Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Like dokumenter
Demens hos personer med utviklingshemning. Down Fragilt x Williams

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN

Demens i målgruppen, utredning og behandling.

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Den skrøpelige gamle pasient

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Hva er demens - kjennetegn

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Innføringskurs om autisme

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

DISPOSISJON. Levealder og utfordringer. Levealder. Mortalitetsrater Levealder og grad av utviklingshemning

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Personlighet og aldring

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Geriatri. Spesialistkompetanse Til glede for pasient og kommune? Sigurd Sparr Geriatrisk UNN

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Elever med Noonans syndrom i grunnskolen

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Retningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

om Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen

Diagnoser kan overlappe med syndromer

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Syndromer, identitet, kliniske eksempler. Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Utviklingshemming og psykisk helse

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Innføringskurs om autisme

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Hva skjer på demensområdet?

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Hva er Williams syndrom?

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

hva virker og hva virker ikke?

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Demens med Lewylegemer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens kl Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Transkript:

Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet Demens hos personer med psykisk utviklingshemning,(down syndrom og annen PU) 2

Somatikk -comorbiditet Somatikk er det kroppslige men kan vi egentlig skille mellom kropp og sjel?? Co-morbiditet forstås som sykdom sammen med «det andre», altså som kommer i tillegg til en annen «tilstand». Men er ikke dette ofte også noe som henger sammen med tilstanden? 3

Symptomatologi Annen sykdomspresentasjon -funksjonssvikt -adferdsendring -delir 4

Som del av syndromet Down Williams Fragilt x 5

Hva er «del av syndromet»? Litt om genetikk og manifestasjon av ulike særtrekk Litt om sykdomsbegrepet 6

Down syndrom trisomi 21 Hjertefeil hos ca 50%, det vanligste er AVkanaldefekt (40%), av og til kombinert med Fallots tetrade Forandringer i mage-tarm. Ca 5% Det vanligste er duodenal atresi, evt. med annular pancreas, av og til Hirschsprungs megacolon 7

8

Mer Down Hørsel/synsforandringer Thyreoidealidelser Hæmatologi (leucemi) Vekt-fedme Søvnapnoe Hudsymptomer Atlanto/axial instabilitet 9

Williams 10

Williams (Hemizygot delesjon på kromosom 7q11-23) 1 av ca 10000 fødsler (23 gener) (elastin) Skjeling (konvergent), langsynt. Arteriestenoser supravalvulær AS, andre store arterier, bl.a. nyrearterier Hypertensjon (50%) Endokrine forstyrrelser (Hypercalcemi) Nyre/urinveis abnormiteter. Ørebetennelser 11

Fragilt X 12

Fragilt x 1 av 4-7000 menn (Kvinner 1 av 10 000?) Menn: Store ører, store testikler, lavt blodtrykk, epilepsi Kvinner: Mindre symptomer, ofte lett intellektuell svikt, tidlig debut av demens (Alzheimer?) 13

Annen sykdom -som uvi, pneumoni osv Symptomatologi vanskelig diagnostikk? Økt risiko for komplikasjoner? Annet forløp enn vanlig? 14

Normal aldring Cellesvinn (10%), synapsesvinn Opphopning av «slaggstoffer» Moderat funksjonssvikt, som ikke går ut over ADL-funksjoner (Redusert episodisk hukommelse, bevart problemløsningsevne) 15

Hukommelse 16

MR 17

Sammenheng aldring og demens? Noen mener at demens (Alzheimer) er et «normalfenomen» Den som «har mindre å gå på» (f.eks. hjerneceller og synapser) utvikler lettere demens 18

Forekomst 19

Forekomst 20

Kriterier for demens (ICD 10) Svikt i hukommelse Svikt i minst 1 annen kognitiv funksjon Varighet over 6 mndr. Skal gå ut over ADL Forandring i adferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Utelukke annen tilstand 21

Er det noe med kromosom 21? Den svenske familie med mutasjon her Men det finnes også mutasjoner på andre kromosomer som gir demens De fleste demenstilfellene (>99%) har ingen slike påviste kromosom forandringer (men likevel er det nok noe med genetikken.) (ApolipoE) 22

Demens og utviklingshemning Down syndrom: >30 år: 1,5% >40: 10% > 50år: 30-40%, > 60: 50-60% Utv.h. uten DS: Som normalbefolkningen? (Janicki og Dalton 2000). Eller: Tidligere enn norm.bef.? (Cooper -98) Strydom et al 2009 fant at pu >60 år uten DS hadde 18,3 % demens Fragilt X-studie (Utari et al 2010) fant hos 62 pas. fra 40-75 år ca 10% med demens 23

Utredning: Avdekke endring i funksjon -intervju av nærpersoner -ulike spørreskjemaer, som «spørreskjema for demenskartlegging- ment ret DQMR» (Nederland 1990), ADS «adaptive Demesscreening», Demensskala Psykologisk u.s., f.eks WAIS-IV, Våletest, KLT, Leiter, ordflyt, orientering osv. 24

Utredning Forutsetter kunnskap om pasienten de siste måneder. Nærstående! Testresultater og observasjoner fra «normal» fase. Utelukkelse av andre tilstander som kan gi demensliknende bilde. 25

Annet kartleggingsverktøy: «Tidlige tegn» ABDQ (Adaptive Behaviour Dem. Quest) (Prasher V et al 2004) PCAD- baseline behaviour inf/video, DSQIID, CAMDEX-DownS, DSDS Reiss screen, Vineland, DMR ++ 26

Utelukke andre tilstander: Depresjon? Intracerebral patologi? (Tumor, hæmatom, infarkt, NPH) CT Caput Hypothyreose? B12-mangel? Annen sykdom som kan avsløres ved blodprøver? 27

Symptomer hos pas. med DS: Mer klengete, angst Svekket språk Endret ADL, mer treghet Urininkontinens Søvnforstyrrelser Epilepsi, myoklonier Adferdsvansker, hallusinasjoner 28

Demens hos PU uten DS Generell nedgang i funksjon Adferdsendring og emosjonelle endringer (20%?) (Strydom et al 2007) Depresjon, angst, irritabilitet, interesseløs, humørsvingning, aggresjon, manglende samarbeid, mindre energi(77%), vrangforestillinger, hørselshallusinasjoner, (12%) Urininkont. og avføringsuhell, bev.vansker 29

Er demenskriteriene egnet for P.U.? Hukommelse? Andre domener? Kvantifisering av endring? Hvilke endringer skyldes «normal aldring» og hvilke er uttrykk for demenssykdom?? 30

Behandling Omsorg, tilrettelegging, bidra til at personen får et best mulig liv ut fra sine forutsetninger til enhver tid. Hjelper medikamenter? -kolinesterasehemmere? -memantin? Annet? 31

Konklusjon (1) Co-morbiditet, f.eks. demens, forekommer ofte hos personer med utviklingshemning (ID) og er dels en del av et syndrom, eller noe som syndromet (genetikken) legger til rette for. Av og til rammes personen av helt annen sykdom, men syndromet (genetikken) kan prege tilstanden og symptomatologien 32

Konklusjon (2) Dette gjør diagnostikken vanskelig, og nødvendiggjør godt kjennskap til personen og grundige medisinske undersøkelser av spesielt kompetent personale for å avdekke hva som er på ferde. En slik utredning må være tverrfaglig, og medisinsk ekspertise har en sentral rolle 33