hvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011
Hei! Vi er en liten gruppe fra 7. trinn på Hallagerbakken Skole. Vi har nå i en måned jobbet med et prosjekt. Prosjektet gikk ut på å finne ut hvorfor en lukket melkekartong utvider seg etter at den har blitt drukket opp. Her skal dere få lese om hva vi gjorde, hva vi tenkte, hva vi brukte og hvorfor vi gjorde det vi gjorde. Ansvarlig veileder: Ingunn Amblie Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 29.04.2011 Deltagere: Nora E., Ingrid D., Amin L., Jonas H., Jasmin Z., Knut V. 2
Dette lurer jeg på Hvorfor utvider en lukket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Hvorfor er det slik Dette tror vi skjer med melkekartongen når den utvider seg Legg en plan Gjennomføring av plan Ut å hente opplysninger Beskrivelse om hvordan forsøket gikk, og om hva vi gjorde Dette har jeg funnet ut Konklusjon Fortell til andre Fortell det videre! 3
Dette lurer jeg på Hvorfor utvider en lukket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Vi har valgt å forske på: "Hvorfor utvider en lukket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp?" Når du drikker opp en 1/4 liter melkekartong og lukker den og så lar den stå mens du gjør noe annet over tid vil du etter hvert se at den har blåst seg litt opp. På skolen har alle barn storefri, og før storefri er det som regel spising. Da er det mange som drikker opp melken sin, lukker den og lar den stå på pulten. Hvis du legger merke til at en drukket opp melkekartong ser tom ut, eller at den krymper litt vil du se en forskjell når du kommer inn igjen. Da vil det se ut som om melkekartongen er full og har noe innhold. Her kan dere se et bilde av en oppblåst melkekartong 4
Hvorfor er det slik Dette tror vi skjer med melkekartongen når den utvider seg Vi tror at hvis vi har en melkekartong med en bestemt temperatur inni som er kaldere enn den bestemte temperaturen rundt melkekartongen, og at melkekartongen er lukket. Da vil den utvide seg eller blåses opp. Hvis det er motsatt, altså at den bestemte temperaturen inni melkekartongen er varmere enn den bestemte temperaturen rundt melkekartongen vil melkekartongen trekke seg inn. Fordi det vi vet er at desto varmere luften er desto mer partikkelbevegelse er det, og da trenger det mer plass. Når de trenger mer plass, så bruker de godt all den plassen de har. Vi vet også at varm luft stiger, eller utvider seg. Her måler vi vannets temperatur og avkjøler luften i melkekartongen 5
her tenker vi så det knaker! 6
Legg en plan for undersøkelsen Gjennomføring av plan Vi bestemte oss for å gjøre et forsøk der det går utpå å se om hypotesen vår stemmer. Det vi har tenkt til å gjøre er å finne tre forskjellige plasser med tre forskjellige temperaturer. Vi tenker at vi må ha et sted der hvor det er kaldt, et sted der hvor det er varmt og et sted der det er midt i mellom. Hvorfor vi gjør det er fordi vi vil se hvor stor utvidelsen blir og om melkekartongen utvider seg når det er varmt rundt melkekartongen og kaldt inni eller omvendt. Neste steg er da å velge luft temperaturen inni melkekartongen. Da tenkte vi det samme. At vi har en melkekartong med varm lufttemperatur inni, en med kald og en med midt i mellom. Hvordan vi skal klare å få den temperaturen vi vil ha i melkekartongen, først finner vi en bolle som vi fyller med vann. Vannet skal ha samme temperatur som luften i melkekartongen skal være. Så holder vi melkekartongen ned i vannet med tuten ned i ca.5 minutter, så lufta avkjøles eller varmes før bruk. Imens vi holder melkekartongen opp ned er vi sikre på at luften i melkekartongen holder seg der. Hvorfor vi vil velger å ha en melkekartong med kaldluft inni, en med varmluft og en med midt i mellom er at vi lurer på hvilke temperaturer det må være i melkekartongen for å få størst utvidelse og da kanskje omvendt. Neste steg er da å finne ut hvor lenge og hvordan vi skal dokumentere utvidelsene. Hvis vi tar for oss tiden først tenkte vi i 10 minutter, for før forsøket gjorde vi et testforsøk. Der vi så på melkekartongen i 15-20 minutter og så ingen forskjell etter 10 minutter. Da føler vi at det ikke er noe vits å se på melkekartongen over lengre tid enn 10 minutter når utvidelsen ikke forandrer seg. Dokumentasjonen av utvidelsene tenker vi at, vi lager en skala fra -5 til 10. Vi har testa ut hvor stor melkekartongen kan bli og vi vet hvordan den ser ut når den er vanelig. Da kan vi si når den er på en skala 10 og når den er på en skala 0. Vi kommer til å se på melkekartongene etter 1min, 3min, 5min, 7min og da 10min. Når det har gått f.eks. 1 min kommer alle til å se på melkekartongen og bedømme hvor stor utvidelsen er eller om den har krympet. Vi kommer til å lage et linjediagram der vi ser utvidelsen på de forskjellige melkekartongene og forskjellen mellom de ulike melkekartongene. 7
her ser vi på utvidelsene og bedømmer det her får vi avkjølt temperaturen i melkekartongen 8
Ut for å hente opplysninger Beskrivelse om hvordan forsøket gikk, og om hva vi gjorde Vi valgte tre forskjellige steder der hvor vi skulle gjøre forsøket. Stedene var: Ute i skyggen, på en pult midt i rommet og over en varmeovn. Før vi skulle gjøre forsøket målte vi temperaturen som var: 6 grader, 19 grader og 30 grader. Vi hentet tre tomme melkekartonger som vi kalte MK1, MK2 og MK3 for å vite hvilken temperatur de har. De tre forskjellige melkekartongene fikk hver sin lufttemperatur. MK1 hadde 7 grader, MK2 hadde 15 grader og MK3 hadde 25 grader. Vi tok for oss en og en melkekartong på et sted. Vi startet med MK1 på pulten midt i rommet. Vi studerte den og bedømmet dens utvidelse i en skala i 10 minutter. Så tok vi for oss MK2 og til sist MK3. Når vi skulle bedømme de forskjellige melkekartongenes utvidelse så vi på dem og kjente på dem. Da kunne vi se hvor stor utvidelsen var og føle trykket. Vi tenkte at hvis vi tar for oss en og en melkekartong om gangen kan vi bare konsentrere oss om en. Da er det enklere å huske hvordan den så ut for f.eks. 5 minutter siden, enn hvis du har alle med en gang. Da er det også enklere å være så nøyaktig som mulig. Vi har kontaktet 3 personer fra Forskerfabrikken, Hanne og Eli og Anne. Vi har også kontaktet NTNU. Vi valgte de forskjellige fordi vi tenker at mennesker som jobber innen forskning kan svare oss på det vi lurer på. Vi valgte også å sende mail, for da kan vi lese gjennom det og ha det lagret. Da kan det også brukes til å støtte vår konklusjon. 9
her ta vi på melkekartongene og ser på den for å bedømme dem her sender vi mail til fagfolk 10
Dette har jeg funnet ut Konklusjon Vi har funnet ut at vår hypotese stemmer. Resultatene vi har gjort viser at: En lukket og drukket opp melkekartong viser størst utvidelse når luften i melkekartongen har en lav temperatur og når luften rundt melkekartongen har en høyere temepratur. Melkekartongen trekker seg mest sammen når temperaturen i melken er høyere enn temperaturen rundt melken. Utifra alle forsøkene på de forskjellige stedene,de forskjellige lufttempraturene i melkekartongene og hvor store utvidelsene ble, kan vi si at vår hypotese stemmer. Tre av de vi kontaktet svarte ikke, og en av dem hadde ikke godt nok svar til å støtte konklusjonen, men all den forskningen vi har gjort er godt nok til at vi kan være sikre på vår konklusjon. Mailen kan dere lese på Vedlegg NR 1. her ser dere resultatet for over varmovn 11
her ser dere resultatet for ute i skyggen her ser dere resultatet på midt pult 12
Fortell til andre Fortell det videre! Vi skal ta en tur til 5. trinn på Hallagerbakken Skole, for å motivere og inspirere dem til å selv bli med på nysgjerrigper. Vi er de første og de eneste på Hallagerbakken Skole som har deltatt på nysgjerrigper. 1. Vi vil at man skal fokusere på det å planlegge og gjennomføre forsøket. 2. Vi vil at man skal lage gode hypoteser utifra kunnskap og erfaring. 3. Vil vil også at man skal trekke konklusjonen utifra resultatet. her er teamet som har gjennomført hele dette prosjektet! 13
Vedlegg Vedlegg på Internett Mail Vedlegg 1 http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/1744_20110429132035.docx noen ord fra veilederne http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/1744_20110429140102.docx Logg Vedlegg 2 http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/1744_20110429143303.docx 14