Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Like dokumenter
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Kreft og kreftbehandling hos eldre

Fallforebygging for eldre med

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Bred geriatrisk utredning og behandling

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Når diabetes ikke er det eneste...

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Geriatri. Jurek 2016

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Ernæringsmessige behov hos eldre

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Hvorfor lungerehabilitering?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Dagens kreftbehandling

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Mest utbredte enkelt-lidelser på verdensbasis. Aktuelle retningslinjer for behandling av ryggpasienter. Trening som medisin for ryggplager

Hiv og alderdom - komorbiditeter

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Prioritering som lederu/ordring

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Innspill til ny folkehelsemelding

Koblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi?

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

Transkript:

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com

Disposisjon Hva er prehabilitering? Målsetningen med prehabilitering Rasjonale for prehabilitering Fungerer det? Planlagt studie Siri Rostoft 2018

Prehabilitering - definisjon En prosess der pasientens evne til å motstå det fysiologiske stresset ved kirurgi bedres ved å øke funksjonskapasiteten Målet er å bevare funksjonsnivået etter kirurgi Carli et al 2005

«Prehabilitation» (PubMed) Fra K Lassen 80 70 60 50 40 30 20 10 1946 1985 1992 1997 1999 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0

MÅLSETNING MED PREHABILITERING Bevare funksjonsnivå etter operasjon Redusere komplikasjoner etter kirurgi Bedret livskvalitet

RASJONALE FOR PREHABILITERING I

RASJONALE FOR PREHABILITERING Rehabilitering etter kirurgi pasientens reserver er på sitt laveste En intervensjon som kommer før det kirurgiske traumet og fysiologisk stress er attraktivt Viktig for pasientens autonomi ikke bare passiv mottaker av kirurgi Økte reserver færre komplikasjoner og mer å ta av når det gjelder funksjonsnivå

Funksjonsnivå som endepunkt Majoriteten av alvorlig syke pasienter vil ikke ofre funksjonsnivå for livsforlengelse (1) Pasienter (eldre) prioriterer høyt: Effektiv behandling av sykdom og bedring av funksjonsnivå (2) Pasienter prioriterer lavere: Redusere mortalitet (1) Fried NEJM, (2) Akishita JAMDA 2013, Corner BJC 2007

Eldre pasienter med kreft I Diagnosen stilles Geriatrisk vurdering er pasienten skrøpelig? Funksjonsnivå (selvstendig i hverdagsaktiviteter?) Mobilitet (ganghastighet, balanse) Komorbiditet (andre sykdommer, er de optimalt behandlet?) Medikamentbruk (optimalisere?) Kognitiv funksjon (hukommelse, samtykkekompetanse) Emosjonell funksjon (depresjon, angst) Ernæringsstatus Sosialt nettverk

Eldre pasienter med kreft II - prehabilitering Individtilpasset trening Ernæringsstøtte Røykestopp 3-4 uker før kirurgi Psykologisk støtte

Dagens praksis eks kolorektalkreft Pasienten får diagnosen og settes opp til operasjon innen et par uker Ingen systematisk screening for frailty/sårbarhet Ikke noe standardisert opplegg for optimalisering frem mot operasjon Noen må strykes fra programmet fordi det oppdages dagen før operasjon at de har demens, hjertesvikten er ukontrollert, de er for skrøpelige

Virker prehabilitering? Funksjonsnivået kan bedres før operasjon entydige resultater ved studier på multimodal prehabilitering Målt ved 6 minute walking test Ny randomisert studie viser også effekt på post-operative komplikasjoner Bolshinsky Dis Col Rec 2018, Bruns Colorectal Dis 2018, Barberan-Garcia Ann Surg 2018

Fremdeles mange spørsmål Hvordan måle suksess av prehabilitering? Optimalisering av komorbiditet/polyfarmasi bør være en del av intervensjonen hos multimorbide pasienter De som er skrøpelige (frail) kan ha mest nytte Etterlevelse hvordan motivere pasienter? Hvilke ressurser kreves? Sykehus? Primærhelsetjenesten?

Planlagt studie Oslo universitetssykehus Pasienter som skal opereres for kreft i lever/galle/pancreas Delstudie 1+2 for å etablere prehabilitering, skaffe baselinedata Delstudie 3 randomisere til prehab i sykehus versus prehab i kommunehelsetjenesten

Hvordan innføre en ny metode? Gjøre randomisert kontrollert studie prehabilitering vs usual care Skaffe midler Gjennomføre studie analysere resultater Deretter implementere tar anslagsvis 5 år (minst)

Klinisk implementering + forskning samtidig? Gjøre pilot for å teste ut modellen Samle data parallelt for å skaffe dokumentasjon på effekten Søke om forskningsmidler randomisere til prehab i sykehus versus i primærhelsetjenesten? Forskning øker kunnskapen i mange ledd

KONKLUSJONER Prehabilitering er optimalisering, trening, ernæringsstøtte, røykeslutt og psykologisk støtte i ukene før operasjon Prehabilitering kan bedre pasienters funksjonsnivå før operasjon Pasienter med lavt funksjonsnivå kan ha mest å vinne Samme konsept kan brukes for mange typer kirurgi Vi trenger flere kliniske studier på prehabilitering