DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?



Like dokumenter
HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Livleg Engasjement Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og kommunikasjon

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

Kommunikasjonstenking

Strategisk plan for Fjellregionen

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Omdømmebygging og kommunikasjon

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Vedtatt i kommunestyret

i kke v "H v , du v i l hv o r g y ld i g e li k e v v e lg e ka n d n ve hv i l k e

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Kontakt. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil e-post:

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Internasjonal Profilering

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune

Kommunikasjonsplattform for Trondheimsregionen

Kommunikasjonsplattform Trondheimsregionen

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september Harald Andersen rådgiver

Grafisk. design. Grafisk

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Progresjonsplan fagområder

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.

Kommunikasjon i Gran kommune

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Verdier og mål for Barnehage

Strategisk Næringsplan for

Hovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon

Norges Diabetesforbund

Medarbeiderne som ambassadører

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Meg selv og de andre

Kommunikasjonsstrategi

Digital historiefortelling (Ref #1068)

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

OMDØMME; forventning og opplevelse

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014

Vekst tavler: VEKSTDRIVE

Markedsplassen Levanger AS

Strategier StrategieR

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Bruk av sosiale medier til profilering og rekruttering Resultater fra analyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse Fernanda Winger Eggen

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Søknadsskjema for Bolyst.

ARBEIDSHEFTE. Veien til ditt unike brand starter her!

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Omdømmebygging. Elin Kragset Vold. Læringsmiljøprosjektet. laeringsmiljosenteret.no

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Verran kommune. Saksframlegg. Søknad om tilskudd til konsept- og kommunikasjonsplattform stor kr fra Malm Hotell AS ved Jekta AS

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

SYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Virksomhetsplan

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kommunikasjonsstrategi

Samfunnsplan Porsanger kommune

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Modul 3 Varemerke. Generelt

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober Jørn Hakon Riise

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

W HANDLINGSPLAN

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Forelesning og gruppearbeid

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

Til Sarpsborg kommune ved: Ordfører Sindre Martinsen-Evje Kommunesjef Sigmund Vister Næringsrådgiver Thomas Engh 11. november 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Desember-brev fra Tigergutt

Strategi for forankring og kommunikasjon

Transkript:

Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur og turstier. Denne guide er tenkt som en hjelp når grendalaget overveier å gjøre noe ekstra ut av å fortelle andre hvem en selv er. Mye kan la seg gjøre hvis man hadde et stort budsjett til å lage kampanjer og PR materiale. Denne guide fokuserer på hva som kan la seg gjøre med bruk av egne krefter og evt. litt tilskudd fra private eller offentlige aktører. DE 4 TRINN I PROSESSEN 2. 3 4 Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Effektmåling Hva skal vi holde øye med?. Analyse - Hvordan ønsker vi å fremstå? I samtalen naboer imellom, forteller beboere ofte begeistret om hvorfor de har valgt å bosette seg nettopp her i området og hva de gjerne gledes over daglig. I de daglige møter mellom mennesker, kommer der en rekke verdier og gode fortellinger til uttrykk i samtalen. Det er vårt grunnlag som vi kan begynne vårt profileringsarbeid med. Første del, analyseoppgaven, består i å bli klar over hvordan det selvskapte image av ens lokalområde også stemmer overens med andres f.eks. av folk utenfor lokalsamfunnet. Vi har som begeistrede innbyggere, ofte en tendens til å overvurdere de gode ting og nedtone betydningen av mindre bra forhold fordi vi er vant til at det er sånn her. F.eks. at det er farlige veier eller mangel på lokale handlemuligheter, m.v. (Hvert lokalsamfunn har sine utfordringer).

Forskjellen mellom de to oppfattelsene, egne og andres, kan gi stoff til ettertanke og analyse og dermed input til det planlagte profileringsarbeidet. Til en sånn analyse, medfølger også en større oppmerksomhet på hvilke forhold i lokalområdet som ikke helt lever opp til vårt positive image. Disse forholdene skal i analysearbeidet håndteres slik at de ikke forstyrrer, men bidrar til å bygge opp et realistisk image et ikke for finmalt bilde av det lokalområdet, som vi gjerne vil utbre kjennskapet til via profilering og markedsførings-aktiviteter. Oppgaven består av å samle inn inntrykk, fotografier og fortellinger mv., som kan settes sammen for å gi et nyansert bilde av hva vi gjerne vil kjenne oss selv på altså vårt image! SPØRSMÅL SOM MAN KAN STILLE TIL INNBYGGERE OG IKKE INNBYGGERE: Hvilke styrker ser vi preger vårt lokalområde? Hvilket image kan vi tegne? (Hvordan vil vi fremstå som lokalsamfunn?) Hva gjør andre lokalområder som ligner oss, for å profilere seg selv? Hvilke forhold kan vi påvirke ved å profilere oss (tilslutning til egne aktiviteter, tilflytting, reiseliv)? Bruk et spider diagram til å visualisere hvor gode vi er i forhold til forskjellige parametre som vi kan måle oss på i forhold til andre. SPIDERDIAGRAM Talgje 2020 Halsnøy Grendalag Fogn Grendalag Ombo Vekst Sjernarøy Vekst Markedsføring Folketallsutvikling Identitet, kultur og image Samferdsel 0 Infrastruktur Bustadbygging Kompetanseutvikling Næringsutvikling Ungdom Resultatet av denne prosessen sammenfattes til noen betydningsfulle enkle utsagn, noen verdier og viktige foto fra området "unique selling points" -, som kort og tydelig forteller hva vi vil kjennes ved og hvilket image vi vil fremstille oss selv med. Det utgjør vårt basismateriale til det videre arbeidet. 2

2. Visjonen hva ønsker vi å fortelle og til hvem? Oppgaven i visjonarbeidet er å konkretisere vårt ønskede omdømme. Hvilket omdømme ønsker vi at folk om 3 år har om vårt lokalområde, når vi har gjennomført våre profileringaktiviteter? Det første spørsmålet er hvem vi vil rette vår profileringaktivitet mot? Målgruppeavklaring: Er det nåværende innbyggere, mulige nye innbyggere, gjester/brukere av våre attraksjoner/natur; næringer, investorer eller kreative personer/kunstnere. Det neste spørsmål: Hva er hensikten, budskapet, som vi vil fortelle i forhold til de enkelte målgruppene? Er det for å fremme tilflytting, arbeidsrelatert, rekreasjon, helse, utdannelse? OMDØMMEBYGGING OMDØMME kan i denne sammenheng defineres som summen av forventninger omgivelsene har til vårt lokalsamfunn, eller sagt på en annen måte; Hva ønsker vi å bli oppfattet som! Første oppgave består av å beskrive og visualisere vårt ønskede image, slik som det vil fremstå i tankene hos den valgte målgruppe når vi har gjennomført våre profileringaktiviteter. Vi skal forestille oss hvordan vi gjennom ulike aktiviteter og informasjon, har påvirket oppfattelse og holdninger hos målgruppen slik at noe nytt har brent seg fast! Andre oppgave: Hvilke aktiviteter kan vi gjennomføre for at dette bildet blir så utbredt og tydelig som mulig? Det kan være: ny hjemmeside, bedre informasjon om turstier og tilgangsveier, skilt i området, muligheter for guidet turer m.v. VI STILLER OSS SPØRSMÅLENE: Hva kan nye innbyggere legge vekt på for å flytte til området? Hva vil brukere av turstier legge vekt på for å komme til området? Hva betyr enkelhet og lett adgang til informasjon, når målgruppen søker informasjon? Vær oppmerksom på! I en slik prosess oppstår det alltid tvil om vi overvurderer oss selv i det omdømmet som vi forsøker å beskrive. Passer det ønskede image overhodet til de realiteter som er fakta hos oss? Har vi barnehagen om 4 år? Har vi attraktive steder for bosetting osv. Disse såkalte CSF-kritiske suksessfaktorer, er det viktig å notere fortløpende i visjon arbeidet, men unngå å la diskusjonen av dem fylle for mye i visjonsarbeidet. 3

3. Planlegging hva skal gjøres og hvordan? Med en visjon for målet med profilering- og omdømmebyggingen, kan arbeidet med å planlegge profileringsaktiviteter gjøres konkrete og målrettede, så det er tydelig for alle medlemmene i velforening/grendalaget e.l. hvordan vi i fellesskap kan bidra til å formidle det ønskede omdømmet av lokalområdet. FØRSTE HOVEDOPPGAVE: REALITETSSJEKK PÅ DET ØNSKEDE OMDØMME/IMAGE: Det første spørsmål vi skal stille oss er: Hvordan stemmer det aktuelle, nåværende image overens med det omdømmet som vi selv ønsker å framstå som om 3 år? Svaret på det spørsmålet, vil fortelle oss hva vi skal være oppmerksomme på når vi velger og utformer våre profileringaktiviteter. Oppgaven er å undersøke og teste reaksjonen på spørsmålet: Hva sier andre om oss og hvordan reagerer andre på vårt ønskede omdømme? Denne fasen, hvor vi tester visjonarbeidets ønskede image, er viktig for å få justert og presisert vårt oppbygde image bilde. ANDRE HOVEDOPPGAVE: UTFORME LISTER MED IDÉER TIL ULIKE AKTIVITETER FOR PROFILERING OG OMDØMMEBYGGING. a. Utforming av brand og slogan (logo, tekst, ikoner). b. Medier (website, foldere, annet). c. Events og særlig aktiviteter der vi ønsker at de innebygde verdiene i vårt image, skal komme til uttrykk. (Fotokonkurranser, video om området, nye typer lokalarrangementer). Listen over idéer bearbeides og prioriteres det lages en handlingsplan som er ambisiøs, men ikke urealistisk. TREDJE HOVEDOPPGAVE: ORGANISERING AV ARBEIDET. utforming av arbeids- og styringsgruppe, herunder hvor vi finner nødvendig kompetanse til å lage flyers. Logo, fotobearbeiding, søke tilskudd mv. 4

4. Effektmåling - hva skal vi holde øye med? Til en hver profileringskampanje, hører en oppmerksomhet på å holde øye med om våre initiativer gir den ønskede effekt. Vi kan sørge for å synliggjøre for andre, at arbeidet gir effekt og at vi får en anledning til å samle våre erfaringer, slik at vi bygger opp et bedre inntrykk av hva som virker og ikke virker. MÅLGRUPPE EFFEKTMÅL Nåværende innbyggere Tilslutning til arrangementer Nye innbyggere Hva sier de om oss? Gjester Omfang i bruken av våre attraksjoner Næringer Antall nyetableringer, tilfredshet med Resultatene formidles løpende ved grendelagets årsmøte eller via nyhetsbrev, sammen med eksempler på gode historier som forteller om oss. 5