Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å analysere ordene i enkeltlyder vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven vansker med å trekke lyder sammen til ord vansker med å stave ord riktig Konsekvenser Dysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kan føre til problemer i skole og arbeidsliv vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet. Elever med dysleksi trenger tilpasset undervisning og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene. Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap s. 138, Rønhovde Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis. s.57 Sitat Rønhovde De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes. Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier. Det er viktig at dette blir utredet! For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert. Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i
langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne Sitat: Færøy s Elever med dysleksi trenger : 1. Undervisning bygd på grundig diagnostisering. 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. 3. Fonologisk Grunnarbeid. 4. Direkte undervisning. 5. Multisensorisk stimulering. 6. Mestring, overlæring og automatisering. 7. Godt læringsmiljø. 1. Grundig diagnostisering. Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid Bygger undervsiningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven? 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp MATTEUS-EFFEKTEN : De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Tidlig innsats, Turid Helland Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling.
Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt opp. For eksempel First step. 3. Fonologisk grunnarbeid SYSTEMATISK JOBBING MED: Rim og regler analysere setninger, klappe ord, telle ord, og markere ord. Morfemer Siste og første lyd Lundberg. Hagtvedt,Frost og Refsdal Lyd-fargemetoden, Maike Wisser. 4. Direkte undervisning Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!! 5. Multisensorisk innlæring Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund 6. Mestring, overlæring og automatisering. Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse.
Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker. 7. Godt lesemiljø 1. Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) 2. Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. 3. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) 4. Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) 5. Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) 6. Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) 7. Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. 8. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer) Elever som sliter: MÅ HA et romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare voksne MÅ HA få voksne (jo verre jo færre) MÅ HA kompenserende hjelp hele tiden MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseledelse MÅ HA voksne som bryr seg om dem og som ser dem hver dag Den dysleksivennlige lærer Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin.
Viktig med tilrettelegging Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk. Prøver, muntlig/skriftlig. Datatekniske hjelpemidler. Tilrettelegging i klasserommet. Lekser og arbeidsplaner. Samarbeid med foreldrene. IKT Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter Litteratur Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis. Lyster: Elever med lese- og skrivevansker. Roe: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: og noen går det trill rundt for!