NORGES VASSDRAGSOG ELEKTRSTETSVESEN JOTUNHEMPROSJEK TET ORUNNVANNSUNDERSØKELSER KOMMUNENE VÅGÅ OG SEL RAPPORT NR. 3/71 VASSDRAGSDREKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO DESEMBER 1971
NORGES VASSDRAGSOG ELEKTRSTETSVESEN Bjorn Renshusokken JOTUNHEMPROSJEK TET GRUNNVANNSUNDERSØKELSER o KOMMUNE NE VAGA OG SEL RAPPORT NR. 3/71 VASSDRAGSDR EKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO DESENBER 1971
FORORD GrunnvannsundersØkesene Gudbrandsdaen utføres etter oppdrag fra NVE, Statskraftverkene. Observasjonene nnsates og bearbedes av Grunnvannskontoret ved NVE 's Hydroogske avdeng. Ved sden av grunnvannsundersøkesene utfører Hydroogsk avdeng en rekke andre hydroogske undersøkeser for Statskraftverkene forbndese Ted JotunheTprosjektet. denne rapporten har v tatt for oss et begrenset anta av de observasjonsstedene for grunnvann SOT be opprettet Øpet av 1971 kottunene Skjåk, LOT, Vågå og Se. Det er bare observasjonsstedene Vågå og Se SOT br behandet her. Det bør også nevnes at v har foretatt Tånger på Otta sden 1963, GarTo sden 1967 og SesTyrene sden 1969. ObservasjonsTateraet rapporten er agt frat tabe og dagratfort for å gjøre det Test Tug oversktg. DagraTTene er kottentert og anaysert rapporten. V håper Tdertd at denne rapporten har gjort det Tug for de nteresserte parter å vurdere OT deres ønsker vedrørende karteggng av og oppysnnger OT grunnvannsforhodene otrådet er TØtekoTTet tstrekkeg grad. Oso, 3.deseTber 1971
NNHOLD Grunnvannsundersøkeser kommunene Vågå og Se nnednng Geoogsk be skrvese av grunnvannsnttene Ave snng smetode sde 3 4 Anayse av observasjonsmateraet nnedende betraktnnger Dagrammene Grunnvannets dybde Vannme rke sopps tu vnng Kmatske faktore r 5 5 5 7 rr 7 rr 8 De enkete sntt/punkt Vågå kommune Moen Sørem Evestad Se kommune Fåten Breden Koomoen Heda rr 8 rr 8 rr 8 rr 15 rr 22 rr 22 rr 26 26 rr 30 rr 34
GRUNNVANNSUNDERSØKELSER KOMMUNENE VAGA OG SEL. nnednng Etter oppdrag fra Statskraftverkene NVE, satte Hydroogsk avdeng ved NVE gang grunnvannsundersøkeser kommunene Lom, Skjåk, Vågå og Se øpet av første havår 1971. Passerng av observasjonsbrønnene be utpekt samarbed med herredsagronomen kommunene. Det be nnhentet skrfteg tatese fra grunneerene før observasjonene be satt gang. Som observasjonsbrønner er benyttet både gardsbrønner og 5/4 rørbrønner m/ sandspsse r. Rørbrønnene be boret ned. Borngs arbedet be utyst t anbud. Hangda Bergborng, Voss ga det aveste anbudet og de utførte arbedet ma/jun 197. Arbedet be utført på en me get tfreds stende måte. Observasjonene de feste gardsbrønner korn gang januar/februar og rørbrønnene ma/jun samme år. De grunnvannsundersøkeser som er satt gang t nå, må betraktes som en forundersøkese. Når en konkret utbyggngspan for Jotunhemen foregger, er det nødvendg med en utvdese av de gangsatte undersøkeser. forbndese med Jotunhemprosjektet har NVE satt gang grunnvannsundersøkeser Gudbrandsdaen med at 27 rørbrønner, 41 gardsbrønner og 12 vannmerker øpet av 1971. tegg t dsse har det vært grunnvannsmånger en rekke brønner på Otta sden 1963, på Garmo sden 1967 og på Sesmyrene sden 1969. denne rapporten v v begrense anaysen t snttene Moen, Sørem og Evestad Vågå og Fåten, Breden, Koomoen, samt brønnene Heda Se, se kartet sde 2. Ae dsse er satt gang øpet av 1971.
EMchstanse 30 m gdog41up:':_ JOTUNHEMPROSJEKTET '. rqdteg5kqrt E 29 aust og F29 y t Grunnvannsundersokeser Vågå og Se
3 Observasjons stedene (sntt), gards og bruksnr., samt observatørene s navn og adresser føger nedenfor: Sntt/Punkt Vågå: Se: Moen Sørem Evestad Fåten Breden Koomoen g. nr. b. nr. 66/37 14/1 149/15 214/2 200/1 307/1 Observatør Oskar Garden, 2680 Vågåmo Oav Lunde, 2680 Vågåmo Jaref Evestad, 2680 Vågåmo Sgvart Tegen, 2670 Otta Kåre Romsås, 2670 Otta Fredrk Moen, 2653 Sjoa Heda: R. Storødegård J. 0en o. J. 0en P. Sette T. Randhem R. Bekkerne110m 190/3.5 195/2.8.9. 195/ 195/1 187/5 186/60 Enok Lerum, 2654 Faukstad Forhodene som ska kargjøres er hvken grad en endrng evas vannførng v vrke nn på grunnvannsforhodene angs eva. Grunnvannsmagasnet er naturg nok bestemt av hva sags øsmasser grunnen består av. Hvordan det varerer er vdere avhengg av fere faktorer. Evas påvrknng er den faktor man forsøker å bestemme. Andre vktge faktorer er nedbør, fordunstnng og transprasjon, snøsmetng, tsg fra dasdene, bekker, drenerngsgrøfter og forbruk av vann. Karteggng av grunnvannets overfate v g nformasjon om vannets bevegesesretnng og om varasjoner magasnnnhod. Varasjoner evevannstanden forårsaker tnærmet tsvarende varasjoner av grunnvannstanden evas umddebare nærhet. Dsse varasjoner v vangvs avta retnng fra eva, samtdg som de forsnkes. Dette behøver kke å bety at vann fra eva ved stgende vannstand strømmer nn grunnen, vannstanden grunnen kan stge som føge av at eva stuver den opp. Geoogsk beskrvese av grunnvannsnttene Denne beskrvesen gjeder bare de stedene hvor rørbrønnene er boret ned. M<:, Vågå: Profet gjennomskjærer øsmasser av grov karakter, typsk eveør, tdes med store stener.
4?, V&g&: Materaene hvor de to rørende nærmest eva er satt ned, best&r av kvabbbandet sand ned t 4, O 4,5 m's dybde. Under dette nv&et er det reatvt grov masse, med enkete store stener (eveør). Mas s ene hvor rør 3 er, best&r av sand og grus. :g:,:c:.c., V&g&: De to rørene er satt ned temmeg ens masse. Den best&r av tett sandbandet kvabb. Y1J:r:., Se: Grunnforhodene ved de tre rørene er noe forskj eg. Ved rør er det hardpakket kvabb med sten den første havmeteren, under dette aget er det grus. Ved rør 2 g&r kvabben over grus og sten ved m 's dybde. Ved rør 3 er det kvabb og sten ned t 0,9 m, under dette aget er det sand.._ep_e. Se: De 3 rørene her er satt ned temmeg k grunn. Den best&r av kvabb. Koomoen, Se: De 3 rørene her er satt ned meget harde masser som best&r av kvabb, sten og grusbandet kvabb. Ved rør 2 går massene over t grus ved 8,8 m's dybde. Avesnngsmetode Avesnngen foretas med b&ndm& med et hut odd enden. N&r dette oddet treffer vannfaten,oppst&r en yd som forpanter seg oppover brønnen og som ve oppfattes av den som måer grunnvannstanden. Avstanden fra brønnens Øvre kant t vannfaten aveses drekte p& b&ndm&et. Ved rktg bruk av båndet burde en avesnngsfe være mndre enn cm. Avesnngsmetoden er meget rask og enke. Avesnngen av grunnvannstanden foretas hver sjuende dag. Under raske varasjoner evevannstanden hest fere ganger uka (under og etter fom). tegg t de manuee m&ngene er det montert to mngrafer, en p& Moen og en p& F&ten. Observatørene fører mångene to eksemparer på de uteverte skjema som Hydroogsk avdeng har utarbedet. Det ene eksempar sendes t NVE, det andre behodes av observatøren. På den måten v det atd fnnes et kompett s ett av ae foretatte m&nger hos obs ervatøren.
5 ANALYSE AV OBSERVASJONSMATERALET nnedende betraktnnger Det nnsamede observasjonsmateraet kan behandes og anayseres på uke måter. denne betenknngen har en vagt å framste obs ervasjonsmateraet nntegnet to forskjege typer dagrammer og dskusjonen omkrng hvert sntt/punkt bygger stor grad på en vurderng av dsse. Det bør understrekes at observasjonene har pågått meget kort td, men v håper keve å kunne antyde tendensen forhodet eve og grunnvannstand. Dagrammene. Geomngram. Hvs vannstandsavesnngene en brønn avsettes som ordnater et rettvnket koordnatsystem med tden som abscsse, så får man en kurve som vser hvoredes vannstanden brønnen varerer med tden. Forutsetter man at brønnens vannstand er et må for grunnvannstanden på stedet, kan man kae kurven man får for et geomngram (en grunnvannstandskurve). Ske geomngram er konstruert for ae observasjonsrør (brønn) og ae geomngram for et sntt er tegnet nn på samme skjema sammen med vannstandsvarasjonene eva ut for snttet, der ske er regstrert. Ved fornuftg tokng av geomngrammene kan en få en rekke oppysnnger om de geohydroogske forhod det området der observasjonsrørene er passert. Grunnvannstandens varasjonsmønster går uten vdere fram av mngrammene. Eventuee forskjeer meom forhodene de forskjege månedene avsøres også ganske ett. Nedbørens betydnng for grunnvannstanden er det vanskegere å bedømme, men de opptegnete kurver sammenhodt med nedbørregstrerngene ved nærmeste nedbørstasjon måtte b grunnaget for en sk vurderng. V har kke tatt med den dagge nedbøren, men på sde 9 føger mdertd en tabe som vser månedsnedbøren for en de aktuee nedbørstasjoner. Når det gjeder det vktge spørsmå om hvken sammenheng det er meom evevannstand og grunnvannstand, så kan geomngrammene mange tfee være t stor nytte. Ved sakkyndge utrednnger anednng vassdragsskjønn har denne framstng ofte vært det vktgste grunnag for den gtte uttaese. Lmngrammet for eva ved snttet sammengnes med geomngrammene, og graden av overensstemmes e vurderes. For å beys e denne reasjonen kan man mdertd også benytte seg aven annen framstngsmåte, nemg korreasjonsdagrammet som br forkart under.
6 Brønnene er nummerert fra eva og ut mot sden av daen. Høydeskaaen for grunnvannstanden rørene er avmerket på dagrammets venstre sde (som ordnat). 2. Korreasjonsdagram. Reasjon evevannstand grunnvannstand. Hvs man et rettvnket koordnatsystem avsetter evas vannstand et gtt tdspunkt som ordnat og grunnvannstanden avest samtdg med observasjonsrør som abs cs se, så v dette defnere et punkt et dagram. Hvs ae observasjoner som er gjort et sntt øpet av et år avsettes på denne måte v man få et dagram for hvert observasjonsrør snttet. Er det ngen samnenheng meom grunnvannstanden et rør og evas vannstandsvarasjoner v punktene fordee seg het vkårg nnen dagrammet. Er det dermot en sammenheng tstede v dette vse seg ved at punktene dagrammet opptrer en ordnet struktur, og er sammenhengen tydeg kan V trekke en kurve gjennom punktene. Denne kurve v ang reasjonen meom evevannstand og grunnvannstand. For de brønner hvor det tydeg fnnes en sk sammenheng (s e f. eks. dagrammene for brønn nr. snttet Breden sde 29) er det denne rapporten beregnet vnkeen med xaksen for den rette nje en på skjønn kan trekke gjennom de nnpottede punkter. En vnke på 45 0 (vnkekoeffsent på, O) v bety at vannstandsvarasjonene brønnen kke er dempet forhod t vannstandsvarasjonene eva. Økende dempnngsvnke v bety en større grad av dempnng av evas vannstandsvarasjoner. En vnke mndre enn 45 0 v bety at brønnvannstanden har større mdere varasjonsbredde enn eva p. g. a. andre faktorers nnvrken. En betngese for dette resonnement er at vannmerket er passert ke ut for snttet. Dersom det sammengnes med et vannmerke som står et annet prof, br forhodene anneredes. Da kan en vnke større eer mndre enr. 45 bety udempede varasjoner brønnen. Observasjonsbrønnene et sntt er passert en retnng oddrett på eva. En samet framstng av dagrammene for et sntt v derfor være et verdfut hjepemdde t å fortee hvor angt t sden for eva en sammenheng evevannstand grunnvannstand kan påvses. Dette er ustrert under behandngen av materaet for de enkete sntt. En uempe ved framstngsmåten er at man forutsetter samtdghet reasjonen evevannstand grunnvannstand. Evas påvrknng på grunnvannstanden
7 områdene nær eva er kke øyebkkeg. Det kan ta tdes betydeg td før en sk påvrknng gjør seg gjedende. Som eksempe kan nevnes at på en evesette Lærda be tden fastsått t ca. 18 tmer for 180 m. Dette kan betraktes som raskt. mdertd er det kke mug å ta hensyn t tdsforskjeen ved opptegnngen av dagrammene så enge avesnngene av vannstand kke er kontnuerge. Man må da fnne seg den uempe som utgjøres ved at påvrknngsforsnkes en fører t en vs s sprednng av punktene dagrammet. Grunnvannets dybde Det er av stor nteresse for jordbruksforhodene å få karagt hvken dybde grunnvannspeet befnner seg. V har derfor regnet ut månedsmdde for vannstand (Vst.) og grunnvannets nvå under representatvt bakkenvå (Nub.) observasjonsperoden. For Heda er bare Nub. utregnet. Se tabeene på sde. På sde Oer det utarbedet en tabe som vser den høyeste (H) og aveste (L) måte grunnvannstand hver måned. tabeen er også varasjonsbredden (Var) for hver måned tatt med. Vdere er det tegnet snttprof for hvert av snttene/punktene. Et unntak er brønnen hos Redar Bekkemeom Heda. en de av snttprofene er vannstanden på en bestemt dag/dager tegnet nn. Vannmerkersoppstuvnng Når man egger opp grunnvannsobservasjonene etter snttmetoden, hvor man har fere brønner etter hverandre vnkerett på eva, br det vangvs satt opp vannmerker eva rett ut for snttene. Det er tfee for snttene SØrem, Breden og Koomoen. Det er ofte meget vanskeg å fnne et gunstg sted for vannmerke utenfor et grunnvannsntt. Vannmerket på SØrem og Breden har vrket fnt, men vannmerket på Koomoen har vært tørt for det meste av tden. For snttet Moen har v nyttet det permanente vannmerket Vågåmo nr. 414. Lam Vm nr. 415 benyttes for snttet Evestad. Heda er det kke opprettet noe vannmerke basert på grunnvannsundersøkesene. Det var tenkt at Storødegård bru Vm nr. 1813 skue benyttes som fees vannmerke for de 6 obs ervasjonsbrønnene Heda. Vannmerket gger rett ut for observasjonsbrønnen hos R. Storødegård. Det har senere vst seg at dette vannmerket (mngraf) kke har vrket het tfreds stende på grunn a v soppstuvnng og fe ved mngrafen.
8 En eventue soppstuvnng ved Vm 1813 v kke regstreres de observasjonsbrønnene engere oppe vassdraget. Det omvendte kan også være tfee at det er soppstuvnng eva ved brønnene og kke ved Vm 1813. Det kan føre t en stgnng av vannstanden brønnene, hvor soppstuvnngen er, sev om vannstanden ved vannmerket kke stger. Ske observasjoner v g utsag på mngrammet eer geomngrammet som topper. Det v også føre t at man får en dårg korreasjon korreasjonsdagrammene. På grunnag av dette fann v det rktg & søyfe korreasjonsdagrammene for brønnene Heda. Kmatske faktorer Ved vurderng av observasjonsmateraet og den muge sammenheng meom vannstanden eva og grunnvannsforhodene angs denne, må en hee tden ha for øye påvrknngen fra de kmatske faktorer. Nedbør som fører t Økt vannførng eva v sa:mtdg ved nftrasjon heve grunnvannspeet. O:mvendt v tørke føre t avere vannstand både eva og grunnen. Dette kan dagram:mene ett oppfattes so:m et bevs for at grunnvannsforhodene er p&vrket av evas vannstandsforhod, :mens vrkeghet begge forhod varerer som føge aven ytre, fees påvrknng. DE ENKELTE SNTT /PUNKT V&g& ko:m:mune Det er 3 sntt so:m ska behandes Vågå. Moen gger Våg&mo sentru:m ut :mot Vågåvatnet. Søre:m gger ca. 3 km nedenfor Moen. dette omr&det er det store jordareaer med t des avtggende parter. Det er r:meg å anta at deer av dette o:mrådet v få en redusert grunnvannstand so:m:merhavåret etter en eventue reguerng. Det nederste snttet V&gå, Evestad, gger ut t eva Otta (La:mvatn). dette o:mrådet er det også betydege jordareaer so:m ved en reguerng v kunne få redusert grunnvannsnvået vekstsesongen. Moen: Geo:mngra:m:mene for de 3 observasjonsbrønnene føger hverandre meget godt. Grunnvannet gger avest ved brønn og høyest ved brønn 3. Se dagram:mene p& sde 13. Brønnene føger vannmerket (Våg&mo V:m 414) :meget godt. En:må også ha for øyet at vannmerket aveses hver dag, mens brønnene aveses vangvs bare en gang uken. Dette fører t at enkete
9 EN DEL DATA VEDRØRENDE GRUNNVANNSBRØNNENE OG VANNMERKENE Defnsjoner: R.H. Reatv høyde av topp måepunkt, nveert fra et vkårg nupunkt, fees for hee snttet. Rep.R.H.B. Rep.H.O.B. H.O.B. Dybde Representatv bakkehøyde ved måepunkt. Høyde av måepunkt (topp rør) over representatvt bakkenvå. HØyden av røret (brønnen) som stkker over bakken. Tota engde av rør (brønn) med sandspss. Avst. ev Ca. avstand fra rør (brønn) t ev ved høyvannstand. Sntt/Punkt R.H. Rep.R.H.B. Rep.H.O.B. H.O.B. Dybde Avst. ev m T T T m m Moen 10,00 9,07 0,93 0,90 5,50 20 <),:: 2 10,96 10,04 0,92 0,90 5,65 87 :o G. b. 11,66 10,74 0,92 0,90 5,05 156 S o Sørem 10,00 8,83, 17 1,20 7,00 15.>: 2 10,22 9,20 1,02 1,00 7,00 83 ' 3 9,40 8,54 0,86 0,90 7,90 180 00 <>< > Vm 8,29 Evestad 10,00 9,08 0,92 0,90 7,00 2 10,31 9,45 0,86 0,85 7,00 100 Ften 7, 13 6,13 1,00 1,00 5,50 13 2 7,21 6,27 0,94 0,90 6,00 54 3 9,87 9, 0,76 O, 75 8,00 252 G.b. 10,05 9,37 0,68 O, 70 7,25 274 <).: Breden 10,00 8,90, 10, 10 10,00 3 :o 2 9,31 8,56 O, 75 O, 75 7,00 83 3 10,29 9,39 0,90 0,90 8,00 183 S o Vm 7,97.>:... Koornoen 10,00 9,05 0,95 0,95 8,00 10 <) <f Heda: 2 10, O 9, 0,90 0,90 9,50 66 3 9,85 9,20 0,65 0,65 9, 10 157 Vm 8.51 R. Storødegård 10,00 9,85 0,15 O, 15 3,75 30 J. Øen 10,00 9,75 0,25 0,25 4,00 35 O. J. Øen 10,00 9,60 0,40 0,40 4, 10 Oa P. Sette 10,00 9,70 0,30 0,30 7,25 50 T. Randhem 10,00 9,80 0,20 0,20 3,40 20 R. Bekkerne110m 10,00 9, 10 0,90 0,50 3,20 40 MÅNEDSNEDBØR FOR JANUARSEPTEMBER 1971 VED 5 AV NEDBØR ST ASJONENE OMRÅDET. NedbØrhøydene mm Nedbørstasjon Jan. Feb. Mars Apr Ma Jun Ju Aug. Sept. OttaBredvangen 16 14 12 39 102 64 20 26 Gjeo Skjåk 11 17 9 4 4 54 44 10 19 Vågåmo 24 15 13 6 17 79 62 7 17 ø. Tesse 38 30 22 12 26 85 74 14 36 Hndseter 36 12 19 19 24 90 58 9 23
243 10 GRUNNVANNETS HØYESTE (H) OG LAVESTE (L) NVÅ UNDER REPRE SENT ATVT BAKKENVÅ, SAMT VARASJONSBREDDEN (Var) FOR HVER MÅNED OBSERVASJONSPERODEN. Ae verder er angtt cm. t: 1971 2 t) mnd. Rør H. L. Var Rør 2 H. L. Var RØr 3 H. : L., Var G.b. H. L. Var Jun 79 168 C Ju 62 150 g August 114 199 ::E Sept. 170 207 Oktober 135 212 ' Jun S Ju August J; Sept. Oktober 'O Jun Ju O G > G August Sept. Oktober Jun Ju August Sept. Oktober 179 173 243 304 275 36 30 282 350 363 337 83 168 193 328 292 338 181 303 ; 123 127 158 213 172 231 205 254 291 253 88 88 85 37 77 122 109 107 59 62 207 85 135 46 122 108 78 96 78 81 145 223 145 203 184 249 246 272 206 287 208 318 208 300 268 373 339 388 304 362 66 274 114 204, 221 364 337 374 224 334 136 244 142 227' 174 275' 207, 302 188 271 78 58 65 26 81 110 92 105 49 58 208 90 143 37 110 108 85 101 95 83 124 227 138 223 190 286 272 314 245 286', 337 386 332 412 371 : 483 504 544 464 : 506, 103 85 96 42 21 49 80 112 40 42 207 279 201 271 236 305' 306 328 269 332 307 292 332 487 449 330 j 357 466 527 539 72 70 69 22 63 23 65 134 40 90 Jun Ju 'O G August... Sept. :) Oktober @ Jun O Ju S.s O :.:: August Sept. Oktober 95 404 283 393 339 : 444 424 475 380 451 305 488 364 475 427 540 555 611 494 585 309 110 105 51 71 183 111 113 56 91 190 285 250 277 269 310 323 337 325 341,, 502 636 5341 638 594 675 689 704 639 700 95 27 41 14 16 134 104 81 15 61 249 240 264 385, 375 513 545 605 700 650 274 276 366 407 392 647 650 686 717 712 25 36 102 22 17 134 105 81 17 62 HEDAL 1971 mnd. Februar Mars Apr Ma Jun Ju R. Stor ødegård J. Øen O. J. Øen P. Sette T. Randhem R. Bekkemeom H L Var H L Var H, L Var H L Var H L Var H L Var 242 264 022 281 324 043 283 307 024 580 603 023 238 290 052 264 293 029 326 334 008 311 326 015 549 589 040 298, 305 007 257 291 034 317 327 010 287 313 026 456 582 126 278 305 027 132 264 132 209 332 123 206 3041 098 49 7 /525 028 202 239 037 049 075 026 134 153 019 214 228 014 208 219 011 505 531 026 204 227 023 046 063 017 163 252 089 236 311 075 229 284 055 549 580 031 232 277 045 071 096 025
MÅNEDLGE MDDELVERDER FOR BRØNNER OG VANNMERKER OBSERVASJONSPERODEN, SAMT MDDELVERDER AV DSSE PERODEN. Nub. = grunnvannets nvå under representatvt bakkenvå. Ae verder for Vst. refererer seg t hvert sntts Opunkt. Ae verder er angtt cm.. '' '' 1971 Rør Rør 2 Rør 3 G. b..: mnd. Vst. nub Vst. nub Vst. nub Vst. rf, nub Vm Vst. Jun 784, 123 813 191 824 Ju 792 115 828 176 841 o: August 752 11) 155 793 211 808 O Sept. 713 194 743 261 756 ::s Oktober 732 175 755 249 764 Mdde 755 152 786 218 799 Jun 651 232 664 256 678 176 Ju 647 236 658 262 670 184 2 Q) August 581 302 598 322 612 242... Sept. 543 o. 340 553 367 560 294 rf Oktober 580 303 590 330 595 259 Mdde 600 282 613 307 623 231 Jun 751 151 758 187 t Ju 738 170 741 204 August 642 266 648 297 ' 11) Sept. 590 318 581 364 > Oktober 642 266 648 297 Mdde 673 234 675 270 250 233 266 318 310 275 641 579 548 587 (544 Jun 446 167 443 184 544 367 615.: Ju 442 : 171 442 185 543 368 605 11) ;;; August 398 215 396 231 485 426 546 r;: Sept. 353 260 356, 271 391 520 420 Oktober 400 213 396 231 423 488 441 Mdde 408 205 407 220 477 434 525 322 332 391 517 496 412.: Jun 599 291 598 258 675 264 Q) Ju 547, 343 591 265 678 261 t Q) August 487 403 567 289 627... 312 p:j Sept. 436 454 525 331 542 397 Oktober 474 416 525 331 556 383 Mdde 509 381 561 295 616 323 Jun 527 378 357 554 355 o: 565 Q) Ju 499 406 343 568 390 530 O August 2 415 490 273 638 271 649 Sept. 321 584 212 699 212 708 O Oktober 365 540 239 672 239 681 :>:: Mdde 425 480 285 626 293 627 553 486 436 480 489 552 Heda: 1971 R. Storødegård J. Øen O.J. Øen P. Sette T. Randhem mnd. nub. nub. nub. nub. nub. Februar 250 307 292 589 256 Mars 285 330 320 572 302 Apr 270 322 301 543 291 Ma 173 246 234 513 218 Jun 143 223 214 512 217 Ju 194 266 247 562 251 Mdde 219 282 268 549 256 R. Bekkemeom nub. 62 55 84
GUDBRANDSDALEN Sntt Moen 11m 10 9 8 7 6 S Gb. _,1r _ ' 25.10.71,r L 2 t \ 28.06.71, ;r \ Vågåvatn ' b.... N O J 25 SOm JOTUNH EMPROSJEKT ET Grunnvannsundersokeser pd Moen, Vdgd 'tokk / Erutntn tor fruaue(.. : u... T... /r.11 R, T... 'Ur. 6/ //, ),, NVE HYDROLOGSK AVDELNG A,
13
. 1,, j, '. 14. t+ JOrU:MPROSEKrET t, ':'. r ++ +: J_r4_ b :, }U _ 1.. 1 : Vp ' ' t, vu,w,u 1. m. t: : m 1. ' _. + L.. 1+ ' 1,+<,,.. +; t. : f +.+J'+4+,.+ +.+ '..t +r ' +, + ' _. : j u=... r 2 +.;, :.: +,_t+_1, t,. : ' ' ' f' u u T,s;';.;\ M r \:\ + J., st S ': ' f' ' T' ; + ++,ft 1... 1 1..... T. r't '''' r r ':, rrr,+. '.. j ; 1.,. 1 : 5 Vm,_ ff. ' +J(j 4U 1.. 1 tt11' 'OJ,,,, j r+ 4+ 1+4.+++ ; m _+_ +J 1.1 ' t++tf j f+r_4+4_+_r_4_r 4_++_r_,._.,.6, _ o 1 ' + +. t + + + : + + 1 +. :_ J.. +. _ J. _.11 ; _ 1+..... _. _._ :. ::..:.._. )_44_+_4+_r+_r +_r_+ ++ (.A. _. _:. _:_ :' _._:
15 vannstandstopper br regstrert på vannmerket, men nødvendgvs kke brønnene. BrØnnene er kke nveert nn forhod t vannmerket. Av tabeen pe sde 10 ger det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 79 cm og 212 cm for brønn, 145 cm og 287 cm for brønn 2, 207 cm og 332 cm for brønn 3 (G. b.). Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene pe sde 14 vser en meget god korreasjon for brønn, ner man ser bort fra de fre punktene ved høy vannstand pe vannmerket. Brønnene 2 og 3 har ogse en vss korreasjon. Som forkart tdgere v vnkeen meom den rette nje som pe skjønn trekkes gjennom punktene korreasjonsdagrammet og xaksen, g en pekepnn om dempnngen av vannstandspevrknngene fra eva. Dette er sevsagt de tfeer hvor en korreasjon forefnnes. Dempnngsvnkene for brønn, 2 og 3 er beregnet t henhodsvs 47, 41 og 45 grader. Dette tyder pe en stor permeabtet grunnen hvor de 3 brønnene er. Pe grunnag av det t ne nnsamede materae er det mye som tyder pe at grunnvannstanden pe Moen er bestemt av Vegevatnet t mere enn 150 m fra vannet. En senknng eer hevng av Vegevatnet v medføre en nær tsvarende forandrng de 3 observasjonsbrønnene, størst ved brønn og mnst ved brønn 3. Sørem: Geomngrammene for brønnene pe SØrem føger hverandre detajert. Grunnvannet gger avest ved brønn og høyest ved brønn 3. Vannstandene for brønn og vannmerket føger hverandre meget godt og gger pe noenunde samme nvå. Se sde 17. Av tabeen pe sde 10 ger det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenve er henhodsvs 173 cm og 363 cm for brønn 1, 208 cm og 388 cm for brønn 2, 124 cm og 314 cm for brønn 3. Se ogse tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene på sde 18 vser at det er en meget god korreasjon for ae tre brønnene pe Sørem. Dempnngsvnkeene for brønn 1, 2 og 3 er beregnet t henhodsvs 48, 39 og 37 grader. På grunnag av observasjonsmateraet er det meget som tyder pe at grunnvannstanden pe Sørem regueres en vss grad av eva. Det er rmeg å anta at eva vrker drekte nn pe grunnvannet ved rør og u tjevnngsbassenget gger et sted meom brønn og 2. Brønn 2 og 3 er også avhengg av evevarasjonene. Dette behøver kke e bety at vann fra eva ved stgende vannstand
GUDBRANDSDALEN Sntt Sorem 11m 2 1 10 Otta 3 \b_ 9... k 8,./ 7 ok 7. 6. 71._.. _._,., 20.9.71 5 4 ' '; oj 3... O 25 SOm ', t... O', JOTUNH EMPROSJEKT ET '''ftto\t\t. To. 'r t(. rk. Grunnvannsundersokeser pd / 1.( Sorem, Vdg6 NVE / (rstat,,,, or (rnatt.'... Uurb AJ HYDROLOG S <. AVDELNG 1 K',
Jr t + 1 T Z.1/;' t//...,.. 1 \:... [.. c '...:: <. P, :. J/> t 7 t,...,)), :,,> :,/ < :..::: /,./ V.,...: E:. «r;{ /... ',,...; E \. ' < t ;... L O en 9.. (f '., o E. J.. ::.: 1'', ;;;:;.. C 101 r... E... od. C ++.' ;;: '. O en >.k..:: ;::..:::..., C.. od... :::.. CJ. MN. O O (f «u.. O O O c:.: u),
... ++=' _ tt. ' t t.. + '.. t. _...
GU D B RAND SDALEN Sntt Evestad amvqt, 11m Hb 2 10 J ::=/ 9 8, ' J 29.6.71 7... D 13.9.71 e., ' 5, _ 4 r O 25 SOm JOTUNH EM PRO SJEKT ET M,.. tokr Uurb / re, '/,1 P. Grunnva nnsunder sokeser pb 1(, Evestad, Vågå frunnm,or f.run.t u T ' NVE A3 HYDROLOGSK AVDELNC,
20 L+t1hH1H j TErWf,1Hrcj++t1 O L+t+tT, T :. r=+t+1f. :f, )):... = = t = t =ro ++t:... :::. ::..... 1 ::...... :...... J11Jttt4' 1 _ r... f J L, +T, N' «E O o C... L en <. > c w E..... o c C '... 1 L+tr t++tj7.f r......... '...... L t r: tt,,......... LO ::r $...... «
_. _ ro 21 _... T....... L...... f=+tr=. Ø'ffO::C. ; 1 ;V. ke:. f=.. ' L _:: ::' JQ '. _. : :.,..,...,..mt,a,.. '._._...... :.::: ::'. '...a,.,j..,,,..,.. '. '.. _.,. =t '11\1, ' _' '.....,...... t11=f++1 +++tttd+' : ', ; 4+ + 1. j... :.. t _. t..,. '1 '..,...,.,.,.. ' : 1,.,.. r. r.... t.......... t... :. :. :..J
22 strømmer nn grunnen, men at grunnvannet stger føge av at eva stuver den opp. Dette er nok tfee for brønn 2 og 3. Her er det antakeg et betydeg grunnvannstsg fra sdene. c:c.: Geomngrammene på sde 20 for de 2 brønnene på Evestad føger hverandre meget godt og grunnvannspeet har en svært ten gradent mot eva Otta. Geomngrammene føger det samme mønsteret som mngrammet for Lam Vm 415. Vannmerket er kke nveert nn forhod t brønnene. A v tabeen på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste måte vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 36 cm og 338 cm for rør, 66 cm og 374 cm for rør 2. Det må nevnes at det ma/jun var overvann ved de to brønnene, uten at dette be måt. Se også tabe sde 9 og. Det er for få punkter på korreasjonsdagrammene t at man kan kommentere dsse. Se sde 21. Observasjonene tyder på at det er en god sammenheng meom grunnvannstanden de to brønnene og eva. En senknng eer hevng avevevannstanden v føre t en nær tsvarende forandrng av grunnvannstanden ved de to observasjonsbrønnene. Se kommune Det er 3 sntt og 6 enketbrønner som ska behandes Se. Fåten gger på sydsden av eva Otta, meom Edefoss og Otta. Når man ser bort fra områdene ved Fåten, er det reatvt små avtggende jordbruksareaer angs Otta. Breden gger på vestsden av Lågen meom Otta og Sjoa. Koomoen gger på Østsden av Lågen, tt syd for Sjoa. området OttaSjoa er det meget store jordbruksarea med t des avtggende områder. Det er rmeg å anta at evevannstanden v ha en betydeg nnvrknng på grunnvannet dette området. Heda er det 6 brønner meom Bekkemeom og Storødegård bru. Reatvt sett er det meget små avtggende jordbruksarea Heda som får drekte eer ndrekte tsg fra Sjoa. De feste gardene gger på et betydeg høyere nvå enn eva. Det bør nevnes at Sjoa er vktg som vannforsynngskde. Fra et grunnvannsynspunkt v antakeg en eventue reguerng av Sjoa ha begrenset skadevrknng på jordbruket.
GUDBRANDSDALEN Sntt Fåten J C b. 10 ' H 1 V ' _ 51 1 1 1 8 Otta 1 H.b. 2 1 7._/ t e,/ 1 1,...11 5.07.71,. 1 _. _. 1 [\.. 5 1 v 4 3 e,, 2 V._ 1 'L_ y.. V 114.10.71, U O 25 10,, ', JOTUN HE MPRO SJEKTET '... k GrunnvannsJndersoket5er pd Kfr.,. Ftdten, Set,..., /... ErUftM,.,: u_o r 't11 1 tæ r... / '. ; NVE HYDROLOGSK AVDELNG A
24 z, J., (f..' 4C: + _ L'1 'r 1'>1 /' /] 1 L r, ' /j..) _ <t r. 11 r J J J U+++tn,=:L' n 1 J J J J J J J J J, <: LL tdrh+t tt11=u 1'4,..J. r, S 1 ('1'1 J
.. m 1.r1r 1..or j..,..:.,';',. ; +;.. ++'9:..,1. :...... :. j + ; rtst. bra m. 1 J f + + v.t.tr....m % : ;_ _ + +++4 4 4_ ++ +?11 j :_,.. +
26 Fåten: Geomngrammene på sde 24 for brønn 1 og 2 føger hverandre svært godt. Sammengnes geomngrammene for dsse to brønnene med geomngrammene for brønnene på SØrem, v man fnne en meget stor khet. Vannstanden rør 1 og 2 gger stort sett på samme nvå. Geomngrammene for brønn 3 og 4 (G. b. ) avvker en god de fra brønn 1 og 2. Ved høy vannstand har varasjonsmønsteret for brønn 3 og 4 en stor khet med brønn 1 og 2, men det tyder også på at varasjonene brønn 3 og 4 er betydeg forsnket forhod t varasjonene de to brønnene nærmest eva. Dette ser man tydeg ma/jun. Brønn 1 og 2 har en topp den 31. ma, mens vannstandstoppen brønn 3 og 4 først br regstrert den 7. jun. Hvor stor denne forsnkesen kan være, er kke mug å s på grunn av at v manger kontnuerge månger av vannstanden brønnene. Ved ave vannstander synes det mdertd at brønn 3 og 4 har ten sammenheng med de to første brønnene. Av tabeene på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 123 cm og 291 cm for brønn, 136 cm og 302 cm for brønn 2, 332 cm og 539 cm for brønn 3, 292 cm og 544 cm for brønn 4 (G. b.). Se også tabe sde 9 og 11. Korreasjonsdagrammene på sde 25 vs er en meget god korreasjon for brønn og 2, mens punktene for brønn 3 og 4 vser en dårg eer ngen korreasjon med stor sprednng av punktene. BrØnnene er korreert t Lam Vm nr. 415. Observasjonene tyder på at grunnvannstanden ved brønn og 2 er drekte bestemt av eva Otta, og at brønn 3 og 4 (G. b.) er vesentg påvrket av andre faktorer som tsg fra dasden, nedbør m. m. Dette er særg tfee ved av grunn og evevannstand. Ved høye evevannstander vrker nok også eva nn på de to nnerste brønnene en vesentg grad. Dette behøver nødvendgvs kke å bety at vann fra eva ved stgende vannstand strømmer nn grunnen ved brønn 3 og 4, men at grunnvannstanden stger som føge av at eva stuver den opp.?_e3 Geomngrammet for rør føger mngrammet for vannmerket meget godt. Rør 2 og 3 føger hverandre meget godt, men er meget dempet forhod t rør og vannmerket. Vannstanden eva og rør 1 er meget ke, mens vannstanden for rør 2 og 3 gger betrakteg høyere. Se sde 28. Av tabeen på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste vann
GUDBRANDSDALEN 11m 10 Sntt Breden 3 9 L:&en ' 5 1_+ 1 8 7 6 27.6.71 20.9.71 3 2 v o 2 SOm O U N J 1 JOTUNHEMPROSJEKTET Gunnvannsundersokeser på Breden,Otta NVE HYDROLOGSK AVDELNG. 1t_... k. :/ tatnna 'Of'. Er.utwt : T.. {17 Tnc, K... // AJ..
: 1 / / [ J o' 1 ;::::: O f.. '\ '..... \ : ' \ f r,.... [ (f), 28 r, j./. E, t, T,/ /',/ /. V j/ 1 J,;' / /. / /. 1......... «./.,,.. / k2 _. C c:. /., / ',:s. C'' 'O C'... CJ t... ::;..' >..... en C a...,, \ CJ '....,, Cf) G. E.. Cf).) O C / C> / (\) N,;',, o Z «u... 1''1,... '' o o o co r..:,
. 29... _.. 111 r.. ROS:E( rej.. ':: : :........+fj : o...... '. Vft. 1ft. r.... _. _... +............. r ttt++'++++++++,1 'L ++L +++++ +_+ T ' t + +' +++.. r'_1_+_+.... tt+_+_+4_4_4_+_+_+_ +_t.+...... +H m++..... ++ +..... :t + 4 T... +..;.,. +........ vf.rj.. %... 1++4++4+4++ '. f:...... :. ':.... ;...:.
30 stand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 95 cm og 475 cm for rør, 190 cm og 341 cm for rør 2,240 cm og 407 cm for rør 3. Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene på sde 29 vser at det er en meget god korreasjon meom brønn og vannmerket. Det er en dårg korreasjon for rør 2 og 3. Dempnngsvnkeen for rør er beregnet t 46 grader. For rør 2 og 3 er det kke mug å bestemme vnkeen. Observasjonsmateraet v bygger på tyder på at grunnvannstanden ved rør er bestemt avevevannstanden. BrØnn 2 og 3 er nndrekte påvrket av evevarasjonene på den måten at grunnvannet stger føge av at eva stuver den opp. Her er det antakeg et betydeg grunnvannstsg fra sdene. Ved ekstreme høye vannstander eva kan nok også eva vrke drekte nn på brønn 2..<.?<:>r:: Geomngrammene på sde 32 for de 3 brønnene på Koomoen føger hverandre detajer, men det er en eksepsjone stor gradent fra eva mot brønn og 2. Vannstandene for brønn 2 og 3 gger på nær det samme nvå. Se sde 31 hvor vannstanden er tegnet nn for tre forskjege datoer. Hvs man sammengner geomngrammene for Koomoen med vannmerket og brønn på Breden, v man se at dsse føger hverandre meget godt. Dette må tokes sk at vannstanden for de 3 brønnene på Koomoen er hovedsaken bestemt a v vannstanden Lågen. Ved snttet gger eva angt høyere enn grunnvannstanden. Det er vanskeg å vte hva dette skydes uten en mere detajert undersøkese av området. Det kan kanskje forkares med at massene nærmest eva, ved rør, er meget tette og har ten gjennomtrengeghet for vann. området ved rør 2 og 3 kan det tenkes at man har et porøst ag av sand/grus (som er påvst ved rør 2) hvor vannet ett trenger gjennom. Dette aget v antakeg få sn nftrasjon engere opp vassdraget og stt utøp engere nede. Dette vannreservoaret får også et vss tsg fra sdene. Av tabeen på sde 10 ser man at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 305 cm og 611 for rør, 502 cm og 704 cm for rør 2, 513 cm og 717 cm for rør 3. Se også tabe sde 9 og.
GUDBRANDSDALEN Sntt Koomoen 2 1 3 10 gen \b. 9 Vm 8 11m 8.07.71 ;;.;; 4 29.06.71 F=== _ / 7 /// 10= 6 /... :: ' / 5 _ 3 25.10.71 2 ;,, ', 1 U. > ' O 25 Sam, t, O JO TUNHE1MPROSJEKTET Gunnvannsundersokeser på Koomoen, Sjoa,,,,,*11 Uurto 1:'''' / r. Ur c /, Enu... for Erwutt.et: ' NVE HYDROLOG5K AVDELNG AJ
32,, +, E c cv O o ' E t O o en. o C E cv. (J).... O c 41 (J)...,r ; r...
< 33 1 ' 1.. tt,, t., r. t t + Tj
34 Korreasjonsdagrammene på sde 33 vser at det er en brukbar korreasjon meom ae 3 brønnene på Koomoen og vannmerket på Breden. Vannmerket på Breden er vagt ford vannmerket på Koomoen har vært tørt det meste av observasjonsperoden. På grunnag av den korte observasjonsperoden og de spesee grunnvannsprobemer som har rest seg for dette området, er det vanskeg å komme med en tfredsstende kommentar. Det tyder hvert fa på at grunnvannstanden er sterkt påvrket av Lågen. snttet gger grunnvannet så dypt at det er te sannsyng at det har noen nnvrknng på rotvekstene området. Heda: Geomngrammene for brønnene Heda på sde 36 føger hverandre store trekk. De har stort sett det samme mønsteret som et utjevnet mngram. for Vm 1813. Som tdgere nevnt har kke dette vannmerket vrket het tfredsstende på grunn av soppstuvnng og fe ved rrmgrafen. Når det gjeder den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå, samt varasjonsbredden for brønnene Heda, så vs er v t tabe på sde 10. Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene for Heda er kke tegnet på grunn av uskkerheten ved vannmerket. Se sde 35 hvor vannstanden den 23.. 71 er tegnet nn forhod t evevannstanden for en de av brønnene. De foreøpge resutatene av grunn,,annsundersøkesene Heda tyder på at Sjoa har en betydeg nnfytese på grunnvannstanden de 6 enketbrønner hvor det foretas observasjoner.
GUDBRANDSDALEN Heda 12m 11 10 9 8? 6 R. Stoqdegård Sjoa HB.... L O O.C w... > G.b. O'... > Vs23.11.71. 12m 11 10 9 8 7 6 J. Øen og O. J. Øen G< y, ; ; ' tr : tj Vst.23.n.71 o 5 G.b P. Sette 11m 10 R. Randhem w J1 9 Gb T0m V. 23.11.71. O... > t Sjoa V.B. 8 f7 6 5 t. o, L. Sjoa VB 9 t: 3 2 JOT UNHEMPROSJEKTE T Grunnvannsundersøkeser... 11 t',. J1J r b 'e;: NT 1.'.04 25//'11 T'H O 50 100m Heda, Se frhhrnk, Kfr ). '0_' f,.ttt'tv NVE HYDROLOGSK AvDELNG A3
[3.0 Dm 1 Vn 18 3 + Geo mn gram Brønnene Heda Se 1971 R.S =R Ste r_c.... J.u. = J U n ;.;.... V \.. _. \. en p. = F tt eg rd R = 1. Ra nd err R.8 = R Be ket me om O. DOm 2.0( V, \ \ A \ \ \ \ 1// 'Y..... J..'., \ RA 3 1...... '0... '. v \ ( '. toa k.. :' '. V t.,. f :..:..,.:;... ',. D '. :, \ ' /... '. ' : ' y' ':: \ R.>. \.r ',::... '. '. : :'.. '.. ' o..' OL r:..\,.,\ '.... :.:........, ' '. J.6. \. '. ; \ ' p.j.6, 1.. :... ', r ',,..,:, '' :\ /1 ', '... p, '\J. ',.: \/ :.. '. '\... o',:.: Fo:;.r,;/,.. </... L.... 1: '., o \.... : \': Q.; r 4.0 bm o u. 5.0( 6.0 f en.0:: 1,r a :d...; O::. a o: o 1.00 2.oa 3.001, N O' J F M A M J J A 7.0( S o N o 14.00