KANDIDAT 914 PRØVE VER204 G Behandling og adferdslæring Emnekode VER204 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 02.06.2017 09:00 Sluttid 02.06.2017 14:00 Sensurfrist 26.06.2017 02:00 PDF opprettet 18.04.2018 13:00 Opprettet av Digital Eksamen 1/10
Infoskriv VER204 Emnekode: VER 204 Emnenavn: Behandling og atferdslæring Dato: 2.juni 2017 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Merk at kun en av deloppgavene i oppgave 5 skal besvares. Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Velg et alternativ Ja Nei 0 0 5 0 6 0 4 1 Oppgave 1 I denne oppgaven skal det besvares kort. Utfyllende forklaringer og ekstra eksempler er ikke nødvendig. a. Vigdis har en flis i fingeren. Hun tar en pinsett og trekker ut flisa. Da gjør det mindre vondt. Neste gang hun får flis så gjør hun det samme. Hva kaller man læringsfenomenet som har forekommet hvis en ser på atferden "å trekke ut fliser av fingeren"? b. Trude tar en bit av en fiskekake. Den smaker råttent. Neste gang spiser ikke Trude fiskekake til lunsj. Hva kaller man læringsfenomenet som har forekommet hvis en tar utgangspunkt i atferden "å spise fiskekaker"? c. Hva er fagbegrepet for en hendelse som blant annet endrer effekten av en forsterker eller svekker (straffer)? d. Hva kaller man prosedyren der en slutter å formidle forsterker etter atferd som tidligere har blitt forsterket og som medfører at atferder opphører eller utslokkes? e. Hvilke tre hovedteknikker kan en bruke når en skal prøve å etablere en hel atferdskjede? f. Hva er negative automatiske tanker (NAT)? 2/10
a. Negativ forsterkning. Ved å fjerne et ubehag, øker forekomst av atferd. b. Positiv svekking. Ved å tilføre et ubexhag, svekkes forekomsten av atferd. c. Motviasjonell operasjon. Man har etablerende (EO) og avskaffende operasjoner (AO). d. Ekstinksjon. Ved midlertidig opptrapping av atferd før evt utslokking heter dette fenomenet Ekstinksjonsburst. e. - Forlengskjeding (etableres ved å innlære første ledd i kjeden først, deretter nest første ledd osv frem til hele atferdskjeden er etablert) - Baklengskjeding (etableres ved å innlære siste ledd i kjeden først, deretter nest siste ledd osv frem til hele atferdskjeden er etablert) - Hele kjeden (etablering av hele kjeden) f. Negative automatisk tanker (NAT) er tanker som påvirker våre følelser, atferd og kropp. Disse kommer automatisk og er av negativ art og er derfor vanskelige å få tak i (bli bevisst) og endre. En god metode er ABC modellen - Activation (situasjon), Beliefs (Tanker/handlinger), Consequense (Følelser/Konsekvens), og legge til fjerde ledd D som står for Dispute. Dispute vil i dette tilfellest være der hvor man endrer tankegangen som Beliefs opprinnelig bestod av. Jeg går ikke nærmere inn på modellen her ettersom svaret skulle være kort.. 0 0 5 0 6 0 5 2 Oppgave 2 Ole er en mann med moderat psykisk utviklingshemming som har hatt en økning i det kaste ting i gulvet. Ole har nettopp vært hos fastlege og hos tannlege. Ingenting var galt. Personalet har foretatt frekvenstelling av målatferden som er definert som: Ole kaster gjenstander i gulvet. Dette er uavhengig av om de knuser, bare de treffer gulvet. Det skal ikke telles med når han griper tak i en ting og setter dem tilbake. Det ser ut til at kasting forekommer omtrent tre ganger i timen (hvert 20. minutt). Det er gjennomført funksjonelle analyser basert på MAS og på direkte observasjon i et FAK- skjema. Det er helt tydelig at det er oppmerksomhet fra personalet som opprettholder det å kaste. Ole kan imitere setninger på to ord. Det settes opp et delmål for Ole: 1) Ole kaster gjenstander mindre enn en gang per dag i alle situasjoner innen to uker med tiltaksgjennomføring. 2) Ole sier «Kom hit» omtrent tre ganger i timen uten hjelp i alle situasjoner innen to uker med tiltaksgjennomføring. a. Beskriv hvordan du ville etablert delmål 2) ved hjelp av incidental teaching. b. Forklar hvordan du ville ha brukt NCR rettet mot Ole sin utfordrende atferd. c. Drøft fordeler og ulemper ved DRA og NCR. a. Det viktige med Incidental teaching er at etableringen av atferd skal foregå i naturlige omgivelser og at forsterkerne skal være naturlige. Som trener skal man på en måte "danse" med personen i personens omgivelser ved selve innlæringsfasen. Oppgaven forteller at Oles forsterker er oppmerksomhet fra personalet, og denne forsterkeren vil benyttes i etableringen av manden "kom hit". Målatferd: Ole sier "kom hit" 10 av 10 ganger når han ønsker oppmerksomhet fra personalet etter 20 timer med trening i leiligheten hans. Ferdigheten skal være innlært innen 2 uker. Forsterker: Oppmerksomhet fra personalet/trener. (For å gjøre forsterkeren ekstra effektiv, depriverer man Ole for oppmerksomhet i noe tid i forkant, slik at han er ekstra sulten på det.) Kriterier for uttalelse: Ole skal si ordene korrekt for å oppnå forsterkning. Avbruddskriterier: tiltaket skal avsluttes dersom Ole viser sterke ubehag under innlæring, eller ikke viser noe fremgang etter halvgått tid under trening. Prompt/Promptfading: Verbal instruksved behov/bortfall av verbal instruks. 3/10
Shaping: Vil ikke bli benyttet ettersom Ole kan imitere ordene lett. Generalisering: Etter innlæring vil Ole trenes til å bruke manden i ulike omgivelser (resten av bofellesskapet, på jobb etc), situasjoner og med ulike personer Opprettholdelse: Manden vil bli trent inn i og opprettholdt i naturlige omgivelser og med naturlig forsterker (oppmerksomhet). Man søker å lære Ole å si "kom hit" på eget initiativ når han ønsker oppmerksomhet Motivasjonell operasjon - firetermskontingensen: MO SD R SR Ole er Personalet går litt deprivert for bort fra Ole og oppmerksomhet sier "kom hit" "kom hit" Personalet kommer bort til Ole Prosedyre IT: - Ole og personal er i leiligheten hans, på kjøkkenet og forbereder et måltid. Oles blikk søker personalets jevnlig for å være sikker på at han har personalets oppmerksomhet - personalet går 2 meter vekk fra Ole - ole kaster noe i gulvet - personalet overser kastingen og prompter "si kom hit" - Ole kaster noe i gulvet igjen - personalet overser kastingen og prompter "si kom hit" - Ole sier "kom hit" - Personalet kommer bort til Ole umiddelbart - personalet gjentar trinnene ovenfor inntil Ole sier "kom hit" 10 av 10 ganger i denne situasjonen - deretter flytter Personalet seg lenger unna, kanskje 3 meter og gjentar trinnene til Ole sier "kom hit" 10 av 10 ganger - deretter flytter personalet seg til et annet rom hvor man fortsatt er synlig for Ole og gjentar trinnene til Ole sier "kom hit" 10 av 10 ganger - deretter flytter personalet seg til andre rom, passer på at Ole vet personalet fortsatt er i leiligheten og kan høre ham, og gjentar trinnene til Ole sier "kom hit" 10 av 10 ganger - Ved generalisering trener man også i andre omgivelser, med andre personer som trenere til ferdigheten er fullstendig etablert. Man søker å lære Ole å si "kom hit" på eget initiativ når han ønsker oppmerksomhet b. Det karakteristiske ved NCR (Non Contigent Behaviour) er at man pøser på med forsterkere uansett om problematferd forekommer eller ikke. Denne metoden kan også brukes sammen med andre forsterkerprosedyrer, i dette tilfellet DRA (Differential Reinforcement of Alternative Behaviour). Man kan også bruke NCR alene, og man kan bruke den uavhengig om man vet funskjonen av den utfordrende atferden eller ikke. Dersom man ikke vet hva som forsterker den utfordrende atferden, må man gjennomføre en forsterkerkartlegging. Akkurat som med metoden DRO (Differential Reinforcemcent of Other Behaviour), er det lurt å gi forsterker dobbelt så ofte som Ole bruker utfordrende atferd for å oppnå forsterkeren selv. Ettersom man vet at forsterkeren er oppmerksomhet fra personalet, er det oppmerksomhet man pøser på med. I oppgaven står det at Ole viser utfordrende atferd (kaster ting i gulvet) ca hvert 20 min. Dette gjør han for å oppnå oppmerksomhet. Ifølge NCR bør man derfor gi oppmerksomhet hvert 10 minutt uavhengig om Ole kaster ting i gulvet i mellomtiden eller ikke. Filosofien bak kan henspeile til at "fornøyde mennesker handler bedre", og ved å gi tilstrekkelig av forsterkeren oppmerksomhet vil ikke Ole måtte fremvise utfordrende atferd for å oppnå dette. NCR viser seg å ha svært gode resultater, selv om den stadig kritiserers for faren for å "belønne" utfordrende atferd. Et viktig punkt er at selv om man i dette tilfellet skulle gi forsterkning hvert 10 minutt, kan man "utsette" forsterkningen noen sekunder dersom Ole fremviser den utfordrende atferden akkurat på slaget 10 minutt. Metoden/tiltaksprosedyren er enkel å bruke og kan kombineres med andre forsterkningsprosedyrer (Eks DRA, DRO, DRI). Ulemper er fare for eventuell metning av forsterker ettersom den kommer til personen såpass ofte. c. Fordeler og Ulemper ved DRA (Differential Reinforcement of Alternative Behaviour): Forsterkerprosedyren kort forklart: Hensikten med DRA er å finne en alternativ atferd som kan utkonkurrere den utfordrende atferden. Det viktige her er at den alternative atferden må ha samme funksjon som den utfordrende atferden. Derfor kan man kun benytte DRA dersom man vet funksjonen til problematferden. Man finner funksjonen til en atferd ved å studere atferdens foranledninger og konsekvenser. Et viktig poeng er at, ifølge DRA, er ingen ønsker uakseptable, det er bare hvordan man oppnår det man ønsker som kan sies å være uakseptabelt (problematferd). Hensikten er at personen skal få det han ønsker seg, men ved å innføre en alternativ atferd som kan gi personen dette, slik at personen ikke benytter seg av problematferd for å oppnå ønsket. Problematferden vil utsettes for ekstinksjon (viktig å være obs på midlertidig opptrapping av problematferd - ekstinksjonsburst), samtidig som personen kan oppnå forsterkeren (ønsket) via å bruke den alternative atferden, som forsterkes. Det er viktig å ha fokus på at den alternative atferden er godt innlært for man setter igang DRA. Dette må planlegges. Det kan være lurt å bruke en ekstra sterk og effektiv forsterker på den alternative atferden, slik at personen "tjener" på å utføre denne. Man må definere 2 målatferder når man 4/10
bruker denne metoden, en for problematferden og en for den alternative atferden som skal etableres. Man må ta baseline for begge, og deretter nøye registreringer for begge ved innføring av tiltak, spesielt for å sikre at der er samsvar mellom dem: at registreringen viser at når frekvensen av problematferden går ned, så går frekvensen av den alternative atferden opp i ca samme grad/forhold. Dersom dette ikke skjer, og man for eksempel ser at frekvensen av problematferd går ned, men frekvensen av alternativ atferd ikke går opp, kan det være at personens ikke mestrer den nye alternative atferden, og personens behov blir undertrykt. Dette fenomenet er ikke ønskelig. Da blir personen blokkert fra forsterkeren, noe som kan sees på som en type straff. Jeg gjentar at et svært viktig poeng med DRA er at ingen ønsker er uakseptable, og hensikten med å etablere en alternativ atferd med samme funksjon, er nettopp at personen skal ha god tilgang til den ønskede forsterkeren (ønsket). For å senere opprettholde den alternative atferden, når problematferden er ekstingvert, kan man gå over til intermitterende forsterkning og andre opprettholdesesteknikker som jeg ikke går inn på her. Fordeler: - Gir personen en bedre måte å oppnå forsterker på - Gode hensyn til hva en person ønsker er inkludert - Selvbestemmelse - Man passer nøye på at personens ønsker ikke blir undertrykt Ulemper: - Mangel på samsvar mellom nedgang i problematferd og oppgang i alternativ atferd - Kan føre til mye mas etter forsterker. Løsning ta det når det kommer, dersom det kommer - Krever mye av personalgruppen - Utfordringer med ekstinksjon av problematferd. Sprekk ved ekstinksjonsburst - Spontan tilbakekomst av problematferd kan tolkes som at tiltaket ikke virker - Vanskeligheter med innlæring av alternativ atferd. Fordeler og Ulemper ved NCR (Non Conigegent Behaviour) Metoden: Se oppgave b ovenfor. Fordeler: - Kan kombineres med andre metoder - Trenger lite materiell: Kun fosterker(e) og en stoppeklokke for når den skal utleveres - "Fornøyde personer handler bedre" - Viser gode resultat Ulemper: - For kritikk for å "belønne" problematferd, ettersom man gir forsterkning uansett om problematferd forekommer eller ikke - Fare for metning av forsterker, ettersom den utleveres ofte - Vanskeligheter med å dele ut forsterker så ofte (det kommer an på hva forsterkeren er) - Krever muligens mye personaloppmerksomhet, dersom forsterker skal utleveres ofte - Krevende å ha med seg forsterkere, dersom det er mange og skal varieres ved utdeling - manglende oversikt over hvilken som skal utleveres kan gi delay mellom respons og forsterker 0 0 5 0 6 0 6 3 Oppgave 3 a) Forklar ulike måter å foreta forsterkerkartlegging / preferansekartlegging på. b) Forklar hvordan du vil etablere et tegnøkonomisystem. 5/10
a. Man har ulike måter å foreta forsterkerkartlegging på: - Indirekte metoder: Intervju/Samtale med person eller nærperson om mulige forsterkere, eksempelvis ved bruk av RAISD, (Standard)lister - Direkte metoder: Observasjon (av hva som kan brukes som forsterker) - Eksperimentelle metoder: Enkel stimuluskartlegging, parvis stimuluskartlegging, multippel stimuluskartlegging med og uten erstatning. Kort om hensikt av forsterkerkartlegging: Hensikten med forsterkerkartlegging er å finne ut hva som kan forsterke en atferd slik at atferden kan øke i frekvens. Forsterkere brukes aktivt ved etablering av ferdigheter, slik at ferdigheten kan etableres på en positiv måte, effektivt, generaliseres og opprettholdes over tid. Når en person skal lære inn en ny ferdighet, er det viktig å motivere personen for dette. Mange personer med utfordringer har ikke denne motivasjonen naturlig, og bruk av effektive forsterkere kan bidra til å øke motivasjonen under innlæring og opprettholdelse. Et mål etter innlæring er selvfølgelig å sørge for at ferdigheten blir opprettholdt av naturlige forsterke i personens miljø og at personen klarer, om mulig, og skaffe seg forsterkeren selv (evt be om den eller finne den selv). Jeg vil nå forklare fremgangsmåten for noen av metodene for forsterkerkartlegging som jeg nevnte ovenfor: - RAISD: Skjema for innsamling av mulige forsterkere. Skjemaet kan sendes til nærpersoner dersom det er vanskelig for personen å uttrykke hva de liker selv. Skjemaet ber nærpersoner liste opp i stigende rekkefølge ting som kan brukes som mulige forsterkere, hvor den mest aktuelle forsterkeren står høyest på listen. Man kan dele forsterkerne inn i kategorier (spiselige forsterkere, aktiviteter, ting å leke med etc), men dette er ikke nødvendig. RAISD skjema kan gjerne også brukes i kombinasjon med andre metoder som enkel stimuluskartlegging, parvis stimuluskartlegging og multippel stimuluskartlegging med og uten erstatning. Da danner opplysningene for det utfylte RAISD skjemaet grunnlag for hva som blir utprøvd under de andre kartleggingsmetodene (se nedenfor). - Intervju/samtale: Sier seg nesten selv. Man spør personen eller nærpersoner om ting som personen liker godt og noterer disse som mulige forsterkere. Det kan være ting å leke med, mat drikke, aktiviteter etc. Opplysningene fra intervju/samtale kan gjerne også brukes i kombinasjon med andre metoder som enkel stimuluskartlegging, parvis stimuluskartlegging og multippel stimuluskartlegging med og uten erstatning. Da danner opplysningene fra intervju/samtale grunnlag for hva som blir utprøvd under de andre kartleggingsmetodene (se nedenfor). - Observasjon: Man (personal, nærpersoner) observerer personen og noterer seg hva personen ser ut til å like å holde på med, leke med, spise, drikke, hva slags aktiviteter som personen liker etc. Observasjon kan gjerne også brukes i kombinasjon med andre metoder som enkel stimuluskartlegging, parvis stimuluskartlegging og multippel stimuluskartlegging med og uten erstatning. Da danner opplysningene for observasjonen grunnlag for hva som blir utprøvd under de andre kartleggingsmetodene (se nedenfor). - Enkel stimuluskartlegging: Da tester man ut en og en stimulus for å se om personen er interessert i stimulusen eller ikke.. Fremgangsmåte: Trener sitter ovenfor person ved et bord og har med seg en rekke stimuluser som kan være mulige forsterkere. Vi forutsetter at disse stimulusene kommer fra en liste over mulige forsterkere (ovenfor) gitt av nærpersoner. Trener tar opp en av stimulusene og legger på bordet foran person. Dersom person strekker seg etter stimulusen innen 5 sekunder, får personen leke/spise stimulusen i 15 sekunder, og dette noteres som mulig forsterker. Dersom person ikke strekker seg etter stimulusen, prompter trener personen og ser om person da strekker seg etter stimulusen. Gjør personen det får personen leke/spise stimulusen i 15 sekunder før trener tar stimulusen bort. Trener legger så den samme stimulusen på bordet igjen. Strekker personen seg etter stimulusen innen 5 sekunder, får personen leke/spise stimulusen i 15 sekunder, og dette noteres som mulig forsterker. Dersom personen fortsatt ikke strekker seg etter stimulusen legges denne bort, og noteres ikke som mulig forsterker. Slik fortsetter prosedyren med til alle stimulusene er presentert. - Parvis stimuluskartlegging: Trener sitter ovenfor person ved et bord og har med seg en rekke stimuluser som kan være mulige forsterkere. Vi forutsetter at disse stimulusene kommer fra en liste over mulige forsterkere (ovenfor) gitt av nærpersoner. Trener tar opp 2 stimuluser og legger dem på bordet. Dersom personen strekker seg etter den ene, får personen leke/spise stimulusen i 15 sek. Trener tar så bort begge stimulusene. Hver stimulus blir så presentert parvis med alle de andre stimuluser, slik at alle stimuluser har blitt presentert med alle de andre stimulusene. Dette gir svært mange repetisjoner og er tidkrevende. Ved bruk av 16 stimuluser vil dette utgjøre 120 repetisjoner. Det er fare for at personen kan gå lei. Forsterkere fra de mulige stimulusene blir utregnet i forhold til % av hvor ofte de blir valgt, og rangeres i rekkefølge av effektivitet. - Multippel stimuluskartlegging uten erstatning: Ettersom parvis stimuluskartlegging er så tidkrevende ble det utviklet en metode for å gjøre prosessen raskere. Denne metoden viser seg likevel å ha like gode resultat på å finne effektive forsterkere. Istedenfor å bruke 2 og 2 stimuluser til sammenlikning som i parvis stimuluskartlegging, legger trener nå 5 ulike stimuluser på bordet foran person. Vi forutsetter at disse stimulusene kommer fra en liste over mulige forsterkere (ovenfor) gitt av nærpersoner. Dersom personen 6/10
strekker seg etter den ene, får personen leke/spise stimulusen i 15 sek. Denne stimulusen legges så bort og der ligger 4 stimuluser igjen på bordet. Trener tar bort disse stimulusene og legger dem deretter tilbake på bordet. Den 5 stimulusen, som er den personen valgte er ikke med. Personen velger på samme måte ut fra de 4 stimuluser som ligger der. De 5 stimulusene rangeres i den rekkefølgen de ble valgt. Prosessen gjentas 6 ganger (eller fler om ønskelig). Forsterkere fra de mulige stimulusene blir utregnet i forhold til forekomst i rangeringen de ble valgt i, og rangeres deretter i rekkefølge av effektivitet. - multippel stimuluskartlegging med erstatning: Nesten det sammen som multippel stimuluskartlegging uten erstatning, bortsett fra at ved bruk av denne metoden legger man tilbake den valgte stimulusen sammen med de andre 4 etter at den ble valgt. Det presenteres derfor alltid 5 stimuluser for personen som det kan velges fra. Prosessen gjentas også her 6 ganger (eller fler om ønskelig). Forsterkere fra de mulige stimulsene blir utregnet i forhold til hvor ofte de ble valgt. Dersom en person hele tiden velger samme stimulus, kan man etterhvert benytte seg av multippel stimuluskartlegging uten erstaning, dersom man trenger flere mulige forsterke tilgjengelig. b. Etablering av tegnøkonomisystem: For å benytte et tegnøkonomisystem, er det viktig at personen forstår hva tegnene betyr. Tegnøkonomisystem er derfor best å bruke dersom en kan forklare personen hvordan dette fungerer, men kan også brukes av personer med større utfordringer. Da er det viktig at personen forstår verdien av tegnene, og dette må etableres. Tegnene i et tegnsystem kan benyttes på flere måter. Man kan veksle dem direkte inn i en sluttforsterker når man har mange nok (etter avtale), man kan veksle dem inn i et mer verdifullt tegn som kan sette i et sparehus som vil gi en riktig stor sluttforsterker når det brettet er fullt, og man kan veskle mellom de ulike metodene. Hvor avansert tegnsystemet er kokmmer an på forståelsen av systemet som personen har. Jeg skal vise etableringen av et tegnøkonomisystem til en person som har større utfodringer og som vil veksle brettet med tegn direkte inn i en sluttforterker når det er fullt. Sluttforsterker er cola. Eks på etablering: - Trener viser personen et fullt brett med tegn, trener tar brettet og gir deretter personen cola - Trener tar av et tegn, viser brettet til personen og gir personen en oppgave. Når personen har løst oppgaven etter kriteriene, gir trener personen et tegn som han/hun kan sette på brettet. Brettet er nå fullt,trener tar brettet og gir personen cola. - Trener tar nå bort 2 tegn, viser brettet, gir personen en oppgave, person løser oppgave og får et tegn til å sette på brettet. Deretter gir trener personen en oppgave til, personen løser oppgave og får et tegn til å sette på brettet. Brettet er nå fullt og trener tar brettet og gir personen cola...og slik går prosessen helt til personen starter med tomt brett, gjør oppgaver, får tegn og veksler fullt brett inn i sluttforsterker selv. Trinn for å sette opp et tegnøkonomisystem: - Trinn 1: Hva skal det gis tegn for - Trinn 2: Hva slags tegn skal gis - Trinn 3: Valg av sluttforsterker - Trinn 4: Hvor mange tegn skal oppnås før man kan veksle i sluttforsterker - Trinn 5: Tid og sted for utlevering av sluttforsterker - Trinn 6: Kriterier - Trinn 7: Respons cost 7/10
0 0 5 0 6 0 7 4 Oppgave 4 Forklar hvordan man sikrer opprettholdelse av en ferdighet. Opprettholdelse er svært viktig ved etablering av ferdigheter og atferder. Dersom man ikke sikrer opprettholdelse er det stor fare for at personen "glemmer" den nye atferdsmåten eller ferdigheten, ettersom den ikke blir brukt jevnlig. Det beste er selvfølgelig å etablere ferdigheter og atferder på en slik måte at de blir opprettholdt i sine naturlige omgivelser med naturlige forsterkere. Man har flere måter å opprettholde på: - Intermitterende forsterkning: Dersom det ved innlæring av ferdigheten/atferden ble benyttet kontinuerlig forsterkning (forsterkning hver gang), kan det være lurt å gå over til intermitterende forsterkning (forsterkning av og til) etterhvert. Ferdigheter/atferd som er utsatt for intermitterende forsterkning viser seg å være mer motstandsdyktig mot ekstinskjon. Ved kontinuerlig forsterkning forventer personen forsterkeren hver gang. Dersom den da ikke kommer vil personen etterhvert gi opp, og atferden/ferdigheten står i fare for ekstinskjon dersom man ikke har satt igang prsedyre for opprettholdelse. Ved bruk av intermitterende forsterkning, forventer ikke personen forsterkning hver gang, men kun av og til, og vil jobbe mye hardere og lengre for å oppnå forsterkning. På denne måte sikrer man bedre opprettholdelse av ferdigheten/atferden, og også at den er motstandsdyktig mot ekstinksjon. - Naturlige forsterkere: Det kan være lurt å forsøke å unngå for mange kunstige forsterkere, slik at det er større sannsynlighet at atferden/ferdigheten blir opprettholdt i fremtiden, etter at tiltak er avsluttet. - Naturlige omgivelser: Det kan være lurt å etablere ferdigheten/atferden i naturlige omgivelser slik at personen ser det som naturlig å bruke ferdigheten/atferden jevnlig i fremtiden, etter at tiltak er avsluttet. - Lære personen å initiere: Ved å lære personen og be om det personen ønsker er det større mulighet for at atferden/ferdigheten blir opprettholdt av personen selv. - Stikkprøve: Man kan ta stikkprøve av atferd/ferdighet med jevne mellomrom for å se at den er opprettholdt. - Lære personen atferder og ferdigheter de har stor bruk for slik at de ikke glemmes. 0 0 5 0 6 0 8 5 Oppgave 5 Velg EN a v oppgavene under: a) Hva er en sosial historie? Forklar og kom med et eksempel. ELLER b) Gjør rede for og drøft innholdet i følgende artikkel: Andresen, M. L., Løkke, J. A., & Løkke, G. E. H. (2013). Tegnøkonomi og påvirkning av oppmøte etter friminutt i en barneskoleklasse. ELLER c) Gjør rede for og drøft innholdet i følgende artikkel: Klintwall, L., Dyvesveen, H., Christensen, R., & Sørheim, D. G. (2013) Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions. ELLER d) Forklar utvikling og behandling av en fobi. 8/10
a. Sosial historie. Formålet med en sosial historie er at disse kan fungere som veiledning for å minne en person på hvordan det er lurt å oppføre seg i bestemte situasjoner. Personer som bruker sosiale historier har behov for denne veiledningen ettersom de til nå har hatt uhensiktsmessige atferdsmåter i disse situasjonene. Sosiale historier har vist seg å ha god effekt og veileder personen på positive måter. Det er viktig at personen leser den sosiale historien jevnlig, fra en til flere ganger om dagen, der det er mulighet for at den aktuelle situasjonen med tidligere uhensiktsmessig atferd kan oppstå. Noen personer har med seg små bøker med instrukser i form av enkle sosiale historier, slik at de enkelt kan ta disse frem når det er nødvendig. Jeg skisserer et eksempel her: Inger bor i et bofellesskap med 5 andre borgere. I bofellesskapet er det 3 personal til enhver tid som har ansvar for alle 6 borgere. Hver søndag går Inger på søndagstur sammen med de andre borgerne og personalet. Inger tisser ofte på seg på turen, noen ganger etter bare noen minutter fra start. Dette medfører at Inger må gå hjem fra turen. Hun må følges av personal. Noen ganger fører Ingers tissing til at alle må gå hjem av personalhensyn (ved sykdom/mangel/hensyn til utfodringer hos andre borgere etc). Der er flere retningslinjer for hvordan man skriver sosiale historier. I forkant bør man fylle ut et kartleggingsskjema for å se problemet og funksjonene til den uhensiktsmessige atferden tydeligere: Problembeskrivelse (her noteres ned det/de aktuelle faktiske utfordringer den uhensiktsmessige atferden har) - Inger tisser på seg på tur - Inger må gå hjem fra tur - personalet må følge henne hjem Problemforståelse (Her søker man å se hva som kan være årsak til problemene: - Hva har personen misforstått) - Hva søker personen å oppnå ved atferden?) - Inger får mer oppmerksomhet fra personalet (av og til enetid med personal) - Inger tror at hun må gjøre dette for å få oppmerksomhet Opplysningene i skjemaet er forenklet ved å anta at funksjonen til problematferden er ønske om oppmerksomhet/evt fra mangel (deprivasjon) på oppmerksomhet. Deretter skriver man en sosial historie basert på opplysningene, som Inger kan lese jevnlig for å få veiledning om hvordan hun kan handle annerledes og fortsatt få oppmerksomhet dersom hun ønsker dette. Oppbygningen i historien må inkludere følgende setningstyper: - Beskrivende setninger: Beskriver situasjonen og hva som er lurt for Inger å gjøre - Perspektiverende setninger: Gir et innsyn i andres perspektiv slik at Inger kan forstå dette - Bekreftende setninger: Bekrefter hva Inger kan gjøre som er lurt - Dirigerende setninger: Forteller Inger hva hun bør/skal gjøre. Irettesetter atferden hennes. Forholdet i bruk for setningstypene bør være som følger: 0-1 dirigerende setning for 2-5 bekreftende, beskrivende eller perspektiverende setninger Eks på Sosial historie: På søndager går jeg på tur sammen med naboene mine og personalet. Det er lurt å kjenne etter om jeg må tisse før jeg skal på tur. Hvis jeg må tisse, kan jeg tisse på doen min før turen. Det er koselig å gå på tur sammen med andre. Da kan jeg snakke med flere mennesker om ting jeg liker, for eksempel TV programmer. Når jeg ønsker å snakke med noen, kan jeg bare gå bort til dem å begynne å snakke. Dersom de svarer kan vi fortsette å snakke. Hvis ikke, kan jeg finne noen andre å snakke med. Dette syntes jeg er bra, for da får jeg snakket med flere mennesker. Noen ganger kjenner jeg at jeg må tisse. Det er ikke lurt å tisse i buksen, for da må jeg gå hjem og da får jeg ikke snakket med de andre. Noen ganger må alle gå hjem om jeg tisser i buksen. Da blir de andre lei seg. Hvis jeg må tisse på turen, kan jeg si fra til et personal, så får jeg hjelp. Av og til liker å snakke med et personal alene. Da kan jeg si fra til personalet, så kan vi gå og snakke sammen.dette syntes jeg er ekstra gøy. 9/10
0 0 5 0 6 0 9 10/10