Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Kjernesettprosjektet

KJERNESETT I REHABILITERING

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fagpersoner som kan involveres:

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Velkommen til kjernesettseminar 3

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Kjernesettprosjektet

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Forekomst, varighet og intensitet.

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring En flerregional intervensjonsstudie (FLS-studien)

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen /62. Notater

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Transkript:

LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % 4 % Fordeling kjønn og alder 04 0 06 07 tendens Prosent kvinner 89 9 9 86 Gj.snitt alder 4, 4,9 4,0 4,8 - Helsestatus ved ankomst Generell helse (-7) Referanse verdier 0 0 0 04 0 06 07 NORGE VERDEN 4,8 4,7 4,9,0,0,0 4,9 - - "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Helse i dag (0-00), 0,6 8,8 78,7 EQ-Index (0-) 0,48 0,0 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse (0-00) Sosiale relasjoner (0-4,6, -, 6, 7, 8, 76, 46, 47,7-0,8,8, 7, 68,7 00) 6,0,7 -,9 6,0 6, 6,9 64,4 Miljø faktorer (0-00) 7,4, - 7,4 60,8 60,6 6, 9,4 Angst (0-) 4 % 6 % 4 % % % - 7,8 7,9 7,6 6,8 Depresjon 4 % 44 % % 8 % 0 % - (0-) 7, 7,8 6,, -item (0-9) 8,4 7,7 9,4 Grad av utmattelse - - -item (0-) 4,6 Påvirkede faktorer 6 (0-) 8,4 8, 8,8 7 76 % 77 % - - Somatisering (-4),07, N 07 =90-98 Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-D ISBN 978-94-007-79-4 ISBN 978-94-007-796-(eBook) DOI 0.007/978-94-007-796- Springer Dordrecht Heidelberg New York London

prosent prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, 99 0 4 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0- skala) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 99-97) Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) 6 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 7 Andel med score over cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester (>,7 (0-4 skala)) på HSCL- skjema (Hopkins Symtom CheckList item) og gjennomsnittsverdi Bruk av legetjenester 60 40 0 0 Hvor mange ganger de siste mnd har du vært til lege grunnet dine utmattelsesplager? v/ankomst Ingen gang En gang - ganger mer enn fire ganger Egenvurdert arbeidsevne N=00 60 40 0 0 Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? v/ankomst 0 4 6 7 8 9 0 0-0 skala, fra "Helt uten evne til å arbeide" til "Arbeidsevne på sitt beste" Faktorer kring helsevaner v/ankomst N=0 Ukefrekvens - trening =svett/andpusten 6 % Ukefrekvens - aktivitet = fysisk aktiv >0min 4 % % 69 % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke 8 % % 9 % 4 %

00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøyhet med egne helsevaner 9 % var røykere ved ankomst aktivitetsnivå kosthold søvnmønster N=97-00 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster til skala: «I liten grad» til «I stor grad» 4 Demografi-kommentar for 07 Pasientpopulasjonen i 07 liknet tidligere år om enn det er trend for yngre og yngre deltakere, Fortsatt har de fleste fatigue-problematikk som klasses som alvorlig (= over 6 av domener som er påvirket). Også i 07 sliter ikke disse pasienter kun med utmattelse, men majoriteten preges også av somatiserings-symptomtrykk. Arbeidsevnen var meget lav ved ankomst og bruk av legetjenester var relativt høy. Nivå av fysisk aktivitet var meget lav og pasientene opplevde det som langt fra egne ønsker. De fleste var også misfornøyde med sine søvnmønster, mens forhold til eget kosthold var mer jevnt fordelt. Nytt for 07 er overgang til forkortet variant av utmattelses-skjemaet Chalder Fatigue Scale nå i -item utgave. EQ-D, liksom HSCL- har i 07 helt tatt over fra WHO-QoL (helserelatert livskvalitet og HAD (angst/depresjon)

- skala (i liten til stor grad) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE Gjennomsnitt besvarelse 07 - ved avreise 4 >4 i gj.snitt Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet Forandring fra ankomst til avreise 07 N=90-96 Generell helse (-6) ankomst avreise forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,0) 4,9 4,8 0, % bedring - NEI/NEI* Helse i dag (0-00) 0, 9,0, 6 % forverring - NEI EQ-Index (0-) 0,0 0, 0,0 % bedring - NEI Chalder score (0-) 4,6,6,0 % bedring 0, middels JA Chalder Bimodal 4 (0-) 8,9 7,,6 7 % bedring 0,4 liten JA Somatisering (-4),09,99 0,0 % bedring 0, liten JA Depresjon (-4),,97 0,6 7 % bedring 0, liten JA AAQ-II score 6 (0-70) 4,6 4, 0, < % forverring - NEI Arbeidsevne 7 (0-0),, 0, 0 % forverring - NEI N=76-94 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0- jo høyere score desto mer utmattelse) 4 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 6 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 7 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0)

Hva med de med størst grad av utmattelsesproblemer? Oversikten på forrige side dekker alle pasienter som har besvart respektive kategorier og noen ankommer med relativt begrensede utmattelsesplager og andre er meget påvirket. Ser vi på de som ved ankomst minst scorer på Chalder Fatigue Scale item, så fremkommer følgende resultat: Forandring fra ankomst til avreise for de med markant utmattelse (minst i Chalder-score v/ank) ankomst avreise effect size (Cohens d) Signifikans forandring % forandring (p<0,0) Chalder score (0-) 7,,0 4, 6 % bedring 0,8 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0, 8,, % bedring 0,9 - stor JA N=6 > % bedring Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: % 7 (av 9 = 8 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig Fire av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: 7 % 8 (av 76 = 76 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester 0 av disse var under den grensen ved avreise = 7 % Forhold til helsevaner ved avreise Røykevaner ved avreise i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller på - skala (liten til stor grad)) kuttet ned 6 % kuttet helt % Aktivitetsnivå: 7 % Kosthold: 7 % Søvnmønster: 80 % samme 8 % N=7

Resultat-kommentar ankomst til avreise for 07 Godt fornøyde pasienter som i løpet av oppholdet bl.a. har opplevd at langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere. Status i forhold til opplevd utmattelse og psykisk symptomtrykk har bedret seg statistisk signifikant - av liten til moderat effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Absolutt majoritet av deltakerne reiste hjem med konkret plan for å oppnå de helsevaner de ønsker. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd.

prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden januar 04 til oktober 07 Compliance: 09 av 76 = 9 % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for mnd siden siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 09 84 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og % svarer NEI (N=09) 8 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=09) % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=08) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 7 % 9 (av 09 = 8 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig Seks av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 7 % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: % 4 (av 4 = 79 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester 7 av disse var under den grensen mnd etter avreise = % Andel som krysset grensen for «alvorlig fatigue»: 8 % 64 (av 7 = 88 %) angav ved ankomst minst at 6 av faktorer var «Mer enn vanlig» begrenset av utmattelse i forhold til «sist man var bra» - på Chalder Fatigue Scale-skjema (0- skala) - som er cut-off for «alvorlig fatigue» 8 av disse var under den grensen mnd etter avreise = 8 %

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,0),0,0 - - - - Helse i dag (0-00) 0, 7,8, 7 % forverring - NEI EQ-Index (0-) 0,47 0,0 0,0 6 % bedring - NEI Chalder score- item (0-9) 9, 6,0, 4 % bedring 0,4 liten JA Chalder score- item (0-) 4,7 0,,0 % bedring 0, middels JA Chalder Bimodal (0-) 8,9 7,,6 7 % bedring 0,4 liten JA 6 Somatisering (-4),09,99 0,0 % bedring 0, liten JA 6 Depresjon (-4),,97 0,6 7 % bedring 0, liten JA AAQ-II score 7 (0-70) 4,6 4, 0, < % forverring - NEI Arbeidsevne 8 (0-0),, 0, 0 % forverring - NEI N=-09 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) fra opphold t.o.m. 06 4 Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0- jo høyere score desto mer utmattelse) fra opphold t.o.m. 07 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 6 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 8 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder -item-score, eller minst i Chalder -item-score, v/ank) Chalder score- item (0-9) N=0 Chalder score- item (0-) N=0 Chalder Bimodal (0-) N= ankomst mnd forandring % forandring,6 8,0 4,6 4 % bedring effect size (Cohens d) 0,7 middels Signifikans (p<0,0) 7,,,8 % bedring, - stor JA 0, 8,, 0 % bedring 0,9 - stor JA JA > % bedring Forhold til helsevaner mnd etter avreise 00 80 60 40 0 0 Frekvens trim og hverdagaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Det er ikke signifikant endring av median-verdi hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra < en gang/uke ankomst til mnd etter avreise. en gang/uke 0 % har økt, og - ganger/uke 0 % har redusert +4 ganger/uke sin trimfrekvens % har økt, og 8 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N mnd = 0-0 Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett? Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) Minst -ggr/uke

00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner v/ank og v/mnd 4 Det er signifikant endring av medianverdi hva gjelder fornøydhet med eget søvnmønster fra ankomst til mnd etter avreise. Ikke for de øvrige. N mnd = 08 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Resultat-kommentar fra ankomst til mnd etter avreise Stort sett meget godt fornøyde pasienter som i gjennomsnitt har opplevd at grad av utmattelse og psykisk symptomtrykk har bedret seg statistisk signifikant - av liten til moderat effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effektstørrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Ekstra hyggelig at 8 % av deltakerne som ankom med «alvorlig fatigue», mnd etter hjemkomst ikke har det så ille lenger. Fysisk aktivitet har ikke endret seg signifikant, men tendensen er noe reduksjon i forhold til før oppholdet noe deltakerne ser ut å være lite fornøyde med. Fornøydhet med eget søvnmønster har bedret seg signifikant. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd.

prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL ET ÅR ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden 04-06 compliance: 66 av 0 = % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 6 8 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og 6 % svarer NEI (N=66) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse et år etter avreise: 8 % (av 64 = 8 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig Fire av disse opplevde at helsen år etter avreise var ganske god, eller bedre = 8 % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: % 6 (av 0 = 80 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester To av disse var under den grensen år etter avreise = % Andel som krysset grensen for «alvorlig fatigue»: 9 % 4 (av 46 = 9 %) angav ved ankomst minst at 6 av faktorer var «Mer enn vanlig» begrenset av utmattelse i forhold til «sist man var bra», på Chalder Fatigue Scale-skjema (0- skala) - som er cut-off for «alvorlig fatigue» av disse var under den grensen år etter avreise = 9 %

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,0) 4,9 4,8 0, % bedring - NEI/NEI* Helse i dag (0-00) 9, 9,4 0, < % bedring - NEI EQ-Index (0-) 0,44 0,48 0,04 9 % bedring 0, liten NEI Chalder score- item (0-9) 9,9, 4,6 8 % bedring 0,6 moderat JA Chalder Bimodal (0-) 9, 7,,8 9 % bedring 0, moderat JA 6 Somatisering (-4),7,9 0, % bedring 0,6 moderat JA 6 Depresjon (-4),4,0 0, 0 % bedring 0,4 liten NEI AAQ-II score 7 (0-70),,7 4, 8 % bedring 0,4 liten NEI Arbeidsevne 8 (0-0),8,9 0, % bedring - NEI N=0-64 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 6 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 8 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) Forandring fra ankomst til et år etter avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder -item-score v/ank) ankomst mnd effect size Signifikans forandring % forandring (Cohens d) (p<0,0) Chalder score (0-9),9 6,0 6,9 % bedring,0 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0, 7,6,7 6 % bedring,0 - stor JA N= og 4 > % bedring

Forhold til helsevaner et år etter avreise 00 90 80 70 60 0 40 0 0 0 0 Frekvens trim og hverdagaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke Det er ikke signifikant endring av median-verdi hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til år etter avreise. % har økt, og % har redusert sin trimfrekvens % har økt, og % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N mnd =6 Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett? Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) Minst -ggr/uke 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Forhold til egne ønskede helsevaner 4 Det er signifikant endring av median-verdi hva gjelder fornøydhet med eget kosthold og eget søvnmønster fra ankomst til år etter avreise. Ikke for aktivitetsnivå. N mnd = 66 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster til skala: «I liten grad» til «I stor grad»

Resultat-kommentar ankomst til mnd etter avreise Også et år etter oppholdet så var pasientene godt fornøyde og har i gjennomsnitt opplevd at grad av utmattelse og psykisk symptomtrykk har bedret seg statistisk signifikant - av moderat effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har liksom ved avreise og ved mnd - bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok også et år etter rehab bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Ekstra hyggelig at 9 % av deltakerne som ankom med «alvorlig fatigue», mnd etter hjemkomst ikke har det så ille lenger. Fysisk aktivitet har ikke endret seg signifikant, men tendensen er noe reduksjon i forhold til før oppholdet noe deltakerne ser ut å være lite fornøyde med. Fornøydhet med eget søvnmønster og eget kosthold har bedret seg signifikant i forhold til hvordan det var ved ankomst. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd.