Nes kommune Rukkedalsvegen 46 3540 Nesbyen Vår dato: 19.03.2018 Vår referanse: 2012/2907 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: 12/02017-307 Saksbehandler: Brede Kihle Innvalgstelefon: 32266865 Nes kommune - Uttalelse til forslag til rullering av kommuneplanens arealdel for perioden 2015 til 2025-2. gangs offentlig ettersyn Nes kommune har sendt over forslag til rullering av kommuneplanens arealdel som skal gjelde for perioden 2015-2025. Fylkesmannen har uttalt seg til et tidligere forslag i 2015. Vi vil fortsatt vise til at omfanget av områder i kommuneplanen som er satt av til fritidsbebyggelse er veldig stort. Vi ber derfor kommunen på nytt om å foreta en kritisk gjennomgang av byggeområdene. Hytteområder som har ligget inne over en lang tidsperiode som ikke har blitt tatt i bruk til formålet og som ikke er i tråd med kommunens mål og strategier for hytteutviklingen, bør tas ut av arealdelen. Med bakgrunn i ny kunnskap om villreinens arealbruk på Norefjell-Reinsjøfjell vil vi sterkt anbefale at et byggeområde på Liaset, på ca. 344 daa, blir tatt ut av arealdelen. Vi viser til nasjonale føringer knyttet til ivaretakelse av villreinens leveområder. Når det gjelder forslag om idrettsanlegg ved Hågebergområdet mangler det konsekvensutredning, beskrivelse og bestemmelser til dette forslaget. Fylkesmannen viser til kravene i plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekevensutredning. Med bakgrunn i manglende konsekvensutredning fremmer vi innsigelse til dette området. Vi ber om at forslaget blir utredet og beskrevet i tråd med lovens krav. Bakgrunn Nes kommune har i brev av 5. februar 2018 oversendt forslag til ny arealdel for perioden 2015-2025 2. gangs høring. Fylkesmannen har i brev av 7. juli 2015 kommet med uttalelse til arealdelen ved 1. gang høring. I vår uttalelse vektla vi blant annet at kommunen har et betydelig areal avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan, samt en stor tomtereserve i gjeldende reguleringsplaner. Med utgangspunkt i at Nes kommune allerede er en av de større hyttekommunene i Buskerud, ba vi kommunen om å gjennomføre en kritisk gjennomgang av alle de foreslåtte byggeområdene i kommuneplanen. Videre fremmet vi innsigelse til to byggeområer som kom i konflikt med nasjonale jordverninteresser. Vi ser av oversendelsen at det er foretatt endringer i plankart og bestemmelser ved 2. gangs høring av arealdelen. Det er også foreslått å oppheve noen av de gamle reguleringsplanene. Det er foretatt et omfattende arbeid med å vurdere alle innspillene som har kommet inn i forbindelse med høringen av arealdelen. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no Fax: 32 89 32 36 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no
Fylkesmannens kommentarer Plankart og nye arealinnspill Side 2 av 6 Som nevnt ovenfor er det kommet inn mange innspill under høringen av arealdelen. I konsekvensutredningen som følger saken er det hele 153 innspill som er konsekvensutredet. Flere av disse er forkastet, men mange av innspillene er tatt inn i arealdelen. På grunn av omfanget av alle innspillene og endringer som er foreslått i arealdelen er det utfordrende å få oversikt over hvilke endringer som er foreslått fra forrige høringsrunde. Konsekvensutredningen er delt opp i 4 rapporter som omhandler i alt 153 innspill. Noen av innspillene er forkastet, noen er endret, mens andre er tatt inn slik de er foreslått. Vi ser også at det er områder som er foreslått til byggeområder til fritidsbebyggelse i konsekvensutredningen som er lagt inn i plankartet som LNF-område for spredt fritidsbebyggelse. Det blir derfor vanskelig å få en samlet oversikt over hvilke endringer som er foreslått i den nye arealdelen. Konsekvensutredningen burde vært revidert før den ble lagt ut til høring, slik at den kun omfattet de endringene som er nye i forhold til gjeldende plan. For å få lettere oversikt burde det også fulgt med en oversikt over hva som er foreslått endret siden forrige høring. I plankartet er også noen av feltnavnene vanskelig å lese. Det blir derfor krevende å bruke konsekvensutredningen når vi ikke finner igjen områdene i plankartet. Når det gjelder forslagene til nye hytteområder ser vi at det har vært førende for planarbeidet at dette skal skje gjennom utvidelser og fortetting av eksisterende hytteområder. Dette mener vi i utgangspunktet er en fornuftig arealstrategi. I forslaget ser vi også at noen av byggeområdene er endret til LNF-område for spredt fritidsbebyggelse hvor det legges opp til en noe mer forsiktig utbygging. Likevel er omfanget veldig stort samlet sett og det er foreslått utbygging over hele kommunens areal. Det er vanskelig å se at nye hytteområder er styrt til utvalgte områder i kommunen. Fylkesmannen vil derfor vise til vår tidligere uttalelse hvor vi anbefalte kommunen om å foreta en kritisk gjennomgang av alle utbyggingsområdene. Områder som har ligget ubrukt over lang tid og som ikke bygger opp under ønsket hytteutvikling i kommunen bør tas ut av arealdelen. Det går frem at kommunen har ca 3000 hytter i dag og at det er ca 1250 ubebygde hyttetomter som er klare for utbygging. Dette er et stort tall som viser at Nes kommune har en tomtereserve som vil vare i mange år fremover. Når det legges ut nye områder i tillegg til dette, som tilsvarer et areal på ca 1575 daa (ved forrige høring), mener vi at arealdelen har lagt opp til nye hyttetomter som strekker seg langt utover kommuneplanperioden. I planbeskrivelsen står det at den totale tomtereserven i gjeldende planer (kommuneplan og reguleringsplan) er mellom 2200 og 2700 tomter. Vi viser til Meld. St. nr. 18 (2015-2016) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet, hvor det er en arealpolitisk føring at det skal legges til rette for en bærekraftig politikk for fritidsboliger, der fritidsboliger lokaliseres og utformes slik at hensyn til allment friluftsliv, landskap, estetikk, energibruk, kulturminner og naturmangfold ivaretas, og der landskapsanalyser danner grunnlag for planene. Videre er det viktig at vassdrag forvaltes gjennom
Side 3 av 6 helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. I planog bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004 og veilederen fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) om planlegging av fritidsbebyggelse T-1450. Med bakgrunn i ovennevnte føringer vil vi derfor gjenta våre anbefalinger i forrige høringsuttalelse om å ta ut byggeområdene F1, F3 F5, F6, F13, F17, F20, F21, F23 og F37. Begrunnelsen for de enkelte feltene går frem av vår forrige høringsuttalelse datert 7. juli 2015. I tillegg vil vi anbefale at et eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse ved Liaset på gnr. 71/170 blir tatt ut av arealdelen. Området er på ca 344 daa og er ikke tatt i bruk til fritidsbebyggelse i denne planperioden. Vi viser til ny kartlegging av villreinens leveområde på Norefjell-Reinsjøfjell som kommunen har lagt inn i plankartet som en egen hensynssone med tilhørende bestemmelser. Vi mener det er positivt at Nes kommune har tatt i bruk den nye kunnskapen og innarbeidet dette i arealdelen. Stort sett er det ikke planlagt for nye byggeområder innenfor denne sonen. Dette mener vi er bra. Byggeområdet på Liaset er imidlertid plassert innenfor villreinens leveområde og kommer derfor i konflikt med interessene knyttet til villrein. På bakgrunn av ny kunnskap om villreinens arealbruk og at byggeområdet ved Liaset på gnr 71/170 ikke har blitt tatt i bruk til formålet innenfor kommuneplanperioden, vil vi sterkt anbefale at dette byggeområdet blir tatt ut av arealdelen. I den sammenheng vil vi også vise til planarbeidet som Buskerud fylkeskommune har startet opp for området som omfatter hele Norefjell- og Reinsjøfjellområdet med kommunene Nes, Nore og Uvdal, Sigdal, Flå og Krødsherad. Hovedformålet med planarbeidet er å få vedtatt en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdet der villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser står sentralt. Når den vedtatte planen foreligger vil den legge viktige rammebetingelser for arealforvaltningen i dette området. For Fylkesmannens del er det viktig at villreinen på Norefjell-Reinsjøfjell blir ivaretatt i kommuneplanen. Norefjell Reinsjøfjell har en vinterstamme på ca. 570 dyr og er én av 23 villreinområder i Norge. I Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold, vises det til at villrein er en norsk ansvarsart. Fragmentering av beiteområder og økte forstyrrelser på grunn av arealinngrep og ferdsel, særlig i viktige trekk-korridorer, gjør situasjonen vanskelig for villreinen i flere områder. Videre framgår det i Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet, at Norge som eneste land i Europa med intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein, har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens leveområder. I stortingsmeldingen er utbygging, motorisert ferdsel, infrastruktur og friluftslivsaktiviteter framhevet som utfordringer for villreinen. Plan- og bygningsloven, i kombinasjon med de miljørettslige grunnprinsippene i naturmangfoldloven, er det viktigste verktøyet for arealplanlegging i fjellet og for å sikre en bærekraftig utvikling utenfor verneområdene frem mot 2020. Regjeringen legger til grunn at plan- og bygningsloven brukes for å få til en god styring av arealbruken og avveining av interessemotsetninger i fjellet generelt og spesielt i randsonene utenfor verneområder.
Side 4 av 6 Når det gjelder byggeområde F18, som er på ca 1,3 daa hvor det i dag er oppført én hytte og hvor det kan oppføres en ny hytte på en fradelt tomt, har vi mottatt flere brev fra en hytteeier innenfor dette området. Også dette byggeområdet ligger innenfor villreinens leveområde. Ut fra det begrensende omfanget som en ny hytte vil medføre, har vi likevel vurdert at dette ikke kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Til sammenligning er området som vi anbefaler å ta ut på ca 344 daa. Dette muliggjør oppføring av flere titalls hytter som vil ha en langt større negativ effekt på villreininteressene i området. Nes kommune må derfor vurdere om dette området skal vedtas slik det er forslått eller tilbakeføres som LNF-område slik det er i gjeldende plan. Hågebergområdet I vår forrige høringsuttalelse anbefalte vi kommunen om å oppheve den gamle planen fra 1986. Vi viste til at planen var utdatert i forhold til ny plan- og bygningslov og at området omfattet et svært krevende terreng. Vi anbefalte at området ble avsatt til LNF-område i kommuneplanen. I planforslaget har Nes kommune foreslått å oppheve planen fra 1986. Dette mener vi er bra, men arealet er foreslått endret fra byggeområde for næringsbebyggelse til byggeområde for idrettsanlegg. Det går ikke frem av saken hva slags planer det er for området og det er ikke utarbeidet konsekvensutredning for endringen. Videre er det ikke foreslått bestemmelser til området. Fylkesmannen vil vise til at alle nye byggeområder som legges inn i kommuneplanen skal konsekvensutredes, jf. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredning 6 bokstav a, samt kapittel 5 i forskriften. Vi vil også vise til at det er startet opp et arbeid med frivillig vern i dette området. Størrelsen og avgrensningen på dette området vil bli fastsatt som en del av dette arbeidet. Det er viktig at verneinteressene med hensyn til viktig naturmangfold i dette området blir avklart og sett i sammenheng med det planlagte idrettsanlegget. Dette må utredes som en del av konsekvensutredningen. Fylkesmannen viser til kravene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekevensutredning. På bakgrunn av manglende utredning fremmer vi innsigelse til forslaget om idrettsanlegg ved Hågeberg. Vi ber om at forslaget blir utredet og beskrevet i tråd med lovens krav. Landbruksmessige forhold Vi mener det er uheldig å fortette gamle stølsområder på fjellet som er viktige å ivareta av hensyn til kulturlandskapet og næringsliv knyttet til landbruk og turisme. Utbygging med hytter vil endre karakteren for disse områdene. Området ved Fetjan/Liaset og Lyseren er eksempler på dette. Vi ber på nytt om at kommunen tar en kritisk gjennomgang av disse områdene. Stortinget vedtok en nasjonal jordvernstrategi i desember 2015 som sier at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000 dekar innen 2020. Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 (2011-2012) «Velkommen til bords». Vi viser også til brevet fra Landbruks- og matdepartementet av 8. mars 2016 hvor det vises til jordvernstrategien. Her går det frem at målet skal nås gradvis innen 2020 og at kommunen som plan- og bygningsmyndighet har en viktig rolle med å følge opp dette.
Side 5 av 6 I forslag til ny arealdel er det to områder som omfatter dyrka mark og som er foreslått omdisponert til råstoffutvinning og fritidsbebyggelse. Det ene arealet ligger ved Geiterygg hvor området er foreslått til råstoffutvinning (R4). I konsekvensutredningen går det frem at 30-40 daa med dyrka mark blir berørt av tiltaket. Det andre området ligger ved Fetjan hvor et areal på ca 10 daa er lagt ut som byggeområde for fritidsbebyggelse (F29). I vår tidligere høringsuttalelse fremmet vi innsigelse til forslag om omdisponering av den dyrka marka ved disse to områdene med bakgrunn i nasjonal jordvernpolitikk. Nes kommune har i brev av 16. mars 2018 redegjort for området ved Geiterygg og anmodet oss om å trekke innsigelsen. Det går frem at et stort område her allerede er tatt i bruk til uttaksområde og at et område i nord er tilbakeført til LNF-område. Det er startet opp et reguleringsplanarbeid for området og det er anslått at det kan tas ut ca. 90 000 m 3 med grus i en periode på 5-6 år. Matjorda blir lagret og skal brukes når området skal istandsettes og tilbakeføres som LNF-område. Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen grunnlag for å trekke innsigelsen på dette området. Dette er under forutsetning av at det blir utarbeidet er reguleringsplan som sikrer at området blir tilbakeført som landbruksareal og hvor matjorda blir sikret for gjenbruk. Når det gjelder område F29 ved Fetjan vil vi fortsatt anbefale kommunen om å ta området med dyrka mark ut av plankartet. Kommunen har vist til at jordloven 9 og 12 skal gjelde. Vi vil i den sammenheng vise til at når området er avsatt til byggeområde i kommuneplanen er det ingen garanti for at jordet blir omdisponert til annet formål selv om dette skal behandles etter jordloven. Den beste måten for å sikre dyrka mark er å avsette disse områdene til LNFområde i kommuneplanen. Forslag til planbestemmelser Ut fra nasjonale og viktige regionale miljøinteresser mener vi at bestemmelsene er gode med hensyn til støy, barn og unges interesser og vassdrag. Vi ser også at noen av innspillene vi har kommet med under arbeidet med forslaget er tatt inn i bestemmelsene. Dette mener vi er positivt. For områder med LNF-spredt fritidsbebyggelse ( 2.4.3) står det at det kan anlegges kjørevei på inntil 100 meter uten krav til plan. I det tidligere forslaget var det opprinnelig foreslått 150 meter. Vi mener det er bra at lengden er redusert, men vi vil fortsatt anbefale at lengden reduseres ytterligere til maksimalt 50 meter. Vi vil gjenta at bakgrunnen for LNF-spredt er en forsiktig utbygging for nye boliger eller hytter som blir plassert i forbindelse med eksisterende infrastruktur. Vi mener kommunen legger opp til en praksis som går utover intensjonene med LNF-spredt begrepet og at dette vil kunne medføre til uheldige terrenginngrep som kan få negative virkninger for allmenne interesser. Særlig vil dette kunne gjelde for fjellområdene hvor det er lagt ut flere LNF-spredt områder. Dette gjelder blant annet Grønhovd, Saupeset, Liasethaugen, Buvasslie, Passelie, Buhovd, Langevasstølan og Bjørnalie. Vi ber om at avstanden reduseres til maksimalt 50 meter. Tiltak over denne lengden bør behandles gjennom en reguleringsplanprosess eller eventuelt som dispensasjon fra kommuneplanen.
Naturmangfoldloven Side 6 av 6 Som nevnt sist ser vi av konsekvensutredningen at kommunen har brukt kjent kunnskap (blant annet naturbase og miljøstatus) til å vurdere om innspillene til nye byggeområder kommer i konflikt med viktig naturmangfold. Dette mener vi er bra. I dialog med kommunen under arbeidet med forslaget har vi vist til at alle nye tiltak må vurderes etter naturmangfoldloven 8-12. Vi kan fortsatt ikke se at dette er gjort. Vi ber derfor om at kommunen foretar en slik vurdering i tråd med lovens krav. Risiko og sårbarhet I forslag til plankart er det lagt inn hensynssoner knyttet til fareområder og bestemmelser som skal ivareta dette. Videre ser vi at alle nye områder som er lagt inn i planen er vurdert som en del av konsekvensutredningen med hensyn til samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Dette mener vi er bra og vi forutsetter at kommunen følger dette videre opp i påfølgende detaljregulering og byggesak. Med hilsen Helen Bjørnøy Fylkesmann Eli Kristin Nordsiden avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Statens vegvesen region sør Serviceboks 723 4808 Arendal Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks 2124 3103 Tønsberg Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen