Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Like dokumenter
En kort presentasjon av veilederen V/Kristin J. Fløystad Landskapsarkitekt - Arendal kommune

Arealformålet grønnstruktur

Grønne planer nasjonale føringer

Stier og arealplanlegging

DN og arbeid med veiledning om ny pbl.

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Det gode liv ved Mjøsa

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Kommuneplanens arealdel

Konsekvensutredninger overordnede planer

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

Grønne arealformål i reguleringsplan Hvilke og når?

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Klimatilpasning i plan

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Nytt fra KOA. Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA. Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hva er god planlegging?

Er reguleringsplan løsningen ved stor bruk?

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Planveileder og planeksempler kort innføring

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Praktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Reguleringsplaner (1)

Kvalitet i bygde omgivelser

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Arbeid i vannområdene

Temaplan for marka og grønnstrukturen workshop Studentenes velferdsting

Regional planstrategi - innhold og prosess

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Melding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK

Tre steg til en blågrønn by

Helhetlig boligplanlegging.

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

- Kommuneplanens arealdel

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Sunn byutvikling og fortetting. Aasne Haug Asplan Viak as NFBiB jubileumsseminar

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

20Plan. Fysisk planlegging 2014

Plan for friluftsliv og grønne områder Hva foregikk på innsiden? - erfaringer og refleksjoner fra planprosessen

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Bærekraftig hytteplanlegging

SKILTING BYFJELLENE VEST

Høringsuttalelse. Kommuneplanens arealdel Skiptvet kommune

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN

SAMPLAN-AVSLUTNING 2017

20Plan. Fysisk planlegging 2014

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging

20Plan. 20Plan. Fysisk planlegging

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Innspill til strategier for jordvernet

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Klimatilpasning i praksis:

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Kommuneplanens arealdel

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Transkript:

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder Miljødirektoratets veileder M100-2014 Avløser DN-håndbøkene: 6-1994 Planlegging av grønnstrukturen i byer og tettsteder og 23-2003 Grønn by Legges nå ut på www.miljodir.no På nettet, redigert utskrivbar

Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, begrunnelser Mål om fortetting, klimautfordringer og fysisk aktivitet gjør en attraktiv og flerfunksjonell grønnstruktur viktig nå Klimautfordringer en flere viktige begrunnelser for målrettet grønnstrukturplanlegging Alle byer og tettsteder forvalter grønnstrukturen, det varierer hvordan: Noen forvalter og videreutvikler den målrettet og helhetlig, andre gjør det som enkeltområdeforvaltning, osv.

Planlegging etter pbl. Grønnstruktur ble i ny pbl 2008 et eget formål: et viktig virkemiddel og forutsetning om at grønnstrukturplanlegging skal være en integrert del av kommunedelplanarbeidet Kommunene oppfordres til å forvalte og videreutvikle grønnstrukturen i byer og tettsteder målrettet gjennom arealplanlegging etter pbl. som temaplan som skal innarbeides i kommuneplanens arealdel eller som tematisk kommunedelplan Anbefaler at planlegginga omfatter den blågrønne strukturen

Innhold: Innhold, 3 hovedtema: Friluftsliv Naturmangfold Vann, luft, lokalklima Gjennomganger: Planformer etter pbl som virkemiddel Formål, hensynssoner og bestemmelser, bruk vist ved planeksempler Utbyggingsavtaler Planeksempler: Orkdal, Oslo Vedlegg: Tegneregler for aktuelle formål

Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, områder og SAMMENHENGER Markerer at naturen i byer og tettsteder er viktig for menneskers bruk og opplevelser, men at det ofte også vil være viktige naturmangfoldverdier i b&t og at grønnstrukturen vil være viktig for klimatilpassing. Legger vekt på at ikke bare områder, men særlig SAMMENHENGER i grønnstrukturen er viktig både: for friluftsliv og fysisk aktivitet for dyre- og planteliv og i vannsystemene Nyttig også i turistdestinasjoner og områder med fritidsbebyggelse der naturopplevelser og fysisk aktivitet er viktig.

Temaer Under friluftsliv: Fysisk aktivitet folkehelse Kulturminner Universell utforming Belysning Landskapsanalyser Hvor bredt bør turdraget være? eksempler Oslo og Trondheim Stille områder og støy Under naturmangfold: Naturmangfoldloven Å regulere til naturvernområde etter pbl. Planter vi ikke bør bruke Naturlig revegetering Under vannhusholdning, luftmiljø og lokalklima: Vannforvaltning Lokalklima Lokal luftkvalitet

Planlegging og pbl som verktøy Fra utredning til plan: kartlegging og analyse av situasjon, muligheter og behov Bruk av planform temaplan for innarbeidelse i kpa eller tematisk k.delplan Gjennomgang av aktuelle formål og hensynssoner etter pbl, i kommuneplan, men også reguleringsplan Fra plan til gjennomføring - hvordan følge opp ved : handlingsplaner, budsjetter- og gjennomføringsplaner utførelse av tiltak Særlig gjennomgang av utbyggingsavtaler Planeksempler fra Oslo Orkdal

Planverktøyets muligheter

Planverktøyets muligheter

Tema: vannforvaltning Ett av 14 tema: Grønnstruktur og vannforvaltning gjennomgå BEHOV som grønnstrukturen kan bidra til å ivareta kartlegge grønnstrukturens MULIGHETER ift. kanalisering og fordrøyning av vann - aktuelle tiltak AVVEIE MOT HVERANDRE grønnstrukturens ulike funksjoner Håndtering av vann ett av «de mange gode formål». Et viktig tema ved grønnstrukturplanlegging, men veilederen er ikke noen klimatilpassingsveileder Miljødirektoratet ivaretar veiledning om klimatilpassing på andre måter.

Vannforvaltning, tiltak

Hvor bred må grønnstrukturen være?

Hvor bred må grønnstrukturen være?