OPPDRAG Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse 1. Lage ei oversikt over offentlege verksemder i regionen, og kva verksemder som kan verte påverka av regional omstrukturering Kartlegge dagens lokalisering, sysselsetting og kompetanse. Skildre moglege eller sannsynlige endringar innan desse Kva konsekvensar det vil ha for tal arbeidsplassar og kontorstruktur i verksemda. 2. Analysere direkte og indirekte verknader for sysselsetting, befolkning og kompetanse i dei tre kommunane som følgje av moglege strukturendringar 3. Gjere greie for kompetansebehov i verksemdene og deira rekrutteringsmål. Skildre arbeidsmarknaden i regionen, og gjere gap-analyse. Tilrå moglege tiltak for å avstemme arbeidsgjevar sine behov med tilbodet i arbeidsmarknaden.
BU OG ARBEIDSMARKNAD INDRE SOGN 2015 SYSSELSETTE FOLKETAL Vik (1.256) Aurland (828) Lærdal (1.058) Balestrand (528) Leikanger (1.646) Sogndal (4.513) Vik (2.689) Aurland (1.764) Lærdal (2.172) Balestrand (1.294) Leikanger (2.298) Sogndal (7.839) Årdal (2.699) Luster (1.987) Årdal (5.359) Luster (5.093) 14.515 sysselsette 28.508 innbyggjarar (kjelde: SSB) (kjelde: SSB)
BU OG ARBEIDSMARKNAD LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER 2015 SYSSELSETTE FOLKETAL Leikanger (1.646) Leikanger (2.298) Sogndal (4.513) Sogndal (7.839) Luster (1.987) Luster (5.093) 8.146 sysselsette (kjelde: SSB) 15.230 innbyggjarar (kjelde: SSB)
BU OG ARBEIDSMARKNAD LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER Vekst i arbeidsplassar på 11,5% sidan 2008, nasjonalt 2,5% Folketalsvekst på 8,8% i perioden, nasjonalt 8,6%. Vekst i sysselsette som i bur i kommunane på 4,9% sidan 2008 - Vekst har gitt god effekt for kommunane i regionen - Auka pendling inn til regionen frå Førde, Bergen og Oslo Dei 3 kommunane har netto overskot av arbeidsplassar frå 2013 - Netto innpendling Stor pendling mellom dei tre kommunane - Leikanger har størst netto innpendling - Luster har størst netto utpendling, spesielt til Sogndal - Vesentleg utpendling frå Leikanger til Sogndal
Off arbeidsplassar 2008-2015 Vekst i arbeidsplassar i perioden LSL Statlig forvaltning på 41% Fylkeskommunal forvaltning 8% Kommunal forvaltning 21% Vekst i arbeidsplassar i perioden nasjonalt Statlig forvaltning på 16% Fylkeskommunal forvaltning 6,5% Kommunal forvaltning 12%
OFFENTLEG NÆRINGSKLYNGE - LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER STAT/FYLKE Helse Førde VF (25) SISOF (47) HISF (292) Fylkesmann (113) DISTRIKTS SENTERET (8) Skatteetaten (77) INVANOR (14) STATKRAFT (47) Statens Vegvesen (201) NAV ØKONOMI (105) DIFI (108) NAV Fylke (30+20) FYLKES KOMMUNE (156) Leikanger kommune (270) Sogndal Vidaregåande (192) Sogndal Kommune (835) Luster Kommune (737) 3.575 sysselsette
REKRUTTERING Ingen av leiarane/einingane kommuniserer utfordringar knytt til rekruttering. Gode og relevante søkarar Mangfaldet innanfor offentleg sektor og anna næringsliv gjer det lett å få arbeidsplass til «begge» Arbeidet som er gjort knytt til friluftsliv og naturbaserte opplevingar i regionen har vore viktig for å sette Sogndal og regionen på kartet. Høgskulen har hatt utfordringar på lik linje med resten av landet knytt til å rekruttere enkelte fagdisiplinar med spisskompetanse.
Scenario 1 - oppgåver blir flytta ut av Sogn og Fjordane Direkte og indirekte verknader - reformer Organisert LSL Utsette tilsette Direkte verknader LSL Kort sikt -> 2020 Lang sikt - > 2025 Indirekte verknader Indre Sogn Kort sikt -Lang sikt - > 2020 > 2025 Sum tilsette Indre Sogn Kort sikt -> 2020 Lang sikt - > 2025 Nasjonale Skatteopplysning (SOL) 42 42-42 15 57 DIFI 108 - - - - NAV Økonomi 105 - - - - Distrikssenteret 8 - - - - Sum Nasjonale 263 42-42 - 15-57 Regionale Fylkeskommunen 156 156-156 56 212 Fylkesmann 113 113-113 41 154 NAV Fylke 30 30-30 11 41 Skatt Vest 35 - - - - Vegvesenet 201 - - - - Politiet 23 - - - - Innovasjon Norge 14 - - - - Sum regionale 572 299-299 - 108-407 Andre HISF 272 84-84 30 114 Statkraft 47 - - - - Sum andre 319 84-84 - 30-114 Sum potensielle 1 154 425-425 - 153-578 Kjelde: Eigne berekningar
Telemarksforsking Rapporten vert lagd fram for på felles formannskapsmøte i Sogn Regionråd den 30.9. Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK
Næringsutvikling Sogn frå 2000-samandrag Sogn har hatt en arbeidsplassutvikling som er langt svakere enn ellers i landet siden 2000. Dersom arbeidsplassveksten i Sogn hadde vært den samme som i resten av landet, ville det vært 2 812 flere arbeidsplasser i regionen i dag. Utviklingen har vært svak i både offentlig og privat sektor, men svakest i privat sektor. Et positivt trekk er at arbeidsplassveksten de siste årene har kommet opp på nivå med resten av landet. Det er to strukturelle forklaringer på den svake arbeidsplassveksten i Sogn. For det første har Sogn store deler av næringslivet i bransjer som har nedgang i Norge. Det er tilsvarende liten andel av næringslivet i bransjer som har hatt vekst i denne perioden. Bransjestrukturen i regionen har dermed virket negativt inn på veksten. For det andre er befolkningsutviklingen i Sogn svakere enn ellers i landet. Det gir mindre stimulans til bedriftene som har et lokalt og regionalt marked. Sogn hadde negativ næringsattraktivitet fra 2005 til 2009. Den siste treårsperioden har imidlertid Sogn fått en positiv næringsattraktivitet. Næringslivet vokser nå mer enn forventet i Sogn. Det er store forskjeller i næringsattraktivitet mellom kommunene i regionen. Sogndal og Luster har hatt ganske god næringsattraktivitet, mens de andre kommunene har hatt lav.
Utvikling i næringslivet Sogn 2000-2015 Næringsutviklingen har variert en god del mellom kommunene i Sogn. Sogndal, Leikanger og Luster har hatt en økning i antall arbeidsplasser i næringslivet, men den prosentvise veksten har vært lavere enn i Norge som helhet. Dei tre kommunene scorer best i Sogn
Næringsattraktivitet 2011-2015 Sogndal har den beste næringsattraktiviteten av alle kommunene i fylket i denne perioden, fulgt av Luster på andreplass. De er rangert som henholdsvis nummer 60 og 77 av de 428 kommunene i landet. Den positive næringsattraktiviteten i Sogndal har gitt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på 8,5 prosent. I Luster har bidraget blitt 6,9.