Alle skal med! Eller må dei, bør dei eller kan dei det?

Transkript

1 Alle skal med! Eller må dei, bør dei eller kan dei det? Strukturelle vilkår for medverking i kommunal planlegging og politikk under tre styringsmodellar Kommuneplankonferansen 2019 Halden Professor Dr. Roar Amdam

2 Må, skal og kan alle vere med på alt? Sette dagsorden Utforme politikk Gjere vedtak Alle som vil (mange) Politisk subsystem Styresmaktene (få) Iverksette politikk Vurdere politikken Politisk subsystem Alle som vil (mange) Basert på Howlett mfl. 2009:13 2

3 Planutvalget gir en definisjon av medvirkning i sin første delutredning (NOU 2001:7): «Med medvirkning menes enkeltpersoners eller gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid.» Kommentar: Medverking (direkte demokrati) er i tillegg til representativt demokrati. 3

4 Lov- og regelverk om medverking Grunnlova 9: Innbyggarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde orga Plan- og bygningslova: Kapittel 5: medverking i planlegginga og 11-12: (Kunngjering) Kommunelova: 10 (Kommitear), 12 (Lokalutval), 39 (innbyggarforslag og folkeavstemmingar) Helse og omsorgstenestelova 3-10 (innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Brukarrepresentantar) Folkehelselova: 4 (råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging) MM 4

5 Pbl (2008) seier i føremålsparagrafen ( 1-1) at medverknad skal sikrast: «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 5

6 I den generelle bestemmelsen om medverknad (pbl. 5-1, første avsnitt): «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private». 6

7 Veileder: Medvirkning i planlegging, s12 Ifølge veilederen er det særlig fire forhold som støtter opp om betydningen av medvirkning i planprosessen. Disse er: 1. Kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget. 2. Mangfold i samfunnet. 3. Eierskap og stedsidentitet. 4. Gjensidig læring og demokratiutvikling. Sjå også: Medvirkning med virkning inbyggermedvirknig.pdf 7

8 Formålet med medvirkning kan vi dele inn i to hovedgrupper: demokratigrunner og effektivitetsgrunner. (Falleth og Sandkjær Hanssen, 2012: Medvirkning i planlegging) Ut fra et effektivitetshensyn fremheves argumenter som at medvirkning kan redusere konflikter og planprosesser kan blir raskere å gjennomføre. Ikke minst kan medvirkning også gi et bedre kunnskapsgrunnlag og gjennom det gi bedre beslutninger. Dvs: medverknad for kunnskapsinnhenting og intervenering Demokratigrunner bygger på at alle borgere er like mye verdt og at alle sin stemme teller like mye. Det er her viktig å sørge for at marginale grupper kommer til orde og at grupper som ikke evner å fremme egne synspunkt, blant annet barn blir ivaretatt. Dvs. medverknad for kapasitetsbygging og læring 8

9 Styringsregimer/styringsmodellar Bryson, J.M., Crosby, B.C. og Bloomberg, L. 2015: Public value governance: moving beyond Traditional Public Administration and New Public Management. Public Administration Review, 74(4): Tradisjonell off. styring NPM Ny off. forvaltning Politisk teori Økonomisk teori Demokratiteori Adm. menneske Øk. menneske Pol. menneske Folkevalgte og eksperter Folkevalgte og aggregering av ind. interesser Follevalgte i dialog med mange andre samfunnsaktører Velger, klienter og valgte Kunder Borgere som ressurs Iverksette/samordne Mål- og resultatstyring Mangesidig/samskape Produktivitet Produktivitet og effektivitet Produktivitet, effektivitet og kvalitet Hierarkiet Markedet Nettverk Tilsatte ansvarlig overfor folkevalgte, det offentlige har monopol. Regelstyring Kundene sine selvinteresser gir ønsket resultatoppnåing. Flere tilbydere. Målstyring Mangesidig. Aktørene er gjensidig avhengig av hverandre. Verdibasert/verdibevisst ledelse Alle får delta, men vektlegg berørte Vektlegg deltaking som kunde Vektlegg deltaking fra aktive borgere 9

10 10

11 Kommune 1.0 Lov- og regelforvaltning Medverknad for kunnskapsinnhenting 11

12 PBL 1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 12

13 13

14 Refleksjonspunkt: Kommune 1.0 «Staten» som koordineringsmekanisme vekst i heile landet? Meir planlaging enn planlegging? Korleis forvaltar vi lov- og regelverk, likebehandling? Bidreg vi til klientifisering, auka avstand mellom ekspert og klient? I kva grad blir lekmannskunnskap/lokalkunnskap verdsett av dei med kunnskap og formell makt (lek mot lærd)? Meir makt til dei mektige? 14

15 Kommune 2.0 Yte tenester til mottakar (kunde/brukar) Medverknad for kunnskapsinnhenting Shaffer og Huangs (1975) Tilgjengelighetsteori Terskel Kø - Skranke Hirschman (1970) Røyst, lojalitet eller exit? 15

16 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm 1-1.Lovens formål er særlig å 1.forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 16

17 3-10.Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. 17

18 Refleksjonspunkt: Kommune 2.0 «Marknaden» som koordineringsmekanisme all vekst i byane? «Frimerkeplanlegging» når dei private lagar reguleringsplanar? Korleis handterer kommunar konkurranseeksponering? Driv vi aktivitetsmåling (output) meir enn resultatmåling (outcome) og bidreg dette til fragmentering og einingsegoisme? Kven får tjenester? «Terskel, kø og skranke» og «Røyst, lojalitet eller exit». Resurssterke som «vinnarar» og «tunge kundar» får ikkje tenstene dei treng?. Reproduksjon av sosial ulikskap? 18

19 19

20 Kommune 3.0 Auka meistringsevne hos individ og samfunn Medverknad for kapasitetsbygging og læring Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Visjonar Handlingar Friedmann (1978) The epistemology of social practice 20

21 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse 3.Definisjoner I loven her menes med b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 21

22 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, som beskriver folkehelsearbeid slik: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke. 22

23 Prop. 15 S Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) 3.1 Medvirkning (s 28) Brukernes behov skal være utgangspunktet for tjenestene som ytes, og samarbeid med brukerne og pårørende er grunnleggende for å tilrettelegge tjenestene på en god måte. 23

24 Refleksjonspunkt: Kommune 3.0 Nettverk som koordineringsmekanisme. Kommunesamanslåing eller regionalt samarbeid? I kva grad kan nettverk handtere komplekse og gjenstridige problem (wicked problems) Kor sterk aksept og legitimitet har kollaborative planar? Avgjerder i lukke rom før formell medverking? Graden av gjensidig avhengigheit og likeverd i nettverka? I kva grad har borgarane og andre aktørar ressursar/kapasitet til å vere «likeverdige» med kvarandre? Planleggaren som prosessleiar i kapasitetsbyggande prosessar? 24

25 OPPSUMMERT: STYRINGREGIMER og MEDVERKNAD Tradisjonell off. styring NPM Ny offentleg forvaltning Hierarki og årsak-/verknadslogikk Marknad og kost-/nyttelogikk Nettverk og kommunikativ logikk samfunnsverdi Produktivitet (produsere riktig) Produktivitet og effektivitet (produsere det rette) Produktivitet, effektivitet og kvalitet (tilfredsstille behov i samfunnet) Teori om politikk og kunnskap Økonomisk teori om eigennytte Teori om demokrati og læring Fokus på samordning Samfunnsstyring gjennom statleg kommando Fokus på samhandling Samfunnsstyring gjennom insitament (mål- og resultatstyring). Fokus på samskaping Samfunnsutvikling styrt gjennom rammesetting, dialog, forhandling og mekling. Ekspert/klient relasjon Tilbydar/kunde relasjon Borgar/borgar relasjon (likeverd) Medverknad i prinsippet open for alle, men vektlegg berørte. Medverknad frå kundane og dels frå brukarrepresentantar. Medverk frå alle, forventar aktive samfunnsborgarar Formålet er kunnskapsinnhenting og koordinering av ressursbruken Formålet er kunnskapsinnhenting og endring/tilpassing av tenestene Formålet er læring og kapasitetsbygging (empowerment) Døme: Plan- og bygningslova? Døme: Kommunelova og lov om kommunale helsetenester? Døme: Folkehelselova? 25

26 Takk for meg! Du finn meir om meg her: og om Master i samfunnsplanlegging og leiing her: Heiltid Deltid