Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden

Like dokumenter
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Mentalisering og tilknytning

Hvem skal trøste knøttet?

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Tromsø. Oktober 2014

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

starter lenge før fødsel

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Ikke bare hvordan vi tar det? Hvordan utvikle, bevare og gjenvinne en god psykisk helse

Vold i svangerskapet

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Barnepleierkonferanse 2013

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Hva trenger barnet mitt?

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist

Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Sosial kompetanse og deltagelse

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Trygge Voksne. Workshop TBO

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Kva er psykologiske traumer?

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Rus og psykisk helse Hvorfor reagerer han sånn?

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S

Når barn er pårørende

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Barn i sorg etter langvarig sykdom

De yngste barna i barnehagen

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Barns utviklingsbetingelser

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier fordypning og øvelse

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Kontaktetablering og allianseoppbygging

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Hjelper - kjenn deg selv

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

DE MINSTE BARNAS STEMME

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Hjelpe deltageren i forhold til

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Hvordan trives du i jobben din?

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage!

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Mestring og muligheter

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Transkript:

Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden Gro vatne brean Psykologspesialist Ins4tu6 for tokologi og familiepsykologi Seksjon sped og små Rbup øst og sør

Mammasjokket Å være gravid - mammas indre arbeidsmodeller Å bli foreldre - hverandres indre arbeidsmodeller Å være behandler behandlers indre arbeidsmodeller Utfordringer Sorg og tap Å være med i det vonde og det gode h6ps://tv.nrk.no/program/nnfa30000318/mammasjokket

ANGST OG NYTELSE For at en mor skal kunne gi sitt barn rom, er det nødvendig at hun i visse øyeblikk mister seg selv, gir avkall på kontroll og lar angst og nytelse komme Michelle Montelray

Angst og nytelse Graviditeten er en emosjonelt krevende tid. Å kjenne på og håndtere både gode og vonde følelser er avgjørende for å kunne møte det ufødte og nyfødte barnet og dets følelser. Omfattende forskning viser at hvordan barnet møtes (reguleres) i denne perioden har varig effekt på hjernens fungering. Allerede fra unnfangelsen vil mors måte å tenke om barnet på, og hvordan hun har det med seg selv, være formende for barnets utvikling og hvordan barnet igjen vil kunne ta vare på sine barn. Våre tidligste omsorgserfaringer, ikke minst vår forståelse av dem, spiller avgjørende rolle for hvordan vi møter (regulerer) våre barns følelser.

Angst og nytelse Å bli foreldre er en overgang. De ni månedene svangerskapet varer er designet for at mor og far skal omstille seg og møte barnet best mulig. Nevrobiologiske og hormonelle endringer hjelper mor og far i omstillingsprosessen. EN KONSTRUKTIV SKRØPELIGHET Dette skjer for de fleste helt intuitivt. Noen har behov for tettere oppfølgning for å stole på det intuitive, andre trenger behandling. For noen kvinner blir de vonde følelsene gjennomgripende, eller tankene for påtrengende

Også for hjelperen Perinatalperioden er emosjonelt krevende også for hjelperne. Både på grunn av den faktiske sårbarheten til det ufødte/nyfødte barnet og på grunn av de følelser dette vekker i terapeuten. Terapeutens grunnleggende omsorgserfaringer spiller en rolle i møtet med den andre. Speilnevroner, affektiv regulering og mentalisering. Ved å kjenne egen historie forstår man bedre samspillet med andre. Kunnskap om egen sårbarhet er viktig for å kunne skape endring hos andre, og gir også hjelp til egen utvikling og trivsel.

Being with og affektiv regulering Det å vite at din omsorgspersonen kan være til stede for de følelsene du har når du trenger det skaper trygghet ( tilknytning) Å være tilstede for roer den andres følelser Regulere seg selv og den andre

Being with og affektiv regulering -Kunnskap og evne til å reflektere og mentalisere om den egne og andres behov avhenger tidligere erfaringer, men kan påvirkes av nye ( plastisitet) Organisere følelser

Indre mentale representasjoner Semantiske representasjoner Prosedurale representasjoner

Implisi6 relasjonell viten Dannet i tidlig samspill Skjema for hvordan være med andre Integrerer affekt, fantasi, adferd, kognisjon Denne viten er under konstant reorganisering i daglig interaksjon

Temaer som tilknytning, avhengighet, autonomi og affekter er relevante gjennom hele livet, men endrer uttrykk avhengig av modning og erfaring

Foreldres Trygghetssirkel Jeg trenger at du Jeg trenger at du Partner, søsken, foreldre, venner, slektninger og rådgivere. TRYGG BASE støtter meg som forelder, i livet og i jobben. Jeg trenger at du passer på meg fryder deg over meg hjelper meg når jeg trenger det har det gøy med meg SIKKER HAVN beskytter meg trøster meg gleder deg over meg organiserer følelsene mine tar imot meg når jeg søker deg. Alltid: vær større, sterkere, klokere og god Så sant det er mulig: følg mitt barns behov Når det er nødvendig: ta ledelsen 2007 Marvin & Whelan, Cooper, Hoffman & Powell

Hjelperens sårbarhet: gjenkjenne følelsen i seg selv møte egne sår, avverge egen angst

SVANGERSKAPET OG DEN FØRSTE TIDEN MED BABYEN ER FYLT MED MANGE SMÅ ØYEBLIKK SOM TIL SAMMEN SKAPER EN MOR. Mental reorganisering: Forbereder det å bli en mor gjennom rare tanker, drømmer og fantasier. Øker sensitiviteten for spedbarnets behov (regresjon). Fører til forandring i nye og gamle relasjoner To prosesser : Modeskapskonstellasjonen Fantasibabyen

Sårbarhet / konstruktiv skrøpelighet Biologisk gitt årvåkenhet/ sensitivtitet PMP- øker empati/ tåler monotoni Utvikler seg gjennom svangerskapet PÅ GODT OG VONDT På topp rett etter fødsel Vibrerende mottakerfelt/ nonverbalt; det fysiske i å være spedbarnsmor Tilstedeværelse for babyen Intuitivt foreldreskap

Moderskapskonstelasjonen ( STERN 1997) I utviklingen av morsidentiteten, eller moderskapet, ser man ofte fire universelle temaer som mor er opptatt av i venteperioden. Liv-død Relasjon Nettverk Identitet Stern påpeker at denne reorganiseringen er en forutsetning for at kvinnen skal se barnet godt nok, og emosjonelt investere i det.

LIV DØD - Er jeg en kvinne som greier å bære frem et barn, kan min kropp dette? - Vil jeg kunne ernære det?

RELASJON - vil jeg kunne elske barnet mitt? - vil barnet kunne elske meg? - vil jeg være god for det? - vil jeg kunne forstå det

NETTVERK - Finnes det noen som kan hjelpe meg med barnet? - Hvem kan jeg spille på? Sentralt i dette blir relasjonen til barnets far, men også kvinnens egen mor. Stern fremhever at det beste for den gravide kvinne hadde vært å ha et nettverk av andre kvinne rundt seg, der mor kan gå i lære.

IDENTITET - Fra å være datter av til å bli mor til. - Kjæreste-forelder - Kariere-hjemme

Fantasibbyen blir til i foreldrenes indre Arbeidsmodell som bidrar til utvikling av det psykologiske foreldreskap Ubevisst prosess Komplekst system Prenatal tilknytning Mentale representasjoner ( kan spørres etter gjennom div intervju/ nært knyttet opp mot tilknytningsmønstre) Balansert Begrenset Ambivalent (se mer Massimo Ammaniti/ IRMAG)

Utvikles gjennom svangerskapet Individuelle forskjeller Første trimester: Graviditetsopptatt Andre trimester: Mer intenst /detaljert og tilknytningen styrkes 7.- 8.graviditetsmåned: fantasibabyen på topp 8.- 9. graviditetsmåned: fantasibabyen uthviskes ikke helt

Hva bidrar i denne skapelsesprosessen? Fantasiens betydning Egen selvfølelse/identitet Forestillinger om partner Erfaringer fra nære relasjoner, spesielt egne foreldre Barnets bidrag Støtte fra omgivelsene Refleksjonens betydning

Gravides psykiske helse, et kontinuum av reaksjoner Omstilling Baby blues Depresjon Angst PTSD Psykoser Tvangstanker Forstyrrelser i mor-barn relasjonen

Hvordan møte utfordringer hos den gravide kvinne? Mental reorganisering muliggjør endring Fantasibabyen kan endres gjennom selve graviditetsprosessen, men OGSÅ som et resultat av nye erfaringer (plastisitet) Erfaringsforventet/ erfaringsavhengig plastisitet Speilnevroner/empati/ medfølelse og selvmedfølelse Moment of meeting/endringsøyeblikk Affektiv regulering Mentalisering/ refleksjon Samme prinsipper også i hjelperen

Sorg og tap- og trygghetsirkel... For mor For far For behandler

Foreldres Trygghetssirkel Og behandlers Jeg trenger at du Jeg trenger at du Partner, søsken, foreldre, venner, slektninger og rådgivere. TRYGG BASE støtter meg som forelder, i livet og i jobben. Jeg trenger at du passer på meg fryder deg over meg hjelper meg når jeg trenger det har det gøy med meg SIKKER HAVN beskytter meg trøster meg gleder deg over meg organiserer følelsene mine tar imot meg når jeg søker deg. Alltid: vær større, sterkere, klokere og god Så sant det er mulig: følg mitt barns behov Når det er nødvendig: ta ledelsen 2007 Marvin & Whelan, Cooper, Hoffman & Powell

Toleransevinduet (Siegel 1999, Ogden 2009) A K T I V E R I N G Overaktivering : Kamp, flukt, frysreaksjon, panikk, uro, angst, tankekjør, høy puls Mulighet til å reflektere og føle samtidig, lære nye ting, være engasjert i andre. Underaktivering : Frys, underkastelsesreaksjon, nummenhet, tomhet, handlingslammelse, lav vitalitet, lite energi, håpløshet, skam

Det oppmerksomme nærvær Handler om å lytte innover og utover Å bli kjent med egne signaler og stressreaksjoner En måte å jobbe med egen regulering på tankemessig og følelsesmessig For mor, far, men også for hjelper...

Selvmedfølelse Kristin Neff s tre viktige komponenter i selvmedfølelse: Selvvennlighet Fellesmedmenneskelighet Oppmerksom akseptering av smertefulle følelser

Selvmedfølelsepause Dette er et øyeblikk med lidelse Dette gjør vondt Lidelse er en del av livet Andre mennesker har det også vondt på denne måten iblant. La meg være vennlig med meg selv Hva trenger jeg å høre akkurat nå?