Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Like dokumenter
Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Kurs i Lindrende Behandling

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

«Den gode død i sykehjem»

Pårørendes rolle i sykehjem

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Forhåndsamtaler. Pål Friis

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Legens arbeid med døende sykehjemspasienter. Kristian Jansen, spes. allmennmed. PhD Januarseminaret

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Helse i Utvikling 2011

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Nina Strand. Bo Mathisen

Borte bra, men hjemme best?

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Mot til å møte Det gode møtet

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Omsorg i livets siste fase.

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Donasjonsprosessen og samhandling med pårørende. Torgunn Bø Syversen

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder


Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Om å gå i psykoterapi

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

STANDARDISERT PASIENTFORLØP

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå)

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Når er en pasient døende?

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.


Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Ditt medmenneske er her

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Transkript:

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet

SYMPTOMER pasienter med alvorlig KOLS Tungpustenhet og angst Eksistensiell ensomhet Smerter

Tungpustenhet og angst Å streve med pusten gjør at jeg får helt panikk. Det å ikke kunne puste uten hjelp gjør at jeg kjenner meg hjelpeløs og veldig skjør (M72).

Smerter Jeg har tre brudd i ryggen og fryktelig vondt. Livskvaliteten min er lik null (K 82)

Eksistensiell ensomhet Jeg tror ikke at jeg kommer til å leve så mye lenger nå. Ingen har sagt noe, men jeg føler det liksom på meg. Jeg har aldri snakket med leger eller sykepleiere om det. Det blir bare grining- og jeg tror ikke noen verken vil eller har tid til å trøste meg. Mannen min vil ikke snakke om døden. Det er bedre å ikke si noe (K64)

Angsten for fremtiden Døden i seg selv er ikke skremmende, men jeg er så redd for å bli kvalt. Jeg har forsøkt å spørre legen, men han sa at jeg vil bli bevisstløs før jeg dør. Jeg vet jo ikke hva han mener med det, og hvor lenge må jeg kjempe før jeg blir bevisstløs? (K 65)

AKUTTE FORVERRELSER eksacerbasjoner Ingen fortalte meg i ettertid hva som hadde skjedd, men jeg tror jeg holdt på å dø. Legen fortalte meg at jeg aldri vil bli behandlet på intensiv avdeling igjen selv om jeg blir så dårlig. Jeg forstår ikke helt hva som menes med det, men jeg tror at de vil la meg dø neste gang jeg får en forverring. Jeg er så redd; Jeg vet jo at det vil bli en neste gang hvor jeg så syk og da vil de ikke hjelpe meg gjennom krisen. Jeg ønsker veldig gjerne å leve litt lenger (F 62).

Behandling med NIV eller respirator

Når er pasienten med KOLS i en palliativ fase? Når pasienten er avhengig av hjelp fra andre fordi han eller hun er så tungpusten eller er så svekket over tid Endring i 6 minutters gangtest To eller flere innleggelser på sykehus på grunn av KOLS forverring som krever NIV behandling Har behov for lang tidsbehandling med o 2 Permanent NIV behandling hjemme Undervektig med en BMI på under 18 Progressiv eller nylig diagnostisert comoriditet. Rapportert om dårlig livskvalitet FEV 1 under 30 Tachycardi i hvile med puls >100 Ville du som lege eller sykepleier bli forbauset om denne pasienten døde innen de neste 6 måneder? Palliative care in COPD, Vermylen, JH, Int.j. Chron Obstruct Pulmon Dis. 2015; 10:1543-1551

Hvorfor får ikke pasienter med KOLS tilbud om palliativ behandling? Ambivalens og klinisk usikkerhet Barrierer for systematisk kommunikasjon Mangel på tverrfaglig samarbeid Palliativ omsorg til pasienter med kols har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet Fremdeles en stor klinisk utfordring å lindre symptomer i den siste fasen av livet Palliative enheter i Norge er fremdeles ikke beredt til å ta imot disse pasientene

Ambivalens og klinisk usikkerhet Hva er pasients beste? Tviler jeg, så intuberer jeg-om det er riktig eller galt, så har jeg i alle fall forsøkt (intensivlege)

Håpet Jeg har ingen tro på at det gjør pasienten godt å snakke om en prognose som er så dårlig at det vil ta livet av han (lungelege)

Mangel på tverrfaglig samarbeid Handle på tvers av omsorgsverdier Jeg synes det er forferdelig å mase-det å spørre om pasientenes lidelse kan ta slutt gjør at jeg føler meg som en dødsengel. Jeg ser jo all lidelsen og føler noen ganger at behandlingen er en slags medisinsk voldtekt (sykepleier) Uklar rolleforståelse i forhold til eget ansvar i beslutningsprosessen Det er jo legens ansvar å fortelle pasienten om hvilken behandling han eller hun skal ha. Vi er ikke ansvarlige for å fortelle pasienten om hva som skal skje neste gang han opplever en alvorlig forverring av sykdommen (sykepleier)

Palliativ omsorg til pasienter med kols har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet Noen av pasientene vet ikke at de kommer til å dø av KOLS sykdommen. Disse pasientene er jo ikke akkurat akademikere. Det er vel ikke noe poeng i svartmale situasjonen. Kanskje det er bedre for dem å leve lykkelig uvitende? (Intensivlege) Jeg har vært borti noen pasienter med KOLS som har svidd av seg øyebryn og panneluggen når de tenner røyken. Gule fingre-det er noe ulekkert med det- synd å si, men det er rett og slett ulekkert (sykepleier)

HVA KAN GJØRES? Forhåndssamtaler Hva vet pasienten? Hva er det pasienten frykter? Hva ønsker pasienten nå? Hva hvis han /hun blir verre? Livsforlengende behandling? Pårørende?

Ikke medikamentelle Utsikt fra rommet Rolig og beroligende helsepersonell og pårørende Bruk av vifte (FAN)og åpent vindu God sittestilling

OKSYGEN Effekten av oksygenterapi ved langtkommen kols er dårlig dokumentert Pasientens bevegelsesfrihet reduseres

OPIATER De viktigste legemidler til lindring av tung pust Lave doser Ingen grunn for å frykte respirasjonsdepresjon med CO2-retensjon verken ved kols eller kreft Morfin er best undersøkt, og anbefales som førstevalg i Norge

DØDSRALLING Usikkert hvor plagsomt dødsrallingen er for pasienten Er skremmende for pårørende Hemme slimproduksjon med skopolamin

ARTIKLER Older patients with late-stage COPD: their illness experiences and involvement in decision-making regarding mechanical ventilasjon and noninvasive ventilation Heidi Jerpseth Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Vegard Dahl Akershus University Hospital Per Nortvedt University of Oslo Kristin Halvorsen Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

Tusen takk for oppmerksomheten