Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog
Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner i å oppstå, fremfor å slukke de i etterkant? Felles behov for å treffe flest mulig Som rektor Som psykolog i kommunen
Skolen som helsefremmende arena Skolen - en unik arena for å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske helseplager Barn og unges psykisk helse handler om hvordan de har det med seg selv og andre rundt seg Helsefremmende barnehager og skoler: Miljøer der elevene kjenner seg trygge, opplever tilhørighet og mestring Å tåle livets opp- og nedturer = livsmestring
Overordnet del av læreplanverket - folkehelse og livsmestring 2.1.1 Folkehelse og livsmestring Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.
Trygghetssirkelen i møte med: Elever Enkeltelever Klassen som gruppe Friminutt og inspeksjon Foreldre det gode skole hjem samarbeidet Hvordan forstå foreldre på trygghetssirkelen? Utviklingssamtalen 9A-saker Kollegaer og ansatte Hvordan forstå og møte hverandre på sirkelen som kollegaer? Hvordan være hender på sirkelen som leder?
#dusåmeg «Jeg tenkte på meg selv som mislykket.» https://tv.nrk.no/serie/dusa ameg/mdsp14005717/seso ng-1/episode-2
Målet med arbeid med trygghetssirkelen Videreutvikle relasjonskompetanse Ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparere relasjoner mellom mennesker For å skape tryggere barn, som alle opplever trivsel og læringsglede Fremme skole-hjem samarbeid Fremme gode arbeidsmiljø
Prosjektet på Kurland skole Forankring Se sammenheng med andre satsninger i skolen Bedre utbytte av ordinær undervisning Forebygge utfordringer med det psykososiale læringsmiljøet
Samarbeidet i praksis Arbeid over 1 år: «Se eleven innenfra» til alle ansatte 6 plenumsganger med lærere, 2t per gang 6 plenumsganger med SFO ansatte, 1t per gang Å forstå eleven innenfra og seg selv utenfra Å forstå foreldrene innenfra og seg selv utenfra utviklingssamtalen Arbeid med oppgaver på trinn og i basegrupper mellom samlingene Veiledning i mindre grupper
Trygghetssirkelen i møte med elever
Det er ikke barns førstevalg å være vanskelige. Barns grunnleggende behov er kontakt og forbindelse.
Håndmodell for hjernen følelser og topplokk
Behovene på toppen av sirkelen Gled deg over meg Gled deg sammen med meg/ha det fint med meg Pass på meg Hjelp meg Behovene på bunnen av sirkelen Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine
Ulike temperamentstyper Temperament normale variasjoner i væremåte. Hva slags terskel man har for å reagere på verden rundt seg Tre ulike temperamentstyper: De tilpasningsdyktige elevene De aktive og impulsive elevene, som kan være intense og livlige De forsiktige elevene, som trenger tid til å tilpasse seg
Miljøet styrker eller demper temperamentstrekk - Voksne som volumknapp
Ekstra mottagelige elever aktive og impulsive Blir lett urolige når de blir overveldet i nye situasjoner kommer ut av toleransevinduet sitt Ekstra følsomme for hvordan de blir behandlet Kan vekke frustrasjon og irritasjon i voksne rundt seg. Får ofte mye negativ oppmerksomhet og kritikk. Hva skjer når de bli korrigert med strenghet? Øker indre aktiveringsnivå, minimerer risikoen for læring og trivsel
De forsiktige og tilbaketrukne elevene Trekker seg ofte tilbake Svarer ikke alltid på spørsmål De voksne spør mer engstelsen øker
Å se seg selv utenfra Kjøreregelen: Vær større, sterkere, klokere og god. Når det er mulig følg barnas behov, når det er nødvendig ta tak og ledelse.
Å finne balansen Større, sterkere Klokere, god
God nok voksen Reparasjon Situasjoner der vi har «vippet» som voksne på dumphuska, og brudd i kontakten oppstår Fordelen med reparasjon styrker relasjonen, øker sosiale ferdigheter hos eleven
Tegn på endring i praksis v/kurland skole Bevisst på å se seg selv utenfra Innvirkning på elevene Endring av elevsyn Mindre henvisninger til PPT/BUP Bedre trivsel Mindre sykefravær Økt fokus på elevene som muligheter
«Vi er ikke i barnehagen nå» https://tv.nrk.no/program/k OID28003415/fra-barn-tilborger (15.30)
Summeoppgave: Hvor var elevene på sirkelen på starten og slutten av klippet? Hva gjør læreren (atferden hans)? Hva tror dere ligger bak atferden hans? Hvordan tror dere det oppleves for elevene?
Læreren som rollemodell - premissleverandør for det psykososiale miljøet Hvordan vil vi at elever skal snakke til hverandre og oss som voksne? Sier vi det eller viser vi det?
Hvordan kan gode relasjoner gjøre læringsmiljøet tryggere? De voksne kjenner elevene bedre De voksne kan være i forkant Aktivt tilsyn rollemodell Hva har man med seg inn fra friminutt? Hvordan planlegge og evaluere friminutt?
Foreldre på trygghetssirkelen - det gode skole-hjem samarbeidet
Hva skjer med foreldre når de blir usikre på om barna har det bra på skolen? Når de opplever seg evaluert og vurdert som foreldre?
Reaksjoner - på å være usikker, og å føle seg evaluert og vurdert Å bli kritisk Å bli passiv Å bli engstelig Hvordan forstå hva som ligger bak denne atferden?
Håndmodell for hjernen følelser og topplokk
Det er ikke foreldres førstevalg å være vanskelige. Foreldres grunnleggende behov er kontakt og forbindelse, og å vite at barnet deres er trygge og har det bra.
Foreldre på trygghetssirkelen
Å finne balansen Større, sterkere Klokere, god
Å bli kritisk Kan devaluere, komme med «ekspert-tips», og bli sinte. Opplever seg ofte krenket hvis de føler at de ikke mestrer.
Å bli engstelig Bekymret for mange ting. Kan da oppleves som «overinvolverte». Desto mer engstelig, desto mer spør de og må forsikrer seg om ting.
Å bli passiv Opplever at de ikke strekker til, har prøvd alt, kan virke motløs. Desto flere råd og tips, desto mer motløse kan de bli.
Hvordan møte disse reaksjonene? Se bak atferden hva er dette et uttrykk for? Tillegg foreldrene gode intensjoner - få tak i godheten for de Stopp opp og anerkjenn at dette kan være vanskelig Reparasjon
Refleksjon Hvilke av de ulike «typene» foreldre opplever du det som utfordrende å møte? Hvilke foreldre opplever du det som lett å møte?
Hvordan unngå disse reaksjonene og bygge allianse? 9A saker Skap et klima i møte med foreldrene som fremmer trygghet
Tegn på endring i praksis v/kurland Utviklingssamtalen: skole Skape en situasjon som fremmer trygghet, læring og utvikling Bedre dialog mellom skole/hjem Økt fokus på å gjøre elevene mer aktive
Trygghetssirkelen i møte med kollegaer og ansatte
Betydningen av å se hverandre som kollegaer på sirkelen. Anerkjenne hverandres behov uten alltid å kunne følge de.
Hva gjør at du som leder er på topp og bunn av sirkelen? Når synes du det er lett å være hender på sirkelen for de ansatte? Topp? Bunn? Ulike typer ansatte? Når synes du det er utfordrende som leder å være hender på sirkelen? Topp? Bunn? Ulike typer ansatte?
Hva tar du med deg fra gårsdagen og dagen i dag? 1-3 ting du tenker kan være nyttig for din organisasjon Hvordan du eventuelt tenker å nyttiggjøre deg av disse tingene i praksis
Oppsummert Tiltak som når alle fremfor noen få Barn og foreldres førstevalg er kontakt og forbindelse Se bak atferden All atferd er kommunikasjon De ansatte er premissleverandører for det psykososiale miljøet Trygghet og tilhørighet må være tilstede før læring kan skje
Takk for oss! Marianne Egeberg Kolobekken mhs@lorenskog.kommune.no Inger Marie Andreassen ingermarieandreassen@hotmail.com