Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5
Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet) Sjøtemperaturen i Barentshavet har hatt en generell ppadgående trend siden 1977. Temperatur, salthldighet g tilgang til næringssalter kan påvirke øksystemet i Barentshavet. Havtemperaturen i Barentshavet var sett under ett mkring 0,8 C ver langtidsmiddelet i 2016, g innstrømmingen av atlanterhavsvann har vært vedvarende høy siden vinteren 2014 2015. Vinteren 2015 2016 var karakterisert av høy innstrømming, mindre is en nen gang g høye temperaturer. Utver året gikk temperaturene ne ned i vestlig del av mrådet, men hldt seg svært høye i den østlige delen. Her ser du Fugløya. Ft: Wikimedia Cmmns FAKTA Fakta m temperatur, salthldighet g næringssalter Sjøtemperaturen har betydning fr primærprduksjnen i havet. Den påvirker blant annet veksthastigheten hs dyreplanktn g larver g dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til disse dyrene. Sjøtemperaturen har gså betydning fr utbredelsen av mange arter g dermed fr artssammensetningen i et mråde. Næringssaltene, spesielt nitrat g silikat, er helt nødvendige fr veksten av de vanligste planteplanktnartene i Barentshavet. Hvrdan næringssaltene frdeler seg i havet m vinteren gir en pekepinn m de mengdene sm er tilgjengelige før planteplanktnets vekstsesng starter m våren. Frdelingen m smmeren gir en indikasjn på hvr vellykket planteplanktnets vekst har vært. STATUS OG TREND Side 2 / 5
Status g trend fr temperatur g salthldighet Sjøtemperaturen vervåkes i t faste snitt: Fugløya Bjørnøya g Vardø Nrd. Disse snittene fanger pp alt atlanterhavsvann sm går inn i Barentshavet i vest. Status fra snittene Fugløya Bjørnøya g Vardø Nrd viser at sjøtemperaturen har hatt en generell ppadgående trend siden 1977. Ttalt sett har økningen vært mkring 1,5 C. Året 1977 var et kaldt tidspunkt i den naturlige klimasyklusen, så derfr var det naturlig å frvente en økning i sjøtemperaturen etter dette. Også i 1930 g 1950 årene var det varmt i Barentshavet, men ikke fullt så varmt sm i årene 2004 til 2007. Siden 2006 har temperaturene i Barentshavet gått ne ned, men frtsatt ligger de ver langtidsmiddelet, dvs gjennmsnitt av temperaturen målt ver en fast peride, i dette tilfellet 1977-2006. Figuren viser temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet i frhld til langtidsmiddelet (1977-2006). Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellm 50 g 200 meters dyp på snittene Fugløya Bjørnøya (blå) g Vardø N (rød) g tilsvarer målte verdier (tynne linjer) g ett års glidende middel (tykke linjer). Fugløya Bjørnøya g Vardø Nrd snittene viser at atlanterhavsvannet sm strømmer inn i Barentshavet fra sør hadde temperaturer på rundt 1 C ver langtidsmiddelet i begynnelsen av 2016. Til trss fr høy innstrømming gikk temperaturene i vestlig del ne ned i frhld til sesngmiddelet utver året, g på sensmmeren g høsten var temperaturene i det innstrømmende vannet rundt 0,7 C ver langtidsmiddelet. I østlige mråder hldt det seg imidlertid varmt. Målinger fra hele Barentshavet sensmmeren 2016 viser at hele det østlige Barentshavet hadde temperaturer på mer enn 1,5 C ver langtidsmiddelet på det tidspunktet. Side 3 / 5
Status g trend fr næringssalter Vannmassene sm strømmer inn i Barentshavet består av kystvann g atlanterhavsvann. Kystvannet er varmere g mindre salt enn atlanterhavsvannet. Vi har derfr valgt å presentere disse vannmassene hver fr seg. Målinger blir gjrt i tre ulike dybdelag: 0-20 meters dyp 20-50 meters dyp 50-200 meters dyp Det er små frskjeller i næringssaltknsentrasjnene i Fugløya Bjørnøya i de tre dybdelagene m vinteren, ne sm tyder på en gd mrøring av vannmassene. Også de årlige avvikene er små, men det var en nedgående tendens, særlig i silikat knsentrasjnene m vinteren, fra 1995 til 2016. Om smmeren er det større frskjell mellm lagene g større variasjner fra år til år enn m vinteren. Årsaken er at næringssaltene i verflatelaget er brukt pp av planteplanktnet. Den nedgående trenden i silikat m vinteren har sammenheng med den ppadgående trenden sm ble bservert både i sjøtemperatur g salthldighet i den samme peride. En undersøkelse av næringssaltene i Nrskehavet g Barentshavet de siste 20 årene har vist at årsaken til nedgangen i silikat er å finne i blandingsfrhldene mellm vannmassene sm strømmer inn i De nrdiske hav fra Nrd Atlanteren lenger sør. Vannmassene nær kysten stammer i hvedsak fra den nrske kyststrømmen. Kystvannet har høyere temperatur g lavere salthldighet enn atlanterhavsvannet. Hele året er næringssaltknsentrasjnene ne høyere i det dypeste laget, enn i det øverste laget. Om vinteren er knsentrasjnene i de t øverste dybdelagene (ned til mtrent 50 meters dyp) ganske like i begge snittene. Ved begge snittene frbrukes mest næringssalter i de øverste 20 meterne. Det øverste laget av kystvann har str betydning fr kiselalgenes vårppblmstring ved Fugløya Bjørnøya snittet. ÅRSAKER Årsaker til trendene Klimaendringer vil påvirke temperaturen til vannet sm strømmer inn i Barentshavet fra sørvest. I tillegg frekmmer det naturlige svingninger i sjøtemperatur, salthldighet g næringssalter gjennm året g fra år til år. Side 4 / 5
KONSEKVENSER Hva er knsekvensene? Oppvarmingen av Barentshavet gjennm en lengre peride har bidratt til en hurtigere msetning av bimasse i øksystemet. Oppvarmingen har nær sammenheng med innstrømming av atlanterhavsvann. Samtidig synes varmere g saltere atlanterhavsvann å innehlde mindre silikat, ne sm kan bidra til mindre vekst av kiselalger i Barentshavet. Får vi en endring i mønsteret, med redusert innstrømming av atlanterhavsvann, kan dette påvirke øksystemet i Barentshavet. OM INDIKATOREN Mer m vervåkingen Vil du vite mer m hvrdan vervåkingen skjer, kvalitet g usikkerhet ved dataene sv. kan du lese mer her: Overvåking av temperatur, salthldight g næringssalter i Barentshavet Indikatr fr Barentshavet > Dette er en av mange indikatrer fr miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatrer fr havklima, planktn, bunndyr, fisk, sjøfugl, frurensning g menneskelig aktivitet. Vi kan ikke vervåke alt. Overvåkingsgruppen fr de nrske havmrådene har derfr valgt ut et sett indikatrer, sm gir viktig kunnskapsgrunnlag m miljøtilstanden i Barentshavet. Side 5 / 5