HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Like dokumenter
HOLDEPLASSTRUKTUR 1 INNLEDNING NOTAT. Dato: 17. juni 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur for trikk og buss Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

ARBEIDSGRUPPEMØTE 2 TRIKK I SKOVVEIEN

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

ARBEIDSGRUPPEMØTE 5 TRIKK I SKOVVEIEN

BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE: TRIKK I SKOVVEIEN

Trafikkvurdering, reguleringsplan for trikk i Skovveien

NEDLEGGELSE AV TULLINLØKKA HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. SKOVVEIEN, TRIKKETRASÉ PBEs vurderinger før oppstartsmøtet

MINIKONKURRANSE Rammeavtale konsulenttjenester Fysisk planlegging og konsekvensanalyse for kollektiv transport

Omlegging av trikketrase fra Inkognitogata til Skovveien Notat rev

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Skovveien Planforslag til offentlig ettersyn Detaljregulering med konsekvensutredning

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Notat til Skovveien prosjektet - Sporveien og Trikkens behov

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen

Briskebytrikken. Vurdering av trasévalg for nedre del av Briskebytrikken

Omfang av gåing til holdeplass

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

METODE HOLDEPLASSTRUKTUR /// TRIKK OG TUNGE BUSSLINJER I OSLO

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Prosess: Avvik og forbedring Ref. nr.: L8-S-V-1. Verifisert av: Tone Høibakk

NOTAT. betjenes økning. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Konsekvenser for kryssområdet som følge av avviksspor

Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges

Til fots i bypakker i fem skritt

Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 45/17 PRINSIPPER OG PROSESSER FOR HOLDEPLASSTRUKTUR PÅ KOLLEKTIVRUTER I OSLO

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune Planbestemmelser

Kollektivtransport & mobilitet til fots

Risikoanalyse. Ruter AS. Ny trikketrasé i Skovveien Analyserapport for løsning i reguleringsplanforslag

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Kollektivløsning til Fornebu

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

NOTAT SAK. om Fastrack. Kraftfulle. på andre. avklaringer. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

TILTAKSPAKKE 3 KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK

Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

TRIKK I SKOVVEIEN. Detaljregulering Revisjon 00

Busstrase mellom Oddan og Høgåsen Informasjonsmøte 7. mai 2019

Hvordan få bussen raskere frem?

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Enveis buss på Forneburingen

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Nå kommer Fornebubanen

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE Bakgrunn Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig Metode Ordforklaringer 5

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Bybanen som byutvikler

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

Skrevet i henhold til mal for planforslag til offentlig ettersyn. Sist revidert Hovedtrekk i planforslaget... 2

Vi gir byen til folket og folket til byen Forprosjekt Briskebytrikken Skovveien

16. august 2017 STORGATA- PROSJEKTET INFORMASJONSMØTE

Intern korrespondanse

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo kommune Levende Oslo

Dette er. Grandkvartalet

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Kollektivtransporten må få opp farten

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Grønn lenke - fra veg 4l gate

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Helhetlig planlegging i by-

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

STRATMOD: FORSINKELSER OG TRENGSEL I KOLLEKTIVTRAFIKKEN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Transkript:

NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging av trikketraseen fra Inkognitogata og Riddervolds gate, til Skovveien. Det er tidligere påbegynt en reguleringsprosess for trikk i Skovveien. Forslag til omlegging av Briskebytrikken fra Riddervolds gate til Skovveien ble i 2007 utarbeidet av Ruter, med Norconsult som konsulent, men prosessen ble stoppet i 2009. Tiltaket ble foreslått for å oppnå gevinster for kollektivdriften, omstigningsforhold, og fremkommelighet. Det nye planforslaget skal bygge på anbefalt løsning vist i tidligere planinitiativ. Det er imidlertid noen nye momenter som har utlyst behovet for en ny regulering. Disse er:» Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gjennomføre sikringstiltak rundt Statsministerboligen som vanskeliggjøres av eksisterende trikketrasé.» Det er besluttet å starte opp arbeidet med å kjøpe nye trikker som ikke vil klare svingekurven i dagens trasé. Gamle trikker vil fases ut helt i løpet av 2021, og er ikke traseen etablert til da vil det ikke lengre være mulig å opprettholde trikkedrift over Briskeby. Fra tidligere prosess er det lagt til grunn ny holdeplass for buss og trikk på ny trasé i Skovveien. Ved innledningen av arbeidet er det kommet opp et ønske om å vurdere alternativ holdeplasstruktur, der både holdeplass for trikk og buss trekkes nord for den felles traseen i Skovveien, og legges til området Riddervolds plass. Det vil også medføre behov for øvrige justeringer i holdeplassene i området. Dette notatet omhandler en vurdering av justert holdeplasstruktur på strekningen, og hvordan dette påvirker nærliggende holdeplasser. Hensikten er å avklare om det skal legges andre føringer til grunn for utvikling av løsning enn det som så langt har vært utgangspunktet. 1.2 FØRINGER SOM PÅVIRKER PLASSERING AV HOLDEPLASS Hovedsykkelnett I tillegg til behovene som har utløst reguleringsarbeid, finnes det flere krav/ønsker fra andre etater som kan påvirke løsningsforslag for holdeplasser. Bymiljøetaten har fremmet et ønske om å benytte Skovveien som en del av det fremtidige hovedsykkelnettet i Oslo. Det innebærer ingen konkrete krav til utforming, men det kan være utfordrende å etablere holdeplass i en gate med sykkeltilrettelegging. Plan Urban as www.planurban.no Storgata 8 NO-0155 Oslo telefon: +47 22 41 05 10 faks: +47 22 41 05 11

Fysiske krav til holdeplass Fysiske krav til utforming av holdeplass setter begrensninger for hvor holdeplass kan etableres. Krav til holdeplasslengde er satt til minimum 35 meter. Holdeplass på fortau skal ha minimum plattformbredde 2,0 meter, mens holdeplass på refuge skal ha minimum plattformbredde 2,5 meter. Sporene skal plasseres på rett linje, og bør plasseres flatt. Holdeplasser bør av hensyn til fremkommelighet ikke plasseres rett før lyskryss. Torg og møteplasser I kommunedelplan for torg og møteplasser kategoriseres Skovveien som en gate som skal tilrettelegges som møtested. Dette innebærer at gaten på hele eller deler av strekningen skal tilrettelegges som møtested. I plankartet angis Riddervolds plass og krysset med Frognerveien som lokale torg og møteplasser 1.3 OPTIMAL HOLDEPLASSAVSTAND Holdeplassavstand er en viktig del av det å danne et godt kollektivnett. Holdeplassens lokalisering er viktig for å minimere tidsbruken for de reisende, og styrke konkurransen mot bilbruk. En holdeplass er kun gunstig for de som benytter seg av den, men et opphold er ugunstig for alle de reisende som er om bord på bussen eller trikken. Holdeplassen skal betjene viktige målpunkt, samt dekke et stort markedsområde. Når det gjelder stoppestedsavstand, er det to hensyn som må vektes mot hverandre. Kundenes ønske om stopp nær bestemmelsessted og kundens ønske om rask kjøretid (Prinsipper for linjenettet, Ruter 2012). Det vil nærmest være marked for en holdeplass overalt i byområder. Stoppestedsavstand må fastsettes ved avveining mellom god flatedekning og rask fremføringstid. Det vil være lurt å utnytte den avstanden folk er villig til å gå, til å holde stoppestedsavstanden så lang som mulig, samtidig som man ikke skal tape kunder. En person vil normalt gå ca. 400 meter på 5 minutter, og det kan settes som en akseptabel lengde man er villig til å gå. Stoppestedsavstand i by på 600 meter vil gi vel 400 meter å gå for dem på linjen som har lengst vei, og dette må regnes som en akseptabel gangavstand. Lange linjer kan likevel ha lengre gjennomsnittlig stoppestedsavstand for å unngå for mange stopp og for lang reisetid (Prinsipper for linjenettet, Ruter 2012). Figur 1.1 Teoretisk dekningsgrad med 400 meter gange for ulike stoppmønstre (Kilde: Prinsipper for linjenettet, Ruter 2012, ). I tillegg til avstand vil optimal holdeplasslokalisering og -avstand påvirkes av omgivelsene rundt. Bystrukturen i området holdeplassen ligger vil påvirke den faktiske avstanden. I sentrumsnære områder kommer man lenger på 5 minutter enn man gjør i utkantstrøk, på grunn av gatestrukturen. I tillegg påvirker omgivelsene den opplevde gangavstanden. Noen områder er mer attraktive å gå i enn andre. Dette er spesielt områder med mye aktivitet og aktive fasader. Holdeplassantallet påvirker også hvor mange gående som befinner seg i gata. Spesielt i områder med handel kan det være en fordel at avstandene er litt lenger. Det er viktig at holdeplassens lokalisering bygger opp under områdets, og kollektivnettverkets lesbarhet. Knutepunktene er en viktig del av å skape et godt nettverk. Ved å styrke knutepunktene og rydde opp i holdeplasstrukturen mellom knutepunktene kan nettet også bli mer lesbart (Metode holdeplasstruktur, Plan Urban 2015). SIDE 2

2 DAGENS SITUASJON I eksisterende situasjon går Trikk linje 19 (Ljabru-Majorstuen) opp Inkognitogata fra Henrik Ibsens gate, og videre opp Riddervoldgate via Riddervolds plass og mot Briskeby. Trikkelinjen betjener ikke Solli, som er et viktig byttepunkt. Buss linje 21 (Aker Brygge-Helsfyr) går i Skovveien fra Observatoriegata via Solli plass og Frognerveien. Bussen betjener ikke Solli, men stopper på Lapsetorvet som ligger tett opp til holdeplassen på Solli plass. Holdeplassavstanden både for buss og trikk er relativt kort, og markedsområdene er derfor svært overlappende. Dette betyr at samme område har kortere enn 400 meter til flere holdeplasser. Dersom markedsområdene er veldig overlappende kan holdeplasser flyttes, eller legges ned, uten at kunden får mer enn 400 meter å gå til nærmeste holdeplass. Trasé og holdeplasstruktur for begge linjer er vist i Figur 2.1. Figur 2.1 Dagens linje- og holdeplasstruktur. SIDE 3

3 FORSLAG TIL HOLDEPLASSTRUKTUR De viktigste knute-/byttepunktene på traseen er Solli og Majorstuen. Det er derfor naturlig at en eventuell ny holdeplasstruktur tar hensyn til disse to holdeplassene. Avstanden mellom Majorstuen og Solli er ca. 2150 meter. Dersom vi tar utgangspunkt i optimal holdeplassavstand på 600 meter (se kapittel 1.3), skal det ideelt sett være mellom 3 og 4 holdeplasser på strekningen (ekskludert Solli og Majorstuen). Tilrettelegges det for 4 holdeplasser vil gjennomsnittlig holdeplassavstand være ca. 540 meter, mens dersom det tilrettelegges for 3 holdeplasser vil gjennomsnittlig holdeplassavstand være ca. 720 meter. Det kan diskuteres hva som er den beste avstanden i dette området. Gatestrukturen i området tilsier at det er gode gangmuligheter i området. Gatenettet er relativt finmasket, og gangavstanden blir da kortere enn i områder med færre gangmuligheter. Dette gjør at det er mulig å bevege seg relativt langt på kort tid. I tillegg til strukturen er omgivelsene stedvis veldig interessante for gående. I deler av området er det tilrettelagt for handel og aktivitet, mens i andre områder er det roligere boliggater. Fine fasader, forhager, og gatetrær gjør det relativt spennende å gå i området. Alle disse faktorene viser at det er variasjoner i gangbarhet og reel dekningsgrad mellom ulike deler av byen. På grunn av kvartalstrukturen, og omgivelsene i området rundt Skovveien kan det legges til rette for lenger holdeplassavstand enn 600 meter uten at det gir negative konsekvenser for de reisende. Når holdeplassavstanden øker er det viktig at holdeplassene plasseres slik at de bidrar til et sammenhengende og tydelig nettverk. Videre i kapittelet beskrives løsningen vist i eksisterende planinitiativ, og en ny løsning med færre holdeplasser. SIDE 4

3.1 LØSNING VIST I PLANINITIATIV Muligheter:» Å etablere ny holdeplass i Skovveien vil samlokalisere holdeplass for buss og trikk (om mulig). Dette gjør nettet mer lesbart.» Ny trasé gjør det mulig for trikk å betjene Solli. Utfordringer:» På grunn av ønske om å etablere sykkeltrasé i Skovveien er det vanskelig å etablere holdeplass på traseen. En ny holdeplass vil gjøre det utfordrende å skape god tilrettelegging for sykkel.» Dagens holdeplass for trikk og buss på Riddervolds plass forsvinner. Dette støtter ikke opp om ønsket utvikling, som er å styrke Riddervolds plass som møtepunkt.» Det er et ikke realisert potensial i justering av holdeplasstrukturen i området generelt. Avstand mellom ny holdeplass i Skovveien og eksisterende på Lapsetorvet blir kun 300 meter.» Markedsdekningen i området vil forbli svært overlappende. Det er ikke nødvendig med så mange holdeplasser for å dekke Briskeby. SIDE 5

3.2 NY HOLDEPLASS PÅ RIDDERVOLDS PLASS OG SOLLI Muligheter:» Ny trasé gjør det mulig for buss og trikk å betjene Solli.» Å etablere nye holdeplasser på Riddervoldsplass for både trikk (19) og buss (21) vil styrke Riddervolds plass som møtested. Dette er i tråd med retningslinjene for området.» Å etablere holdeplasser både for buss og trikk på Riddervolds plass vil skape et nytt byttepunkt, og bidra til et mer lesbart system.» Å slå sammen holdeplassene på Lapsetorvet og Observatoriegata til ny holdeplass for buss v/ Solli bidrar til et mer forståelig, og lesbart system for de reisende.» Løsningen flytter dagens holdeplass for buss ved Riddervolds plass ut av Skovveien og inn i Camilla Colletts vei. Dette gjør at det ikke finnes holdeplasser hverken for buss eller trikk i Skovveien, noe som gjør det enklere å tilrettelegge for sykkel.» Markedsområdene som dekkes er de samme som i dagens situasjon, men ikke like mye overlapp. Utfordringer:» Avstand mellom Riddervolds plass og Rosenborg vil bli ca. 750 meter. Det kan være utfordrende å flytte holdeplassen Rosenborg nærmere Riddervolds plass på grunn av innkjørsler og portrom. SIDE 6