Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen
1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Antall drepte Utvikling i antall drepte i vegtrafikken i Norge 600 560 500 400 352 300 200 187 100 94 106 0
Norge Malta Sverige Nederland Storbritannia Danmark Island Sveits* Irland Spania Tyskland Finland Estland Slovakia EU Frankrike Østerrike Italia Luxemburg Slovenia Portugal Kypros Ungarn Belgia Tjekkia Hellas Polen Serbia* Kroatia Litauen Latvia Bulgaria Romania Drepte pr million innbyggere Drepte pr mill. innbyggere - 2015 100 90 80 70 60 50 51,5 40 30 20 24 10 0 * 2014
Norge Sveits Sverige Storbritannia Nederland Danmark Spania Tyskland Irland Finland Østerrike EU Slovakia Malta Luxemburg Kypros Estland Frankrike Italia Portugal Island Belgia Tsjekkia Ungarn Slovenia Litauen Kroatia Hellas Polen Latvia Serbia Romania Bulgaria Drepte pr million innbygger Drepte pr mill. innbyggere - 2016 120 100 80 60 50 40 20 26 0
Norge Sverige Storbritannia Sveits Nederland Danmark Irland Estland Tyskland Finland Spania Malta Østerrike Luxemburg Island EU Slovenia Frankrike Tsjekkia Belgia Italia Slovakia Kypros Portugal Ungarn Litauen Hellas Latvia Polen Kroatia Bulgaria Romania Drepte pr million innbygger Drepte pr mill. innbyggere - 2017 120 100 80 60 49 40 20 20 0
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Én aktør (Statens vegvesen) har et ansvar som både omfatter: Bygging, drift og vedlikehold Gjennomføring av verkstedkontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kjøre- og hviletidskontroll og bilbeltekontroll Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn Utarbeide bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy Statens vegvesen er gitt et «sektoransvar» for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet. Dette omfatter bl.a. trafikksikkerhet, og forplikter etaten til å ta initiativ, samt å støtte og oppmuntre de andre trafikksikkerhetsaktørene, slik at det samlede trafikksikkerhetsarbeidet blir best mulig.
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Sentrale dokumenter i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet Politiske dokumenter på strategisk/overordnet nivå: Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet Samordning og organisering Administrativt utarbeidet dokument med fokus på tiltak som skal gjennomføres for å nå politisk fastsatte mål og ambisjoner: - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Mandat for arbeidet Skal gi en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet sammen skal bidra til reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Skal bidra til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Tiltaksplanen er et samarbeidsprosjekt
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Målhierarkiet for trafikksikkerhet 1. Nullvisjonen Et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd 2. Etappemål Maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030. Mål om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 beholdes som et delmål 3. Tilstandsmål Mål for tilstandsendringer innenfor ulike områder der tilstandsutviklingen har vesentlig betydning for trafikksikkerheten. Gjelder både trafikantatferd, kjøretøyparkens utvikling og vegstandard 4. Tiltak Oppfølgingstiltak som de ulike aktørene vil gjennomføre for at vi skal nå tilstandsmålene og være på rett kurs i forhold til etappemålet.
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Målhierarkiet for trafikksikkerhet 1. Nullvisjonen Et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd 2. Etappemål Maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030. Mål om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 beholdes som et delmål Nasjonal transportplan 3. Tilstandsmål Mål for tilstandsendringer innenfor ulike områder der tilstandsutviklingen har vesentlig betydning for trafikksikkerheten. Gjelder både trafikantatferd, kjøretøyparkens utvikling og vegstandard 4. Tiltak Oppfølgingstiltak som de ulike aktørene vil gjennomføre for at vi skal nå tilstandsmålene og være på rett kurs i forhold til etappemålet.
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Antall drepte og hardt skadde (1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering 1400 1200 1252 1000 800 600 400 840 791 (770) 720 600 500 200 350 0 Registrert antall drepte og hardt skadde Målkurve fram til 2030 fra NTP 2018-2029
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Målhierarkiet for trafikksikkerhet 1. Nullvisjonen Et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd 2. Etappemål Maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030. Mål om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 beholdes som et delmål Nasjonal transportplan 3. Tilstandsmål Mål for tilstandsendringer innenfor ulike områder der tilstandsutviklingen har vesentlig betydning for trafikksikkerheten. Gjelder både trafikantatferd, kjøretøyparkens utvikling og vegstandard 4. Tiltak Oppfølgingstiltak som de ulike aktørene vil gjennomføre for at vi skal nå tilstandsmålene og være på rett kurs i forhold til etappemålet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Hovedstruktur i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Hovedfokus på tiltak innenfor 13 ulike innsatsområder: 1) Fart 2) Rus 3) Bruk av belte i bil og buss og sikring av barn 4) Barn (0-14 år) 5) Ungdom og unge førere 6) Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser 7) Gående og syklende 8) Motorsykkel og moped 9) Transport med tunge kjøretøy 10) Møteulykker og utforkjøringsulykker 11) Tilrettelegging for automatiserte kjøretøy 12) Kjøretøyteknologi 13) Trafikksikkerhetsarbeid i fylkeskommuner og kommuner Innenfor hvert innsatsområde er det formulert ett eller flere mål for tilstandsutviklingen: Andel som overholder fartsgrensene (1) Omfanget av ruspåvirket kjøring (2) Bilbeltebruk (3) osv.
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Andel kjøretøy som overholder fartsgrensen (%) Sammenheng Innsatsområde Tilstandsmål - Tiltak Eksempel Innsatsområde 1: Fart 100 Innen 2022 skal 70 prosent av kjøretøyene overholde fartsgrensen. 80 60 40 45,6 59,3 70,0 20 0 Oppfølgingstiltak: Andel som overholder fartsgrensen Mål for 2022 1. Politiet vil styrke innsatsen for å forebygge fartslovbrudd ved å øke bruken av politiets lasere. 2. Politiet vil effektivisere arbeidet med fartskontroller, ved å gå over til digital bøtelegging, der bøter ilegges på stedet. 3. Statens vegvesen vil revidere gjeldende kriterier for streknings-atk og punkt-atk. Vegnettet vil bli gjennomgått med sikte på å finne fram til nye strekninger og punkter som tilfredsstiller de reviderte kriteriene. 4. Politiet vil i samarbeid med Statens vegvesen vurdere hvordan vi bedre kan utnytte potensialet for effektiv bruk av fotoboksene på eksisterende strekninger med streknings-atk og punkt-atk. 5. Statens vegvesen vil sluttføre arbeidet med nye fartsgrensekriterier i 2018. De nye fartsgrensekriteriene skal være implementert på riksvegnettet innen 31/12-2019. 6. Statens vegvesen vil i 2018 utrede grunnlaget for en ny fartskampanje, med tanke på iverksettelse fra 2019.
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering
(1) Overordnet styring av trafikksikkerhetsarbeidet/samhandling/organisering Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Det utarbeides hvert år en rapport som viser hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet og tilstandsmålene. Annet hvert år utarbeides det en rapport som viser hvordan vi ligger an i arbeidet med de ulike oppfølgingstiltakene i tiltaksplanen. Rapportene oversendes til Samferdselsdepartementet, som dermed har anledning til å justere kursen i trafikksikkerhetsarbeidet dersom det er nødvendig Hvert år i juni arrangeres det en resultatkonferanse, med blant annet Samferdselsministeren til stede. Oppfølgingsrapportene (se de to første kulepunktene) legges fram på konferansen. I tillegg blir det gitt en faglig oppdatering innenfor tema av særlig betydning for trafikksikkerheten.
(2) Lavt hastighetsnivå i Norge
(2) Lavt hastighetsnivå i Norge Prinsippskisse for sammenhengen mellom fart og risiko for å bli drept ved ulike typer kollisjon
(2) Lavt hastighetsnivå i Norge Andel av trafikkarbeidet med fartsgrense 90 km/t eller høyere som utføres på møtefri (fysisk möteseparerad) veg: Sverige: 75 % (jf. Analysrapport om trafiksäkerhetsutvecklingen 2016) Norge 95 %
(2) Lavt hastighetsnivå i Norge I følge fartsgrensekriteriene i Norge skal: Veger med døgntrafikk over 8000 som ikke har midtrekkverk eller forsterket midtoppmerking ha fartsgrense 70 km/t eller lavere
Andel kjøretøy som overholder fartsgrensen (%) (2) Lavt hastighetsnivå i Norge Overholdelse av fartsgrensene Utvikling og mål 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 70,0 59,3 45,6 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Andel som overholder fartsgrensen Mål for 2022
(2) Lavt hastighetsnivå i Norge Konsekvensen av kombinasjonen (1) økt overholdelse av fartsgrensene (2) stor innsats til bygging av møtefrie veger og etablering av forsterket midtoppmerking (3) lave fartsgrenser på veger utenfor tettbygd strøk med møtende trafikk og (4) nye biler med økt passiv sikkerhet: Etter 2010 har det vært en klar nedgang i andelen av de drepte og hardt skadde som er bilførere eller bilpassasjerer (fra 68 % i 2010 til 49 % i 2016). Etter 2010 har det vært en klar nedgang i antall drepte og hardt skadde i møteulykker og utforkjøringsulykker. De øvrige uhellstypene har samlet hatt en økning i drepte og hardt skadde.
1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Antall drepte (3) Svært god utvikling når det gjelder antall drepte barn 120 Utviklingen i drepte barn (0-14 år) i vegtrafikken 100 103 80 60 40 20 0 2 4
(3) Svært god utvikling når det gjelder antall drepte barn Viktige årsaker til utviklingen Hva har vi gjort riktig?
(3) Svært god utvikling når det gjelder antall drepte barn Viktige årsaker til utviklingen - Hva har vi gjort riktig? Kommunal arealplanlegging Fokus på trafikkopplæring Sikring av barn i bil
Takk for oppmerksomheten