Saksframlegg til styret Møtedato: 27.9.18 Sak nr: 059/18 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering ust 18 Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for ust 18 til etterretning. Tønsberg, 19.9.18 Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 7
Faktagrunnlag: INNLEDNING SiV har fortsatt utfordringer på de samme områdene (prioriteringsregelen, etterslep, korridorpasienter) som tidligere i år. Samlet for PHV og TSB er det en relativt god utvikling i aktiviteten, men BUP/TSB har ikke hatt aktivitet som forventet i sommermånedene. Det er økende utfordringer knyttet til etterslep, og selv om korridorpasienter har gått noe ned i juli/ust, er andelen for høy. Tallene fra første halvår viser at SiV har økende utfordringer med å levere på kreftpakkeforløp. Økonomi er så langt ihht budsjett. AKTIVITET Aktiviteten i sommerperioden har vært omtrent som i årets 5 først måneder. Det er krevende å komme helt opp til budsjett på både døgn og poliklinisk behandling da det er noen fagområder som har utfordringer, bl.a. fødsler som er færre enn både fjoråret og budsjettet. For få døgnopphold påvirker økonomien se nedenfor om somatisk aktivitet og færre polikliniske konsultasjoner påvirker ventetiden negativt slik det framgår av grafene lenger fram i saken. Aktiviteten innenfor PHV og TSB samlet er fortsatt (målt i antall konsultasjoner) høyere enn veksten for somatikk, og SiV oppfyller på overordnet nivå prioriteringsregelen. Men foretaket har ikke lykkes med å øke aktiviteten for BUP og TSB slik som budsjettert og i tråd med handlingsplanene som er iverksatt i løpet av 18. Så langt i år har disse fagområdene ikke vekst sammenlignet med i fjor. Tiltak er iverksatt og det forventes høy aktivitet resten av året, og også at det legges et godt grunnlag for et ambisiøst budsjett for 19. Status per ust er at SiV ikke oppfyller prioriteringsregelen gjennom ved BUP og TSB hver seg ikke vokser mer enn somatikk. Den økte aktiviteten må også ses i sammenheng med utviklingen i avvisningsratene som framgår av linjediagrammet nedenfor. Selv om det er til dels stor variasjon fra måned til måned, er det en klar trend at SiV avviser færre nå enn tidligere. Den økte aktiviteten brukes derfor ikke kun til å redusere ventetiden for nyhenviste. Innenfor TSB er det et tydelig uttalt mål at ingen skal avvises, noe som den grønne linjen viser at avdelingen har lykkes med så langt i år. Det arbeides videre for å stabilisere ratene på disse lavere nivåene. I tillegg har BUPA satt en klar ambisjon om ikke å avvise henvisninger som gjelder de aller minste barna. Det er krevende å analysere vekst i antall polikliniske konsultasjoner, særlig hos BUP. Den faglige utvikling går i retning av at flere og flere pasienter behandles i et såkalt «strukturert poliklinisk dagtilbud» (SPD). Dette tilbudet inkluderer flere aktiviteter på samme dag og erstatter flere polikliniske konsultasjoner over flere dager. Utfordringen ligger i at ett SPD rapporteres som en konsultasjon, mens alternativet med aktiviteten spredd over flere dager, ville gitt flere konsultasjoner. Det er ingen registrering som viser hvordan dette hadde sett ut dersom man ikke hatt tatt i bruk SPD i økende grad. DRGpoeng er en alternativ måte å vurdere hvor mye aktiviteten har vokst. Avviket i BUPkonsultasjoner mot budsjett er 13,8%, men avviket i DRGpoeng er 9,0%. Det gir et noe annet bilde, men konklusjonen om at BUPaktiviteten må økes står fast. Grafen nedenfor viser at det er en vekst i somatisk døgnaktivitet, men det er et stykke igjen til det budsjetterte nivået. I tillegg til færre fødsler og overvekstoperasjoner (det er særlig gjestepasienter som har blitt færre), akkumuleres det betydelige avvik på andre områder som f.eks. pediatri, gynekologi og ørenesehals. Disse områdene følges opp månedlig. Så langt er konklusjonen at for de sistnevnte er det en forbigående variasjon både i SiVs kapasitet og i pasienttilstrømningen. I mai var det på bakgrunn av innspill fra avregningsutvalget, en prosess i forhold til SiVs tolkning av regelverket knyttet til pasienter som skrives inn som døgnpasienter, men som er hjemme på permisjon over natten. Fram til nå har SiV ut fra vurdering om at foretaket har ansvar for pasienten og må ha ressurser tilgjengelig for på kort varsel å kunne ta imot pasienten dersom Side 2 av 7
noe skulle oppstå tolket regelverket slik at disse pasientene er å anse som døgnpasienter. SiV har revurdert sin tolkning av dette, og koder nå disse pasientene som dagopphold eller polikliniske konsultasjoner. Denne revurderingen gjør at antall DRGpoeng akkumulert per ust er redusert med ca. 180 poeng (snaut 4 mill kr). På årsbasis vil dette utgjøre en redusert inntekt på 6 mill kr. Grunnet den lange influensasesongen i vinter var den diagnostiske aktiviteten over en lengre periode. Dette inntektsføres under hovedposten "Polikliniske inntekter" i det økonomiske oppsettet til slutt i saken, mens det ikke inngår i "Poliklinikk" i grafen til høyre nedenfor. Det er grunnen til at det er et negativt avvik i antall konsultasjoner, men et positivt økonomisk avvik. 000 000 Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) 49 854 47 786 43 889 180 000 1 000 1 000 Somatikk 159 238 161 909 152 5 000 1 000 000 000 000 25 4 29 553 25 0 17 144 14 461 14 889 R18 Bud18 R17 0 000 80 000 000 000 000 23 454 24 219 23 248 16 129 14 964 14 464 R18 Bud18 R17 Poliklinikk VOP pr Poliklinikk BUP pr Poliklinikk TSB pr Heldøgnsopph SOM pr Dagopph SOM pr Poliklinikk SOM pr R18 Bud18 R17 Avvisningsrater 17 18 mottatte henvisninger 45 000 35,0 % 000 39 081 37 801 36 670,0 % 35 000 25,0 % 000 25 000,0 % 000 15,0 % 15 000 000 5 000 7 3517 175 6 257 9 115 016 7 4 2 0432 2632 570,0 % 5,0 % ISFpoeng SOM eget HF pr ISFpoeng VOP eget HF pr ISFpoeng BUP eget HF pr ISFpoeng TSB eget HF pr 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug VOP BUP TSB VENTETID, ETTERSLEP OG FRISTBRUDD Utvikling i ventetid er variabel. Og den henger nødvendigvis ikke sammen med veksten i aktiviteten. I forhold til prioriteringsregelen så har også her SiV en utvikling hvor det er større reduksjon i ventetid for PHV og TSB samlet enn i somatikk, men i motsetning til aktiviteten er det her BUP og TSB som har best utvikling. De områdene har en marginal ventetidsreduksjon, mens VOP og somatikk har ventetidsøkning. Denne noe ulogiske sammenhengen med aktivitetsutvikling har flere årsaker (endring i pasientbehandlingen og reduksjon i avviste henvisninger er nevnt ovenfor), men SiV arbeider for tiden med utvidede analyser for bedre å forstå disse sammenhengene. TSB er det område som har mest variasjon i utviklingen, men der vil det være større variasjoner da det er relativt få pasienter som venter (44 pasienter ved utgangen av ust) sammenlignet VOP, BUP og somatikk. Med handlingsplanen for økt aktivitet forventes det at denne gruppen får en mer markant redusert ventetid ut over året. Fristbrudd og etterslep er ingen utfordring innenfor PHV og TSB. Side 3 av 7
Som det framgår av grafen nedenfor hadde somatikken en liten, men stabil, nedgang i ventetid i første del av året. Det har snudd i løpet av sommeren. Somatiske pasienter venter nå i gjennomsnitt lenger enn det de gjorde i fjor og året før. Denne økningen kan i stor grad henføres til enkelte fagområder og til det faktum at de som venter lenge, venter enda lenger. Denne prioriteringen er konsekvensen av medisinske vurderinger, men årsaken er at kapasiteten ikke er tilstrekkelig. For noen områder er økning i ventetid konsekvensen av prioritering, på andre områder er det etterslepet som øker. I begge tilfellene er det i all hovedsak poliklinisk aktivitet som må øke. Det er ulike tiltak på ulike fagområder for å øke poliklinisk aktivitet innenfor disse somatiske fagområdene. Noe skyldes situasjoner som oppstår ved sykdom, permisjoner, turnover o.l., mens andre områder må øke aktiviteten gjennom omorganisering, utvidet areal og økt antall medarbeidere. Det er to grafer som viser hovedgrunnen til økningen i somatisk ventetid. Den til venstre viser status per fagområde, mens grafen «Antall pasienter ventet over 6 måneder» viser utviklingen i antall i SiVpasienter som har ventet med enn seks måneder i tre grupper (totalt, og herav øye og herav ortopedi) over tid. I motsetning til PHV/TSB, er det utfordringer med fristbrudd og etterslep i deler av den somatiske virksomheten. Utfordringen i fristbrudd er i hovedsak knyttet til ett område gastromedisin som har 68 prosent av alle fristbruddene i SiV i 18. Det har over tid blitt iverksatt tiltak for å få kontroll på dette, og utviklingen går for tiden i riktig retning. Etterslepet varierer noe fra måned til måned, men har en økende trend og er nå på de samme nivåer som når målingene av dette begynte i 16. Det er ikke tilfredsstillende, men må som nevnt over, ses i sammenheng med den økende ventetiden innenfor enkelte somatiske fag. Derfor er det de sammen tiltakene som også skal få redusert overhenget. Ventetid pasienter innen VOP Ventetid pasienter innen BUP 18 18 17 16 17 16 Ventetid for pasienter innen TSB Ventetid for alle somatiske pas. Aug'18 : Kirurgi 77 Medisin KFMR 33 35 25 80 70 15 18 17 16 Alle18 Alle17 Alle16 5 Side 4 av 7
0 180 Antall ventende pr fagområde 79 mnd, 12 mnd og over 12 mnd Status pr 31. 18 183 0 3 Antall pasienter ventet over 6 måneder 1718 366 1 0 1 2 244 251 1 0 80 9000 8000 7000 00 00 00 00 14 2 6 1 5 2 3 1 3 6 1 1 2 1 Nevro / ME Gastro Kir Gastro Med Kar/varice Øye Ortopedi ØNH Andre 7786 6478 7472 61596248 5412 54 79 mnd 12 mnd Over 12 mnd Etterslep 7032 72 76 7015 62866211 6599 6729 6477 61735989 6326 553650 57815844 75 0 1 0 199 196 2 188 178 167 174 1 139 146 148 135 1 117 121 117 1 111 2 97 96 67 72 79 81 58 63 59 39 26 33 26 7 6 7 8 12 18 18 15 7 12 11 7 13 4 4 4 8 6 8 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Totalt Øye Ortopedi Andel fristbrudd Aug'18 Kirurgi 1,1 % Medisin 3,0 % KPR 0,4 % KFMR 0 % 3 1 16 21 18 17 16 00 00 0,5 % 0 sep. 16 okt. 16 nov. 16 des. 16 jan. 17 feb. 17 mar. 17 apr. 17 mai. 17 jun. 17 jul. 17. 17 sep. 17 okt. 17 nov. 17 des. 17 jan. 18 feb. 18 mar. 18 apr. 18 mai. 18 jun. 18 jul. 18. 18 0,0 % KORRIDORPASIENTER SiV har utfordringer når det gjelder korridorpasienter. Det arbeides videre for å forbedre utskrivingsprosessene slik at pasientene blir skrevet ut på riktig tidspunkt, og for å forbedre samarbeid på tvers i SiV slik at både interne ressurser midlertidig kan flyttes, og pasienter kan flyttes til andre sengeposter i de tilfellene hvor det er forsvarlig. Til tross for den systematiske tilnærming viser grafen nedenfor marginal forbedring i inneværende år. De første månedene av året ble det antatt at korridorpasientutfordringene var sterkt påvirket av mange utskrivningsklare pasienter til kommunene. Det har derfor vært utvidet dialog med kommunene for å bidra til at antall utskrivningsklare pasienter i sykehuset skulle reduseres. Grafen til høyre nedenfor viser imidlertid at har nedgangen i utskrivningsklare pasienter (den blå søylen) hittil i år ikke i særlig grad har ført til nedgang i antall korridordøgn (lilla søyle). Før sommerferien ble det gjennomført en internrevisjon for å få større innsikt i dette problemområdet. Revisjon viste at SiV har utfordringer når det gjelder kompetanse knyttet til det regelverket som ligger til grunn for rapportering av andel korridorpasienter. Det arbeides i disse dager med å implementere nye og enhetlige rutiner for hele SiV, noe som gjør at andel korridorpasienter skal bli rapportert i tråd med de definisjoner som eier har besluttet. Dette vil redusere andelen korridorpasienter, men samtidig ble det avdekket at det er noe mangelfull rapportering. Derfor er det usikkert hva den samlede effekten av disse endringene blir. Endringen får bare delvis effekt for septemberrapporteringen, men dette følges nå opp på daglig/ukentlig basis og det vil derfor være mulig å se utviklingen gjennom måneden. Kunnskapen som SiV har fått gjennom fokuset som har vært på korridorpasienter i inneværende år, vil gi foretaket bedre grunnlag for å iverksette tiltak som gir effekt. Dette vil være beslutninger som ligger noe fram i tid og det vil ta tid før det får effekt. Men gjennom dette arbeidet utover høsten, vil SiV gå inn i 19 med klare ambisjoner om forbedring i andel korridorpasienter. Side 5 av 7
4,00% Andel korridorpasienter Utvikling antall utskrivningsklare døgn sammenlignet med antall korridordøgn 3,% 00 900 873 3,00% 800 2,% 2,00% 1,% 1,00% 0,% 700 0 0 0 0 0 0 5 179 385 653 633 529 452 380 9 315 316 325 216 162 142 2 9 289 298 291 2 247 2 283 235 194 156 575 318 2 216 429 152 351 197 2 237 570 249 0,00% 0 18 16 17 HSØsnitt 17 Utskrklare 17 Korridor 17 Utskrklare 18 Korridor 18 KREFTPAKKEFORLØP Tabellen nedenfor viser i de røde feltene at for utvalgte kreftformer (linje 13) og for alle kreftpakkeforløp (linje 4), SiV har økende utfordringer med å gjennomføre forløpene innen standard forløpstid. Fra å ha vært det foretaket som har levert blant de beste i HSØ, har utviklingen de siste månedene gjort at andre sammenlignbare foretak nå har bedre resultater enn SiV. Tabellen sier ikke noe om hvor mye for seint forløpet er ferdig. Endringene i antall dager er ikke så stor annet enn at det skal være mulig å hente det inn igjen i løpet av relativ kort tid. Det arbeides på flere fronter for å få kontroll på denne prosessen igjen slik at SiVs minst 70% av SiVs forløpspasienter blir ferdige innen standard forløpstid. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Prostata 77,8 70,0 75,0 28,6,0 Bryst 46,7 0,0,0 35,7 18,2,0 Tarm 56,3 90,0 63,6 80,0 53,8 80,0 Alle 63,5 87,8 73,1 70,3,8 68,9 SYKEFRAVÆR OG BEMANNING Sykefraværet er i dette styremøte en egen sak. Bemanningen i sommermånedene må ses i sammenheng. Avhengig av hvordan ferieavviklingen organiseres vil belastning komme i ulike måneder. For å beholde oversikten må man derfor vite hvordan budsjettet er periodisert og se det i sammenheng hvilke type vikarer som brukes. Derfor avventes tallene i alle fall for september og kanskje også oktober, før ferieavviklingen analysere endelig. Så langt ser det ut som SiV samlet har hatt en god ferieavvikling når det gjelder årsverk og lønns/innleiekostnader. BÆREKRAFTIG ØKONOMISK UTVIKLING Den økonomiske utvikling følger budsjettet, og estimatet for året er som budsjettert på 1 mill kr. Det er imidlertid risikoområder, og budsjettets buffer er i sin helhet tatt i bruk, både løpende i rapproteringen og i vurderingen av årsestimatet. Tønsbergprosjektet krever både fokus fra linje og stabsledelse, men det er også behov for aktiviteter som krever økonomiske ressurser. Det er nå besluttet at flytteprosessen fra Ubygget skal gjøres i inneværende år i stedet for i 19. Dette gjøres for at TP skal få tidligere tilgang på dette tomtearealet for å få en så god og effektiv framdrift som mulig. Det er ikke budsjettert kostnader til dette i år noe som naturlig nok øker risikioen for negativt budsjettavvik. Side 6 av 7
Som det er pekt på i denne saken, er det somatiske aktivitetsavviket sammen med avregningsutvalgets innspill i forhold til permisjonspasienter, krevende økonomisk. SiV er avhengig av at inntektene forbedrer seg noe i siste del av året for at resultat skal bli som budsjettert. Lønnsoppgjøret vil bli noe dyrere enn budsjettert. Dette er ennå ikke avklart hvor mange millioner det blir. I tillegg har "Beslutningsforum" bestemt at sykehusene skal ta i bruk nye medikamenter og utstyr som gjør at også SiVs kostnader til dette er under press. Selv om budsjettet inneholder buffermidler som skal dekke opp for denne typen risiko, så er det risiko for at SiV ikke oppnår det budsjetterte resultatet for året totalt. Det er bruken av buffer som gjør at lønnskostnadene hold er seg på budsjett og andre driftskostnader har positivt budsjettavvik. Regnskap ust 18 Hittil Faktisk Hittil Budsjett Avvik Basistilskudd 1 954 2 1 954 2 ISF inntekter, egen region 782 125 794 446 12 321 ISF inntekter, gjester 47 591 799 3 8 Polikliniske inntekter 295 765 292 344 3 421 Øremerkede tilskudd 22 045 19 893 2 152 Andre inntekter 90 319 90 243 76 DRIFTSINNTEKTER 3 191 947 3 1 827 9 880 LØNNSKOSTNADER 2 054 352 2 057 034 2 682 Varekostnad 595 168 593 809 1 359 Andre driftskostnader 374 779 384 543 9 764 DRIFTSKOSTNADER 3 024 299 3 035 386 11 087 Finans 6 579 5 665 914 Avskrivninger 93 825 92 6 1 719 RESULTAT 80 2 80 000 2 Side 7 av 7