Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Smertepasienten Primærhelsetjenesten Hva kan fastlegen gjøre Hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten
...sklei hun pa isen....kjente det knakk i ryggen. Smerten hogg tak i henne. Runddansen i helsesystemet begynte. Smertepasienten Smerten spredde seg ut i andre deler av kroppen. Der fikk hun en tablett av sin ryggopererte mor. en tablett hun skulle bli smertelig godt kjent med. Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Samme høst gikk Lindgren til sin fastlege og spurte om hun kunne fa Somadril. Hun hadde et godt tillitsforhold til legen, og de ble enige om at hun skulle fa medisinen slik at hun kunne fortsette i jobben....fra oktober til juni får hun skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Kroppen utviklet en toleranse.
Smertepasienten Alle foto: www.pixabay.com
Smerter i primærhelsetjenesten 22% til 50% av konsultasjonene i allmennpraksis er relatert til smerte. Kroniske smerter er vanlig I den generelle befolkningen har 20-50 % plagsomme kroniske smerter. Primærhelsetjenesten er det første kontaktpunktet
Forløpet av ryggsmerter Acubackstudien 2018
Fordeling av muskel-skjelettsmerter på ulike områder i kroppen - Ullensakerundersøkelsen 2004 Prevalens % av befolkningen 70 60 50 40 30 20 10 0 Nedre rygg Nakke Hode Skuldre Knær Øvre rygg Håndledd/hender Hofter Ankler/føtter Albuer 1 års prevalens 1 ukes prevalens Hindret i aktivitet siste år
De som har hatt vondt enten i hode, nakke, skulder eller øvre rygg siste uke (47 % av befolkningen) Smerter alle 4 steder (16%) Bare hodepine (15 %) Hode/skulder/nakke (13 %) Nakke/skulder (12 %) Bare skulder (8 %) Bare nakke (8 %) Nakke/skulder/øvre rygg (7 %) Hode/nakke (7 %) Bare øvre rygg (4 %) Diverse andre kombinasjoner (10 %)
Sammensatte lidelser Smerter forekommer ofte sammen med: - Angst - Depressive følelser - Slitenhet - Fordøyelsesproblemer - Søvnforstyrrelser - Redusert funksjon i daglige aktiviteter
Primærhelsetjenesten Fastlegen sentral i diagnostikk og behandling Fysioterapeuter og kiropraktorer Egne kontakter Samarbeid med fastlegene Hjemmesykepleie Kreftkoordinator Kommunepsykolog Frisklivssentralen
Hva kan fastlegen gjøre? Avhenger av flere faktorer: Akutt eller kronisk? Ikke-medikamentell eller medikamentell behandling Kompetanse og holdninger Behandlingstilbud Kapasitet
Hva kan fastlegen gjøre? Viktigst: God konsultasjon! Lytte, undersøke, utelukke alvorlige tilstander («røde flagg») Skape tillitt og trygghet gjennom informasjon Hjelpe til å håndtere smertene versus gi behandling Aktiv tilnærming, egenaktivitet? Behov for avlastning? (Hvile, sykmelding?) Fokus på funksjon og ressurser i tillegg til symptomer og problemer Når forventet bedring uteblir, kartlegg faktorer som vedlikeholder/forsterker plagene («gule flagg»)
Hva kan fastlegen gjøre? Ikke-medikamentell behandling Fysioterapi, TENS, ev. akupunktur Psykologiske metoder Kognitiv atferdsterapi ACT (Aksept- og forpliktelsesterapi) Søvnråd Nevromodulering Tverrfaglig smerterehabilitering Smerteklinikk Fys.med. rehabilitering Ev. Frisklivssentral i kommunen
Hva kan fastlegen gjøre? Medikamentell behandling Mer aktuelt ved akutte tilstander, spesielt skader Smertetrappen Trinn 1: Paracetamol og NSAIDs Trinn 2: Kodein eller tramadol Trinn 3: Sterkere opioider Andre medisiner (ved nevropatisk smerte eller dysfunksjonell smerteregulering)
Hvordan samhandle bedre? Samhandling går begge veier! Smarte henvisningsmaler for bedre henvisninger Pakkeforløp? Som regel en god grunn til at man henviser Felleskonsultasjon (ev. på video?) Telefoniske møter? (Ikke takst...) Second opinion på forskrivning av A/B-preparater Behandlingstilbud Gode epikriser
Takk for oppmerksomheten! trygve.skonnord@medisin.uio.no