Helse i plan. Alle skal med! Eller skal dei, bør dei eller kan dei det? Seminar Samfunnsutvikling utopi eller realitet Gardermoen 31.okt. 1. nov. 2018 Professor Dr. Roar Amdam
Helse i plan -PBL 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a, b, c og d.. e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g).. h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. www.hivolda.no 2
Må, skal og kan alle vere med på alt? Sette dagsorden Utforme politikk Gjere vedtak Iverksette politikk Vurdere politikken Alle som vil (mange) Politisk subsystem Styresmaktene (få) Politisk subsystem Alle som vil (mange) Basert på Howlett mfl. 2009:13
Planutvalget gir en definisjon av medvirkning i sin første delutredning (NOU 2001:7): «Med medvirkning menes enkeltpersoners eller gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid.» Medverking (direkte demokrati) er i tillegg til representativt demokrat
Rettleiar: Medvirkning i planlegging, s8 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/plan/medvirkningsveileder/h2302b_veileder_medvirkning.pdf I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser. Det betyr at befolkningen i et samfunn er med på å planlegge sin framtid. Medvirkning i planprosessen har et perspektiv om best mulig plan, og har slik det beskrives i veilederen, mål om å: sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag
Rettleiar: Reguleringsplanar, s15-16 https://www.regjeringen.no/contentassets/0f066ff0c1b84446bc7a886402dca611/t-1490.pdf Aktiv medvirkning fra berørte parter er arbeidskrevende, men kan gi resultater som i neste omgang sparer både tid og ressurser. bidrar til at alle innspill og forslag blir hørt fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre bidrar til å redusere potensielle konflikter skaper forståelse for at det er ulike interesser i en planprosess forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om planene gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag letter den politiske beslutningsprosessen
Rettleiar: Medvirkning i planlegging, s12 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/plan/medvirkningsveileder/h2302b_veileder_medvirkning.pdf Da Plan- og bygningsloven ble revidert i 2008, kom det egne medvirkningsbestemmelser. Ifølge veilederen er det særlig fire forhold som støtter opp om betydningen av medvirkning i planprosessen. Disse er: 1. Kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget. 2. Mangfold i samfunnet. 3. Eierskap og stedsidentitet. 4. Gjensidig læring og demokratiutvikling. Sjå også: Medvirking med virkning http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/samfunn-og-demokrati/lokaldemokrati-ogstyring/innbyggerinvolvering/rapport---inbyggermedvirknig.pdf
Formålet med medvirkning kan vi dele inn i to hovedgrupper: demokratigrunner og effektivitetsgrunner. (Falleth og Sandkjær Hanssen, 2012: Medvirkning i planlegging) Ut fra et effektivitetshensyn fremheves argumenter som at medvirkning kan redusere konflikter og planprosesser kan blir raskere å gjennomføre. Ikke minst kan medvirkning også gi et bedre kunnskapsgrunnlag og gjennom det gi bedre beslutninger. Demokratigrunner bygger på at alle borgere er like mye verdt og at alle sin stemme teller like mye. Det er her viktig å sørge for at marginale grupper kommer til orde og at grupper som ikke evner å fremme egne synspunkt, blant annet barn blir ivaretatt.
Styringsregimer Bryson, J.M., Crosby, B.C. og Bloomberg, L. 2015: Public value governance: moving beyond Traditional Public Administration and New Public Management. Public Administration Review, 74(4): 445-456. Tradisjonell off. styring NPM Ny off. forvaltning Politisk teori Økonomisk teori Demokratiteori Adm. menneske Øk. menneske Pol. menneske Politisk og lovfestet Aggregering av ind. interesser Strategisk rasjonalitet og mange tester Klienter og velgere Kunder Borgere Iverksette/samordne Styre/samarbeide Tjene/samskape Programmer Kontrakter Mangesidig Hierarkiet Markedet Nettverk Begrenset Vid Vid men begrenset Byråkratisk Desentralisert Samarbeid Lønn og goder, trygghet Nyskaping og liberalisme Tillit(sverv), bidra til samfunnet www.hivolda.no 10
Lov- og regelverk om medverking Grunnlova 9: Innbyggarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde orga Plan- og bygningslova: Kapittel 5: medverking i planlegginga og 11-12: (Kunngjering) Kommunelova: 10 (Kommitear), 12 (Lokalutval), 39 (innbyggarforslag og folkeavsetmmingar) Helse og omsorgstenesteloven 3-10 (innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Brukarrepresentantar) Folkehelselova: 4 (råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging) MM
STYRINGREGIMER og MEDVERKNAD Tradisjonell off. styring NPM Ny offentleg forvaltning Hierarki og årsak- /verknadslogikk Produktivitet (produsere riktig) Marknad og kost-/nyttelogikk Produktivitet og effektivitet (produsere det rette) Nettverk og kommunikativ logikk samfunnsverdi Produktivitet, effektivitet og kvalitet (tilfredsstille behov i samfunnet) Teori om politikk og kunnskap Økonomisk teori om eigennytte Teori om demokrati og læring Fokus på samordning Samfunnsstyring gjennom statleg kommando Fokus på samhandling Samfunnsstyring gjennom insitament (mål- og resultatstyring). Fokus på samskaping Samfunnsutvikling styrt gjennom rammesetting, dialog, forhandling og mekling. Ekspert/klient relasjon Tilbydar/kunde relasjon Borgar/borgar relasjon (likeverd) Medverknad i prinsippet open for alle, men vektlegg berørte. Medverknad frå kundane og dels frå brukarrepresentantar. Medverk frå alle, forventar aktive samfunnsborgarar Formålet er kunnskapsinnhenting og koordinering av ressursbruken Døme: Plan- og bygningslova? Formålet er kunnskapsinnhenting og endring/tilpassing av tenestene Døme: Kommunelova og lov om kommunale helsetenester? Formålet er læring og kapasitetsbygging (empowerment) Døme: Folkehelselova?
PBL 1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
www.hivolda.no 14
www.hivolda.no 15
Samordning og medverknad etter PBL www.hivolda.no 16
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m 1-1.Lovens formål er særlig å 1.forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-10.Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helseog omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.
Yte tenseter i samarbeid med brukar (brukarrepresentant) Tilgjengeligheitsteori: Terskel Kø - Skranke
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse 3.Definisjoner I loven her menes med b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
St.meld. nr. 16 (2002 03) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke. www.hivolda.no 21
Prop. 15 S 2015 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) 3.1 Medvirkning (s 28) Brukernes behov skal være utgangspunktet for tjenestene som ytes, og samarbeid med brukerne og pårørende er grunnleggende for å tilrettelegge tjenestene på en god måte. www.hivolda.no 22
Samskaping og læring Friedmann (1978) The epistemology of social practice Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjona r Handlingar www.hivolda.no 23
Planlegging er å knytte saman kunnskap og handling i ein målretta aktivitet, to hovudformer 1. Instrumentell planlegging Makt - Kunnskap Handling 2. Kommunikativ planlegging Kunnskap Makt Handling www.hivolda.no 24
Behov for samarbeidsdriven planlegging Den samarbeidsdriven planlegging prøver å kombinere den instrumentelle og kommunikative logikken, men i praksis dominerer den instrumentelle logikken og instrumentelle planlegging over den kommunikative. Samarbeidsdriven planlegging er nødvendig for å få til samskaping, men dei strukturerande kreftene i regima Tradisjonell offentleg styring og New Public Management er til hinder for samskapinga.
Takk for meg! Du finn meir om meg her: https://www.hivolda.no/tilsette/institutt-planleggingadministrasjon-og-samfunnsfag/roar-eilev-amdam og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: Heiltid https://www.hivolda.no/studietilbod/samfunnsplanlegging-og-leiing/haust Deltid https://www.hivolda.no/studietilbod/samfunnsplanlegging-og-leiing/haust-0 www.hivolda.no 26