Mangfold og variasjon Dybdeintervju Eklektiske tilnærminger til studieobjektet Litteratur Data Manglende muligheter for falsifisering Kulturell endring og tidsfaktoren Samoa Lengde på svalevinger Fleksible Ustrukturert Ustandardisert Ofte gjentatte intervju konversasjon som modell Variasjon!!! Livshistorier Følelser Meninger Holdninger Kvalitative intervju, typisk: Typer intervju Få informanter/respondenter «prater sammen som i en vanlig dialog» «ingen eller svært få begrensninger på hva respondenten kan si» (s. 146 ) MEN: en viss struktur Respondentens holdninger og oppfatning Forståelse/meningstilleggelse Svære datamengder Ansikt til ansikt Telefon Chat Epost Skype o.l. Avveininger ved kval. intervju Lokalitet «hjemmebane» / «bortebane» Konteksteffekten Hensikt: skjult eller åpent? Notater Opptaker Varighet Gjentatte intervjuer? Tillit, bearbeiding, «komme på mere» Gjennomføring av kval. Intervju Grundig forberedelse Gi oversikt Presentasjon, hensikt, behandling av data, evt. publikasjoner, anonymitet, rett til å trekke seg Starte med genrelle spørsmål Lytte, kroppspråk, signalisere interesse, bekreftelser Oppfølgingsspørsmål Avrunding Noe å tilføye? 1
Fokusgrupper Et relativt avgrenset tema Hvorfor man har et synspunkt I FG må man oftere begrunne Gruppesynspunkter e.g. observering av nikking, bekreftelser Hva går uenigheten ut på? Hvor stor er den? Hvor sterk er den? Kvalitativ triangulering Intervju + observasjon Forskjell mellom utsagn og atferd? Intervju + fokusgruppe Forskjell mellom utsagn på tomannshånd og i gruppe? Fokusgruppeintervjuer Et avgrenset tema Deltakere stimulerer hverandre Utfordringer Skravlebøtter og tause Birgitte Avsporingseksperter Hersketeknikker Klikkdannelser Hvordan lede uten å lukke? Hvordan lede og samtidig registrere Opptak Flere forskere/assistenter Fokusgrupper, avveininger For store grupper Mindre tid til hver enkelt Flere bli inaktive Økt sjanse til avsporinger Variasjon kan gå på bekostning av dybde Større sjanse for klikkdannelse Homogenitet/heterogenitet Små grupper ved Sensitive tema Rekke over mange tema «spesialister» Komplekst/vanskelig tema 162 2
Fokusgrupper, sammensetning Fokusgrupper, utvalg/sammensetning Deltakerne må ha noe felles Homogenitet Letter kommunikasjon Men ingen å bryne seg på? Middels homogenitet Interessante brytninger/uenigheter Heterogenitet Fruktbare konfrontasjoner Men kakofoni og kaos Kommunikasjonsproblemer Et alternativ: Heterogent utvalg, ordnet i homogene grupper Antall fokusgrupper Fleksibilitet Et minimum + nok til «metning» Usikkerhet om, f.eks. Hvor «effektive» gruppen blir Om nye interessante problemstillinger dukker opp Aktuelt å gjenta? Aktuelt å gjenta etter lang tid for å studere endring? Gjentagelser Trygghet, «bedre kjent», «tenkt seg om» Problem: ressurser til det? Lederens rolle Innlede Stille spørsmål Lytte / registrere Be om utdypninger Avveining Passiv versus aktiv rolle Utvalg 3
Populasjonsstudier Tilfeldig utvalg Bredde spredning Informasjon «nøkkelinformanter» Det typiske Men vet vi det? Det ekstreme Snøballmetoden Tips om nye informanter underveis Gode konklusjoner? Intern gyldighet Intern gyldighet (Har vi fått tak i det vi ønsket?) Ekstern gyldighet (Kan vi overføre det vi har funnet?) Kan vi stole på det vi har funnet? (pålitelighet) =Er det sant? Validering Bruke andre forskere Bruke «eksperter» «Gyldighet ved første blikk» Bruke informanter (respondentvalidering) Individuelle tilbakemeldinger Fokusgrupper? Hva sier andre sammenlignbare studier? Metodetriangulering Ekstern gyldighet Overførbarhet Antall «Metning» «man har fått tak i det som er å få tak i» Bruk av: «det typiske» «spredning» «minst sannsynlige» 4
Ekstern gyldighet Eks: Stockholmsyndromet Vasa-syndromet Pålitelighet Designet ødelegger (Cola-automaten) Intervjueffekt Observatøreffekt Konteksteffekt Feil i dataregistrering Feil i analyse Dusjkabinetter: prosedyre En interessant observasjon Et utvalg: pragmatisk (A tekst) Systematisk innsamling av empiri Kontinuerlig analyse, mønstre, koding Nye spørsmål/søkeord Empiri teori (induksjon) Teorier som kan belyse mønsteret? «trygghet skaper sårbarhet» Triangulering? Dybdeintervju som kan forklare hvorfor? Fokusgruppeintervju som kan skape fellesoppfatninger om hendelsene? Styrket eller avkreftet eller nyansering av teori? 28 22/7 Teori: trygghet skaper sårbarhet Teori Hypotese_ empiri (deduksjon) Hypotese: Etter 22/7: Færre oppslag Annen ordlyd i artiklene Annen ordlyd i kommentarfeltene Falsifisering? Styrket teori? En annen forklaring? Feedback fra publikasjonen 5