Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap, NMBU Grovfôrkonferansen 8. februar 2018, Stjørdal
Ta med heim melding Stripebeiting var best med omsyn til mjølkeproduksjon Men skiftebeiting er mindre arbeidskrevjande 2
Avdråtten aukar og beite sin andel av fôrrasjonen går ned 9 000 3000 8000 7000 2500 Kg EKM/årsku og FEM/årsku 6000 5000 4000 3000 EKM surfôr Andre fôrmidler Kraftfôr Beite 2000 1500 1000 2000 1000 500 0 0 Foto: S Adler 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kjelde: TINE Rådgivning
Beitesystem/beitemetodar/beitetildelingsmetodar Kontinuerleg beiting Stripebeiting 1 Skiftebeiting Til slått Til slått Stripebeiting 2 Til slått Til slått 4
Plantehøgde før avbeiting Bakgrunn o Kyr beiter i horsiontar
Stubbhøgde Beitehødge Plantehøgde før avbeiting For eksempel t 0 t 1 t 2 t n-1 t n
Bakgrunn.. o So what? Endringar i fysisk struktur av plantesetnaden Endringar i morfologisk struktur i plantesetnaden (Blad/Stengel-forhold ) Endringar i fôrvaliteten i beitehorsionten Derfor vil det vere ein ubalanse i næringsopptaket
Beitehorsiontar er ulike i fôrkvaliet 8
Det vi ville finne ut Effekt av beitetildeling på fôropptak og mjølkeproduksjon Gir stripebeiting større fôropptak og meirnæringsrikt fôr og produksjon enn skiftebeiting? 9
Metode Forsøk i to år på Tingvoll gard økologisk mjølkebruk To periodarkvart år, kvar periode 14 dagar Tidleg: månadskifte mai/juni Seint: slutten av august Fleste målingargjort i andre veke i kvar periode Beitetildeling 20 kg TS/ku og dag Kraftfôr (4 kg TS/ku og dag i gjennomsnitt) 10
Metode To forsøksledd (2 gjentak/forsøksledd i kvar periode) 7 D Skiftebeiting nytt skifte kvar 7. dag Stripebeiting innafor kvart skifte, like store skifter som i 16 kyr i kvar periode Gruppene balansert med omsyn til laktasjon, laktasjonsstadium og kraftfôrnivå Vi målte fôropptak, mjølkeproduksjon og beiteåtferd 11
Brukte markør for å måle individuelt fôropptak Brukte grime med «tyggesensor» (naseband) til å måle beiteåtferd-tid brukt til etingog drøvtygging 12
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling
Resultat
Botanisk samansetjing - Ingen effekt av beitetildelingsmåte - Meir envingel på forsommaren - Meir timotei på seinsommaren - Meir kløver på seinsommaren % av TS avling 60 50 40 30 20 Tidlig Sein 10 0 Engsvingel Timotei Raudkløver Kvitkløver Høymole 21
Fôrkvalitet - Fiber 560 - Fiberinnhaldeti beitegrøda aukai begge periodane - Auken i fiberinnhaldvar på begge beitetildelingsmetodane Fiber (NDF), g/kg TS 540 520 500 480 460 440 420 400 8 11 14 8 11 Tidleg Sein 14 22
Fôrkvalitet - Råprotein 160 - Råproteininnhaldeti beitegrøda gikk ned i begge periodane - Nedgangen i proteininnhaldvar lik på begge beitetildelingsmetodane Råprotein, g/kg TS 150 140 130 120 110 100 90 80 8 11 14 8 11 Tidleg Sein 14 23
Fôrkvalitet - Fordøyeligheit 85 - Fordøyeligheitaav organisk stoff i beitegrøda gikk ned i begge periodane - Nedgangen i fordøyeligheit var lik på begge beitetildelingsmetodane Forøyeligheit organisk stoff, % 80 75 70 8 11 Tidleg 14 8 11 Sein 14 24
Beiteopptak TS Tendens til høgarets-opptak på stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren kg TS/dag 14 12 10 8 6 4 2 0 Tidleg Seint 25
Beiteopptak - protein 2.5 Høgareopptak av råproteinpå stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren kg råprotein/dag 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 Tidleg Seint 26
Beiteopptak - NEL Høgareopptak av nettoenergi på stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren Nettoenergi MJ/dag 120 100 80 60 40 20 0 Tidleg Seint 27
Mjølkeproduksjon - Mjølkeproduksjonen gikk ned i kvar periode - Nedgangen var sterkarepå skiftebeiting enn på stripebeiting kg mjøl/dag 30 29 28 27 26 25 24 23 22 8 11 Tidleg 14 8 11 Sein 14 28
Mjølkeproduksjon EKM Produksjonen av EKM gikk ned innafor kvar periode Men produksjonen av EKM held seg oppe på stripebeiting på seinsommaren kg EKM/dag 30 29 28 27 26 25 24 23 22 8 11 Tidleg 14 8 11 Sein 14 29
Mjølkeprotein 37 Ingen effekt av beitetildeling eller periode 36 35 Gikk ned innafor kvar periode i begge behandlingane g/kg mjølk 34 33 32 31 8 11 Tidleg 14 8 11 Sein 14 30
Mjølkefeitt Ingen effekt av beitetildeling 47 45 43 Ingen effekt av periode eller dag innafor periode g/kg mjølk 41 39 37 35 8 11 Tidleg 14 8 11 Sein 14 31
Vekt Vekta hos kyrne gikk ned hos dei på skiftebeiting i begge periodane, medankyr på stripebeiting i stor grad held vekta Levandevekt, kg 605 600 595 590 585 580 575 570 8 11 14 8 11 Tidleg Sein 14 32
Beiteåtferd Ingen effekt av beitetildelingsmåte på tid brukt til beiting eller drøvtygging Kyrne brukte meirtid på beiting på seinsommarenenn om våren, medantid brukt til drøvtygging var om lag likeins min/døgn 700 650 600 550 500 450 400 350 300 Tidleg Seint Eting Tidleg Seint Drøvtygging 33
Tid brukt på eting (beiting) og drøvtygging per time Tidleg 2016 Sein 2016 Solnedgang: 23:00 Drøvtyggartid(min/t) Solnedgang: 21:00 Etetid/beitetid (min/t) Soloppgang: 03:40 Soloppgang 05:45 (a) (b) Etetid/beitetid (min/t) (c) (d) Drøvtyggartid(min/t) 34
Beiteåtferda endra seg gjennom veka 00:00-07:00 13:00-17:00 50 50 Min/time 40 30 20 10 Tidlig Tidlig Seint Seint Min/time 40 30 20 10 Tidlig Tidlig Seint Seint 0 8 9 10 11 12 13 0 8 9 10 11 12 13 09:00-13:00 19:00-24:00 Min/tim 50 40 30 20 10 0 8 9 10 11 12 13 Tidlig Tidlig Seint Seint Min/time 50 40 30 20 10 0 8 9 10 11 12 13 Tidlig Tidlig Seint Seint 35
Fôropptaksrate g TS/min Fôropptaksraten var høgarepå stripebeiting enn på skiftebeiting Fôropptaktsraten var høgare tidleg enn seint i sesongen TS-opptak g TS/min 30 25 20 15 10 5 0 Tidleg Seint 36
Fôropptak per tygg Fôropptaket per tygg (g TS/tygg) var høgarepå stripebeiting enn på skiftebeiting Fôropptaket per tygg var høgare tidleg enn seint i sesongen TS-opptak g TS/tygg 0.40 0.35 0.30 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 0.00 Tidleg Seint 37
Samanfatning 1 Det var ingen effekt av beitetildelingsmåte på mjølkeproduksjon Stripebeiting gav større fôropptak enn skiftebeiting seint i beitesesongen Mjølkeproduksjonen gikk mindre ned på stripebeiting, særlegseint i sesongen Kyrne tok av i vekt på skiftebeiting mens deiheld vekta på stripebeiting 38
Samanfatning 2 Kyrne brukte meirtid på etingseint enn tidlegi beitesesongen Fôropptaksraten (g TS/min) og fôrpptak ber tygg (g TS/tygg) var høgare tidleg enn seint i sesongen Fôropptaksraten (g TS/min) og fôrpptakber tygg (g TS/tygg) var større på stripebeiting enn på skiftebeting 39
Konklusjon Ja, til dels gir stripebeiting større fôropptak, meirnæringsrikt fôr, og større mjølkeproduksjon enn skiftebeiting Stripebeiting er samla sett betre enn skiftebeiting for mjølkeproduksjon Mindre nedgang i produksjon på seinsommaren Mindre mjølking på holdet Kyrne brukte mindre tid i å få i seg fôret Men, likevel var forskjellanesmå og skiftebeiting er mindre arbeidskrevjande enn stripebeiting 40
Takk for at de høyrde på Prosjektet var finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Møre og RomdalFylkeksommune, TINE Rådgivning og medlem, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norsk senter for økologisk landbruk