STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM

Like dokumenter
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Strategisk handlingsplan

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Velkommen medarbeidere!

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Kommunikasjon med personer med demens

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

RAMMEPLAN FOR FRITIDSHJEMMET VED STEINERSKOLEN I ARENDAL

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Psykisk helse og rusteam/recovery

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Støy - i tilrettelagt enhet på sykehjem

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Pårørendeskole vår 2015

konsekvenser for miljøterapien

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Utvikling av trygghetsstandard i sykehjem - Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin 2017

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Helseorganisasjoner ~ samarbeid i endring? Dagmara Bossy PhD stipendiat ved NK LMS

TID for praktisk samhandling

Progresjonsplan Capella barnehage

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Brukermedvirkning i kommunene føringer

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. 13. Juni 2018

VERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Strevet med normalitet

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Transkript:

STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM FMMR DEMENSKONFERANSE 2018 Kjetil Heggem Vernepleier med v.utd i psykisk helsearbeid Marte meo veileder Msc. Helsetjenester til eldre

FORFORSTÅELSEN

HENSIKT, FORSKNINGSSPØRSMÅL OG METODE Hensikt: Å belyse fenomenet støy slik det fremtrer i tilrettelagte enheter for personer med demenslidelse i sykehjem Forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte fremstår støy av ulik karakter i en tilrettelagt sykehjemsavdeling? 2. Hvordan påvirker ulike typer støy samhandlingen på en avdeling? Metode: Kvalitativt design Fenomenologisk tilnærming. Strategisk utvalg Delvis deltakende observasjon Systematisk tekstkondensering

STØY = Uønsket lyd, og lyd som kan gi helseskader Blir omtalt som en betydelig helseutfordring for mennesker i dag

HISTORISK BLIKK - Florence Nightingale uttalte for 160 år siden «unnecessary noise, then, is the most cruel absence of care which can be inflicted on sick or well» - I det gamle Hellas forbød overklassen metallarbeid i bykjernen 600 år f.kr for å unnslippe sjenerende støy - I middelalderen var det forbudt med hest og kjerre på nattestid for å sikre nattesøvnen til innbyggerne

Sviktende hukommelse SYMPTOMER VED DEMENS MED SÆRLIG RELEVANS FOR TEMAET Svekket evne til fokusert og delt oppmerksomhet Redusert språk og språkforståelse Svekket evne til å tolke sanseinntrykk Den intellektuelle kapasitet svekkes Depressivitet, engstelse, passivitet, apati, irritabilitet og aggressivitet

01 02 03 04 Å velge sine ord med omhu Å omgi seg med kolliderende lydbilder Å være sårbar i fellesskapet Å spise med hjertet i halsen PRESENTASJON AV FUNN

Å VELGE SINE ORD MED OMHU Belyser at pleiernes kommunikasjonsform med fordel kan løftes frem for å bedre tilrettelegge fellesmiljøet. Kan vi la stua til pasientene være fri for prat om skyllerom, turnus, decubitus og facebook? Gi et mer oversiktlig og forståelig lydmiljø Bedre informasjonsflyt mellom personalet Personsentrere omsorgen, individuelt og i helhet

Å OMGI SEG MED KOLLIDERENDE LYDBILDER Måltidet viste seg som en særlig sårbar setting Alle samlet på et lite område Mange ulike deloppgaver gjennomført på kort tid Fast gjentagende aktivitet (med stort potensiale for bedring ved bevisstgjøring og planlegging) Når miljøet blir uforutsigbart og uoversiktlig, reduseres muligheten og rammene for å sanse og romme de ulike uttrykk som kommuniseres

Å VÆRE SÅRBAR I FELLESSKAPET Pasientene er utsatt for ulike sanseinntrykk i fellesmiljøet, og er samtidig avhengig av rammene miljøet gir Sårbarheten øker når pleierne er fraværende, eller gjøremålstravelheten overskygger ved eks måltider Når en lykkes med å begrense mengden sanseinntrykk, ser dette ut til å myndiggjøre pasientene

Å SPISE MED HJERTET I HALSEN Viser til situasjoner hvor pasientene ble engstelige og fryktet konsekvensene av uroen i rommet Stemt av en negativ stemning Verbale utsagn av redsel / Stillhet Pasientene havnet i uheldige situasjoner Blir man mett? Hva om du kom inn på en slik restaurant?

UNDRING Blir støy i sykehjem problematisert, eller akseptert som en del av det å være på sykehjem?

IMPLIKASJONER FOR PRAKSIS En tilrettelagt enhet for personer med demens blir tilrettelagt ved kontinuerlig bevisstgjøring på hva dette betyr i praksis for de som bor der til enhver tid. Et tema som derfor aldri bør miste sin aktualitet

Hvilke tre tiltak kan du iverksette på din arbeidsplass for å tilrettelegge for et bedre lydmiljø? Hvilke tre tiltak må du få med deg lederen og kollegene dine på for å oppnå mer av det samme? HJEMMEOPPGAVE

Takk for at du engasjerer deg Takk for oppmerksomheten kjetil.heggem@stordal.kommune.no Mobil: 40 24 30 10 Alle bilder i presentasjonen er illustrasjonsfoto