RULLERING AV KPA - STATUS Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Status og orientering om rullering av KPA - Kort om status - Bakgrunn - Hovedgrepet i KPA2018 - Oppfølging av innsigelser og høring av endringer HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Status 2014 - Felles planprogram for Samfunnsdelen (KPS) og arealdelen (KPA) 2015 (juni) - KPS vedtatt i Bystyret 2016 (vår) Tematiske innspillsmøter 2016/2017 - Prinsippsaker fremlagt og behandlet 2017 (okt) - Planforslag legges ut på høring 2017 (høst) Bydelsvise folkemøter/åpne høringsmøter Mer enn 700 merknader og uttalelser til planforslaget 2018 (vår) Samordningsmøter med statlige etater 2018 (høst) Høring av endringer i KPA2018
AKTIV OG ATTRAKTIV Gåbyen Kompakt Fremtidsrettet Mangfoldig Engasjert KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL VEDTATT 2015 Drivkraft i regionen Trygg Grønn Særpreget
Overordnede føringer Utslippene innen transport, bygg, jordbruk og avfall skal kuttes med 40 prosent innen 2030 Kommunens egen klimahandlingsplan sier 10% reduksjon innen 2020, og 20% innen 2030 Byvekstavtale Miljøløftet stiller stadig strengere krav om fortetting for å styre mot nullvekst i personbiltrafikken
Strategisk temakart Byens vekst skal i hovedsak komme i: - 7 kompakte byutviklingsområder - 7 næringsareal til lager og industri kommunens overordnete arealstrategi frem mot 2030
Målet med planforslaget er å sikre god livskvalitet i en kompakt og bærekraftig by! Nye boliger bygges nær kollektivtilbud og sentrumsfunksjoner, ikke i periferien Korte avstander åpner for en enklere hverdag Flere sykler og går og bruker mindre bil Restriktiv parkeringspolitikk Gode byrom for aktivitet og opphold Flere tilbud og kvaliteter i gangavstand Ivareta landbruks-, natur og friluftsområder Reduserte kostnader til drift av offentlige tjenester
Gåbyen Innbyggere som beveger seg mer Et aktivt og nært forhold til byen/nærområdene Fysisk og psykisk helse styrkes Økt sosial aktivitet Likestilling/sosial integrasjon Prioritet til gående i planlegging Holdningsendringer
«Fremtidig boligområder» i KPA2010 I gjeldende KPA ligger det inne 43 områder avsatt til «fremtidig boligbebyggelse» (B-områder) Til KPA2016 er alle disse vurdert ut i fra: Gangavstand til barneskole, lokalsenter, kollektivknutepunkt og busstopp Frekvens på buss Som en konsekvens er de fleste områdene foreslått tatt ut av planforslaget. Mange er tilbakeført til LNF, en del er endret til Øvrig byggesone pga eksisterende boliger. KPA2010
Parkering Viderefører restriktiv linje for etablering av parkering til næringsog kontorbygg (jobbreiser) Reduksjon i boligparkering (nytt) Strukturen er like viktig som antall. Ønskelig å legge parkeringsanlegg i utkanten av boligområder.
Ny inndeling av byggesonen 1. Sentrumskjerne 2. Byfortettingssone 3. Ytre fortettingssone 4. Øvrig byggesone 1 2 Det meste av ny utbygging skal skje innenfor sentrumskjerne og byfortettingssonen! 3 4
Levekår og folkehelse Grønne uterom, parker og uteoppholdsareal Kulturmiljø Luft og vann av god kvalitet
BOLIGFORSYNING KLIMATILPASSING RISIKO OG SÅRBARHET BÆREKRAFTIG TRANSPORT NÆRING
Strandsone og sjøområder Friluftsliv og byfjell Landbruk Naturmangfold og biologisk mangfold
Transporteffekter av ny kommuneplan Utarbeidet av Rambøll i 2017 Forslaget til ny KPA gir en reduksjon av veksten i kjøretøykilometer på ca 45% sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Men; ny arealdel alene er ikke nok til å nå 0- vekstmålet. Den må følges opp av andre tiltak som reduseres biltrafikken.
Miljøløftet Forutsetter: Høy arealutnyttelse i sentrale områder og ved viktig kollektivknutepunkt Statlige bidrag: Fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk, sykling og gåing 50% statlig andel til bybaneutbygging Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk
Viktige grep store utfordringer Transformasjon og omdanning av eksisterende områder er krevende og ofte konfliktfullt Krevende å sikre god kvalitet i nye prosjekter Hvordan bidrar vi til gode prosesser også for dem som blir berørt? Kommunen trenger å styrke sin rolle som tilretteleggings- og gjennomføringsorgan Jobbe videre med å finne finansielle og strategiske virkemidler som kan bidra til boligpriser for folk flest
Ordinær høring (okt 17- jan 18) Omlag 700 uttalelser og merknader Varsel om innsigelser fra: Avinor Forsvarsbygg Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens vegvesen (SVV) Fylkesmannen i Hordaland (FM) Hordaland fylkeskommune (HFK) Innsigelsene forventes å være avklart gjennom endringene som er på høring. Med unntak av 2 innsigelser: Støytemaet (FM) Byggegrenser langs veg (SVV)
Prosessen videre Målet er å rydde unna innsigelse for at bystyret skal kunne vedta ny KPA Høring av endringer som imøtekommer innsigelser Sluttdialog om eventuelle innsigelser som gjenstår/evt nye Høring av endringene med frist 16.oktober 2018 Politisk behandling av planforslaget i sin helhet primo 2019
Høring av endringer i KPA2018 Karttekniske endringer (1-8) Endringer som følge av innsigelser (9-17) Endringer som følge av faglige råd (18-26) Endringer som følge av innspill som tas til følge (27-68) Endringer tatt inn av byrådet (69-71) Kommunetorget 1.september
Kartendringer som følge av innsigelser Arealformål Hetleviksstraumen endres (Forsvaret) Massedeponi M5 ved Bergen lufthavn tas ut (Forsvaret og Avinor) Næringsområde IL9, Arnadalen (SVV) 65 naustområder og 15 småbåtanlegg tas ut (FM) Aktsomhetskart for snøskred innarbeides (NVE) Hensynssone kulturmiljø Sandviksbukten og Skuteviken tas inn (HFK) Hensynssonen rundt middelalderbyen utvides (Riksantikvaren) Hensynssoner rundt automatisk fredete kirker og kirkesteder, og fredete byggverk tas inn (Riksantikvaren)
ENDRINGER SOM FØLGE AV INNSIGELSER Kartendringene presenteres som utsnitt, og ikke som nytt plankart 9 Arealformål ved Hetleviksstraumen endres til "Øvrig byggesone", på grunn av konflikt med sikringssonen M1 Innsigelse fra Forsvarsbygg. I høringsforslaget var arealet vist som "Ytre fortettingssone". Forsvarsbygg viser til at dette er i konflikt med bestemmelsene til sikringssonen M1.
Endringer i bestemmelsene Tydeligere fokus på kvalitet fremfor tetthet: Plankrav Støy Byform og arkitektur Bebyggelse og anlegg, sone 1-4 Uteoppholdsareal Endringer som følge av innsigelser: Virkninger av planen Naust Tilleggsbestemmelser som følge av innsigelser og faglige innspill: Byggegrenser Vannscooter Båndlegging etter lov om kulturminner Flesland lufthavn - meldeplikt Handel Nedbørsfelt drikkevann
Endringer i bestemmelsene 2 Virkninger av planen 3 Plankrav 6 Byggegrenser 8 Byform og arkitektur (tidligere Byskikk) 9 Bolig og boligkvalitet 13 Barn og unge 14 Uteoppholdsareal 21 Handel (ny) 22 Støy 26 Bebyggelse og anlegg soner 1-4 27.6 Naust 31.1 Nedbørsfelt drikkevann 32 (div) Vannscooter 36.2 Båndlegging etter lov om kulturminner 38.4 Flesland lufthavn - meldeplikt
Gåbyen Nærhet, korte avstander, sykler, sammenhenger, intimt, offentlig, grønt Kompakt by Tett, økt brukstrykk flere og oftere, mangfold, funksjonsblanding, offentlige tilbud Kvalitet Krav til utforming, innhold, tilrettelegging, boligmiljø, omgivelser, identitet
Godt byliv Stedsanalyse, Arkitekturstrategi Byromsstrategi Gåstrategi Sykkelstrategi +++++