut!
GRUNNLEGGENDE LYTTE OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Teknikk for å påvirke til endring. Brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring Bekrefte og støtte A- affirming Gode spørsmål Refleksjoner R- reflections Oppsummeringer S- summarizing
BEKREFTE og STØTTE Løfte frem og forsterke det positive som klienten har sagt, tenkt eller gjort Både verbal kommunikasjon og ikke verbale signaler Forskjell på å berømme (setter seg selv i fokus; eks «jeg synes at..») og bekrefte
GODE SPØRSMÅL ÅPNE SPØRSMÅL Fortelleren stå for det meste av snakkingen, åpne spørsmål brukes for å oppnå dette (hvilke, hva, hvordan, hvor, hvem) Øker muligheten for nyanserte svar som er utforskende og ikke avgrenset bestemte svar Legger ikke forventninger til svaret (klientsentrert) LUKKEDE SPØRSMÅL gir ofte enkle svar (en stavelse) og innledes ofte med et verb. Formål er å samle spesifikk informasjon eller klargjøre noe.
REFLEKSJONER REFLEKTERENDE LYTTING Essensen ved reflekterende lytting er at en antar/gjetter hva fortelleren mener (Miller & Rollnick, 2002).
REFLEKSJONER Enkel refleksjon Enkle refleksjoner speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym (lignende ord eller dine ord men klientens mening er uendret) Refleksjoner fungerer bekreftende, en slags kvittering på at rådgiveren følger med og som en oppmuntring til å fortelle videre Kompleks (drivende) refleksjon Komplekse refleksjoner speiler meningen eller løfter frem noe som klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Komplekse refleksjoner skal bidra til: 1. Fortsatt utforskning av saken 2. Løfte frem det følelsesmessige innholdet 3. Åpne opp for ny tankegang, sette i gang en bevegelse - driver samtalen videre
MER OM KOMPLEKSE REFLEKSJONER Reflektere en underliggende mening Reflektere følelser / løfte frem en følelse Fortsetningsrefleksjoner Dobbeltsidig refleksjon HUSK AT TONEFALLET SKAL GÅ NED PÅ SLUTTEN AV UTSAGNET
OPPSUMMERINGER Lyssetter noen elementer fremfor andre Noen ganger nøytrale (samle trådene) Andre ganger styrt mot det vi ønsker å ha fokus på Variant av refleksjoner inneholder flere elementer Avslutning av en del av samtalen gå videre,
MOTIVERENDE INTERVJU: MI spirit Sentrale begreper Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Strategier Fire prosesser
STRATEGIER I MI Be om lov Gi informasjon: Informere i dialog (U T - U) Meny og agenda Skalaspørsmål Ambivalensutforskning Utforske diskrepans
BE OM LOV Be om lov viser respekt for autonomi samarbeid Forbereder klienten på hva rådgiver ønsker å ta opp Er det greit at jeg.? Har du lyst til å se?
INFORMERE I DIALOG U T - U INNLEDNING 1. UTFORSKE 2. TILFØRE INFORMASJON 3. UTFORSKE IGJEN
INNLEDNING Styre Sette tema/fokus Tune seg inn på hva vi skal snakke om Bli enig Er det greit for deg at vi snakker om dette?
UTFORSKE Finne ut hva klienten vet om tema «Hva vet du om dette?» «Hva kjenner du til fra før om tema?» Oppsummere, bekrefte
TILFØRE Erfaring: maks et minutt til info Info bygger videre på klientens fortelling Gi informasjonen der klienten er Objektivt ikke dra klienten i ei retning
UTFORSKE IGJEN Nytt spørsmål ««Hva tenker du om dette?» «Hvilken betydning har dette for deg?» Sjekke ut hvordan klienten integrerer ny kunnskap
Agenda / meny AGENDA Rammer for samtalen Tema
MENY SELVTILLIT VALG AV YRKE SORG SPISE - FORSTYRR ELSE SØVN
Skala om mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen?
Diskrepans Uoverensstemmelse Dine verdier og din adferd Det du er og det du vil være Det du gjør og det du vil gjøre To uforenelige bilder.
Diskrepans Den jeg vil være Det jeg observerer at jeg er Vil Observerer
Måter å takle diskrepans på forandre virkeligheten dvs adferden din forandre tolkning av virkeligheten ikke tenke mer på det (fortrenge, ignorere, fornekte)
Dersom diskrepansen skal føre til endring : akseptere det diskrepansen bygger på for eksempel at helse er viktigere enn nytelse dette er på et område som betyr noe for K timing tro på at han/ hun har forutsetninger for å klare å gjøre noe med det
AMBIVALENS Motstridende tanker, følelser og holdninger overfor en og samme ting Samtidig opplevelse av fordeler og ulemper ved en situasjon Skal skal ikke Vil vil ikke Fordeler og ulemper med status quo Fordeler og ulemper med endring
ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen ( Ny ambivalens). Tiltak og plan for tilbakefall og opprettholdelse.
Utforske ambivalens Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakkssnakk Oppsummere den en e siden Endringssnakk ---- ---- ---- Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det?
FIRE GRUNNLEGGENDE PROSESSER I MI ENGASJERE FOKUSERE UTFORSKE PLANLEGGE
ØVELSE PLANLEGGE UTFORSKE FOKUSERE ENGASJERE
MULIGE FELLER I KOMMUNIKASJONEN (Miller & rollnick 2013, Gordon 1970) Spørsmål svar fellen Rådgiver argumenterer for endring Antar ekspertrollen (anbefale, løsninger, råd) Kritiserer, klandrer, moralisere og bidrar til skyldfølelse Sett merkelapper Hastverk, for tidlig fokus, skifte tema «Small talk», uformell prat uten tilstrekkelig retning Trøste, ta parti med, anerkjenne og rose KAN ØKE MOTSTAND / ikke engasjement
MOTIVERENDE INTERVJU: MI spirit Sentrale begreper Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Strategier Fire prosesser
LITTERATURLISTE Barth, Børtveit & Prescott (2013). Motiverende intervju. Samtaler om endring Ivarsson, Kuehn Krylborn & Trygg Lycke (2013). Motiverande samtal och behandling vid overvikt och fetma Miller & Rollnick (2012), 3. ed Motivational Interviewing Helping People Change (finnes også på Svensk) Naar-King & Suarez (2011) Motivational Interviewing with Adolescents and Young Adults Farbring (2010) Handbok i motiverande samtal - MI Rosengren (2009)* Building Motivational interviewing skills Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick (2008) Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems Rollnick, Miller & Butler (2008) Motivational Interviewing in Health Care. Helping Patients change behavior Barth & Nãsholm (2007)* Motiverende samtale MI. Endring på egne vilkår Prescott & Børtveit (2004) Helse og atferdsendring
STRATEGIER I MI Be om lov Gi informasjon: Informere i dialog (U T - U) Meny og agenda Skalaspørsmål Ambivalensutforskning Utforske diskrepans