Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 408 2017

Tittel: Regional analyse for Sogn og Fjordane 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 408 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. desember 2017 ISBN: 978-82-336-0084-6 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sogn og Fjordane fylkeskommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Sogn og Fjordane med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2017. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 3

Innhold Sammendrag... 7 Rapportens oppbygging... 8 1. Arbeidsplasser... 10 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge... 10 1.2 Strukturell utvikling i Norge... 10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Sogn og Fjordane... 11 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen... 11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer... 12 1.6 Næringsstruktur... 13 1.7 Drivkrefter for næringsvekst... 14 1.8 Næringsattraktivitet... 15 1.9 Utvikling i næringsattraktivitet... 16 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper... 17 1.10.1 Næringsattraktivitet i regionene... 18 1.10.2 Næringsattraktivitet i kommunene... 19 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 20 1.11.1 Inn- og utpendling... 20 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 20 1.11.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon... 21 1.11.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene... 21 1.11.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner... 22 1.11.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner... 23 2. Befolkningsutvikling... 24 2.1 Utviklingen i Norge... 24 2.2 Utviklingen i Sogn og Fjordane... 25 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert... 26 2.4 Drivkrefter for flytting... 27 4 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

2.5 Bostedsattraktivitet... 28 2.6 Utvikling i bostedsattraktivitet... 29 2.6.1 Bostedsattraktivitet i regionene... 30 2.6.2 Bostedsattraktivitet i kommunene... 31 2.7 Boligbygging... 32 2.7.1 Boligbygging i fylkene... 32 2.7.2 Utvikling i boligbygging... 32 2.7.3 Boligbygging i kommunene... 33 3. Samlet attraktivitet... 34 3.1.1 Samlet attraktivitet i fylkene... 35 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet... 35 3.2 Samlet attraktivitet i regionene... 36 4. Scenarier... 37 4.1 Innvandringen til Norge... 37 4.2 Fruktbarheten i Norge... 37 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge... 38 4.4 Framtidig attraktivitet for Sogn og Fjordane... 39 4.5 Fire scenarier for Sogn og Fjordane... 40 4.6 Scenarier for befolkningsutvikling... 41 4.7 Antall skolebarn... 42 4.8 Forsørgerbyrden... 42 4.9 Scenarier for arbeidsplassvekst... 43 5. Næringslivsindeksen... 44 5.1 Verdiskaping og produktivitet... 45 5.1.1 Verdiskaping i Sogn og Fjordane... 45 5.1.2 Verdiskaping i bransjer... 46 5.1.3 Verdiskaping i regioner... 47 5.1.4 Produktivitet... 48 5.1.5 Produktivitet i bransjene... 49 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 5

5.1.6 Bransjejustert produktivitet... 50 5.1.7 Bransjejustert produktivitet i regionene... 51 5.2 Lønnsomhet... 52 5.2.1 Andel lønnsomme foretak... 52 5.2.2 Andel foretak med positiv egenkapital... 52 5.2.3 Lønnsomhetsindeksen... 53 5.2.4 Lønnsomhet i regionene... 54 5.3 Nyetableringer... 55 5.3.1 Etableringsfrekvensen... 55 5.3.2 Vekst i antall foretak... 55 5.3.3 Etableringsindeksen... 56 5.3.4 Etableringsindeksen for regionene... 57 5.4 Næringslivets størrelse... 58 5.5 Næringslivsindeksen... 59 5.5.1 Næringslivsindeksen for regionene... 60 5.5.2 Næringslivsindeksen for kommunene... 61 6 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Sammendrag Antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane økte i 2016. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i fylket var sterkere enn ellers i landet for første gang siden 2009. De strukturelle betingelsene for vekst har blitt bedre for Sogn og Fjordane etter oljekrisen. Bransjestrukturen i fylket har nå blitt fordelaktig. Veksten i næringslivet ble enda sterkere enn forventet. Sogn og Fjordane har derfor vært et attraktivt fylke for næringsliv i 2016. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane har økt sterkt de siste årene. Verdiskapingen i næringslivet i fylket har utviklet seg langt bedre enn i resten av landet i 2016. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Sogn og Fjordane har også økt i de siste årene. Næringslivet i Sogn og Fjordane har nå høyere produktivitet enn resten av landet. De bransjene som Sogn og Fjordane har mye av har fått økt produktivitet. Lønnsomheten i næringslivet er svært god og Sogn og Fjordane hadde det mest lønnsomme næringslivet i landet i 2016. Det eneste negative trekket i 2016 er at det har blitt færre nyetableringer i Sogn og Fjordane enn tidligere. Etableringsaktiviteten i Sogn og Fjordane er nest lavest av fylkene. På den samlede næringslivsindeksen er næringslivet i Sogn og Fjordane rangert som nummer to av de 19 fylkene. Utviklingen i næringslivet i Sogn og Fjordane har derfor samlet sett vært svært god i 2016. Sogn og Fjordane hadde den høyeste nettoinnflyttingen i 2016 siden 2000. God arbeidsplassvekst i eget fylke har bidratt til at flyttetallene har blitt bedre. Nettoflyttingen til Sogn og Fjordane ble imidlertid langt bedre enn forventet. Sogn og Fjordane har derfor vært et attraktivt bostedsfylke i 2016. Mye av den ekstra innflyttingen har vært innvandrere med flyktningstatus. Flyttetallene i 2017 har så langt blitt lavere, ettersom innvandringen har bremset kraftig og mange av innvandrerne til Sogn og Fjordane ser ut til å flytte videre til andre fylker. Den høye bostedsattraktiviteten til Sogn og Fjordane i 2016 kan derfor bli kortvarig. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Hvis det fortsetter, vil det påvirke veksten negativt i alle kommuner og regioner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Sogn og Fjordane kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å opprettholde den gode attraktiviteten for næringsliv og øke bostedsattraktiviteten. Dersom Sogn og Fjordane greier å oppnå høy attraktivitet, er det mulig å få befolkningsvekst. Men siden vekstutsiktene nasjonalt har blitt mye svakere, er det nå høyere risiko for befolkningsnedgang. Sogn og Fjordane må antakelig ha høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting for å unngå befolkningsnedgang de neste årene. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 7

Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 8 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til 2030. Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 9

Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i 2016. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med 9 870. På slutten av 2016 var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 5 671 i 2016. I figur 1 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i 2014. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 2 ser vi vekstraten i 2016 sammenliknet med vekstraten i årene 2005-2014. Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i 2016. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge. 125 120 115 110 105 100 95 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 2005-2014 2016 Offentlig Næringsliv Sum -30-10 10 Figur 2: Årlig vekstrate i perioden 2005-2014 sammenliknet med vekstraten i 2016 i ulike bransjer. 123,2 114,6 110,9 10 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

1.3 Arbeidsplassutvikling i Sogn og Fjordane Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane økte i 2016. Det ble flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. I figur 3 ser vi at det var registrert en nedgang i privat sektor i 2015. Det er et utslag av en endring i tellemetoden til SSB. Nedgangen er derfor antakelig ikke reell. 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 34 386 34 057 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326 36 067 36 121 34 875 34 575 34 187 34 891 35 085 35 301 35 810 19 758 19 712 19 269 19 353 19 000 18 800 18 521 18 243 17 717 17 643 17 527 17 237 17 395 17 206 17 365 17 535 17 247 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Figur 3: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane. 105 100 Sogn og Fjordane hadde en svakere arbeidsplassutvikling i næringslivet enn Norge fra 2003 til 2015. I 2016 fikk næringslivet i Sogn og Fjordane klart sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn i resten av landet. Siste gang det skjedde var i 2009. Fra 2000 til 2016 har veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Sogn og Fjordane vært 13,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. 95 90 85 80 75 Offentlig Privat SUM 93,0 89,1 86,5 Antall arbeidsplasser i det offentlige har utviklet seg svakere i Sogn og Fjordane enn ellers i landet. Samlet vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Sogn og Fjordane er 7,0 prosentpoeng svakere enn på landsbasis. I 2016 var arbeidsplassveksten i det offentlige svakere i Sogn og Fjordane enn i resten av landet. Det kom av at det ble reduksjon i antall arbeidsplasser både i statlig og fylkeskommunal sektor. 70 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 4: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. For totalt antall arbeidsplasser har Sogn og Fjordane hatt 10,9 prosentpoeng sterkere vekst enn resten av landet siden 2000. I 2016 ble imidlertid arbeidsplassveksten bedre i Sogn og Fjordane enn i resten av landet. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 11

1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2016. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Sogn og Fjordane samt endring siste år. Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst Anna industri 2 217 1 831 1 916 1 896 2 036 2 022 1 979 1 931 2 026 95 Fisk 1 305 1 010 970 948 923 902 894 916 965 49 Gruve 153 179 159 167 169 156 175 194 197 3 Landbruk 3 175 2 739 2 346 2 208 2 147 2 021 1 929 1 665 1 544-121 Næringsmidler 2 701 2 130 1 897 1 908 1 883 1 830 1 893 1 804 1 801-3 Olje- og gasstjenester 26 24 83 102 109 113 127 114 132 18 Olje- og gassutvinning 27 39 40 41 47 46 48 65 61-4 Prosessindustri 1 977 1 629 1 474 1 535 1 546 1 565 1 588 1 569 1 605 36 Teknisk/vitenskap 498 669 689 567 583 565 615 627 667 40 Tele og IKT 106 255 392 405 439 463 494 426 432 6 Verkstedindustri 2 871 2 408 2 136 2 092 2 114 1 996 2 044 1 883 1 865-18 SUM basis 15 056 12 913 12 102 11 869 11 996 11 679 11 786 11 194 11 295 101 Aktivitet 727 819 876 879 864 871 863 892 928 36 Handel 4 762 5 114 5 173 5 288 5 165 5 138 5 257 4 813 4 787-26 Overnatting 1 159 1 000 877 1 008 922 962 1 047 994 958-36 Servering 647 572 621 624 522 586 622 544 617 73 Sum besøk 7 295 7 505 7 547 7 799 7 473 7 557 7 789 7 243 7 290 47 Agentur og Engros 974 1 069 1 118 1 163 1 113 1 154 1 100 1 058 1 097 39 Bygg og anlegg 3 188 3 295 4 032 4 076 4 204 4 346 4 495 4 517 4 772 255 Diverse 1 623 2 082 2 149 2 028 1 977 1 923 1 932 2 069 2 066-3 Finans, eiendom, utleie 1 091 1 126 1 093 1 084 1 000 969 990 942 907-35 Forretningstjenester 1 185 1 092 1 421 1 447 1 525 1 639 1 586 1 479 1 462-17 Transport 3 225 3 229 3 472 3 439 3 476 3 448 3 463 3 101 3 066-35 Utleie av arbeidskraft 1 021 731 817 906 796 811 764 728 677-51 SUM regionale 12 307 12 624 14 102 14 143 14 091 14 290 14 330 13 894 14 047 153 Lokale næringer 1 152 1 533 1 689 1 677 1 733 1 804 1 831 1 726 1 754 28 SUM Privat 35 810 34 575 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 34 386 329 Fylke 3 257 1 382 1 494 1 503 1 477 1 493 1 438 1 412 1 361-51 Stat 2 390 4 336 4 639 4 629 4 723 4 890 5 033 4 953 4 914-39 Kommune 11 600 11 519 12 388 12 668 12 800 12 970 12 798 13 347 13 483 136 SUM offentlig 17 247 17 237 18 521 18 800 19 000 19 353 19 269 19 712 19 758 46 SUM arbeidsplasser 53 057 51 812 53 961 54 288 54 293 54 683 55 005 53 769 54 144 375 Antall arbeidsplasser i landbruket fortsatte nedgangen i 2016. Det ble imidlertid vekst i industri og fisk (fiske og havbruk), slik at basisnæringene samlet sett fikk en vekst på 101 arbeidsplasser. Besøksnæringene i Sogn og Fjordane fikk også vekst i 2016. Det ble nedgang i antall arbeidsplasser i handel og overnatting, men veksten i aktiviteter og servering veide opp for dette. I det regionale næringene var det bygg og anlegg som økte klart mest. I det offentlige var det vekst i kommunesektoren, mens antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor gikk ned. Samlet økte offentlig sektor med 46 arbeidsplasser. Til sammen ble det en vekst på 375 arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i 2016. 12 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Sogn og Fjordane mye av? I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Sogn og Fjordane dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Sogn og Fjordane. I basisnæringene er det mye av bransjer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri, landbruk, gruve, anna industri og næringsmiddelindustri. I besøksnæringene har Sogn og Fjordane relativt mange arbeidsplasser innen overnatting, men relativt få arbeidsplasser i handel, servering og aktiviteter. Blant de regionale næringene har Sogn og Fjordane relativt mange arbeidsplasser i transport og bygg og anlegg. Fisk Prosessindustri Landbruk Gruve Anna industri Næringsmidler Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Handel Aktivitet Servering Transport Bygg og anlegg Utleie av arbeidskraft Diverse Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Kommune Lokal Fylke Stat 3,0 2,4 2,2 2,1 2,0 1,8 0,9 0,5 0,3 0,2 0,1 1,7 0,9 0,7 0,6 1,2 1,1 0,7 0,6 0,6 0,6 0,5 1,3 0,7 1,4 0,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Figur 5: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Sogn og Fjordane i 2016. I figur 6 ser vi hvordan de sysselsatte i Sogn og Fjordane fordeler seg. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Sogn og Fjordane tilsvarer til sammen omtrent 58 prosent av sysselsettingen. Stat og fylke 11 % Utpendling 4 % Basis 20 % Kommunesektoren og lokale næringer står for 27 prosent av sysselsettingen. Statlig og fylkeskommunal sektor i Sogn og Fjordane sysselsetter 11 prosent. Det er netto utpendling fra Sogn og Fjordane, tilsvarende 4 prosent av sysselsettingen (netto). Kommune/lokal 27 % Besøk 13 % Regionale 25 % Figur 6: Fordelingen av sysselsatte i Sogn og Fjordane i 2016 på bransjer og sektorer og netto utpendling. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 13

1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er to strukturelle forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- Trøndelag hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. Sogn og Fjordane hadde en næringsstruktur som tilsa 5,6 prosentpoeng lavere vekst i næringslivet i denne perioden. Lav befolkningsvekst reduserte veksten tilsvarende 2,7 prosentpoeng. I denne perioden hadde næringslivet i Norge en sterk vekst i antall arbeidsplasser på 9,3 prosent. Sogn og Fjordane hadde den laveste forventede veksten av alle fylker i denne perioden. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten har blitt negativ. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. Sogn og Fjordane har nå en litt nøytral bransjestruktur. Veksten i folketallet er fremdeles under landsgjennomsnittet og reduserte veksten i næringslivet med 0,6 prosentpoeng. I de to siste årene har antall arbeidsplasser i næringslivet falt i Norge. Det reduserer forventet vekst i alle fylker med 4,2 prosentpoeng. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Sogn og Fjordane har altså blitt relativt bedre etter oljekrisen. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -2,7-5,6 9,3-10 0 10 20 Figur 7: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-2014. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Sør-Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland -0,6-4,2-10 -5 0 5 Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2015-2016. 14 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

1.8 Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 9 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Nord-Trøndelag, Buskerud, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. I motsatt ende finner vi Telemark, Østfold og Aust- Agder, som har hatt mye lavere vekst i næringslivet enn forventet de ti siste årene. Forventet vekst i næringslivet i Sogn og Fjordane er -4,2 prosent de ti siste årene, noe som er lavest av alle fylkene. Fasiten ble en nedgang på 1,4 prosent. Avviket fra forventet utvikling ble dermed +2,8 prosentpoeng. Sogn og Fjordane fikk altså ikke vekst, selv med god næringsattraktivitet. Den høye næringsattraktiviteten reduserte nedgangen. På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten til Sogn og Fjordane har utviklet seg år for år. Forventet vekst Akershus Nord-Trøndelag Buskerud Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Troms Hordaland Vest-Agder Vestfold Rogaland Oslo Hedmark Oppland Aust-Agder Østfold Telemark - 5,9 Næringsattraktivitet - 4,2-1,8-2,7-3,8-4,9-0,8-1,2-1,3-1,6 Figur 9: Forventet vekst og næringsattraktivitet i fylkene i perioden 2007-2016. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i fylket. 2,8 2,8 2,1 1,8 4,4 1,0 2,9 0,1 2,2-10 -5 0 5 10 6,6 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 15

1.9 Utvikling i næringsattraktivitet I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Sogn og Fjordane år for år fra 2001 til 2016. 2 000 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Figur 10: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. De grå søylene i figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Sogn og Fjordane. I årene 2006-2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter 2014 har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Sogn og Fjordane har betydd for veksten. I de fleste årene har bransjesammensetningen vært ugunstig og redusert veksten. I 2016 har næringsstrukturen i Sogn og Fjordane blitt positiv for første gang siden 2000. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Ettersom Sogn og Fjordane har hatt en lav befolkningsvekst, har dette redusert arbeidsplassveksten i alle årene. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Vi så på forrige side at Sogn og Fjordane ble rangert som nummer fire av fylkene med hensyn til næringsattraktivitet de ti siste årene. Næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane var høy i 2016 og tilsvarte en ekstra vekst på 438 arbeidsplasser. Uten denne positive næringsattraktiviteten ville det blitt nedgang. 16 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 10 som nå er vist i figur 11, men oppsplittet i de tre næringstypene. 800 Basis Besøk Regional 600 400 200 0-200 -400-600 -800-1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Figur 11: Næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane fordelt på tre næringstyper. I de tre siste årene har basisnæringene i Sogn og Fjordane utviklet seg bedre enn forventet. De regionale næringene har også hatt bedre vekst enn ventet de to siste årene. Besøksnæringene har ikke hatt samme attraktivitet. Det var negativ besøksattraktivitet i Sogn og Fjordane i 2015 og omtrent nøytral besøksattraktivitet i 2016. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 17

78 63 59 57 54 47 45 29 28 26 25 18 17 14 9 8 2 1.10.1 Næringsattraktivitet i regionene HAFS har hatt sterkest næringsattraktivitet av regionene i Sogn og Fjordane de ti siste årene. HAFS har hatt svært lite gunstige betingelser for vekst i næringslivet og var forventet å få en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet på 7,4 prosent. I stedet fikk de vekst, tross alle odds. HAFS er rangert som nummer ni av de 85 regionene i landet med hensyn til næringsattraktivitet de siste ti årene. Sogn og Nordfjord var også forventet å få nedgang i antall arbeidsplasser. Det fikk de også, men mindre nedgang enn forventet. De har derfor vært attraktive for næringsliv de ti siste årene. Sunnfjord har hatt de beste betingelsene for næringslivet. Det var ikke forventet særlige endringer i antall arbeidsplasser i næringslivet i Sunnfjord de ti siste årene. Utviklingen i Sunnfjord ble omtrent som forventet. Sunnfjord har derfor hatt omtrent middels, eller nøytral, næringsattraktivitet. Forventet arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Hordaland Vest Voss HAFS -7,4 9,7 Ålesundregionen Nordhordland Søre Sunnmøre Sogn -6,0 2,9 Sunnhordland Nordmøre Nordfjord -5,8 2,6 Sunnfjord Storfjord Osterfjorden Romsdal Bergen Bjørnefjorden Hardanger -20-10 0 10 20 30 Figur 12: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden 2007-2016.Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. Rangering blant de 85 regionene med hensyn til næringsattraktivitet til venstre. 18 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

1.10.2 Næringsattraktivitet i kommunene Det er mange kommuner i Sogn og Fjordane som har hatt høy næringsattraktivitet de siste ti årene. Fjaler, Gulen og Aurland har hatt høyest. Aller lavest næringsattraktivitet finner vi i Høyanger, Lærdal og Hornindal. Det er bare Førde, Sogndal og Lærdal som har hatt forventet vekst i næringslivet de ti siste årene. Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt forventet sterk nedgang som følge av ugunstig næringsstruktur og svak befolkningsutvikling. 25 Fjaler 61 Gulen 77 Aurland 110 Årdal 128 Sogndal 136 Leikanger 141 Luster 142 Vågsøy 146 Hyllestad 160 Vik 180 Gloppen 181 Bremanger 204 Stryn 210 Selje 216 Jølster 221 Eid 230 Gaular 233 Flora 237 Førde 266 Balestrand 270 Naustdal 298 Askvoll 314 Solund 338 Hornindal 383 Lærdal 404 Høyanger Forventet vekst Næringsattraktivitet -40-30 -20-10 0 10 20 Figur 13: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden 2007-2016.Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. Rangering blant de 426 kommunene med hensyn til næringsattraktivitet til venstre. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 19

9 9 10 11 13 13 13 17 19 20 20 22 23 25 25 26 40 54 74 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon 6000 Nettoutpendling Utpendling Innpendling I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon har med hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for flyttetallene. 5000 4000 3000 2000 1000 0 4597 1855 2308 2457 2496 2597 2716 2552 2703 3176 2949 2768 2408 2266 2017 2323 2395 2258 2742 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1.11.1 Inn- og utpendling Figur 14: Antall personer som pendler ut og inn av Sogn og Fjordane, samt netto utpendling. Det er flere som pendler ut av Sogn og Fjordane enn som pendler inn. På slutten av 2016 var det 4 597 personer som bodde i Sogn og Fjordane og pendlet ut av fylket. Det var 2 742 personer som bodde i andre fylker og pendlet inn. Antall personer som pendler ut av Sogn og Fjordane har ikke økt siden 2000. Innpendlingen har økt med over 300. Netto utpendling fra Sogn og Fjordane har derfor gått ned siden 2000. 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. I Sogn og Fjordane pendler nesten 8,2 prosent av de sysselsatte ut av fylket. 5,1 prosent av arbeidsplassene i Sogn og Fjordane har en ansatt fra andre fylker. Utpendling Innpendling Akershus 40,9 32,9 Oslo 17,6 36,8 Buskerud 24,2 16,1 Aust-Agder 17,7 8,4 Vestfold 16,9 7,9 Østfold 18,1 6,4 Oppland 14,8 8,7 Hedmark 14,4 7,5 Nord-Trøndelag 13,2 7,2 Vest-Agder 10,1 9,5 Telemark 13,1 5,7 Sør-Trøndelag 7,8 9,0 Sogn og Fjordane 8,2 5,1 Hordaland 7,55,3 Rogaland 6,75,9 Troms 5,9 5,2 Møre og Romsdal 6,7 3,4 Nordland 5,6 3,6 Finnmark 5,2 3,5 0 20 40 60 Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. 20 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

76 74 71 66 60 59 57 49 41 38 29 25 21 14 11 1.11.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Sogn og Fjordane er et stort fylke med en topografi som gjør transport vanskelig. Det er likevel høyere arbeidsmarkedsintegrasjon i Sogn og Fjordane enn i fylker som Troms, Nordland og Finnmark. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får flere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for flyttetall og bostedsattraktivitet. Østfold 65,3 Rogaland 64,0 Vest-Agder 59,1 Vestfold 58,6 Akershus 55,1 Telemark 50,8 Hordaland 49,3 Buskerud 48,8 Oppland 48,2 Hedmark 46,6 Aust-Agder 45,9 Møre og Romsdal 45,8 Sør-Trøndelag 45,7 Nord-Trøndelag 38,1 Sogn og Fjordane 35,5 Troms 35,0 Nordland 27,1 Finnmark 19,4 0 20 40 60 Figur 16: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016. 1.11.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Vi skal også vise den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ålesundregionen har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen av regionene i denne landsdelen. Sunnfjord har også en svært høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Sogn er også bedre integrert enn middels av norske regioner. Kommuner som er sterkest integrert i Sunnfjord og Sogn vil bli slått sammen, slik at dette bildet blir endret de nestes årene. Kommunene i Nordfjord og HAFS er svakt integrert i hverandres arbeidsmarked. Ålesundregionen Sunnfjord Søre Sunnmøre Nordhordland Romsdal Sogn Hordaland Vest Nordmøre Hardanger Sunnhordland Storfjord Nordfjord Bjørnefjorden HAFS Osterfjorden 44,7 40,6 35,3 33,5 30,9 25,1 24,4 18,7 15,6 15,4 14,7 13,1 10,3 9,9 8,4 0 10 20 30 40 50 Figur 17: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2016. Regionens rangering er vist helt til venstre. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 21

72 71 69 63 61 58 54 52 44 43 42 33 31 18 12 9 5 1.11.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Hordaland Vest Bjørnefjorden 25,6 16,7 48,1 46,6 Den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene er vist i figur 18. Osterfjorden Nordhordland 16,4 15,6 42,0 36,8 Regionene rundt Bergen har sterkest ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon av regionene i denne landsdelen, ettersom de har stor utpendling til Bergen. HAFS har sterkest ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon av regionene i Sogn og Fjordane. Sunnfjord, Nordfjord og spesielt Sogn har lav ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. For disse regionene er det langt til større arbeidsmarkeder og regionene blir derfor mer avhengig av å skape arbeidsplassene selv. HAFS Bergen Storfjord Voss Sunnhordland Hardanger Sunnfjord Romsdal Nordfjord Nordmøre 14,9 22,6 11,8 15,3 10,6 16,3 7,8 18,5 7,4 16,3 11,2 11,9 10,311,7 8,5 12,8 7,5 13,0 21,5 11,9 Innpendling Ålesundregionen Søre Sunnmøre 9,110,4 6,212,2 Utpendling Sogn 8,210,2 0 20 40 60 80 Figur 18: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 85 regionene er vist helt til venstre. 22 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

393 391 390 383 378 369 360 350 335 318 312 304 294 291 275 246 240 234 230 212 203 172 121 98 86 75 1.11.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner Gaular Naustdal 35,1 22,9 57,9 66,3 Gaular, Naustdal, Leikanger og Jølster har sterkest arbeidsmarkedsintegrasjon av kommunene i Sogn og Fjordane. Etter at disse blir slått sammen med henholdsvis Førde og Sogndal, vil det ikke være særlig mange kommuner i fylket med arbeidsmarkedsintegrasjon over middels. De fleste kommunene i Sogn og Fjordane har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. De er i stor grad avhengig av arbeidsplasser i egen kommune for å ha tilstrekkelige sysselsettingsmuligheter. Det gjør at arbeidsmarkedet i Sogn og Fjordane er oppdelt i mange små og isolerte arbeidsmarkeder. Det gjør at valgmuligheten for arbeid blir begrenset. Dette påvirker igjen flyttetallene negativt, som vi skal se neste kapittel. Leikanger Jølster Hornindal Sogndal Hyllestad Gulen Lærdal Førde Fjaler Luster Selje Eid Askvoll Høyanger Balestrand 52,2 26,5 52,7 20,0 47,1 31,7 27,6 28,3 29,1 27,9 27,1 25,0 29,8 36,7 17,0 25,8 27,0 14,2 34,2 14,6 30,4 19,8 24,9 11,8 31,5 15,3 26,7 11,6 29,4 32,7 Aurland 16,3 21,3 Gloppen 14,8 20,5 Vågsøy 18,2 15,8 Flora Bremanger Stryn 12,7 10,6 14,5 19,3 19,4 14,8 Innpendling Utpendling Solund 7,3 19,9 Vik 9,8 17,0 Årdal 15,5 10,8 0 20 40 60 80 Figur 19 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Sogn og Fjordane i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 436 kommunene er vist helt til venstre. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 23

2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandringen samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandringen har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i 2016 og 2017. Det er få nye asylsøkere i 2017. Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 20: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring 2016K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 21: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. 24 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

2.2 Utviklingen i Sogn og Fjordane 111 000 110 363 Folketallet i Sogn og Fjordane sank litt fra 2000 til 2006. Deretter kom det en vekstperioden fram til 2016. I løpet av det siste året har befolkningsveksten stoppet opp. Det har vært små endringer i folketallet i fylket de siste tre kvartalene. Veksten i folketallet i fylkene på Vestlandet er vist i figur 23. 110 000 109 000 108 000 107 000 107 652 Rogaland og Hordaland har hatt sterkere vekst enn landsgjennomsnittet, men har fått avtakende vekst etter oljekrisen. Møre og Romsdal har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane har hatt klart lavest vekst. Folketallet har økt med 2,5 prosent siden 2000. På landsbasis har veksten vært 17,6 prosent. 106 000 105 000 106 108 2017K1 2016K1 2015K1 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 22: Folketallet i Sogn og Fjordane målt i slutten av hvert kvartal. 135 130 125 120 115 Rogaland Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Norge 125,8 121,0 118,1 110 109,7 105 100 102,5 95 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 23: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100 målt i slutten av hvert kvartal. Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 25

2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Innenlands flytting Innvandring I figur 24 er befolkningsendringene i Sogn og Fjordane dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. 2 1,5 Fødsel Nettoflytting Sogn og Fjordane har hatt fødselsoverskudd siden 2000, men fødselsoverskuddet blir stadig mindre. 1 0,5 Nettoinnvandringen økte mye etter 2007 og har holdt seg høy selv om Norges nettoinnvandring har blitt lavere. De siste 12 månedene (fra 3 kv 2016 til 3 kv 2017) har imidlertid nettoinnvandringen til Sogn og Fjordane falt betydlig. 0-0,5-1 Sogn og Fjordane har hatt netto utflytting til andre fylker etter 2000. Netto utflytting til andre fylker har økt det siste året. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Sogn og Fjordane hadde netto utflytting fram til 2007. Etter det kom det ti år med netto innflytting på grunn av høy innvandring. Nå er nettoflyttingen i ferd med å bli negativ igjen. -1,5 2017K3 2016K4 2016K1 2015K2 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Figur 24: Befolkningsendringer i Sogn og Fjordane siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Sogn og Fjordane. Det er de samme tallene som i figur 24 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 20. 1 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Da ser vi at nettoinnvandringen til Sogn og Fjordane har vært svært høy de siste årene. Det ser ut til at det har vært stor innvandring av flyktninger til fylket. Mange flyktninger flytter til sentrale strøk etter sin første bosetting. Det kan være årsaken til at Sogn og Fjordane har fått økt innenlandsk utflytting det siste året. Mange flyktninger som har blitt bosatt i fylket flytter ut. 0,5 0-0,5 Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Sogn og Fjordane (inkludert innvandring). Den har stort sett vært negativ, bortsett fra en kort periode i 2016, og da som følge av høy innvandring. De relative flyttetallene har blitt mye svakere det siste året. God arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane burde ha virket til å forbedre flyttetallene. Det kan som nevnt vært et utslag av at mange flyktninger flytter ut av fylket. I så fall kan den relative flyttingen bli bedre når denne flyttestrømmen stopper opp. -1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 25: Relative befolkningsendringer i Sogn og Fjordane siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K2 2016K2 2017K2 26 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

2.4 Drivkrefter for flytting Det er tre drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste steder få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en region vil ha ved å se på folketallet i regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn regioner med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen har betydning. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Det gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. Effekten av arbeidsplassveksten i de omkringliggende stedene er vist i figur 26 som «nabovekst». Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll. I figur 26 ser vi den forventede nettoflyttingen til fylkene de ti siste årene som summen av tre ulike strukturelle drivkrefter. Oslo og Akershus har de beste strukturelle betingelsene for å få netto innflytting. De har en sentral beliggenhet, samtidig som at arbeidsplassveksten har vært høy. Finnmark, Nordland og Troms har de minst gunstige strukturelle betingelsene for å få innflytting. Nasjonal vekst Sentralisering Nabovekst Akershus Oslo Østfold Buskerud Vestfold Rogaland Vest-Agder Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark - 2,8 Figur 26: Strukturelle drivkrefters betydning for nettoflytting til fylkene i perioden 2007-2016. De strukturelle forholdene til Sogn og Fjordane gir en forventet nettoinnflytting på 5,6 prosent de siste ti årene. Hvis Sogn og Fjordane får sin del av landets nettoinnvandring tilsier det 8,4 prosent. Svak arbeidsplassintegrasjon gir redusert tilflytting på 2,8 prosent. 8,4-10 -5 0 5 10 15 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 27