Regional analyse Lister 2017
Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10 458 10 933 10 991 10 693 10 547 10 467 10 594 10 724 11 027 10 627 10 865 Nedgang i 2015 skyldes endring i statistikkmetoden til SSB og er antakelig ikke reell. Vekst igjen i 8 000 6 000 4 000 Antall arbeidsplasser økte både i næringsliv og offentlig sektor i. 2 000 0 4 502 2000 4 524 2001 4 694 2002 4 915 2003 4 922 4 588 2005 4 934 4 996 2007 4 882 5 018 2009 5 162 5 236 2011 5 298 5 356 2013 5 376 5 366 2015 5 407 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Lister. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i kommunen uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.
Arbeidsplassutvikling 105,3 110 105 Næringslivet i Lister hadde en dårlig utvikling mellom 2005 og 2011. 100 95 90 93,6 98,3 Etter 2011 har næringslivet i Lister hatt mye bedre arbeidsplassvekst enn resten av landet. 85 80 Offentlig Privat SUM 75 70 2000 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Lister. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 2015. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.
Arbeidsplassutvikling Vokst mest i : Bygg og anlegg Overnatting Handel Sunket mest i : Prosessindustri Transport 238 flere arbeidsplasser i næringslivet i Lister. 41 flere i det offentlige. Bransje 2000 2005 2011 2013 2015 Vekst Anna industri 729 828 830 861 851 839 840 829 845 16 Fisk 204 127 100 108 104 112 121 126 126 0 Gruve 11 28 3 4 3 2 2 1 0-1 Landbruk 553 524 453 441 460 432 437 414 387-27 Næringsmidler 369 291 182 173 179 179 181 158 191 33 Olje- og gasstjenester 1 0 0 0 2 3 2 2 1-1 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 532 677 644 652 612 634 688 968 904-64 Teknisk/vitenskap 78 138 214 219 218 216 231 198 186-12 Tele og IKT 24 26 41 57 34 42 45 45 49 4 Verkstedindustri 1 792 1 414 1 153 1 058 1 150 1 228 1 320 835 804-31 SUM basis 4 293 4 053 3 620 3 573 3 613 3 687 3 867 3 576 3 493-83 Aktivitet 193 236 286 301 265 271 277 236 236 0 Handel 1 628 1 742 1 899 1 847 1 825 1 930 1 970 1 880 1 967 87 Overnatting 252 200 259 281 254 266 297 274 391 117 Servering 230 303 316 290 282 286 290 267 283 16 Sum besøk 2 303 2 481 2 760 2 719 2 626 2 753 2 834 2 657 2 877 220 Agentur og Engros 322 264 274 270 276 242 234 203 194-9 Bygg og anlegg 856 1 251 1 400 1 444 1 551 1 514 1 576 1 535 1 726 191 Diverse 515 715 604 602 626 643 644 787 759-28 Finans, eiendom, utleie 233 286 318 300 292 266 258 257 238-19 Forretningstjenester 180 186 274 284 291 292 304 316 317 1 Transport 648 688 514 501 530 524 542 548 497-51 Utleie av arbeidskraft 159 159 18 26 22 35 17 20 46 26 SUM regionale 2 913 3 549 3 402 3 427 3 588 3 516 3 575 3 666 3 777 111 Lokale næringer 433 558 765 748 767 768 751 728 718-10 SUM Privat 9 942 10 641 10 547 10 467 10 594 10 724 11 027 10 627 10 865 238 Fylke 669 284 293 289 296 292 295 270 285 15 Stat 477 752 766 735 759 785 775 790 797 7 Kommune 3 356 3 552 4 103 4 212 4 243 4 279 4 306 4 306 4 325 19 SUM offentlig 4 502 4 588 5 162 5 236 5 298 5 356 5 376 5 366 5 407 41 SUM arbeidsplasser 14 444 15 229 15 709 15 703 15 892 16 080 16 403 15 993 16 272 279 Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Lister.
64 59 43 33 28 17 15 10 1 84 81 76 64 58 49 47 38 21 Strukturelle betingelser for vekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Stavangerregionen Kristiansandregionen Kristiansandregionen Setesdal Haugesundregionen Lister -0,4-4,2 Arendalregionen Mandalsregionen Mandalsregionen Arendalregionen Ryfylke Haugesundregionen Dalane Ryfylke Lister -2,1-5,8 9,3 Dalane Setesdal Stavangerregionen -20-10 0 10 20 30 Bransjestrukturen og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2007 til. Prosent. -8-6 -4-2 0 2 Bransjestrukturen og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra til. Prosent. Betingelsene for vekst har blitt bedre i Lister etter oljekrisen. Men er ikke bedre enn middels.
81 61 58 52 44 34 32 15 12 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet måles med differansen mellom faktisk arbeidsplassvekst og forventet vekst i næringslivet. Lister har hatt mye bedre arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet. Er nummer 15 av de 85 regionene i perioden 2007-. Forventet arbeidsplassvekst Ryfylke Lister Dalane Setesdal Næringsattraktivitet 7,9-3,2 6,5 2,5 2,2 Haugesundregionen 0,5 Kristiansandregionen -1,4 Mandalsregionen -2,5 Stavangerregionen -2,6 Arendalregionen -6,8-10 -5 0 5 10 15 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden 2007- dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet.
Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil en region forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Lister ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen. 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 85 2001-68 -149 75 2002 2003 234 2005 472 552 Nasjonal vekst 2007 209-302 2009 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter. 36 175 127 64 132 2011 2013-449 2015-35
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Lister har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men nøytral i. 800 600 400 200 0 Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Har bidratt negativt i noen år i Lister. -200-400 -600 Den prikkede linjen viser forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i Lister. -800 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske. 800 600 400 Faktisk Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser. 200 0-200 -400-600 -800 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2002 2001 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet Lister har hatt positiv næringsattraktivitet i fem år på rad. Lister er nummer tre av de 85 regionene når det gjelder næringsattraktivitet de siste fem årene. 800 600 400 200 0 Forventet vekst Faktisk I bidro næringsattraktiviteten til 262 nye arbeidsplasser. -200-400 -600-800 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2002 2001 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.
Verdiskaping mrd kr Andel av Norge Verdiskaping Den gode arbeidsplassveksten i Lister følges ad med en sterk vekst i verdiskaping. 8 7 6 5 4 3 2 1 0,56 0,54 0,52 0,48 0,47 0,46 6,9 0,43 0,44 0,44 6,3 5,1 5,2 5,2 4,6 4,7 4,8 4,0 Verdiskaping Andel av Norge 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,0 2015 2013 2011 2009 Verdiskaping i næringslivet i Lister, unntatt finans og oljeutvinning.
69 61 60 59 43 39 21 20 16 Arbeidsplassvekst Lønnsomhet Produktivitet Nyetableringer 100 Næringsindeks score Næringsindeks rang 0 Størrelse 90 10 Setesdal Ryfylke Stavangerregionen Haugesundregionen 80 70 60 50 43 20 30 40 Lister Dalane Arendalregionen Kristiansandregionen Mandalsregionen 73 38 39 52 50 0 50 100 150 200 250 300 Score på delindeksene i næringslivsindeksen i. Tallet til venstre angir rangering blant de 85 regionene i Norge. 40 30 20 10 0 59 74 70 54 44 39 40 46 42 45 46 51 2009 2011 Listers gjennomsnittsscore på næringslivsindeksen og rangering. 67 2013 54 56 2015 50 60 70 80 Framgang for næringslivet i Lister på flere område. Men fremdeles potensial for bedring, ettersom samlet score er middels
Pendling
Pendling 3 500 Nettopendling Utpendling Innpendling 3 000 Sterk nedgang i antall som bor i Lister og pendler ut. 2 500 2 000 1 500 Øking i antall personer som pendler inn 1 000 500 1 751 1 867 1 698 1 470 1 536 1 485 1 772 1 860 1 964 1 909 1 925 1 995 1 953 1 955 1 861 1 710 1 305 0 2000 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Antall personer som pendler ut og inn av Lister, samt netto utpendling.
Pendling 2013 2013 Kristiansand Kontinentalsokkel Stavanger Lund Mandal Oslo Lindesnes Sola Sandnes 137 162 262 198 232 223 208 233 218 197 178 102 118 110 451 417 579 594 Utpendling 0 200 400 600 800 Nedgang i antall som pendler til Kristiansand, Nordsjøen og Stavanger Lindesnes Mandal Kristiansand Lund Audnedal Sokndal Stavanger Oslo Sandnes Søgne 70 79 53 55 42 33 32 32 29 29 127 111 113 151 150 177 197 187 217 Innpendling 247 0 50 100 150 200 250 300 Flere som pendler inn fra Lindesnes, Mandal, Kristiansand
Befolknings utvikling i Lister
2000K1 2000K4 2001K3 2002K2 2003K1 2003K4 K3 2005K2 K1 K4 2007K3 K2 2009K1 2009K4 K3 2011K2 K1 K4 2013K3 K2 2015K1 2015K4 K3 2017K2 Befolkningsutvikling Vekst mellom 2007 og 2015. Men nå har det stoppet opp. 37 500 37 000 36 500 36 000 35 500 36 928 35 000 34 500 34 454 34 000 33 500 33 000 Folketallet i Lister
Befolkningsutvikling 130 Lister Lister har hatt lavere befolkningsvekst enn naboregioner. 125 120 115 Dalane Kristiansandregionen Mandalsregionen Norge 124,8 118,1 114,8 110 109,4 107,2 105 100 95 2017K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 K1 2007K1 K1 2005K1 K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling indeksert slik at nivået i 2000=100 fram til 3. kv 2017.
Befolkningsutvikling Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: Fødselsbalansen har vært positiv i alle perioder. Netto innvandring har også bidratt positivt, særlig i årene og 2015. Men går ned nå. 800 600 400 200 0-200 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Netto innenlandsk flytting har vært negativ. -400-600 2000 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Befolkningsutvikling i Lister dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.
Befolkningsutvikling Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge. Da ser vi at Lister har lavere fødselsoverskudd enn landet. 600 400 200 0-200 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Innvandringen har vært høyere enn i resten av landet, særlig i de siste tre årene. Men stuper nå. -400-600 -800 2000 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Relativ befolkningsutvikling i Lister dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.
49 44 40 38 37 32 27 19 17 Strukturelle flyttefaktorer Innvandring Sentralisering Nabovekst Stavangerregionen Lister er mindre sentral enn de andre regionene i Agder og Rogaland. Taper innflytting på grunn av det. Kristiansandregionen Mandalsregionen Arendalregionen Ryfylke Haugesundregionen Dalane Setesdal Lister -0,9 8,4-5 0 5 10 15 Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting 2007-
78 65 64 63 58 52 50 42 8 Bostedsattraktivitet Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet Arendalregionen 9,0 2,2 2,8 Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: Haugesundregionen 8,4 4,7 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Lister Ryfylke Mandalsregionen Setesdal 7,62,7 8,5 4,7 9,4 3,0-0,7 7,9 Lister har hatt en helt nøytral bostedsattraktivitet de siste ti årene. Dalane 8,2 3,7 Kristiansandregionen 10,0 5,7 Stavangerregionen -2,310,3 9,5-10 0 10 20 30 Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden -. Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.
Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner. I figuren ser vi hvilken innvandring det ville blitt i Lister hvis de fikk sin del av innvandringen (ikke faktisk innvandring). 500 400 300 200 100 0-100 Innvandring Innvandring 306 333 296 323 355 355 299 282 221 184 193 145 90 104 Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Lister. -200-300 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 500 Innvandring Sentralisering Listers størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir høyere enn gjennomsnittet. For Lister betyr det 89 færre innflyttere i. 400 300 200 100 0-100 -200 306 333 296 323 355 355 299 282 221 184 193 145 90 104-86 -85-85 -83-84 -84-84 -83-86 -87-86 -87-90 -89-300 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Lister har vært bedre enn gjennomsnittet fram til. Det ga økt innflytting. 500 400 300 200 100 0 Innvandring Sentralisering Nabovekst I 2015 og har naboveksteffekten blitt negativ. -100-200 -300-79 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 500 Innvandring Arbeid Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i Lister har vekslet på å bidra positivt og negativt. Men bidro positivt i, 2015 og. 400 300 200 De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Lister. 100 0-100 -200-300 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. 500 400 300 200 Innvandring Arbeid Flytting Sentralisering Nabovekst Forventet flytting Lister har hatt bedre flyttetall enn forventet i noen år, lavere i andre. 100 0-100 -200-300 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Bostedsattraktiviteten var positiv i og 2015, men ble negativ i. 500 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.
Boligbygging 9,0 Lister Norge 8,0 8,0 Bra med boligbygging i Lister. Lav bostedsattraktivitet skyldes neppe manglende boligbygging. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 6,2 6,6 6,3 6,4 6,0 6,1 5,8 6,0 5,1 5,3 5,6 5,5 5,4 5,6 5,1 5,2 4,7 5,14,8 4,5 4,5 4,7 4,3 4,44,14,04,5 4,1 3,7 3,7 3,4 3,7 7,2 0,0 2000 2001 2002 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Antall nye boliger per 1000 innbyggere. 2015
Scenarier for Lister
Veksten i Lister vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Listers attraktivitet: Attraktivitet som bosted Attraktivitet for næringsliv
Nettoinnvandring til Norge: Vi har to alternativ: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 %. Det er trenden nå. 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2000 2002 Lav vekst SSBs 4M Faktisk 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Fruktbarhet: To alternative baner for fruktbarhet 2,5 2 1,5 Lav SSBs 4M Faktisk 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5. Det er trenden nå. 1 0,5 0 2000 2002 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030
Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1,0 0,8 Hitra/Frøya Tre scenarier for Listers attraktivitet: 0,6 0,4 Øvre Romerike Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 0,2 0,0 Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -0,2-0,4 Lav attraktivitet -0,6-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden 2007-.
Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Strukturelle Attraktivitet Scenario 1 «best case» betingelser Høy vekst Scenario 4 «worst case» Scenario 2 Lav attraktivitet
Normalscenariet: Hvis veksten blir omtrent som framskrevet av SSB Folketallet i Lister vil øke fra 38 738 i begynnelsen av 2017 til 39 434 i 2030 med nøytral attraktivitet. Med høy attraktivitet kan folketallet øke til over 42 000. 45000 43000 41000 39000 37000 35000 33000 31000 29000 35984 38738 Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M Faktisk 42797 42146 39434 37087 Med lav attraktivitet vil folketallet i Lister synke til 37 000. 27000 25000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2002 2000 Scenarier for folketallet i Lister, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB 45000 43000 42797 Dersom nettoinnvandringen og fruktbarheten synker, vil folketallet i Lister i beste fall øke til 40 000. Med nøytral attraktivitet blir det befolkningsnedgang 41000 39000 37000 35000 33000 31000 29000 35984 38738 Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M 40088 37516 35290 Med lav attraktivitet synker befolkningen ganske raskt. 27000 25000 2000 2002 Faktisk 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for folketallet i Lister, lavvekstscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
Scenarier antall barn 6000 5000 4956 5116 4910 4569 Antall barn i skolealder vil sannsynligvis øke de neste tre årene. 4000 3000 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 4237 3778 Tre av scenariene har nedgang i antall barn etter 2023. 2000 Scenario 4 Faktisk 1000 Etter 2023 er det mer sannsynlig at antall barn i skolealder vil synke enn at det vil øke. 0 2000 2002 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for antall innbyggere 6-15 år i Lister.
Scenarier forsørgerbyrde 5,0 4,5 4,4 4,0 3,9 Forsørgerbyrden: Antall personer 20-66 år per person over 67. Forsørgerbyrden vil øke i alle scenarier. Det gjelder både for Lister og for hele landet. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 3,4 2,7 0,5 0,0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2002 2000 Scenarier for antall innbyggere 20-66 per innbygger 67+
Scenarier arbeidsplasser Arbeidsplassveksten er sterkt avhengig av regionens/kommunens attraktivitet. Det er veldig stort sprik mellom arbeidsplassveksten i ulike scenarier. Det er fordi det er stor spredning i arbeidsplassveksten i kommunene i Norge i fortid. Usikkerheten er faktisk ganske stor. 25000 20000 15000 10000 5000 0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2002 2000 Scenarier for antall arbeidsplasser i Lister 21 908 20 989 14 989 14 360
De nasjonale betingelsene for vekst har svekket vesentlig. Kan bli vanskelig å få befolkningsvekst i Lister hvis det ikke snur. Svært god næringsutvikling i Lister. Kan det vare? Bostedsattraktiviteten er på vei ned. Kan den forbedres?
Lykke til! Knut Vareide Telemarksforsking