31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT



Like dokumenter
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET

Deres ref /BOS Vår ref /IMC Dato

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Deres ref: HB 23. juni Adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep Oslo

Bakgrunn Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2010 et tilsyn ved NTNU, et tilsyn som resulterte i en tilsynsrapport og pålegg

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/ Rica Dyreparken, Kristiansand

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

OMSTILLINGER. Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012

Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger"

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

Det vises til høringsbrev av , der det inviteres til å delta i høringsrunden vedr. NOU 2004: 5, Ny Arbeidslivslov.

Partssamarbeid Hovedavtalens kap. 9. Sikkerhetsforums Årskonferanse Knut Bodding, LO og Rolf Negård, NHO Stavanger, 28.

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I)

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID

Høring NOU 2018:6 Varsling - verdier og vern

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Deres ref.: Vår ref.:954/699/07/øk Dato: /CRS

Medbestemmelse på arbeidsplassen. Modul

Deres ref. Vår ref. Dato: 17/ / /NIKR Oslo,

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser.

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den

Kommunereformen Midt-Norge

Medbestemmelse, tillit, dialog og styringsrett i staten

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den

Det vises til varsel om pålegg av , hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i Holtålen kommune

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune. Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen

MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Norsk Radiografforbunds høringsuttalelse til NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet

Retningslinjer for omstilling, bemanningsendring og håndtering av overtallighet Vedtatt av rådmannen

TILPASNINGSAVTALE TIL KAs HOVEDAVTALE

Retningslinjer for omstilling og nedbemanning i Modum kommune

IIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata DOKKA

MEDBESTEMMELSE I HOLE KOMMUNE

Tilsyn - BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

X32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift

HOVEDAVTALEREVISJONEN

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse og midlertidig ansettelse i bemanningsforetak

Møte med arbeidsgiver

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Arbeidsmiljø nr Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-7 til å fastsette tvangsmulkt. Vi vurderer å gi dere tvangsmulkt for følgende:

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG HAGALØKKA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hagaløkka skole i Asker kommune

Omstillingsavtale nye Kristiansand.

Lars Vasbotten (e.f avdelingsdirektør (Y Bodil Marie Olsen seniorrådgiver

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Innhold i denne presentasjonen

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde PBL Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Utkast pr Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Fagforbundet viser til ovennevnte høring med frist 9. juni 2017, som er en meget kort høringsfrist.

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor Gjelder fra Revidert juli 2015

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gyda Dickson Arkiv: 401 Arkivsaksnr.: 19/242. Utvalg: Administrasjonsutvalget Kommunestyret

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til tilsyn gjennomført ved Båstad skole i Trøgstad kommune den

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere.

Lysbilde 1. Lysbilde 2 Mål for samlingen. Lysbilde 3 Formålet i Hovedavtalen

Fellesopplæring i Hovedavtalen

M OTTATT 28 OKT 2009

Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN

OMSTILLINGSAVTALE MELLOM ARBEIDSGIVER OG ANSATTE I KOMMUNENE FORSAND OG SANDNES

Voss desember Økt om arbeidslivets grunnlov, Hovedavtalen KS

Omstilling sdokument Innlandet fylkeskommune

Møte med arbeidsgiver

Oslo Bygningsarbeiderforening

Tilsyn - RØRVIK SYKESTUE

Transkript:

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH 29. juni 2010 HØRING NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Arbeidsgivers styringsrett YS viser til ovennevnte høring og vil innledningsvis bemerke at NOU 2010:1 mangler en samlet gjennomgang og drøfting av hva som ligger i begrepet arbeidsgivers styringsrett. I redegjørelsen for ansattes medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet framstår arbeidsgivers styringsrett som det sentrale element som legger føringer på omfanget av og innholdet i de ansattes medbestemmelsesrett. I praksis vil det ofte være i skjæringspunktet mellom arbeidsgivers styringsrett og ansattes medbestemmelse at konflikter og motsetninger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene oppstår. Et grunnleggende formål med medbestemmelse er å legge til rette for demokrati i virksomheten, samarbeid og dialog mellom partene i arbeidslivet. Da framstår det som en mangel ved NOU 2010:1 at den ikke inkluderer en nærmere redegjørelse for det som ligger i begrepet arbeidsgivers styringsrett, og på hvilken måte forståelsen av styringsretten kan påvirke medbestemmelsesordningene i arbeidslivet. Verneombud YS vil også legge til at samvirket mellom det lokale tillitsvalgtapparat og verneombud kunne hatt et noe større fokus i NOU 2010:1. Vår erfaring er at samhandling og samarbeid mellom tillitsvalgtapparatet og verneombudene på den enkelte arbeidsplass fungerer svært bra. Samtidig skjer det i enkelte virksomheter at rollen og ansvaret til tillitsvalgte og verneombud overlapper, og at det er vanskelig å få til god samhandling. Blant annet innenfor statlig sektor kan de ansattes avtalefestede medbestemmelsesrett i enkelte sammenhenger komme i konflikt med verneombudets oppgaver og ansvarsområde slik disse er fastlagt i arbeidsmiljølovens 6-2. I denne sammenheng mener YS at det kan være grunnlag for å etterlyse en særskilt gjennomgang av forholdet mellom tillitsvalgtes og verneombudets oppgaver og ansvar i forhold til medbestemmelsesordningene i arbeidslivet. Besøksadresse: Brugt. 19 Postadresse: Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Org. nr.: 971454 431 Telefon: 21 01 36 00 Telefaks: 21 01 37 20

YS merker seg at det i utvalgets mandat pekes på at arbeidsmiljøutfordringene i dagens arbeidsliv i større grad er knyttet til faktorer som har betydning for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet. Som en følge av disse utfordringene, og det stadig sterkere fokuset som rettes mot arbeidsmiljøkonsekvenser som følger av omstilling og innføring av kontrolltiltak, ser utvalget behov for at verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle synliggjøres og fremheves i regelverk og veiledninger. YS støtter forslag som bidrar til en sterkere synliggjøring av verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets virksomhet. Styrerepresentasjon og tillitsvalgte YS støtter flertallets syn om kravet til ansattes styrerepresentasjon bør senkes fra dagens 30 ansatte. Vi mener at den nedre grensen for representasjon bør senkes til foretak med flere enn ti ansatte. Videre støttes forslaget om at ansatte representanter skal utgjøre 1/3 av styret. Videre mener YS at det bør være en plikt for arbeidsgiver å informere de ansatte om deres rett til å kreve styrerepresentasjon og at selskapet må ha en plikt til å tilrettelegge for ansattes deltagelse i styret. Som styremedlem skal man arbeide for virksomhetens beste og alle styremedlemmer har personlig ansvar. YS mener på denne bakgrunn at det er naturlig at selskapene bør ha en plikt til å sørge for opplæring av ansattes styremedlemmer. Selskapet bør også ha plikt til å tegne ansvarsforsikring for styremedlemmene. Vi er videre av den oppfatning at ovennevnte er en problemstilling som ikke bør være særlig vanskelig å praktisere i "enkelt"- aksjeselskaper. YS erfarer at mange arbeidstakere arbeider i mer komplekse selskapsstrukturer. Det innebærer at selv om man har representasjon i en virksomhets styre, eller er tillitsvalgt i et selskap, kan man mangle reell innflytelse fordi beslutningene fattes et annet sted, eksempelvis i et morselskap. YS er for så vidt enig i at det kan være nødvendig å skaffe ytterligere kunnskap om eier, styrings- og organisasjonsformer som et ledd i en skikkelig saksbehandling av spørsmålet. Like fullt mener YS, ut fra det vi erfarer i vårt daglige arbeid med tillitsvalgte, styremedlemmer og ansatte i konsern/selskaper, at det allerede nå kan være grunnlag for å arbeide aktivt for å utvide representasjonsretten for tillitsvalgte og styremedlemmer til også å omfatte representasjon i bestemmende selskap. Det bør herunder arbeides for at dette ikke bare bør gjelde nasjonale bestemmende selskap. Å ha styremedlemmer og tillitsvalgte i bestemmende selskap er viktig for at ansatte skal få reell representasjon og innflytelse der beslutninger tas. Dette bør gjelde både i norske og internasjonale selskap. Det innebærer eksempelvis at ansatte i konsernforhold bør ha krav på representasjon i norske og om mulig utenlandsk morselskaps styre. Tilsvarende bør gjelde med hensyn til tillitsvalgte, de bør ha rett til drøftinger og forhandlinger med tilsvarende bestemmende selskap.

I ovenstående ligger også at det kan være nødvendig å se på arbeidsgiver og virksomhetsbegrepet på nytt. En utvidelse av arbeidsgiverbegrepet / virksomhetsbegrepet vil ha konsekvenser både for tillitsvalgtes innflytelse og arbeidstakeres individuelle rettigheter. Men når det over en lang periode i mange selskaper er brukt mye energi på endring av selskapsstrukturer, vil det være nødvendig å analysere og endre virksomhetsbegrepet for å få kartet til å passe med terrenget. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg YS støtter forslaget om å senke terskelen for antall ansatte når det gjelder krav til verneombud og arbeidsmiljøutvalg til henholdsvis 5 og 20 ansatte. Utfordringene i dagens arbeidsliv er i større grad knyttet til faktorer som har betydning for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet. Disse faktorene gjør seg i like stor grad gjeldende i mindre som i store virksomheter. I større virksomheter har en normalt større fleksibilitet til å løse problemer enn i mindre virksomheter hvor det kreves andre ressurser. Dette taler for at det bør være krav til verneombud og arbeidsmiljøutvalg også i mindre virksomheter, hvor disse kan være med å bidra til løsninger. Når det gjelder verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets oppgaver i forhold til omstilling, er YS enig i forslaget om at det er behov for å synliggjøre rollene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av omstillinger i regelverket og/eller veiledninger. Videre at verneombudet og arbeidsmiljøutvalget involveres tidlig i omstillingsprosesser som antas å ha betydning for arbeidsmiljøet. I slike omstillingsprosesser er det viktig at verneombudet og tillitsvalgtes rolle avklares i forkant av prosessen, slik at begge er sine roller bevisst under selve prosessen. YS støtter utvalgets opplæringsforslag vedrørende psykososialt arbeidsmiljø og kontrolltiltak. Her er også rolleavklaring mellom tillitsvalgte og verneombud/ arbeidsmiljøutvalg i forkant viktig. Det er generelt viktig å presisere at økte opplæringskrav til verneombud/ arbeidsmiljøutvalg ikke skal uthule arbeidsgivers ansvar og plikter etter arbeidsmiljøloven. Når det gjelder verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets kompetanse i konsernforhold og ved flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass etc., vises det til det som er sagt foran i forhold til styrerepresentasjon. Det er viktig at også verneombud og arbeidsmiljøutvalg er til stede og kan utøve sin rolle der avgjørelsene faktisk tas. Et utvidet arbeidsgiverbegrep bør således vurderes også av denne grunn. Ytre Miljø YS støtter utvalgets mindretall i sitt syn på verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle med hensyn til det ytre miljø. De fremtidige miljøutfordringene som samfunnet står overfor krever kunnskap, nødvendig tilpasninger og endringer. Derfor vil det være hensiktsmessig og nødvendig å utvide ansvarsområdet for disse.

Nå er det hjemlet i Hovedavtalene at det ytre miljø skal inngå i kapittelet som omhandler informasjon, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. YS mener at det er naturlig at også verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets ansvar utvides til å omfatte det ytre miljø. YS støtter utvalgets mindretall i at dette burde være uproblematisk. I tillegg kan miljø- og klimautfordringer og krav om miljøtilpasninger medføre at det i praksis vil være vanskelig å skille ansvar for arbeidsmiljø og det ytre miljø. YS foreslår at opplæringen av verneombudet må tilpasses verneombudets rolle i forhold til det ytre miljø. Arbeidsmiljølovens kapittel 8 Medbestemmelse og innflytelse uavhengig av størrelse på virksomheten er positivt og viktig. Det er av stor betydning at ansatte har rett til informasjon og drøftinger gjennom deres tillitsvalgte i saker som vedrører den enkeltes arbeidssituasjon. YS anser at størrelsen på virksomheten er irrelevant og at drøftinger i utgangspunktet skal være en rettighet for alle arbeidstakere. Balansen mellom styrking av lovverket versus betydningen av tariffavtalens rolle er hårfin. YS tror at ansattes bevissthet og kunnskap om rettigheter i større grad ivaretas på en best mulig måte gjennom skolering av tillitsvalgte og de rettigheter de har gjennom et godt etablert avtaleverk. Kunnskap og opplæring, herunder styrerepresentanter 10.6.4 Opplæring for ansattes styrerepresentanter 10.6.4.1 Opplæring av styrerepresentanter Opplæring Kunnskap og kompetanse om medbestemmelsesordninger i arbeidslivet er viktig, og YS slutter seg til ethvert forslag som bidrar til kompetanseheving på dette området. Vår erfaring er at kunnskapsnivået blant ledere ofte er lavt, og YS støtter derfor utvalgets forslag om å øke fokuset på opplæring i medvirknings- og medbestemmelsesordningene, og oppfordringen om at man også i lederutviklingsprogrammer behandler temaene medvirkning og medbestemmelse. YS støtter flertallets forslag, og mener at den enkelte representant bør ha rett til opplæring i styrearbeid av inntil en ukes varighet betalt av selskapet. Det sentrale er at ansatte representantene får kunnskap om sine plikter, de oppgaver de skal utføre og hvilket ansvar de tar på seg. Retten til opplæring i styrearbeid, vil synliggjøre det ansvar man påtar seg som ansatte representant i et styre. 10.6.4.2 Felles opplæring i medvirkning på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid

YS vil fremheve at det kan være en utfordring når arbeidsgiver og verneombud/ ansatte representantene i arbeidsmiljøutvalget har ulikt ståsted og virkelighetsoppfatning av reglene om medvirkning og medbestemmelse. YS mener derfor at det er viktig at opplæringen bidrar til en mest mulig felles virkelighetsoppfatning hos partene. Det er derfor hensiktsmessig å ha felles intern opplæring for arbeidstaker og arbeidsgiversiden når det gjelder opplæring i medvirkning på helse- miljøog sikkerhetsarbeid. Fokuset i opplæringen bør være på de spesifikke arbeidsmiljøuffordringer virksomheten har. Det er foreslått av flertallet at Arbeidstilsynet får hjemmel til å kunne pålegge partene felles opplæring. Arbeidstilsynet har et stort antall virksomheter å føre tilsyn med. YS mener derfor at det er mer hensiktsmessig at hjemmelen for en slik felles intern opplæring følger direkte av loven. YS foreslår derfor en bestemmelse om at "arbeidsgiver, medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og verneombud skal ha felles intern opplæring i helse- miljø- og sikkerhetsarbeid." For øvrig gir YS sin tilslutning til de forslag som fremkommer i kap. 10 "Utvalgets vurderinger og forslag" fra arbeidstaker representantene i utvalget. Avslutningsvis vil YS bemerke når det gjelder medinnflytelse i flernasjonale konsern er dette i dag regulert gjennom EU lovgivningen, blant annet EWC (europeisk samarbeidsutvalg) og SE (europeisk selskap) direktivet. Forøvrig er blant annet rett til styrerepresentasjon regulert gjennom nasjonal lovgivning. I EU diskuteres det nå om det er behov for ytterligere lovregulering på dette området, særlig i forhold til flernasjonale tariffavtaler (collective bargaining framework). Dette reiser vanskelige, men svært viktige spørsmål i forhold til medvirkning og innflytelse på arbeidstakersiden. YS foreslår derfor at det nedsettes et partssammensatt utvalg for å analysere problemstillingene dette reiser og vurdere om det her kan være behov for lovregulering. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjone&s S ntralforbund YS Tore Eug n Kvalheim YS I der Finn Berge Ilaaland Seniorrådgiver