Registreringsrapport

s. n r 15 / 1 2 5 7 1 30. n o v e m b e r 2 0 1 5 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. F e l t B 5 L a n g e l a n d s k o g Ullensaker Kommune I d a W a n k e l Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 15/12571 FELT B5 LANGELAND SKOG ULLENSAKER BRUKSNR. OG NAVN 117 GYSTAD 179-131 LANGELAND 19 -, 148 -, 149 -, 150-135 GJESTAD 83 NYLENDE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER IDA W ANKEL 21/10 UTMARKSREGISRERING 4 IDA W ANKEL 21/10, 26/11 OG 30/11 FOR- OG ETTERARBEID 7,5 SUM 11,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

F e lt B5 L a n g e l a n d s k o g ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 7 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 UNDERSØKELSEN... 9 3

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering for boligutvikling på Felt B5 Langeland skog, gbnr.131/79,148,149 og 150, Gjestad gbnr. 135/83 og deler av Gystad gbnr. 117/179, i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel den 21. oktober 2015. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn 117 Gys tad 179 - Bnr./navn 131 Lan gel an d 79-148 - 149-150 - 135 Gj estad 83 Nylend e Foto 1: Del av planområdet, tatt mot øst. 4

F e lt B5 L a n g e l a n d s k o g ) Kart med oversikt over planområdet markert med hel rød linje. Målestokk 1:50000 og 1:7000. 5

Planområdet ligger øst for Jessheim sentrum og sør for Algarheimsveien. Området er ca 35 dekar stor med et relativt flatt terreng på ca 210 moh. Vegetasjonen består av spredt furuskog, småkjerr og noe gran, med undervegetasjon lyng og mose. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gystad er et gårdsnavn med to ledd, der første ledd ifølge Rygh trolig kommer fra kvinnenavnet Gyda eller fra et elvenavn, Gya. Andre ledd, stad, viser til bosted eller evt melkeplass, og var vanlig brukt i gårdsnavn i perioden fra 400 til 1000 e.kr. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Rødebok (RB), fra ca 1390. Langeland skal være et uvanlig gårdsnavn på Østlandet, men mer vanlig på Vestlandet. Navnet sikter trolig til en langstrakt jordvei. Også Langeland nevnes første gang i skriftlige kilder i Rødebok. Gjestad er et toleddet gårdsnavn der første ledd stammer fra mannsnavnet Geitir, et navn som kjennes fra Island og som hverken her eller der har vært mye i bruk. Andre ledd stad har samme forklaring og brukstid som i Gystad, se over. Gjestad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1307 i Diplomatarium Norvegicum. Utdrag fra Rygh: 117. Gystad. Udt. jý2ssta. -- i Gystadhom RB. 427. 434. i Gystadum RB. 438. Gystad 1666. 1723.1/4. Kunde tænkes til 1ste Led enten at have Kvindenavnet Gyða (Gyðustaðir) eller et Elvenavn Gya, som maa ligge til Grund f. Ex. for Gaardog Sognenavnet Gyland i Bakke og for flere med Gy- begyndende Gaardnavne i Heskestad og Helleland. I første Tilfælde maatte allerede i RB. foreligge en temmelig stærkt afslidt Form; der kunde ogsaa indvendes mod denne Forklaring, at Gyðu- nu maatte være blevet til Gjø-, ikke til Gy-; men dette er neppe saa sikkert, som jeg har antaget Bd. I S. 325. Samme Navn er formodentlig Jystad i Børseskognen, i ældre Tid skr. Gy-. 6

F e lt B5 L a n g e l a n d s k o g ) 131. Langeland. Udt. la2ng an. -- Langaland (nordre) ">RB. 241. 437. Laglang (!) 1520. Langelandh NRJ. I 12. Lannglanndt St. 92. Langlandt 1578. Tangland (!) 1594.1/1. Langeland 1666. 1723. Langaland, almindeligt Navn paa Vestlandet, sjeldent paa Østlandet og nordenfjelds; sigter vel til langstrakt Jordvei. 135. Gjestad. Udt. jé2ssta. -- Geitastaðr (Nom.) DN. II 74, 1307 i Geitastadhom (øvre) RB. 426. Getestad NRJ. I 12. Giestad 1557. Gydstadt St. 91 b. Gidstadt St. 92. Giestadt 1594.1/1. Giestad 1666. 1723. Geitastaðir efter de gamle Skriftformer. Der er et gammelt Mandsnavn Geitir, som dog nu alene kjendes fra Island og heller ikke der var meget brugt. Nærværende Navn synes at forudsætte en anden Form, Geiti, hvoraf ogsaa Gjeitstad i Faaberg og Gjeitestad i Fyresdal vel maa forklares. Jfr. det danske, i latinsk Form kjendte Geto (O. Nielsen S. 30). Flere andre Gaardnavne synes at kunne forklares dels af Geiti, dels af Geitir. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Automatisk fredete kulturminner Det er ikke mange kjente kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet, men det kan knyttes flere kulturminner til gården Gystad og Gjestad. Sporene er i hovedsak fra jernalder og består av om bosetningsspor, gravhauger, en hulvei og dyrkningsspor. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 651 53 Bosetnings - og aktivitetsom råd e J erna lde r 117 G ys tad 850 meter øst for plan om rådet 707 75 Gra vm inne J erna lde r 117 G ys tad 100 0 m eter øst for plan om rådet 22306 Gra vm inne J erna lde r 117 Gys tad 950 meter øst for plan en 651 52 Hul vei J erna lde r - Middel alder 962 55 Dy rk ningsspor: Teigp løyd åker 135 m.fl Gjestad 150 0 meter vestno rd vest for plan om rådet Uviss 135 Gj estad 180 0 meter v est for plan om rådet Gjenstandsfunn Det har kommet fram en rekke gjenstandsfunn på alle de tre berørte gårdene, blant annet i forbindelse med utgravninger. Funnene kan dateres til alle perioder fra yngre steinalder til middelalder. Under er listet et utvalg av gjenstandsfunnene. 7

C.nr. Bes krivelse Dat ering 159 35-159 58 GNR 117 50490-50509 GNR 131 132 97 GNR 135 Gravfunn fra yngre jernalder. Gystad (gnr. 117), Ullensaker s. og pgd., Akershus. 15935: Tveegget sverd av jern, helt bevart på det nær, at knappen mangler, men sterkt forrustet, sammenbøyet. Hjaltene omtrent som på R. 495, svakt bøyet, 14 og 9 cm lange. Avstanden mellom dem kan ikke nøyaktig angis, da nedre hjalt er forskutt. Klingens lengde ca. 83 cm, dens bredde oventil 6 cm. 15936: Spydspiss av jern av typen R. 521, likeledes sammenbøyet. Naglenes antall 9; de er alle nå borte. Lengde 56 cm, hvorav 16,5 cm kommer på falen. 15937: Et par sporer av jern av typen R. 586, forrustet. Piggen er meget kortere enn på den siterte figur, men av samme form. Åpningens vidde er 10 cm; avstanden derfra til bunnen av bøylen 11,5 cm. Med mer. Nr. 15935-15958 er f. i en haug på nevnte gård (ID70775). Haugen, der ved utgravningen var urørt, var 13 fot høy og 56 fot i tverrmål. Den bestod av sand; i 10-11 fots dybde gikk et lag av kull og aske gjennom hele haugen. Oldsakene fantes neppe en fot under toppens grønnsvær. Sverdet og spydet lå med bøyingenes åpninger mot hinannen således at sverdets odd og håndtak vendte mot øst. Innenfor det således begrensede rom fantes øverst 2 pilespisser (ikke innførte i Loranges katalog) og derunder nr. 15937-15939. Litt dypere, men like under disse saker, fantes de to buler 15940 og 15948, liggende ved siden av hinannen med åpningene oppad. Midt over dem lå et langt bryne der er innført i Loranges katalog under nr. 307, men ikke har kunnet identifiseres. I den vestligste av bulene lå nr. 15941-45 og 15947, i den østligste nr. 15949-15957. Mellom begge buler lå 15946 og 15958. Mellom disse oldsaker, især under og omkring skjoldbulene, fantes brente ben og hestetenner. Noen tommer dypere, omtrent 30 tommer under toppen, fantes et tett og ordentlig lagt rundt stenlag av 3 fots tverrmål, bestående av rullestener av en knyttet hånds størrelse. Jfr. Ab. 1869, s. 107. Bosetningsspor fra bronsealder, jernalder og middelalder i form av to kokegroper, 10 stolpehull, 7 mulige stolpehull og to "brenningsgroper" med keramikkfunn. Funn fra LANGELAND (131/1), ULLENSAKER K., AKERSHUS. Oldsaksamlingens Gardermoprosjekt 1995. Innb. i top.ark. v/zanette Tsigaridas. Rapport om makrofossilanalyser v/eli-christine Soltvedt 1997. Konferer Helliksen 1997. Stenøxe, bestemt til at forsynes med Skafthul, hvis Boring imidlertid ikke engang er paabegyndt. Er af usædvanlig Størrelse (29,7 cm. Længde); Overfladen forvitret. F. 1886 paa Gjestad i Hovin Sogn, Ullensaker Pgd., Akershus Amt. YNGRE JERN ALDER BRONSEALDE R, J ERNALDER OG MIDDELALDER YNGRE STEI NALDE R Nyere tids kulturminner Innenfor planområdet er det ikke kjent nyere tids kulturminner, men ca 300 meter mot nordvest ligger Jessheim stasjon som er et vedtaksfredet kulturminne fra nyere tid. 8

F e lt B5 L a n g e l a n d s k o g ) Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Undersøkelsen Området ble overflateregistrert uten at det ble gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. 9