Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/138-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 30.01.2018 Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. For å sikre at Agderjordbruket kommer nærmere inntektsveksten for landsgjennomsnittet må struktur- og distriktsvirkemidlene gjennom økt differensiering og fraktutjevningsordningen styrkes. 2. Målet om redusert inntektsgap mellom jordbruk og andre grupper i samfunnet må følges opp. Markedsmulighetene gjennom et velfungerende importvern må utnyttes. Markedsreguleringsordningen mellom næringa og landbruksmyndighetene må opprettholdes. 3. Geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser må sikres. Stortingets vedtak om kompensasjon for bortfall av markedsmuligheter for melk og kjøtt må gjennomføres. 4. Tilskudd til beite på innmark og utmark må styrkes. Dette forutsetter finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper. 5. Tilskudd til velferdsordningene avløsing for ferie og fritid og sykeavløsing bør økes. 6. Av hensyn til dyrevelferden og for å opprettholde høy matkvalitet må Mattilsynet og veterinærtjenesten sikres tilstrekkelige ressurser. 7. Arbeidet i Klimasmart landbruk må følges opp. Det innebærer økt støtte til dreneringstiltak, rådgiving for utnyttelse av husdyr- og kunstgjødsel, støtte til gjødselbasert biogass og omlegging til fossilfrie innsatsfaktorer. En fondsavsetningsordning som gir skattefordel for næringen, bør innføres. Klimainvesteringer bør prioriteres. 8. Det etableres en investeringspakke som gjør det mulig for ulike bruksstørrelser å bygge om til løsdrift for melk og storfe og som er tilpasset ressursgrunnlaget. 9. Det regionale partnerskapene bør fortsatt prioritere bruken av landbrukets investeringsmidler (IBU) innenfor rammene gitt av de sentrale avtaleparter. Dokumentnr.: 18/138-1 side 1 av 6
2. SAMMENDRAG Landbruks- og matdepartementet har som tidligere år invitert fylkeskommunene til å komme med innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Saken omhandler forslag til innspill fra Aust-Agder fylkeskommune til jordbruksoppgjøret for 2018. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I tilskuddsbrevet til fylkeskommunene på landbruks- og matområdet for 2017, (4. januar 2017), skriver Landbruks- og matdepartementet (LMD) at «LMD inviterer fylkeskommunene til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene for 2018. Frist for innsending av innspill er 1. februar 2018.» I de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag forhandles det om priser på jordbruksvarer, tilskuddsordninger og øvrige nasjonale rammebetingelser. Innspillene kan ta opp rammer for nasjonal landbruks- og matpolitikk og/eller ta opp spesielle lokale og regionale utfordringer. Det er innspill til disse forhandlingene 2018 saken omhandler. Agder Bondelag har som for tidligere år gitt innspill til saken. Likelydende innspill har Agder Bondelaget gitt til Vest-Agder fylkeskommune. Norges Bonde- og småbrukarlag Agder har ikke sendt inn innspill, men på møte i Landbruksforumene i Aust- og Vest-Agder 12.1.2018 har de i hovedsak sagt seg enig i Bondelagets innspill. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune har gitt innspill til jordbruksforhandlingene i årene 2013-2015, (ikke i 2016) og i 2017. Fylkesutvalget har påpekt at landbruket har en egenverdi i tillegg til matproduksjon og ivaretakelse av nasjonale selvbergings- og beredskapshensyn. Et levende landbruk viser nye generasjoner hvor og hvordan maten produseres. Dette er verdier som strekker seg utover økonomiske verdier. I sitt innspill til jordbruksforhandlingen for 2017 la fylkesutvalget vekt på følgende tiltak (sammendrag): Opprettholde markedsreguleringsordningen Videreføre fylkene som egne regioner for omsetning av melkekvoter Sikre grunnlaget for geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser med virkemidler som gir effekt Styrke utmarksbeite som ressursgrunnlag; herunder beholde finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper for grovforproduksjon Videreføring og styrking av differensierte strukturvirkemidler gjennom distriktsvirkemidler Fraktutjevningsordninger Dokumentnr.: 18/138-1 side 2 av 6
Ulike velferdsordninger må beholdes. Det regionale partnerskapene bør fortsatt prioritere bruken av investeringsmidler Opprettholde produksjonsmål for økologisk mat Investeringspakke innrettet mot mindre og mellomstore bruk for å bygge om til løsdrift for melk og storfe Etablere en fondsavsetningsordning for bønder som gir skattefordel hvor klimainvesteringer prioriteres. Andre føringer: I den nylig framlagte regjeringsplattformen (Jeløyaerklæringen) står det bl.a. følgende om at jordbruket skal (utdrag): Ha inntektsutvikling i jordbruket forutsatt lav kostnadsutvikling, produktivitetsforbedring og markedstilpasning. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet. Styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Følge opp jordvernstrategien. Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering i næringene. Fortsette satsingen på lokal mat og drikke, og liberalisere regelverket for foredling på egen gård. Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets fylker. Flere av punktene er tematisk sett sammenfallende med innspillet fylkeskommunen har mottatt fra næringa (se kap. 3.2 under). Det har nødvendigvis ingen sammenheng med om staten og næringa kommer til enighet ved årets jordbruksforhandlinger. 3.2 Innspill fra næringen I innspillet fra Norges Bondelag (heretter BL) Agderkontoret, er sendt til begge fylkeskommunene. Hele innspillet følger vedlagt. BL viser til at Stortinget i april 2017 behandlet Melding til Stortinget nr. 11, 2016-2017, Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, og at det ble gjort til dels store endringer i forhold til meldingen Solbergregjeringen la fram i desember 2016. Blant de viktigste endringene var selve hovedmålet: «Jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» og en presisering av inntektsmålet: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, skal inntektsmålet være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.» Dokumentnr.: 18/138-1 side 3 av 6
I forhold til innspillet fylkeskommunen sendte i 2017 ble anmodningen om å beholde fylkene som egne omsetningsregioner for melkekvoter ikke innfridd. Fra 1. januar 2018 er Aust- Agder og Vest-Agder en omsetningsregion for melkekvoter. I følge Bondelaget vil virkningen av endringen ta tid, men det forventes at dette vil svekke melkeproduksjonen i Aust-Agder. I innspillet til jordbruksoppgjør de siste årene er det særlig pekt på at den viktigste utfordringen for Agderlandbruket er at det henger etter i inntektsutviklingen sett i forhold til andre landsdeler. Et sterkt importvern, gode markedsreguleringsmuligheter og differensiering av tilskuddsmidlene er fortsatt grunnleggende bærebjelker for en mulig positiv utvikling av Agderjordbruket. Norges Bondelag Agder oppfordrer fylkeskommunen til å ta inn følgende temaer i fylkesutvalgets uttalelse til jordbruksoppgjøret for 2018: Inntektsmål Marked Landbruk i hele landet Forenkling Velferd Dyrevelferd Klima og miljø Investeringer I innspillet fra Bondelaget følger en nærmere redegjørelse omkring temaene. Fylkesrådmannen har i hovedsak tatt hensyn til innspillet fra Bondelaget og innarbeidet dette i sitt forslag til vedtak. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1. Fylkesrådmannens merknader Fylkesrådmannen viser til at innspill til jordbruksforhandlingene fra fylkesutvalget har vært preget av konsensus. En har derfor i saken lagt stor vekt på innspillet fra næringen fordi det tar for seg utfordringer for Agderlandbruket spesielt i forhold til det nasjonale jordbruksoppgjøret og de konsekvenser dette har for næringa på Agder. Fylkesrådmannen viser til at det er bred politisk enighet om at landbrukets rammebetingelser er et nasjonalt ansvar. Det innebærer at regionale og lokale innspill i begrenset grad har innflytelse på den nasjonale overordnede landbrukspolitikken. Hvorvidt gjennomgangen av nye oppgaver til de nye regionale folkevalgte nivåene betyr noen endringer på dette området har en pr i dag ikke oversikt over. Når det gjelder punktet om å beholde fylkene som egne omsetningsregioner for melkekvoter som Bondelaget viser til ikke er innfridd, (innspillet i 2017) vil dette miste sin betydning når Agder blir ett fylke fra 1.1.2020 med mindre de «gamle» fylkene ble videreført som en særordning i forhold omsetning av melkekvoter. Dokumentnr.: 18/138-1 side 4 av 6
4.2 Vurdering av klimakonsekvenser Landbruk og husdyrbruk står for ca. 10% av klimautslippene i Agder. Bondelaget skriver i sitt innspill at det er ønskelig med støtte til næringas initiativ «Klimasmart landbruk» med rådgiving på gårdsnivå. Det vises til at en må følge opp dette arbeidet med positive virkemidler som økt støtte til dreneringstiltak, økt rådgiving for optimal utnyttelse av husdyrog kunstgjødsel, økt støtte til gjødselbasert biogass og en politikk som stimulerer til fossilfrie innsatsfaktorer som drivstoff og plast. 4.3 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Et aktivt landbruk i hele fylket med levende bygdesamfunn, husdyr på beite, muligheter for natur- og landbruksbaserte opplevelser og et levende kulturlandskap i bygdene, rundt byer og tettstedet, må antas å ha en positiv effekt på folkehelsen. Sett ut fra dette er det også viktig å ha landbruk over hele landet. 4.4 Vurdering av konsekvenser for likestilling De rammebetingelser som landbruket er stilt overfor og som bl.a. fastsettes gjennom jordbruksoppgjøret kan være viktige vurdert ut fra et likestillingsperspektiv og utfra et mål om at både kvinner og menn skal ha mulighet til å begynne i næringa, eller fortsette i næringa. Gode velferdsordninger i næringa er viktig for å sikre en kjønnsmessig balansert rekruttering til næringa. Dette gjelder kanskje særlig for yngre kvinner som står overfor valget om å overta familiebruket eller overlate det til en yngre mannlige slektninger. Fylkeskommunen har som kompetanseleverandør til landbruksnæringa gjennom videregående skole og i forhold til etter- og videreutdanning et ansvar for å bedre den kjønnsmessige balansen i næringen; kanskje spesielt i forhold til rekrutteringen til jordbruksnæringen. 5. KONKLUSJON For å sikre at Agderjordbruket kommer nærmere inntektsveksten for landsgjennomsnittet må struktur- og distriktsvirkemidlene gjennom økt differensiering og fraktutjevningsordningen styrkes. Videre må inntektsmålet om redusert inntektsgap mellom jordbruk og andre grupper i samfunnet følges opp. Markedsmulighetene gjennom et velfungerende importvern må utnyttes. Markedsreguleringsordningen mellom næringa og landbruksmyndighetene må opprettholdes. Geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser må sikres. Stortingets vedtak om kompensasjon for bortfall av markedsmuligheter for melk og kjøtt må gjennomføres. Tilskudd til beite på innmark og utmark må styrkes. Dette forutsetter finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper. Tilskudd til velferdsordningene avløsing for ferie og fritid og sykeavløsing bør økes. Av hensyn til dyrevelferden og for å opprettholde høy matkvalitet, må Mattilsynet og veterinærtjenesten sikres tilstrekkelige ressurser. Dokumentnr.: 18/138-1 side 5 av 6
Arbeidet i Klimasmart landbruk må følges opp. Det innebærer økt støtte til dreneringstiltak, rådgiving for utnyttelse av husdyr- og kunstgjødsel, støtte til gjødselbasert biogass og omlegging til fossilfrie innsatsfaktorer. En fondsavsetningsordning som gir skattefordel for næringen, bør innføres. Klimainvesteringer bør prioriteres. Det etableres en investeringspakke som gjør det mulig for ulike bruksstørrelser å bygge om til løsdrift for melk og storfe og som er tilpasset ressursgrunnlaget. Det regionale partnerskapene bør fortsatt prioritere bruken av landbrukets investeringsmidler (IBU) innenfor rammene gitt av de sentrale avtaleparter. Vedlegg Innspill til FK forhandlingene 2018 (002) Dokumentnr.: 18/138-1 side 6 av 6